26.11.2013: Scandinavian Neurotrauma Committee har nylig publisert oppdaterte skandinaviske retningslinjer for minimale, lette eller moderate hodeskader. For første gang inkluderes serummåling av hjerneskademarkøren S100B som et alternativ til CT-undersøkelse. I 2000 publiserte Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) kunnskapsbaserte retningslinjer for håndtering av minimale, lette eller moderate hodeskader. De oppdaterte retningslinjene som nå foreligger, er basert på en systematisk, kunnskapsbasert gjennomgang av litteraturen på området og revidert etter konsensusdiskusjon i SNC og rådføring med...

26.11.2013: Introduksjon Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC) publiserte i år 2000 evidensbaserte retningslinjer for håndtering av minimale, lette eller moderate hodeskader (1). Retningslinjene er i bruk over store deler av Norden (2) og gir anbefalinger for diagnostikk med computertomografi (CT) og observasjonstiltak på sykehus. Selv om ekstern og uavhengig validering har vist at de fungerer godt sammenholdt med andre publiserte retningslinjer (3, 4), har det vært problemer med å etterleve disse retningslinjene i praksis (5, 6). En av de vanligste årsakene til avvik fra anbefalingene er at de kan...

12.11.2013: En mann i 50-årene fikk påvist hydrocephalus sekundært til en araknoidalcyste. I de påfølgende årene ble han flere ganger innlagt med ulike nevrologiske symptomer og systemisk inflammatorisk respons-syndrom. Han utviklet etter hvert hypernatremi, og det bidro til at riktig diagnose ble stilt. En mann i 50-årene ble innlagt på lokalsykehus etter hodetraume. Han hadde kjent adipositas, hypertensjon, søvnapnésyndrom, gjennomgått hjerteinfarkt, hypotyreose og langvarig inkontinens. Alkoholkonsumet hadde periodevis vært høyt. De siste månedene hadde han hatt et funksjonstap med svimmelhet og...

12.11.2013: Anders Svare og medarbeidere beskriver en sykehistorie som spenner over 25 år, der korrekt diagnose og adekvat behandling ble betydelig forsinket, med alvorlige konsekvenser for pasienten. Pasientens symptomer ble tolket isolert fra helheten. Det ledet til «vanlige og sannsynlige» diagnoser som hjerneslag, primær hypotyreose og sepsis, men pasienten led av hydrocephalus og hypofysesvikt. Kasuistikken illustrerer, slik jeg ser det, flere uheldige utviklingstrekk i helsevesenet. Pasienten hadde hydrocephalus sekundært til en araknoidalcyste. Han hadde gradvis økende funksjonstap med gangvansker...

20.08.2013: En mann i 60-årsalderen ble innlagt på lokalsykehus etter at han ble funnet konfus og med redusert bevissthet. Han hadde da ifølge komparentopplysninger hatt hodepine i to dager. Ved undersøkelse var han høyfebril (40,5 °C) og nakkestiv. Glasgow Coma Scale ble vurdert til 12. Den nevrologiske undersøkelsen var ellers upåfallende. Cerebral CT tatt med beinvindu i sagittalplan (bilde til venstre) viste fortetning i sinus frontalis og beindefekt (pil) inn mot epiduralrommet. Cerebral MR tatt med T1-vekting etter intravenøs kontrast (bilde til høyre) viste venstresidig subdural væskeeffusjon (hvit...

20.08.2013: Den statistiske styrken i nevrovitenskapelige studier er ofte lav. Lav statistisk styrke i studier fører til redusert sjanse for å oppdage en sann effekt. Men at lav styrke også gir mindre sannsynlighet for at signifikante funn representerer en sann effekt, er lite erkjent. En internasjonal forskergruppe har nylig kartlagt statistisk styrke i studier innen nevrovitenskap (1). Forskerne søkte etter artikler publisert i 2011 som inneholdt metaanalyser av tidligere publiserte studier. De identifiserte 48 artikler som var basert på 49 metaanalyser og 730 enkeltstudier. Median statistisk styrke var...

06.08.2013: Et barn ble innlagt med en nyoppstått venstresidig hemiparese. CT caput ved innkomst viste «tett media-tegn» (dense media sign) (piler), noe som ga mistanke om en langstrakt trombe i høyre a. cerebri media (bildet til venstre). Pasienten fikk gradvis fallende bevissthetsnivå, og det ble gjort MR-undersøkelse. Denne viste nedsatt diffusjon som tegn på ferskt infarkt i hele forsyningsområdet til a. cerebri media samt begynnende ødem (bildet til høyre). Nevrokirurgisk avdeling ble kontaktet, og på vital indikasjon ble det utført en trykkavlastende hemikraniektomi. På tross av kirurgisk...

25.06.2013: Ved MR-undersøkelse av ryggen ett år etter skiveprolaps kan man ikke skille mellom pasienter med og uten vedvarende eller residiverende isjias. Pasienter med vedvarende eller residiverende isjias blir gjerne henvist til gjentatte MR-undersøkelser av ryggen. En nederlandsk forskergruppe har undersøkt sammenhengen mellom funn ved MR-undersøkelse og isjiasplager hos 267 pasienter ett år etter at de fikk isjias med MR-påvist skiveprolaps. 224 pasienter (84 %) var da helt eller nesten helt kvitt sine plager. Skiveprolaps og nerverotaffeksjon ble påvist på MR like hyppig hos pasientene som var blitt...

25.06.2013: En ettermiddag landet helikopteret på taket av sykehuset. I akuttmottaket sto traumeteamet klart til å ta imot en 18 måneder gammel gutt. Fem timer tidligere hadde han falt fra sin egen høyde i en utendørs steintrapp og slått hodet mot en murkant. Han var kjekk umiddelbart etter fallet, og det ble ikke observert bevissthetstap. Gutten ble undersøkt på den lokale legevakten og hadde da normal Glasgow Coma Score på 15 (vurdert med pediatrisk GCS-versjon). Det var ingen ytre tegn til hodeskade. I samsvar med skandinaviske retningslinjer for mindre alvorlige hodeskader ble han og foreldrene sendt...

25.06.2013: En mann i 60-årene ble innlagt med akutte bryst- og nakkesmerter og omfattende nevrologiske utfall. Han hadde uttalte pareser i alle ekstremiteter og utslukkede reflekser bilateralt, men ingen hjernenerveutfall. Det hastet med igangsetting av behandling, men årsaken til pasientens symptomer viste seg å være uvanlig. En mann i 60-årene våknet av akutt innsettende bryst- og nakkesmerter. En halv time etter smertedebut utviklet han uttalte pareser i venstre arm og bein og like etter også uttalte pareser i høyre arm og bein. Ved innkomst på sykehuset hadde han blodtrykk på 90/44 mm Hg både på...

25.06.2013: Opptil halvparten av dem som innlegges med spørsmål om hjerneslag, har helt andre diagnoser (1). For å kunne avklare diagnosen er både anamnese og nevrologisk undersøkelse nødvendig i tillegg til radiologiske undersøkelser. Med den kliniske undersøkelsen sorteres ofte andre diagnoser raskt ut, men CT/MR er nødvendig for å skille infarkt fra blødning. I en del tilfeller er også blodprøver nødvendig før beslutning om behandling kan tas. Den største utfordringen er at dette må foregå svært raskt for at man skal kunne gi effektiv behandling. Ved akutt hjerneinfarkt er intravenøs trombolytisk...

28.05.2013: En jente i skolealder ble brakt til sykehus etter en ulykke der hun utilsiktet var blitt truffet av et tappjern, som ble sittende fast i pannen. Jenta var hele tiden ved bevissthet, og fremmedlegemet ble aldri forsøkt fjernet før innleggelsen. Da pasienten ankom sykehuset, var hun våken (Glasgow Coma Scale skår 15), og det var ingen påvisbare nevrologiske utfall. Det ble tatt CT caput (scout-bilde) i akuttmottaket. CT-undersøkelsen viste at tappjernet penetrerte kraniet (bilde), men det var ingen tegn til skade på parenkym eller noen intrakranial blødning. Tappjernet sto nær midtlinjen, og man...

05.02.2013: En mann i 20-årene pådro seg multiple skader i en snøscooterulykke. Ved undersøkelse i akuttmottaket hadde han 9 på Glasgow Coma Scale (GCS 9), sterke smerter og ømhet over torkalcolumna, men ingen fokale nevrologiske utfall. Traume-CT avdekket cerebrale kontusjonsblødninger, frakturer i skallebasis, skulderblad og ribbein og pneumothorax som følge av ribbeinsbruddene. I tillegg ble det påvist totalt ni isolerte frakturer av processus spinosi, også kalt «clay-shoveler’s fracture», fra Th3 til Th11. Klinisk undersøkelse og bildediagnostikk ga ikke mistanke om ytterligere skader i columna...

05.02.2013: I løpet av de siste 30 år har intraoperativ nevrofysiologisk monitorering utviklet seg fra å være en interessant undersøkelsesmetode til å bli en akseptert og vanlig benyttet metode for å beskytte pasienten mot nevrologiske skader under operasjoner (1). Spesielt ved skolioseoperasjoner og nevrokirurgiske operasjoner er intraoperativ nevrofysiologisk monitorering blitt rutine ved mange sentre. I denne artikkelen gir vi en oversikt over muligheter og begrensninger ved bruk av intraoperative nevrofysiologiske metoder, spesielt anvendelse ved ortopediske og nevrokirurgiske operasjoner...

05.02.2013: Grøftearbeidere og snøscooterførere kan ha mer til felles enn du tror. Menneskets skjelett består av omtrent 206 knokler, som gir opphav til mange frakturtyper. Alle frakturer kan navngis og klassifiseres etter anatomisk lokalisasjon, men flere har også andre navn, inkludert eponymer, dvs. at de er oppkalt etter personer, ofte leger. Et eksempel er distal radiusfraktur som fikk sitt navn etter kirurgen Abraham Colles (1773 – 1843) (1) og som er blitt kalt Colles’ fraktur siden 1800-tallet (2). Vi har også Smiths fraktur, Monteggias fraktur og Galleazzis fraktur bare i håndledd og underarm...

22.01.2013: Akuttmedisinske situasjoner er ofte preget av tidspress, mangelfull informasjon og usikkerhet. Med et system for videobasert akuttmedisinsk konferanse får man en høyoppløselig sanntidsvideo av pasienten og kan drøfte situasjonen med kolleger lokalisert andre steder. Systemet har vært i bruk i Helse Nord siden 2004. Vi mener at denne samarbeidsformen bør få større utbredelse. Gode akuttmedisinske tiltak, raske beslutninger og god kommunikasjon kan være avgjørende når det oppstår plutselig, uventet livstruende sykdom eller alvorlige ulykker. Vi utviklet systemet Videobasert Akuttmedisinsk...

08.01.2013: Klinisk nevrofysiologi er et fag i utvikling, hvor nye metoder bidrar til å bedre diagnostikk og behandling innen en rekke ulike felter av medisinen Leger innenfor mange kliniske spesialiteter behandler pasienter med behov for klinisk nevrofysiologisk diagnostikk. I en stadig eldre befolkning med økt forekomst av diabetes, ofte med komplikasjoner fra nervesystemet, og nevrologiske sykdommer, vil dette behovet øke. Leger flest vil være kjent med betydningen av EEG ved utredning av anfallssymptomer som gir mistanke om epilepsi (1) og nevrofysiologisk utredning av nevropatier som for eksempel...

11.12.2012: «La’ nu det arme guttebarne’ få være i fre’ der!» lød en skjennende fruentimmerstemme. «Dokker sku’ skjemmest, Dokker, så Vorherre har gjort både friske og færdige, te fare sålissen avste’ med en trave så han, så hverken kan snakke eller slå ifra seg!» (…) Der ble et øyeblikks stillhet, og ungeflokken vendte seg og så på konen med flirende, måpende og til dels trossige ansikter. «Jau, dokker har pyntet ‘an pent te,» vedblev konen og pekte på en liten vissen gutteskikkelse med et umåtelig stort hode, som kom til syne gjennem en åpning i ringen. Klærne hang i filler om ham og så ut, som om de...

11.12.2012: Vedvarende bevissthetsforstyrrelse etter ervervet hjerneskade forekommer sjelden, men pasientene det gjelder er sårbare. Feildiagnostikk er vanlig, med fare for svakt funderte råd samt usikkerhet rundt prognostiske vurderinger. Ved Sunnaas sykehus har vi spisskompetanse på vurdering av bevissthetsnivå. Vi ønsker å få kjennskap til pasienter som befinner seg i andre sykehus og i kommunehelsetjenesten. Et mindretall av pasienter med ervervet hjerneskade gjenvinner ikke normal bevissthet og vil etter koma være enten i en vegetativ eller i en minimalt bevisst tilstand. For mange er den reduserte...

27.11.2012: De fleste pasienter med lavgradige gliomer bør tilbys tidlig kirurgisk reseksjon, ifølge ny norsk studie. Kirurgisk håndtering av pasienter med diffuse lavgradige gliomer er en av de store kontroversene innen nevroonkologien. Pasientene har ofte lite plager initialt og kan leve lenge, både med og uten behandling. I fravær av gode sammenliknende studier, er det verden over store sprik i kirurgiske behandlingsstrategier. Noen anbefaler tidlig kirurgisk behandling, mens andre anbefaler en mer konservativ håndtering. Norske forskere har nylig gjennomført en populasjonsbasert, sammenliknende studie...

12.11.2012: Få pasienter dør etter kirurgisk behandling i Norge. Det viser en stor europeisk studie. Kohortstudien omfattet rundt 46 000 voksne som gjennomgikk ikke-kardial kirurgisk behandling i løpet av en sjudagersperiode i april 2011 (1). Til sammen 498 sykehus i 28 land deltok. Pasientene ble fulgt i opptil 60 dager. Primært endepunkt var dødelighet i sykehus. Sykehusdødeligheten etter kirurgi var dobbelt så høy som forventet (målt 4 %, forventet 2 %). Det var stor forskjeller mellom landene. Ujusterte dødelighetsrater varierte fra 1,2 % (Island) til 21,5 % (Latvia). I Norge var dødeligheten 1,5 %...

12.06.2012: Hodepine med økt celletall i spinalvæsken, feber og meningeal fortykkelse gir umiddelbare assosiasjoner til bakteriell meningitt. Ved subakutt symptomdebut og atypisk sykdomsforløp med dårlig respons på antibiotika skal imidlertid differensialdiagnostiske muligheter vurderes. Vi omtaler en mann i 40-årene med alvorlige komplikasjoner til en sjelden meningeal tilstand. Pasienten hadde hatt residiverende otitter og episoder med behandlingsresistent sinusitt. Han var ellers frisk fra tidligere. Under en flytur til Spania utviklet han venstresidig øreverk og ble behandlet for mistenkt otitt ved et...

29.05.2012: I Norge har vi de siste ti år sett en jevn økning i antall organdonasjoner fra avdød giver. Til tross for økningen er det fortsatt et betydelig misforhold mellom behovet og antallet tilgjengelige organer. Det totale potensialet for organdonasjon i Norge er ikke kjent. Regjeringen vedtok i 2007 et mål om 30 donasjoner per million innbyggere. Målet er ikke tidfestet. Helse- og omsorgsdepartementet påpekte i en rapport fra april 2008 behovet for intensivert opplæring av helsepersonell om donasjonsprosessen og bedring av de organisatoriske forhold i helseforetakene (1). Norsk ressursgruppe for...

15.05.2012: Traumatisk ryggmargsskade defineres som en akutt skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av pareser og/eller sensorisk forstyrrelse (1). Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen, men andre isolerte skader av nerverøtter er ekskludert (2). Skade i det autonome nervesystemet er årsaken til mange av de kardiovaskulære følgetilstandene etter ryggmargsskade. Den kardiovaskulære dysfunksjonen hos pasienter med cervikale og høye torakale ryggmargsskader kan være livstruende og kan forverre de nevrologiske utfallene av ryggmargsskaden. Pasientene har økt morbiditet og mortalitet...

15.05.2012: En ti måneder gammel gutt med kjent ryggmargsskade ble innlagt med akutt respirasjons- og sirkulasjonssvikt. Kort tid etter innleggelsen fikk han hjertestans. Da gutten var seks måneder gammel, ble han innlagt i sykehus etter å ha vært involvert i en alvorlig bilulykke. CT av hodet viste små, inoperable blødninger subduralt over høyre hjernehalvdel og subaraknoidalt over venstre pannelapp. MR av ryggsøylen avdekket en skade på ryggmargen fra nivå C6 til TH4, en rift i dura fra nivå C6 til TH2 og et brudd i ryggvirvel C6 (fig 1). Nakkeskaden ble betraktet som ustabil, men på grunn av barnets...

30.04.2012: Spastisitet er et relativt vanlig fenomen hos pasienter med sykdom eller skade i sentralnervesystemet og er et tegn på skade av øvre motornevron. Opptil 70 % av pasientene med ryggmargsskade utvikler spastisitet som kan medføre betydelige plager (1) –  (4). Hvordan spastisiteten utvikler seg og graden av spastisitet avhenger av skadens lokalisasjon og grad (om skaden er komplett eller inkomplett). Spastisitet kan utvikles måneder og år etter den akutte skaden og føre til økt funksjonstap og hospitalisering (3). W. Lance definerte spastisitet som «en motorisk svikt karakterisert ved...

17.04.2012: Forekomsten av traumatiske ryggmargsskader har økt de siste 50 år. Hovedårsakene er fall og trafikkulykker som potensielt kan forebygges Ryggmargsskader forekommer heldigvis sjelden, men for dem som rammes, endres ofte livet radikalt. I dette nummer av Tidsskriftet starter en serie artikler som omhandler ulike aspekter ved denne type skade. En slik temaserie er viktig fordi ryggmargsskadede har en lang rekke mulige varianter av senfølger hvilket gjør det nødvendig med rehabilitering og livslang oppfølging i spesialiserte rehabiliteringsklinikker. Dagens tilbud til ryggmargsskadede er basert på...

17.04.2012: Musestudier tyder på at gliomer slipper ut glutamat, som forårsaker kramper. Mange pasienter med hjernesvulster utvikler plagsom epilepsi. Mekanismen har vært lite kjent. Omtrent en tredel av pasientene med gliom utvikler residiverende epileptiske anfall, og glutamat har vært implisert i flere krampetilstander. En amerikansk forskergruppe har undersøkt glutamats rolle i krampeutvikling hos mus (1). De implanterte gliomceller i immunkompromitterte mus. Musene utviklet epileptogene kramper, og hjernene til musene ble deretter undersøkt. Glutamatnivåene var signifikant forhøyet rundt svulsten...

17.04.2012: Traumatisk ryggmargsskade er per definisjon en akutt skade av ryggmargen som resulterer i varierende grad av sensoriske forstyrrelser og pareser (1). Skader på cauda equina er inkludert i definisjonen, men andre isolerte skader av nerverøtter er ekskludert (2). Tilstanden kan føre til livsvarig tap av funksjon og redusert livskvalitet samt økt sykelighet og dødelighet. Kunnskap om insidens, prevalens og kliniske konsekvenser er viktig for planlegging av behandlings- og omsorgstiltak for denne pasientgruppen både i sykehus og i kommunene, og kjennskap til skademekanismene er viktig i det...

27.03.2012: Hodepine er et vanlig symptom. Oftest dreier det seg om tilstander som migrene eller tensjonshodepine. Ved hyperakutt hodepine der lege oppsøkes, har ca. 1 % av pasientene subaraknoidalblødning. Denne kasuistikken illustrerer at andre sjeldne, men livsfarlige tilstander kan debutere med hyperakutt hodepine. En mann i 60-årene tok kontakt med legevaktlege på grunn av hyperakutt intens hodepine som hadde oppstått i forbindelse med et tungt løft. Pasienten var fra tidligere frisk, bortsett fra astma og flere episoder med bihulebetennelse. Legevaktlege mistenkte subaraknoidalblødning, og pasienten...