17.12.2009: Det har vært vanlig å anbefale at penicillin skal inntas utenom måltider for å øke absorpsjonen. Sett i lys av dagens kunnskap om dets farmakodynamiske og farmakokinetiske egenskaper bør man gå bort fra denne anbefalingen og heller fokusere på god etterlevelse og gjennomføring av hele kuren. Vanlig penicillin finnes i to former: benzylpenicillin (penicillin G) til intravenøs behandling og fenoksymetylpenicillin (penicillin V) til peroral behandling. Det har vært vanlig å tilråde at peroralt inntak av fenoksymetylpenicillin skjer på fastende mage for å sikre optimal absorpsjon. Inntak minst 1/2...

10.09.2009: En ny EU-lov skal bidra til bedre medikamentell behandling av barn. Dette er historisk. Siden 1997 har EU arbeidet med et nytt og omfattende lovverk. Det trådte i kraft i januar 2007. Loven har full gyldighet også i Norge gjennom EØS-avtalen, men etter mer enn to år har lite skjedd i vårt land. Den nye EU-loven slår fast at bruken av medisiner som ikke er godkjent for barn utgjør en trussel mot deres helse (1). Formålet med loven er å bidra til bedre helse for Europas barn. Loven omfatter tiltak og oppgaver fordelt mellom det europeiske legemiddelverket (EMEA) og de nasjonale myndigheter...

27.08.2009: En kjent internasjonal forsker har måttet trekke tilbake 21 av sine mye siterte artikler om medikamentell profylakse og behandling av postoperativ smerte. Hvilken betydning har dette for forskning og klinisk praksis? Under en rutinekontroll av forskningsformalia ved Baystate Medical Center i Springfield, USA, oppdaget man at anestesiologen Scott S. Reuben manglet institusjonens godkjenning forut for to av sine publiserte studier. Ved nærmere ettersyn viste det seg at også datagrunnlaget for studiene var fabrikkert, og at dette trolig i tillegg gjaldt flere andre studier. Reuben innrømmet skyld...

13.08.2009: Ungdommens bruk av reseptfrie smertestillende medikamenter øker. Gir det grunn til bekymring? Fører mer tilgjengelige piller til at man lettere tyr til medikamentell behandling av dagliglivets plager? I en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Lagerløv og medarbeidere fra en spørreskjemaundersøkelse blant 15 – 16-åringer fra Drammen (1). Hensikten var å undersøke ungdommens bruk av ikke-reseptbelagte medikamenter solgt utenom apotek. Som ved tidligere undersøkelser (2) brukte flere jenter enn gutter reseptfrie smertestillende medikamenter. Henholdsvis 71 % av jentene og 50 % av...

25.06.2009: Den greske sagnhelten Odyssevs manøvrerte sitt skip mellom Skylla og Kharybdis. Tilsvarende vil forhåpentligvis de nye retningslinjer for warfarinbehandling ved atrieflimmer hjelpe oss med å stake ut en trygg kurs mellom risikoen for embolisk hjerneslag og faren for iatrogene blødninger Hjerneslag er nest vanligste dødsårsak i verden, og sykelighet etterpå utgjør en betydelig del av verdens totale sykdomsbyrde (1). Tidsskriftet har tidligere satt søkelys på denne viktige sykdommen gjennom en egen temaserie (2). I Norge rammes om lag 15 000 mennesker hvert år, og 3 000 av disse dør i løpet av...

25.06.2009: Håndtering av feil som begås i pasientbehandlingen omfattes av et regelverk som både skal ivareta pasientrettigheter og hindre gjentakelse. I spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 første ledd heter det at helseinstitusjoner snarest mulig skal gi melding til helsetilsynet i fylket i tilfeller der medisinsk behandling førte til eller kunne ha ført til «betydelig personskade» (1). Dette ligger til grunn for Helsetilsynets skjema IK-2448, som brukes i slike situasjoner (2). «Legemiddelfeil» er feil som oppstår ved bruk av legemidler og omfatter ikke legemiddelbivirkninger. Legemiddelfeil kan oppstå...

11.06.2009: Reseptregisteret ble opprettet i 2004 og er et viktig verktøy for å fremskaffe detaljert informasjon om legemiddelbruk på individnivå (1). Antikoagulasjonsmidlet warfarin er det legemidlet i Norge som er forbundet med flest alvorlige bivirkninger. Årlig rapporteres det om 70 – 80 alvorlige blødninger hos warfarinbrukere, og omtrent halvparten av hendelsene får dødelig utfall (2). Økt kunnskap om brukergruppen og forhold omkring forskrivning og bruk vil være nyttig i arbeidet med å gjøre medisineringen med warfarin sikrere. Basert på salgstall og antall definerte døgndoser ble det i 2003...

14.05.2009: Akutt hoste i forbindelse med øvre luftveisinfeksjon forekommer hyppig, men det er sparsom dokumentasjon av effekten av medikamentell behandling. Enkelte pasientgrupper vil ha nytte av opioider som kodein og etylmorfin, men sett i sammenheng med misbrukspotensialet bør forskrivningen være restriktiv. Symptomdiagnosen «hoste» blir gitt ved 1,5 % av alle konsultasjoner i allmennpraksis, og den blir gitt når legen mangler holdepunkter for å stille en sykdomsdiagnose. Hosterefleksen utløses ved irritasjon av larynx, trachea eller bronkiene, og man skiller mellom tørrhoste og produktiv hoste...

30.04.2009: Riktig startdose til pasienter som skal behandles med warfarin, er en klinisk utfordring. Gentesting før behandlingsstart kan gjøre det enklere. Genetiske polymorfismer finnes både i genet som koder for målenzymet for warfarin, VKORC1 og det som koder for det viktigste enzymet som bryter ned warfarin, CYP2C9. I kaukasisk befolkning er 10 – 15 % homozygote for en VKORC1-genvariant som gir økt følsomhet for warfarin. Rundt 1 % er homozygote for CYP2C9-genvarianter som gir forhøyede plasmanivåer og økt effekt av warfarin pga. nedsatt levermetabolisme. Dette øker risikoen for til dels alvorlige...

30.04.2009: Nyere antipsykotika gir økt risiko for plutselig død som følge av hjertestans. Risikoen er doseavhengig, og omtrent den samme som ved de eldre medikamentene. Den nye generasjonen antipsykotiske legemidler øker i bruk. Disse skal være forbundet med færre bivirkninger enn de eldre. En retrospektiv kohortstudie viser imidlertid at risikoen for plutselig hjertedød er den samme ved nyere medikamenter som ved de tradisjonelle (1). Forskerne sammenliknet nesten 45 000 brukere av nyere antipsykotika med like mange pasienter som hadde fått de eldre, og nesten 200 000 kontrollpersoner. Risikoen for...

30.04.2009: Kroppens jern holdes på et fysiologisk nivå av en rekke finjusterte opptaks- og fordelingsmekanismer. Svikt i disse kan ikke kompenseres med økt utskilling Jern er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen, og tilførsel av korrekte mengder jern til enhver tid er en forutsetning for opprettholdelse av mange kroppsfunksjoner. I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to oversiktsartikler om jern. Berit Borch-Iohnsen og medarbeidere legger frem en oversikt over jernbalansen (1), mens Tor-Arne Hagve og medarbeidere tar utgangspunkt i sykdommen hemokromatose som er kjennetegnet ved jernoverskudd...

30.04.2009: At det finnes fylkesforskjeller i bruk av medisiner av ulike slag, inkludert psykotrope legemidler, er en erkjennelse som er like årviss som utgivelsen av publikasjonen Legemidler i Norge fra Avdeling for legemiddelepidemiologi ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (1). Likeledes kjenner vi til at det er rapportert forskjeller i psykiatrisk sykelighet mellom for eksempel Oslo (2) og Sogn og Fjordane (3) (tab 1). Disse to datakildene er imidlertid ikke tidligere sammenstilt. Tabell 1 Livstidsprevalenser og 12-månedersprevalenser av bipolar lidelse for menn og kvinner i henholdsvis Oslo og Sogn og...

30.04.2009: Jern er en essensiell komponent i kroppens forskjellige prosesser, og transport av oksygen ved hjelp av hemoglobin er den kvantitativt viktigste. Total jernmengde i en frisk, voksen person (2 – 6 g) holder seg bemerkelsesverdig konstant. Dette skyldes tre forhold: at kroppen konserverer jernet effektivt, dvs. at normale jerntap er små; at jernopptaket balanserer tapet; og at jern absorberes mer effektivt ved jernmangel. Mekanismen for kontroll av jernabsorpsjonen har hittil for en stor del vært ukjent, men senere års forskning har gitt oss mye interessant informasjon. Målet med denne...

30.04.2009: I 1979 ble det i The Lancet (1) publisert en historie om en flypassasjer som utløste alarmen i sikkerhetskontrollen uten at det var mulig å finne årsaken der og da. Det viste seg å være en pasient med et betydelig jernoverskudd (20 ganger det normale) forårsaket av hyppige blodtransfusjoner. Historien sier oss at store mengder jern kan lagres i kroppen, hvilket kan ha alvorlige konsekvenser, ikke bare for flyreiser. Jernoverskudd er et resultat av at tilførselen av jern har overskredet jernbehovet. En rekke ulike forhold kan være årsak, hvorav arvelig hemokromatose er langt den hyppigste...

16.04.2009: Irreversible, uselektive monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) var blant de første legemidlene som ble utviklet mot depresjon. I Norge er ingen legemidler i denne gruppen markedsført, men siden de brukes en del på registreringsfritak, vil mange leger komme i kontakt med pasienter som bruker midlene. I denne artikkelen presenteres legemiddelgruppens bivirkninger og interaksjoner samt hvilke forholdsregler som må tas ved bruk av midlene. De antidepressive legemidlene fenelzin (Nardil), tranylcypromin (Parnate) og isokarboksasid (Marplan) er irreversible og uselektive hemmere av enzymet...

26.03.2009: Studier i musemodeller viser at metabolitter av heroin og morfin kan påvirke hjernen på en måte som bidrar til å skape avhengighet. Kort tid etter inntak av heroin eller morfin dannes det høye konsentrasjoner av metabolittene M3G og M6G i blodet hos mennesker. Betydningen av disse stoffene for rusvirkning og utvikling av heroin- og morfinavhengighet har hittil vært lite kjent. Ved bruk av dyremodeller har Marte Handal vist at M6G gir rus og at stoffet virker inn på et bestemt område i hjernen på samme måte som alle andre kjente avhengighetsskapende stoffer. Dette kan tyde på at M6G bidrar til...

26.03.2009: Tobakksrøyking induserer legemiddelmetaboliserende enzymer. Røykere har derfor høyere dosebehov enn ikke-røykere av for eksempel klozapin, olanzapin og teofyllin. Ved røykeslutt oppheves denne induksjonen, med fare for bivirkninger dersom dosen ikke reduseres. Legemiddelinteraksjoner oppstår som oftest når to legemidler kombineres. Næringsmidler, naturmidler, rus- og nytelsesmidler kan imidlertid også påvirke effekten av legemidler. Et aktuelt eksempel er tobakksrøyking, som kan påvirke både farmakodynamikk og farmakokinetikk av legemidler (1) –  (3). Den farmakodynamiske effekten er primært...

12.03.2009: Selv etter innføring av fastlegeordningen finnes det pasienter som får forskrevet vanedannende medikamenter fra opptil 25 forskjellige leger. Det bør vi kunne unngå Opprettelsen av Reseptregisteret i 2004 har gitt oss unike muligheter for legemiddelepidemiologisk forskning i Norge. I fjor mottok Reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt ca. 40 søknader om bruk av data i forskningsøyemed, og etterspørselen er økende (K. Furu, personlig meddelelse). En undersøkelse basert på kreativ bruk av slike reseptregisterdata er Rolf B. Winther & Jørgen G. Bramness’ undersøkelse som blir...

12.03.2009: Forbruket av potensielt vanedannende legemidler i Norge øker (1). Bruk av slike legemidler innebærer fare for avhengighet, misbruk og rusproblemer (2). Det er sammenheng mellom bruk av legalt forskrevne vanedannende legemidler og overdosedødsfall blant rusmiddelmisbrukere (3, 4). Noen pasienter får forskrevet mye av slike legemidler fra én lege, mens andre pasienter bevisst går fra lege til lege for å skaffe vanedannende legemidler, enten for eget bruk eller for videresalg til andre (5). Dette fenomenet kalles ofte «legeshopping» (6, 7), men vil mer presist i denne artikkelen omtales som...

12.03.2009: Et transdermalt terapeutisk system eller depotplaster er en legemiddelform som gir kontrollert transport av virkestoff gjennom huden. Depotplaster har et vidt bruksområde og anvendes stadig mer i Norge så vel som internasjonalt. Depotplastre (eller transdermale terapeutiske systemer) har vært i bruk i nesten 30 år (1). På det norske markedet finnes det ti forskjellige virkestoffer, tilsvarende 19 preparater, registrert som depotplastre. Depotplaster dekker så forskjellige indikasjoner som behandling av sterke smerter, symptomatisk behandling av mild til moderat Alzheimers demens...

26.02.2009: Hestekastanje er et populært naturprodukt i hele Europa. I folkemedisinen har det vært brukt som et antiinflammatorisk middel mot en rekke tilstander. I Norge brukes hestekastanje hovedsakelig mot kronisk venøs insuffisiens. Forskningen er ufullstendig, men antyder at midlet har effekt mot kronisk venøs insuffisiens på kort sikt. Hestekastanjen (Aesculus hippocastanum) er en tresort i såpebærfamilien med tykk og relativt kort stamme og stor, rund krone (1). Treet kan bli 25 – 30 m høyt, og har store blader inndelt i 5 – 7 deler med fintaggede kanter. Det stammer opprinnelig fra Nord- og...

12.02.2009: Urinveisinfeksjoner behandles med antibiotika. Utstrakt og hyppig bruk kan føre til resistensproblemer og residiver med mer patogene bakterier. Kan tranebær brukt forebyggende gi færre infeksjoner og dermed føre til redusert bruk av antibiotika og mindre problemer med antibiotikaresistens? Amerikansk tranebær eller stortranebær (Vaccinium macrocarpon Ait.) tilhører lyngfamilien (Ericaceae). I flere tiår er de blitt brukt i behandling og forebygging av urinveisinfeksjoner. Tranebær (V macrocarpon) finnes på markedet i form av juice, tabletter og kapsler. Tranebærprodukter er sannsynligvis i...

29.01.2009: Salget og omsetningen av pregabalin (Lyrica) i Norge har økt betydelig de siste årene. Det har vært spekulert på om dette kan skyldes misbruk. Reflekterer det økte forbruket et medisinsk behov, utvikling av avhengighet blant brukere eller illegalt salg og misbruk blant rusavhengige? Tilgjengelige data på hvorvidt pregabalin har avhengighetsdannende egenskaper er sparsomme og til dels motstridende. Pregabalin ble syntetisert i 1990 som et antiepileptikum (1). I 2004 ble det godkjent i Norge for behandling av perifer nevropatisk smerte og som tilleggsbehandling av partielle epileptiske anfall...

15.01.2009: I Norge påvises hvert år andre rusmidler enn alkohol hos noe over 4 000 bilførere som stoppes eller pågripes av politiet etter påfallende kjøring (1). De misbruksstoffene som oftest påvises, er benzodiazepiner, cannabis og amfetamin/metamfetamin, hvorav sistnevnte gruppe står for omtrent 1/3. I epidemiologiske studier er det funnet en 2 – 3 ganger økt risiko for å bli involvert i trafikkulykker etter bruk av amfetamin/metamfetamin (2) –  (4). Til sammenlikning er risikoøkningen ved bruk av benzodiazepiner beregnet til å være dobbelt så stor som hos amfetaminpåvirkede (4). Resultatene fra denne...

15.01.2009: Hvis man ser bort fra alkohol, er cannabis (marihuana og hasjisj/hasj) det hyppigst brukte rusmidlet i Norge (1). Når urinprøver benyttes for å avdekke rusmiddelbruk, er det – som en konsekvens av utbredt bruk og relativt lang påvisningstid – oftest cannabinoider som påvises. Testsituasjonene varierer, og prøvegiver er ikke nødvendigvis mistenkt for å ha inntatt cannabis. Det kan for eksempel dreie seg om testing av et oppstartskull på befalskolen, ansatte på en oljeplattform eller annen bedrift med høye krav til sikkerhet eller utøvere på et idrettsarrangement. Testingen kan også finne sted...

15.01.2009: Opioid abstinens kan gi dramatiske symptomer, men er sjelden eller aldri livstruende. Forskrivning av morfinstoffer kan opprettholde rusvanen og derfor forlenge vanskene, men lindrer også reelle plager. Morfinreseptorene har viktige regulerende funksjoner i organismen og finstemmes av endorfiner og enkefaliner. Opioider er en fellesbetegnelse for morfinstoffer som stammer fra opiumsvalmuen og for dem som er syntetisk produsert. Opioidene kan stimulere reseptorene utover den naturlige reguleringen. Det er vanlig å bruke begrepene morfinvirkning om stimulering av reseptor og abstinens om...

01.01.2009: I de senere år har håranalyser fått økende aksept som et viktig supplement til analyser med blod og urin som prøvemedium. Påvisning av legemidler og rusmidler i blod og urin reflekterer som oftest et relativt nylig inntak, mens stoffer i hår i større grad vil kunne avspeile et inntak over tid. Håret vokser ca. 1 cm per måned, og segmentering av hårprøven før analyse kan gi viktig informasjon om tidspunktet for inntak. Håranalyser har en rekke kliniske anvendelsesområder, f.eks. i kontrollsammenheng og ved rettslige obduksjoner. Det gjøres stadig flere analyser for å avsløre bruk av legemidler...

18.12.2008: Cytokrom P-450 (CYP) 3A4 utgjør mer enn 70 % av den totale CYP-mengden i tarmveggen og rundt 30 % av alt CYP-enzym i leveren (1). Enzymet danner dermed en viktig barriere for å avgifte fremmedstoffer som vi får i oss peroralt. I tillegg er CYP3A4 involvert i metabolismen av mange endogene stoffer, som for eksempel steroidhormoner. Også andre enzymer i CYP3A-familien kan metabolisere de samme legemidlene som CYP3A4. Det viktigste enzymet i så måte er CYP3A5. Hos de fleste kaukasiere spiller dette enzymet imidlertid en liten rolle for den totale CYP3A-aktiviteten, siden mer enn 80 % i...

04.12.2008: I kliniske studier før markedsføring av legemidler er antall pasienter få, og studiepopulasjonene er nøye selektert og homogene. Vanligvis er det ikke mulig å oppdage alle sjeldne bivirkninger i slike studier. Innsamling og analyse av spontanrapporterte bivirkninger etter markedsføring er derfor viktig for å identifisere nye bivirkninger (1). Legemiddelverket har ansvaret for bivirkningsovervåkingen i Norge og håndterer sammen med de regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS) spontanrapporterte bivirkninger. Dette er meldinger om bivirkninger som helsepersonell oppdager i sin ordinære...

09.10.2008: Det klassiske antihistaminet alimemazin har mange farmakologiske effekter, inklusive sedasjon. Det brukes relativt hyppig som sovemiddel, også hos små barn. Alimemazin kan gi alvorlige bivirkninger, og dokumentasjonen for bruk som sovemiddel er mangelfull. Dette tilsier at bruken bør begrenses. I 1930-årene oppdaget forskere at anilinfargestoffderivater av fentiazintype hadde histaminblokkerende og sedative effekter. Det første anvendbare legemidlet med antihistaminaktivitet var difenhydramin, som ble introdusert i 1950. Arbeid med fentiazinene resulterte det påfølgende tiåret blant annet i...