22.09.2015: Norsk laboratoriekodeverk er et nytt felles kodeverk som skal sikre at alle norske laboratorier benytter likelydende navn og analysekoder ved rekvirering og svar på laboratorieundersøkelser. Norsk forening for klinisk farmakologi har nå utviklet en egen nettside for å ivareta oversikten over sine analysenavn og -koder. Helsedirektoratet arbeider for tiden med å utvikle og implementere et felles kodeverk for alle medisinske analyser og undersøkelser som utføres i norske laboratorier (1). Dette kodeverket, med navnet Norsk laboratoriekodeverk (NLK), skal sørge for at alle laboratorier benytter...

25.08.2015: En frisk mann fikk i slutten av 30-årene påvist forhøyet ferritinnivå, noe som ga mistanke om hemokromatose. Han ble i mange år behandlet med årelating. I 50-årsalderen fikk han progredierende nevropsykiat-riske symptomer. En blodprøve ga den endelige diagnosen – mer enn 20 år etter første tegn på sykdom. Ifølge journalen var pasienten i slutten av 30-årene da han tilfeldig fikk påvist et forhøyet s-ferritinnivå på rundt 800 μg/l (34 – 300 μg/l), transferrinmetning 11 – 16  % (20 – 45  %), s-ALAT 90 U/l (10 – 50 U/l) og hemoglobinnivå 12,8 g/100 ml (13,4 – 17,0 g/100 ml). Han hadde vært...

11.08.2015: Mødre som utvikler diabetes tidlig i svangerskapet, har høyere risiko for å få barn med autisme. I en retrospektiv kohortstudie i USA ble rundt 320 000 barn født i perioden 1995 –  2009 fulgt til de var 13 – 18 år gamle (1). Innen utgangen av 2012 hadde 3 388 av dem fått en autismediagnose, dvs. autismespekterforstyrrelse. Etter justering for mors alder, paritet, utdanning, inntekt og rase, og barnets kjønn, hadde barn født av mødre som utviklet diabetes tidlig i svangerskapet, økt risiko for autisme med en hasardratio på 1,42 (95  % KI 1,15 – 1,74), dvs. at risikoen var økt med ca. 40  %. Det...

30.06.2015: En delesjon på kromosom 12 kan forklare forsinket psykomotorisk utvikling og dårlig vekst hos noen barn. I en nylig publisert artikkel utgått fra Avdeling for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo beskrives en gutt med forsinket psykomotorisk utvikling og dårlig vekst i løpet av sitt andre leveår (1). Pasientens karyotype ble undersøkt for å se om det fantes strukturelle endringer i kromosomene. Artikkelen er førsteforfatter Ellen Ø. Carlsens første forskningspublikasjon. Det viste seg at gutten hadde en translokasjon mellom kromosom 7 og 8. Med såkalte FISH-analyser fant man at...

16.06.2015: BRAF V600E-mutasjon ved myelomatose kan behandles med spesifikke medikamentelle hemmere, men mutasjonen finnes kun hos et fåtall pasienter med myelomatose. Det er knyttet store forventninger til målrettet kreftbehandling basert på identifisering av drivermutasjoner i svulsten, slik at pasienten kan behandles med spesifikke hemmere av det endrede proteinet. BRAF V600E-mutasjonen, som blant annet finnes hos halvparten av pasienter med malignt melanom, er et eksempel på en slik mutasjon som kan hemmes medikamentelt. Forutsetningen for at behandlingen skal fungere er at den aktuelle mutasjonen er...

16.06.2015: Forekomsten av hybridgenet CEL-HYB er sterkt økt hos pasienter med kronisk pankreatitt sammenliknet med normalbefolkningen. I en norsk studie, publisert i tidsskriftet Nature Genetics i mars, påvises en ny, arvelig risikofaktor for kronisk pankreatitt (1). Utgangspunktet er en observasjon gjort for mange år siden av Stefan Johansson ved Universitetet i Bergen. Han fant at genet som koder for fordøyelsesenzymet karboksylesterlipase ( CEL), hos noen individer har fusjonert med nabogenet CELP og danner et hybridgen, CEL-HYB. Denne genhybriden gir opphav til et CEL-enzym med endret «hale» og med...

02.06.2015: En ny studie, med bidrag fra Norge, viser at normal DNA-variasjon har sammenheng med størrelsen til spesifikke hjernestrukturer hos friske og ved nevropsykiatrisk sykdom. Hjernens subkortikale strukturer er viktige for læring, hukommelse, koordinasjon og motivasjon og er dessuten involvert i mange nevropsykiatriske sykdommer. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Nature (1) er det beskrevet fem nyoppdagede DNA-varianter som spesifikt virker inn på størrelsen til de subkortikale hjerneområdene nucleus caudatus og putamen. Studien omfattet kliniske variabler for til sammen ca. 30 000...

10.03.2015: Diagnostikk av skjelettdysplasier hos barn kan være vanskelig. For å bedre det diagnostiske tilbudet etablerte vi våren 2011 en spesialpoliklinikk ved Barneklinikken i Bergen. Her presenterer og drøfter vi våre erfaringer etter tre års virksomhet. Skjelettdysplasier omfatter forskjellige tilstander som kjennetegnes av medfødte, generaliserte og hovedsakelig genetisk betingede endringer i skjelettet. Forekomsten er 6 – 9 per 10 000 fødte. Det er hittil beskrevet 456 ulike typer, som er delt inn i 40 grupper på grunnlag av molekylære, biokjemiske og/eller radiografiske funn (1). Innen hver av de...

24.02.2015: Stormorkens syndrom ble beskrevet første gang i 1985. Nå har amerikanske og norske forskere funnet mutasjonen som forårsaker syndromet. I 1985 beskrev professor Helge Stormorken ved Institutt for tromboseforskning på Rikshospitalet to norske pasienter med blødninger, leggkramper, dysleksi og nedsatt mørkesyn som de mest fremtredende plagene. I tillegg manglet pasientene milt. Syndromet fikk betegnelsen Stormorkens syndrom (Online Mendelian Inheritance in Man (OMIM) 185070). Arvegangen er autosomalt dominant. På verdensbasis er det identifisert bare 13 pasienter med dette syndromet, og årsaken...

27.01.2015: Systematisk screening og nye genetiske metoder sikrer tidlig diagnostikk, behandling og habilitering av spedbarn med medfødt hørseltap Døvhet og alvorlig grad av hørselshemning hos nyfødte forekommer ved i overkant av én per tusen fødsler. Nye oppdagelser innen hørselsfysiologi og nyvinninger innen høreapparatteknologi og cochleaimplantat har lagt grunnlaget for at nyfødte kan undersøkes for hørselstap og dermed få tidlig behandling og habilitering. Nyfødthørselsscreening blir gjort ved barselavdelinger og nyfødtintensivavdelinger. Forutsetningen for å innføre screening for en sykdom i en...

09.12.2014: Daglig inntak av gluten i spedbarnsalder reduserer ikke risikoen for å utvikle cøliaki før treårsalder. Cøliaki forekommer hos 1 – 3 % av befolkningen og hos 10 % av dem som har førstegradsslektninger med cøliaki. Sykdommen er sterkt assosiert med vevstypeantigenene HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, som imidlertid finnes hos en firedel av normalbefolkningen. Dette tyder på at også miljøfaktorer har betydning for utviklingen av cøliaki. Kan risikoen for cøliaki reduseres dersom gluten blir introdusert i kosten i 4 – 6 måneders alder, slik noen studier tyder på? I en randomisert studie som nylig er...

09.12.2014: Tusenvis av gener styrer vår metabolisme, og type 2-diabetes er derfor blitt kalt genetikerens mareritt. Genetiske assosiasjonsstudier har ikke gitt det resultatet man håpet på, nemlig å avdekke mekanismene som ligger til grunn for utviklingen av fedme og diabetes. Likevel er genetiske og epigenetiske teorier viktige for forståelsen av fedme- og diabetesepidemiene. I 1962 stilte den amerikanske genetikeren James Neel (1915 – 2000) et fundamentalt spørsmål: Hvorfor er antatte gener som disponerer for fedme og type 2-diabetes så prevalente i befolkningen? (1). Dette er tilstander som øker...

17.06.2014: En ung mann med multiple basalcellekarsinomer ble henvist til universitetssykehus på grunn av mistanke om et sjeldent syndrom. Å stille en korrekt sjelden diagnose kan være vanskelig, noe vi ønsker å belyse med denne kasuistikken. En mann i slutten av 20-årene ble henvist til universitetssykehus fordi man mistenkte et sjeldent syndrom. Han hadde multiple basalcellekarsinomer, flere lokalisert til hodebunnen (fig 1). Ifølge pasientjournalen var han født til termin etter et normalt svangerskap. Foreldrene var etnisk norske, friske og ubeslektede. Det ble bemerket på fødeavdelingen at gutten var...

27.05.2014: Akutt promyelocyttleukemi (APL) blei truleg først omtala av den norske legen Lars K. Hillestad, som i 1957 skreiv om tre pasientar med akutt leukemi med progredierande utvikling, omfattande koagulasjonsdefekt og rask død (1). Tilstanden er i dag kjend som ei undergruppe av akutt myelogen leukemi (2, 3), men skil seg biologisk og klinisk frå andre tilfelle av denne sjukdomen (4) –  (6). Akutt promyelocyttleukemi er eit av dei få tilfella av maligne sjukdomar der såkalla skreddarsydd behandling retta mot det maligne onkoproteinet sterkt bidreg til ein kurativ effekt. I artikkelen blir biologiske...

11.02.2014: Frontotemporal demens rammer ofte unge mennesker. Kan denne snikende sykdommen forklares ut fra våre gener? Nylig omtalte NRK en 38 år gammel mann som fikk diagnosen frontotemporal demens (1). Lenge skjønte ikke kona at han var syk, fordi han fungerte på jobb og ikke var preget av dårlig hukommelse. Men han var endret – der han før likte svart, likte han plutselig hvitt, og han gikk fra å like krim til å se på Barne-TV. Og han sluttet å gå ut med venner. De tidlige symptomene på demens kan være vanskelige å fange opp, særlig hos unge mennesker (2). Pasienter med frontotemporal demens kan...

10.12.2013: En kjernereseptor som hemmer promotorer for gener i ulike vev hos mus, regulerer også mitokondriene i muskler. Reseptoren Rev-erb-α finnes hovedsakelig i langsomme, utholdende muskler med mange mitokondrier og stor kapasitet for ATP-syntese. I en studie som nylig er publisert i Nature Medicine, hadde mus der genet for denne reseptoren var slått ut, omtrent likt oksygenopptak som mus med villtypegen i hvile, men mye lavere maksimalt oksygenopptak (1). Under løping på tredemølle hadde musene sterkt nedsatt aerob kapasitet og utholdenhet. Ytterligere undersøkelser, inkludert elektronmikroskopi av...

26.11.2013: Nye tester av fosterets DNA i mors blod kan revolusjonere fosterdiagnostikken. Bør vi hilse testene velkommen? Det er avhengig av at vi klarer å besvare noen vanskelige etiske spørsmål Universitetssykehuset Nord-Norge har søkt Helsedirektoratet om å ta i bruk en ikke-invasiv prenatal diagnostisk test (NIPD). Ved hjelp av den kan man finne cellefritt føtalt DNA i gravide kvinners blod og lete etter kromosomavvik. Metoden er tenkt å erstatte dagens prosedyrer, som er tidlig ultralydundersøkelse og blodprøve av kvinner over 38 år. De fleste som får et høyt riskotall etter en slik screening...

26.11.2013: Currarinos syndrom (CS) (1) er en sjelden tilstand, med svært variabel klinisk presentasjon, som i en del tilfeller arves autosomalt dominant (2, 3). Frem til 2008 var det kun publisert vel 300 tilfeller (4). Orphanet (5) angir en prevalens på 1 – 9 : 100 000. Omtrent to tredeler av tilfellene er familiære. Disse har lik kjønnsfordeling. Blant sporadiske tilfeller er det en markant overvekt av kvinner (2). Tilstanden ble beskrevet i The Lancet allerede i 1837 (6), men først i 1981 publiserte radiologen Currarino og medarbeidere arbeidet som førte til at de fleste nå bruker betegnelsen...

01.10.2013: Primær myelofibrose er en malign myeloproliferativ sykdom som kan vise seg med anemi, slapphet og magesmerter eller med konstitusjonelle symptomer som feber, svette, og vekttap. Sykdommen karakteriseres ved beinmargsproliferasjon av megakaryocyttene og granulocyttforstadiene, forstyrret cytokinproduksjon samt reaktiv fibrose som medfører beinmargssvikt og ekstramedullær hematopoese (1). Den har et varierende klinisk forløp og påvirker leveutsiktene (2). Primær myelofibrose hører til gruppen myeloproliferative neoplasier som omfatter blant annet polycythemia vera og essensiell trombocytose...

20.08.2013: Flere sjeldne medfødte syndromer vil snart kunne diagnostiseres raskere enn før. Ny sekvenseringsteknologi gjør det mulig å undersøke et utvalg av eller alle våre 22 000 gener samtidig. Vi står foran et diagnostisk paradigmeskifte Behandling av medfødte sammenvokste fingre, syndaktylier, omtales i dette nummer av Tidsskriftet (1). I likhet med andre medfødte strukturelle anomalier kan syndaktylier være et isolert fenomen eller ledd i et medfødt syndrom. Når noe er galt med barnet, spør gjerne foreldrene: Hvorfor skjedde det? Hvordan vil det gå? Hva kan gjøres? Kan det skje igjen? En...

20.08.2013: For sterke signaler fra ionekanaler som registrerer bevegelse i fosterlivet kan føre til artrogrypose – medfødt leddstivhet. Artrogrypose er en gruppe medfødte tilstander som kjennetegnes av stive ledd og muskelsvakhet. Normal utvikling av muskler og ledd i fosterlivet forutsetter normal bevegelighet. Alle forstyrrelser som innskrenker fosterets bevegelse kan forårsake artrogrypose. Manglende bevegelse hos fosteret fører til danning av stivt bindevev rundt leddet og innskrenket bevegelighet (1). Forskere har nå påvist at dominant arvelig artrogrypose kan skyldes mutasjoner i en membranbundet...

06.08.2013: I Norge lever ca. 60 000 personer med demens, og antallet forventes å dobles frem mot 2050 (1). Alzheimers sykdom er den hyppigste årsaken og utgjør i de fleste undersøkelsene om lag 65 % av demenstilfellene (2). Sykdommen inndeles i tidlig og sent debuterende former, og skillet går ved 65 års alder (3). Den sent debuterende formen utgjør mer enn 95 % av tilfellene (3). I tillegg skiller man i litteraturen mellom familiær, og sporadisk eller ikke-familiær Alzheimers sykdom. Den familiære typen beskrives vanligvis som dominant arvelig med høy penetrans og skyldes en rekke mutasjoner i ett av de...

06.08.2013: Utredning av sjeldne medfødte nevromuskulære sykdommer kan være vanskelig. Selv om muskelbiopsi og nevrofysiologisk utredning gir viktig informasjon, kan det være genetiske undersøkelser som gir fasiten – noen ganger etter pasientens død. Tidlig i 1990-årene fikk et ubeslektet foreldrepar en datter. Moren hadde et friskt barn fra et tidligere forhold. Svangerskap og fødsel var normale, fødselsvekt 3 010 g. Jenta hadde litt sitringer i beina etter fødselen, men var for øvrig klinisk upåfallende. Seks uker gammel ble hun akutt dårlig og innlagt i den lokale barneavdelingen med rask og hvesende...

06.08.2013: Genetisk selvtesting er lett tilgjengelig og er blitt markedsført med løfter om et bedre liv. Foreløpig er det imidlertid lite som tyder på at slik testing gir helsegevinster «Forbedre din livskvalitet med DNA-test» var budskapet til et firma som i 2012 tilbød «a shortcut to a better life» (1). Genetisk selvtesting, også kalt DTC (direct-to-consumer testing), er nå lett tilgjengelig og til dels aggressivt markedsført. DNA samles opp ved å dra en børste langs munnslimhinnen, og det kan sendes uten spesielle forhåndsregler. Utstyr for prøvetaking er tilgjengelig på internett og i supermarkeder i...

06.08.2013: Gentranskripsjonen ved inflammasjonsprosesser hos mennesker og i musemodeller er ikke lik. Musemodeller brukes hyppig ved forskning på humane sykdommer, både for å kartlegge sykdomsmekanismer og for utprøvning av nye medikamenter. Svært ofte viser det seg at funn fra musemodeller ikke kan overføres til mennesker. Overføringsverdien har vært særlig dårlig når det gjelder forsøk på å blokkere inflammasjonsresponsen hos kritisk syke pasienter. Nå foreligger det data fra en stor studie der genekspresjonsprofilen til leukocytter fra mennesker og mus ved sepsis, traumer, brannskader og endotoksemi...

25.06.2013: Skal barn informeres om de er blitt til ved donasjon av kjønnsceller? En rapport fra Nuffield Council on Bioethics konkluderer med at det ikke foreligger noe absolutt informasjonskrav overfor donorbarna. De finner at retten til å vite må veies opp mot andre forhold og interesser. I Storbritannia er donasjon av kjønnsceller (sædceller, eggceller og embryoer) regulert fra 1991, og donors mulighet til å forbli anonym ble opphevet i 2005 (1). I perioden 1992 – 2009 er det født over 35 000 barn som resultat av donerte kjønnsceller ved godkjente klinikker (2). I tillegg kommer en lang rekke...

25.06.2013: For 21 år siden ble det første statinet registrert i Norge. Nå er statiner blant våre best dokumenterte og mest brukte legemidler. En av fem personer over 40 år brukte statiner i Norge i 2011. I denne artikkelen oppsummeres indikasjoner og praktiske råd ved statinbehandling. Statiner er en klassebetegnelse på medikamenter som hemmer det hastighetsbegrensende enzymet (HMG-CoA-reduktase) i cellenes kolesterolsyntese (fig 1). Dette fører til oppregulering av low density lipoprotein (LDL)-reseptorer på celleoverflatene og økt clearance av sirkulerende LDL-kolesterol fra blodet. De første statinene...

23.04.2013: For første gang er et genterapiprodukt godkjent for bruk i Europa. Sendrektig og omstendelig behandlingsprosess av reguleringsmyndighetene må ta sin del av ansvaret for at det tok så lang tid Genterapi venter på gjennombruddet var tittelen på et innlegg i Tidsskriftet i 2000 (1). Status og anbefalinger for genterapi i norsk medisin ble presentert allerede i 2001 (2). Men ikke før nå – mer enn ti år senere – er det første kommersielle genterapiproduktet godkjent for det europeiske markedet (3, 4). Glybera er utviklet for å behandle pasienter med lipoproteinlipasemangel. De som har denne meget...

05.02.2013: Norske forskere har påvist økt ekspresjon av et immunrelatert gen hos pasienter med bipolar lidelse. Schizofreni og bipolar lidelse er komplekse sykdommer med opp mot 80 % arvelighet. Flere nye studier har vist økt sykdomsrisiko ved visse genvarianter innenfor immunkomplekset på kromosom 6, som inneholder mange immunrelaterte gener, deriblant NOTCH4 (1, 2). Proteinet NOTCH4 er involvert i T-cellemediert immunrespons, inflammasjon i vaskulært endotel og i makrofagaktivering. I tillegg har det en regulerende funksjon i utviklingen av nerveceller i sentralnervesystemet. Ekspresjon av NOTCH4-genet...

22.01.2013: Sekvensering av genomet hos 78 islandske far-mor-barn-grupper viste at antall mutasjoner i det befruktede egget økte med fars alder, men ikke med mors. Ved å sammenlikne genotypen til far, mor og avkom i det store islandske DNA-sekvenseringsprosjektet fant man at et nyfødt barns genom gjennomsnittlig inneholdt 60 nye mutasjoner (1). Antallet var avhengig av fars alder på konsepsjonstidspunktet. Mens en 20-årig far gjennomsnittlig overførte 25 mutasjoner til barnet, overførte en 40-åring 65. Mor bidro med omtrent 15 nye mutasjoner – uavhengig av alder. I motsetning til spermieforløperne deler...