08.01.2013: Norske forskere har bidratt til oppdagelse av en ny genvariant som gir økt risiko for Alzheimers sykdom og kognitiv svikt. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens hos eldre. Genvarianter som polymorfisme av apolipoprotein E (ApoE) har vist seg å øke risikoen for den vanligste formen for Alzheimers sykdom. Det har imidlertid vært vanskelig å finne flere genetiske varianter som leder til sykdommen, og nesten ingen sjeldne genvarianter er funnet. Nå har forskere brukt en helt ny genetisk metode, basert på dypsekvensering av genomet, hos 2 261 personer fra Island. Man la vekt på...

12.11.2012: Genetiske undersøkelser kan identifisere årsaken til medfødt døvhet. Barn med medfødt døvhet har god effekt av cochleaimplantat. Det fødes ca. 30 døve barn i Norge hvert år. 95 % av dem får tilbud om cochleaimplantat, et teknisk hjelpemiddel som opereres inn i det indre øre og gir døve muligheten til å høre lyd og oppfatte tale. De fleste døve barn har foreldre med normal hørsel. – Målet for arbeidet vårt har vært å finne årsaken til døvhet hos barna som får operert inn cochleaimplantat. Vi antar at over 50 % av tilfellene av medfødt døvhet skyldes arvelige faktorer. Det er viktig å kjenne...

12.11.2012: Persontilpasset kreftmedisin basert på svulstens mutasjonsprofil er på vei inn i den kliniske hverdagen. Ny DNA-sekvenseringsteknologi kan brukes til å teste kreftprøver for mutasjoner i ethvert gen av klinisk betydning, og på litt lengre sikt gir dette muligheter for individualisering av behandling vi tidligere knapt har kunnet drømme om. Det er grunn til å tro at kreftbehandlingen vil se helt annerledes ut om få år. Utvikling av en rekke nye legemidler rettet mot spesifikke molekylære signalveier, og påvisning av mutasjoner i disse med genomsekvensering, gir nye muligheter. Men dette er...

07.08.2012: Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven) trådte i kraft 1. januar 2004 (1). Loven definerer fosterdiagnostikk som undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret (1). I Norge har fem sykehus godkjenning for å gjøre fosterdiagnostikk. Indikasjonene er beskrevet i retningslinjene for bruk av ultralyd i svangerskapet fra 2004 og presisert i brosjyren Informasjon til gravide om fosterdiagnostikk fra 2005 (ramme 1) (2, 3)...

12.06.2012: Genomvide assosiasjonsanalyser har identifisert HDAC9-varianter som påvirker risikoen for utvikling av hjerneinfarkt. Hjerneslag er en av de tre vanligste dødsårsakene i vestlige land. Man vet en del om risikofaktorer, bl.a. hypertensjon, men bakenforliggende årsaker er lite kjent. Hjerneslag inndeles gjerne i storkarsykdom, småkarsykdom og kardioembolisk sykdom, og risikofaktorene er noe ulike. Tvillingstudier tyder på en viss arvelighet. En internasjonal forskningsgruppe har nå utført genomvide assosiasjonsstudier, såkalte GWAS-studier, der de sammenliknet 3 548 pasienter med 5 972...

15.05.2012: Gendefekter som ødelegger proteinkodende gener finnes også i friske individer. Gendefekter som fører til tap av protein eller av proteinets funksjon (loss of function, LoF) har vært ansett som sjeldne. Denne type mutasjoner er vist å kunne gi vanlige nedarvede sykdommer som Duchennes muskeldystrofi og cystisk fibrose. Nå har en internasjonal forskergruppe undersøkt omfanget av slike genvarianter i genomet til friske personer (1). Forskerne undersøkte helgenomisk sekvensdata fra 186 individer. Ved bruk av strenge filtreringsprosedyrer ble til sammen 1 285 LoF-varianter identifisert...

30.04.2012: En sjelden arvelig sykdom imiterer toksinindusert «turistdiaré» og kan gi ny forståelse for mekanismene bak Crohns sykdom og irritabel tarm-syndrom. En forskergruppe ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen har studert 32 medlemmer av en norsk familie som alle har kongenital kronisk diaré (1). Arvemønsteret er autosomalt dominant, og den relativt milde tilstanden likner i mange tilfeller irritabel tarm-syndrom. De affiserte har høy risiko for Crohns sykdom, mekanisk ileus og øsofagitt, foruten dehydrering og elektrolyttforstyrrelser i nyfødtperioden. Ved hjelp av SNP...

17.04.2012: Ny reproduksjonsteknologi gir fantastiske muligheter, men også vanskelige valg. Grunnleggende roller som mor, far, familie og slekt utfordres. Det samme gjør oppfatninger av sæd, egg og embryoer. Med mulighetene følger spørsmål og ansvar Få former for helseteknologi er gjenstand for mer offentlig debatt og regulering enn reproduksjonsteknologi. Debatten er ofte preget av sterke oppfatninger, klare grupperinger og manglende reell dialog. Vi trenger en informert dialog med rom for nyanser og nye grensedragninger etter hvert som eksperimentelle metoder finner veien fra laboratoriet til klinikken...

17.04.2012: I Tidsskriftet nr. 4/2012 skriver Ragnhild Ørstavik (1) om en ny tvillingstudie fra Stanford University, som viste at miljøet hadde en større betydning enn gener (2). Camilla Stoltenberg ved Nasjonalt Folkehelseinstitut er ifølge innlegget ikke enig med de amerikanske forskerne (1). Jeg synes derimot at studien høres plausibel ut. Allerede foreliggende studier viser at autister har skyhøye kvikksølvverdier målt i håret, en nedsatt evne til å skylle ut tungmetaller, og ofte positiv effekt av en kvikksølvutledende behandling (3, 4). Adams og medarbeidere (5) og Vojdani og medarbeidere (6) har...

27.03.2012: Mange leger føler seg sviktet når Helse- og omsorgsdepartementet nå fjerner muligheten for fastleger til å reservere seg mot å henvise gravide til provosert abort. Det har lenge vært en innarbeidet og akseptert praksis at etisk bevisste fastleger kan reservere seg mot å henvise til provosert abort (1). 31.10. 2011 fjernet Helse- og omsorgsdepartementet denne muligheten, og vedtaket er bifalt av Legeforeningen (2). Rådet for legeetikk kritiserte innskjerpingen, og rådets leder uttalte til Aftenposten at dette «må bety yrkesforbud som fastlege for leger som ikke er villige til å gå på akkord med...

06.03.2012: En arvelig «norsk» hudsykdom skyldes forstyrrelser i hudens fettsyremetabolisme. I 1980-årene oppdaget genetiker Tobias Gedde-Dahl jr. (1934 – 2006) og hudlege Margareta Johnsson (f. 1943) flere pasienter i Norge med en ny form for iktyose. Gedde-Dahl identifiserte 17 familier med slekt fra Trøndelag som hadde liknende sykehistorie og funn. Sykdommen ble kalt iktyotisk prematuritetssyndrom, da alle pasientene var født premature. Vi har nylig beskrevet typiske prenatale ultralydfunn, klinisk forløp og diagnostiske ultrastrukturelle hudforandringer (1, 2). Genetiske analyser har vist at...

07.02.2012: Som barnelege i akuttmottak kunne Trine Prescott legge inn venekanyle på en mygg og spinalpunktere den om det var påkrevet. Nå legger hun kompliserte, genetiske puslespill i håp om et bedre liv for pasienter med sjeldne tilstander. Hun tror på hardt arbeid, kjærlighet til pasientene og hvileløs jakt på ny kunnskap. «Har vedlagt noen artikler om ny sekvenseringsteknologi. Hvis de er tunge, kan jeg forklare dem fort når vi møtes om du vil. Ikke slit deg ut...,» skriver hun i forkant av intervjuet. Herregud. Hvis de er tunge!? Jeg leser nok til å forstå at jeg lite eller ingenting forstår...

10.01.2012: Norske forskere har bidratt til oppdagelse av nye genvarianter som øker risikoen for schizofreni og bipolar lidelse. I de siste årene har man i store internasjonale samarbeidsprosjekter gjort en rekke nye funn innen psykiatrisk genetikk. Nå har norske forskere deltatt i en internasjonal studie som har lett etter genetiske årsaker til schizofreni og bipolar lidelse i større skala enn noen gang tidligere. Forskerne påviste 11 enkeltnukleotidpolymorfismer, vanlige varianter i arvestoffet, med en sterk, robust assosiasjon med schizofreni og bipolar lidelse (1, 2). Seks av disse genene er ikke...

29.11.2011: Kreftformer som utgår fra beinmargens celler, avspeiler som oftest sine normale opphav. Siden blodkreft nettopp følger blodet og vanligvis ikke bryter bestemte anatomiske grenser i sin vekst, er det funnet av monoklone celler som gir oss den endelige kreftdiagnosen. Ved lymfatiske maligniteter kan monoklonalitet påvises direkte ved genanalyse av T-cellereseptor eller i B-cellenes gen som koder for immunglobulin. Indirekte kan en monoklonal T-celle- eller B-cellesykdom påvises ved analyse av overflatemarkører (immunfenotype), og typisk for en del B-cellesykdommer er utskilling av paraproteiner...

01.11.2011: Multippel sklerose (MS) er en demyeliniserende inflammatorisk sykdom i sentralnervesystemet som vanligvis debuterer hos unge voksne og gir opphav til varierende, men ofte alvorlige nevrologiske utfall. Årsaken er ukjent, men man antar at både miljøfaktorer og genetiske faktorer bidrar til utvikling av sykdommen. Inntil nylig har det kun vært HLA-gener som med sikkerhet er funnet assosiert med multippel sklerose, og den sterkeste assosiasjonen er påvist til HLA-DRB1*1501-allelet og haplotypen HLA-DRB1*1501-DQB1*0602. Bidraget fra dette genområdet er i størrelsesorden 20 – 60 % av den totale...

06.09.2011: Rosnes og medarbeidere anslår i en oversiktsartikkel i Tidsskriftet nr. 12/2011 at det er om lag 1 200 personer under 65 år med demens i Norge (1). Forfatterne gir en god beskrivelse av tilstander som Alzheimers sykdom, frontotemporal demens, vaskulær demens og lewylegemedemens. Demens ved Huntingtons sykdom karakteriseres som en «sjelden type» og sykdommen vies ikke nærmere omtale i artikkelen. Det er nødvendig å nyansere bildet artikkelen gir. Rosnes og medarbeidere oppgir som kilde McMurtray og medarbeidere (2) som fant fire tilfeller av Huntingtons sykdom hos totalt 278 pasienter med...

23.08.2011: Legeyrket er krydret med etiske problemstillinger. Mulighetene innen dagens medisin gir stadig nye utfordringer. Ligger det en motsetning i å gå inn for screening av gravide på Downs syndrom og samtidig behandle barn med Downs syndrom ved hjelp av de mest moderne teknikker for leukemi eller komplekse hjertefeil? Et sted i Sør-Tyskland, i begynnelsen av 1970-årene Jeg gjør siviltjeneste i en antroposofisk landsby for voksne med handikap. Landsbybeboerne (kalt «die Dörfler», ikke pasienter eller klienter) bor sammen med «normale» familier. De er en blanding av mennesker med mange slags mentale...

09.08.2011: Dersom man mistenker en udiagnostisert genetisk tilstand, kan det ofte være hensiktsmessig å rådføre seg med en genetiker. I utvalgte tilfeller vil det være indisert med genetisk testing for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. I 1966 beskrev Giedion (1) triaden sparsomt og langsomtvoksende hår (trix), pæreformet nese (rhis) og korte fingre (phalanges) under navnet trikorhinofalangealt syndrom (TRPS). Årsaken til tilstanden er tap av eller mutasjon i TRPS1-genet på kromosom 8 (2, 3). Forekomsten er dårlig kartlagt, men trolig er trikorhinofalangealt syndrom underdiagnostisert, fordi mange...

17.06.2011: En nyoppdaget enkeltbasevariant har beskyttende effekt på brystkreft og ovariekreft. Det viser ny norsk forskning. MDM2-proteinet binder seg til og hemmer aktiviteten til p53-proteinet, som er helt sentralt for cellens evne til å stoppe cellesyklus og/eller undergå apoptose. Amplifisering av MDM2-genet eller MDM2-hyperaktivitet forårsaket av andre mekanismer, er påvist i mange typer svulster. Det er antatt at dette fenomenet kan substituere for mutasjoner i TP53-genet (som koder for p53-proteinet) og forårsake en malign fenotype. I 2004 publiserte en amerikansk forskergruppe oppdagelsen og...

17.06.2011: Kromosomale mikrodelesjoner kan gi forsinket utvikling og atferdsproblemer. Det er velkjent at kromosomale mikrodelesjoner og mikroduplikasjoner kan gi syndromer med medfødte misdannelser, utviklingshemning og dysmorfe trekk. De siste årene har ny teknologi i form av DNA-matriser kunnet påvise slike avvik (1). Mange av avvikene har unike bruddpunkter, men det finnes også grupper av rekurrente avvik (mikrodelesjonssyndromer), f.eks. 15q11.2-delesjon. 15q11.2-delesjon er et nylig beskrevet mikrodelesjonssyndrom (2). Flere forskere har antydet en sammenheng mellom 15q11.2-delesjon og forsinket...

06.05.2011: Ny forskning tyder på at lang QT-syndrom kanskje kan behandles ut fra den enkelte pasients celletype. Medfødt lang QT-syndrom er en familiær rytmeforstyrrelse karakterisert av forsinket elektrisk reoppladning av hjertemuskelcellene. Årsaken er mutasjoner i gener som koder for ionepumper. Tilstanden kan medføre plutselig død hos unge voksne. Mutasjonen finnes hos ca. 1 : 300 i den norske befolkning. Det finnes 12 ulike subtyper av syndromet, og penetransen er variabel. Behandlingen er i hovedsak betablokker og implantasjon av hjertestarter. Ny forskning åpner nå for muligheten til en mer...

08.04.2011: En blodprøve fra gravid kvinne kan avsløre Downs syndrom hos fosteret. En kinesisk studie som nylig er publisert i BMJ, har vakt stor oppsikt. Svangre kvinners plasma inneholder millioner av DNA-fragmenter, og i gjennomsnitt 15 % av disse – med stor variasjonsbredde – stammer fra fosteret. Med stadig forbedrede DNA-sekvenseringsmetoder, algoritmer for databehandlingen og statistiske metoder nærmer den tid seg da slike DNA-analyser av fosteret kan bli rutine. I en studie i Hong Kong ble blodprøver av 753 kvinner med risikosvangerskap tatt rundt 13. uke og DNA-analysert (1). Plasma-DNA ble...

08.04.2011: Det er hensiktsløst å teste gravide for faktor V Leiden-mutasjonen eller protrombin G20210A-mutasjonen. Det viser en norsk studie av svangerskapsrelatert venøs trombose. Gravide har økt risiko for venøs trombose. Faktor V Leiden-mutasjonen og protrombin G20210A-mutasjonen er de to vanligste genetiske risikofaktorene for venøs trombose. Vi har undersøkt om disse genetiske variantene øker risikoen for svangerskapsrelatert venøs trombose og om det ville være hensiktsmessig å analysere dem hos gravide (1). Studien omfattet 377 155 kvinner som fødte i perioden 1990 – 2003, der 559 kvinner fikk...

18.03.2011: Primær skleroserende kolangitt starter trolig med immunmediert skade av gallegangene. Primær skleroserende kolangitt forekommer hyppigere hos førstegradsslektninger enn ellers i befolkningen. Dette tyder på at genetiske faktorer kan være av betydning. Man har lenge kjent til at HLA-komplekset på kromosom 6 er viktig for sykdommen. Genomvide assosiasjonsstudier har de siste årene vist seg å være svært nyttig for å identifisere genetisk risiko forårsaket av vanlige genvarianter (> 5 %). Selv om opptil 60 – 70 % av de relevante sykdomsvariantene ikke blir identifisert ved slike metoder, har denne...

18.03.2011: Da en for øvrig sprek, ung kvinne gradvis mistet kraften i ett bein, var det naturlig å mistenke at hun hadde arvet samme sykdom som hadde ført til gangvansker i flere slektsledd. Molekylær diagnostikk viste at dette var en annen sykdom enn antatt. En eksakt molekylær diagnose gir både muligheter og utfordringer. En tidligere frisk kvinne i slutten av 30-årene merket redusert kraft i venstre ankel under trening. Hun hadde ikke vært utsatt for noe relevant traume. Tilstanden progredierte gradvis, og etter to år var leggen blitt synlig tynnere, og hun var moderat hemmet ved gange og betydelig...

04.02.2011: Lynchs syndrom gir økt risiko for livmorkreft, prostatakreft og eggstokkreft. Testing av svulstvev fra pasienter med disse kreftformene kan identifisere flere risikopersoner. Lynchs syndrom eller hereditær ikke-polypøs kolorektalcancer er det vanligste arvelige tarmkreftsyndromet. Det skyldes en nedarvet genfeil i ett av fire reparasjonsgener. Lynchs syndrom gir også økt risiko for annen type kreft. Eli Marie Grindedal har studert forekomst av livmorkreft, eggstokkreft og prostatakreft ved Lynchs syndrom og beregnet kliniske kriteriers sensitivitet for å påvise familier med genfeil...

07.01.2011: Det er mulig å forutse både livslengde og behandlingsrespons for pasienter med føflekkreft ut fra genanalyser. Malignt melanom har økende forekomst i vestlige land og er den alvorligste formen for hudkreft. Christian Busch har i sitt doktorgradsarbeid funnet at pasienter med avansert føflekkreft kan inndeles i fire grupper basert på uttrykking av 3 000 gener i svulstene. Avhandlingen baserer seg på et klinisk materiale som er samlet inn over sju år ved Kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus. – Den gruppen som lever lengst er den gruppen som uttrykker immunreaksjonsgener. I tillegg er...

07.01.2011: Lang QT-syndrom har vært oppfattet som en ren elektrisk sykdom i hjertet. Nå viser norske forskere at tilstanden også omfatter mekaniske forandringer. Lang QT-syndrom er en arvelig hjertesykdom som disponerer for livstruende hjertearytmi og plutselig død. Sykdommen, som skyldes mutasjoner i gener som koder for hjertets ionekanaler, debuterer oftest i barne- og tenårene med synkoper og kan i verste fall føre til plutselig død. Sykdommens penetrans er svært variabel. Man vet ikke hvorfor to søsken med samme mutasjon kan ha ulik fenotype. Defekte kardiale ionekanaler fører til forlenget kardialt...

16.12.2010: Nevroblastom er en av de vanligste krefttypene hos barn. Nå kan forskere ha funnet en måte å hemme kreftcelledelingen på. Dermed blir svulsten mindre aggressiv. Hvert år får rundt ti norske barn nevroblastom. Symptomene kan være kul i halsen eller mageregionen. Den aggressive varianten av nevroblastom er vanskelig å behandle, og dødeligheten er høy. I noen tilfeller er dessuten kreftcellene resistente mot cellegift. De mest aggressive nevroblastomene har ofte unormalt mange kopier av kreftgenet MYCN. Dette genet er en viktig årsak til at cellene deler seg ukontrollert og dermed forårsaker...

18.11.2010: Mutasjoner i ABHD12 er årsak til en sjelden nevrodegenerativ sykdom, viser ny norsk forskning. I 2009 beskrev vi en sjelden nevrodegenerativ sykdom som likner Refsums sykdom og som har fått betegnelsen PHARC pga. sin affeksjon av både det perifere og sentrale nervesystemet, syn og hørsel (polynevropati, hørselstap, ataksi, retinitis pigmentosa og katarakt) (1). Vi har nå beskrevet sykdommens årsak, idet vi har funnet fire ulike mutasjoner i ABHD12-genet hos 19 affiserte personer fra fire land (2). Dette er første beskrivelse av en arvelig sykdom relatert til endocannabinoidsystemet. ABHD12...