20.10.2001: Bakgrunnen er at man på senteret sitter inne med erfaring for at allmennleger finner det vanskelig å bruke tilstrekkelig tid til utredningen av redusert kognitiv funksjon. I et brev til Rikstrygdeverket har man spurt særskilt om takstene 1f, 612a, 615, 616 og 617a kan anvendes. Rikstrygdeverket har gitt følgende svar: ”En lege kan ikke benytte takst 1f ved gjennomlesing av utredninger foretatt av sykepleier/ergoterapeut. Bruk av taksten forutsetter at legen selv kommuniserer telefonisk eller skriftlig med de yrkesgrupper som er nevnt i takstforskriften. Tidstakstene kan benyttes dersom en...

10.10.2001: I Aftenposten ble det våren 2001 meldt at forskere ikke får innsyn i legemiddeldata, verken fra Statens legemiddelverk eller fra produsentene (1). Firmaet SmithKline Beecham var det eneste som var villig til å utlevere data, og Legemiddelindustriforeningen uttalte at data bør gjøres tilgjengelig når medikamentet er godkjent. Det er påkrevd at både Statens legemiddelverk og Legemiddelindustriforeningen tar initiativ til å endre regelverk slik at det kan bli full åpenhet om dokumentasjonen slik at uavhengige forskere kan foreta metaanalyser, sammenlikninger og bivirkningsanalyser. Det vil være...

10.10.2001: Stortinget vedtok 7. desember 2000 lov om endringer i lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi (bioteknologiloven). Loven trådte i kraft 21. desember 2000. Ny § 6a-1 i bioteknologiloven regulerer adgangen til å drive oppsøkende genetisk virksomhet. Bestemmelsen kan finnes på Helsetilsynets nettside www.helsetilsynet.no (søkeord bioteknologiloven). Bestemmelsen regulerer i hvilken grad en lege skal kunne ta kontakt med en pasients slektninger for å informere dem om mulig disposisjon for arvelige sykdommer. Den omhandler de tilfellene hvor legen kan ta kontakt med slektningene...

30.09.2001: Rådet for legeetikk har fått flere henvendelser fra kolleger etter en reportasje i Aftenposten som dreier seg om markedsføring av legetjenester fra et privat legekontor i hovedstaden. Ifølge reportasjen står en lege fra et privat legekontor strategisk plassert utenfor venteværelset til Oslo kommunale legevakt for å kapre ”syke kunder”. Artikkelen er illustrert med et bilde, der ansvarlig lege for det private legekontoret stiger ut av en bil som er rikt dekorert med kontorets logo. Han uttaler til avisen at kontoret til enhver tid vil ha en bil kjørende rundt i byen for å markedsføre seg der...

30.09.2001: Velstanden og kjøpekraften til de fleste nordmenn har økt de siste årene. Stadig flere bruker sin velstand på egen helse ved kjøp av private helsetjenester. I tråd med denne utviklingen har også etterspørselen etter kosmetisk kirurgi økt. Det er store penger å tjene på dette markedet, og mange plastikkkirurger har etablert seg i privat praksis. Konkurransen om kundene er stor, og behovet for å annonsere kosmetisk kirurgiske tjenester er lett forståelig. Kosmetisk kirurgisk virksomhet annonseres i den kulørte ukepressen, i aviser og på steder tilknyttet offentlig kommunikasjon. Noen private...

30.09.2001: I dette tilfellet dreier det seg om firmaet Norsk Medisin Informasjon A/S, som samler inn opplysninger om den enkelte leges forskrivning av medisiner, spesifisert på varenavn. Firmaet selger så denne informasjonen videre til legemiddelprodusenter. Opplysningene er knyttet til den enkelte lege, med navn og arbeidssted. Utfylt og returnert skjema blir belønnet med et sett valgfrie premier: flaxlodd, bøker eller abonnement på for eksempel et bilblad. I tillegg får man delta i trekningen av en større premie, som reise for to til Karibia. Denne virksomheten finner legen betenkelig ut fra flere...

20.09.2001: Denne artikkel tar for seg noen hovedtrekk ved de viktigste pensjonsordninger leger er eller kan være omfattet av gjennom sin yrkesutøvelse. I figur 1 vises en skjematisk oversikt over pensjonsnivåer i ulike pensjonsordninger ved ulike inntektsnivåer målt i antall G (folketrygdens grunnbeløp) med G = 51 360 kroner. Folketrygden Folketrygden er grunnordningen i det norske trygde- og pensjonssystemet. Den ble innført med virkning fra 1.1. 1967 og omfatter i all hovedsak alle som er bosatt i eller arbeider i Norge. Folketrygden sikrer alle et visst minste inntektsnivå (grunnpensjon og særtillegg)...

10.09.2001: Det følgende er et resymé av Helsetilsynets vurderinger i forbindelse med denne saken. Pasienten hadde en dyp depresjon, og i slike tilfeller kan elektrokonvulsiv behandling være et alternativ til medikamentell behandling. Alvorlig inngrep Utgangspunktet er at slik behandling kun kan iverksettes etter samtykke fra pasienten. Dersom pasienten er så syk eller apatisk at vedkommende ikke er i stand til å gi et informert samtykke, kan behandlingen ikke gis, selv om det er gode faglige indikasjoner på at den ville ha ønsket virkning. Pasienten ønsket i dette tilfellet ikke behandling. Lov av 2...

10.09.2001: I en dom avsagt 15. juni 2001 tok Høyesterett stilling til utskrivning fra psykisk helsevern etter den nye loven som trådte i kraft 1. januar 2001. Saken dreide seg om en 61 år gammel mann som hadde vært i psykiatrisk institusjon med tvungen medisinering sammenhengende siden 1984. Han hadde forsøkt å bli utskrevet flere ganger, men både kontrollkommisjonen og byretten hadde fastslått at det forelå tilstrekkelig grunnlag for opprettholdelse av innleggelsen. Spørsmålene som stod for Høyesterett er knyttet til lovens § 3-3, som angir vilkårene for bruk av tvang overfor psykiatriske pasienter...

30.08.2001: Ved et sentralsykehus ble det innlagt en pasient ca. 75 år gammel med dårlig allmenntilstand. Etter lengre tids sykdom døde pasienten. Det ble så utarbeidet en epikrise som var temmelig utførlig. Denne ble sendt til pasientens egen lege. I epikrisen ble det bl.a. nevnt at pasienten hadde misbrukt alkohol over lengre tid. Sykehusets arkiv fikk så en henvendelse fra avdødes bror som var lege et annet sted i Norge. Han ønsket å få oversendt kopi av epikrisen. Dette ble avslått fra sykehusets side. Etter en stund fikk sykehuset en henvendelse fra avdødes barn som spurte om sykehuset hadde...

20.08.2001: I Rett og urett-spalten i Tidsskriftet nr. 11/2001 ble forholdet mellom pasientens selvbestemmelsesrett og legens hjelpeplikt belyst (1). En leser har bedt om en nærmere redegjørelse for hvordan man forholder seg når det er nødvendig med anestesi i forbindelse med behandling av pasienter som setter seg imot dette uten å ha tilstrekkelig innsikt i nødvendigheten av behandlingen. Det heter i brevet: ”En del pasienter som ikke kan ivareta sine egne interesser (psykisk utviklingshemmede, psykotiske (?) og andre) trenger fra tid til annen generell anestesi for å få utført et inngrep, tannbehandling...

10.08.2001: I Tidsskriftet nr. 5/2001 (1) ble det gitt en orientering om ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre og en oversikt over utviklingen av ordningen fra den ble innført i 1981 og frem til dagens regelverk. Det ble særlig nevnt at med virkning fra 1. januar 1998 ble reglene strammet inn. Nå er det etter bestemmelsen i folketrygdloven § 3-21 et krav om at det må være klart dokumentert at det foreligger en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før fylte 26 år. Endringen trådte i kraft 1. januar 1998 og gjelder krav om uførepensjon fremsatt etter ikrafttredelsestidspunktet...

30.06.2001: Fylkesmannen skal føre tilsyn med tjenestetilbud i aldershjem og barneboliger, mens det er fylkeslegens ansvar å føre tilsyn med sykehjem. Når leger og annet helsepersonell arbeider innen sosiale tjenester, vil imidlertid fylkeslegen og Statens helsetilsyn ha tilsynsansvaret for at helsepersonellovens krav overholdes. Mange har stilt spørsmål om hvem som skal føre tilsyn med pleietrengende utenfor institusjon. Tjenester til pleietrengende utenfor institusjon I de senere år har det skjedd en endring i tjenestetilbudet til sterkt pleietrengende personer, slik at disse også kan få tjenester...

30.06.2001: En psykisk utviklingshemmet mann, 61 år gammel, kom til allmennpraktiserende lege i følge med en hjelpepleier fra hjemmetjenesten. Hjelpepleieren gav uttrykk for at pasienten trengte Lamisil tabletter pga. utbredt neglesopp etter ordre fra pasientens fotpleier. Legen nektet å gi ham dette selv om diagnosen klinisk var korrekt. Begrunnelsen var at tilstanden ikke så ut til å plage pasienten verken helsemessig eller kosmetisk, og at pasienten var lite villig til å la seg undersøke. Legen oppfattet hjelpepleieren som svært negativ til dette, og ber på det allmennmedisinske diskusjonsforum Eyr om...

20.06.2001: Leger har ansvar for å tilråde om pasienter skal tildeles rettigheter etter folketrygdloven, basert på pasientens medisinske tilstand. Lovverket regulerer dette på flere måter: – For det første stilles det krav til hvilke undersøkelser og behandling legen skal gjøre for å kunne ta stilling til pasientens medisinske tilstand i dag og ev. utviklingen av denne fremover i tid – For det andre stilles det krav til legens kommunikasjon med pasient og med trygdemyndigheter, gjennom attester og erklæringer Folketrygdloven setter en grense for tidsbruk, og hvilke undersøkelser legen kan foreta av...

20.06.2001: Helsepersonelloven § 15 lyder slik: ” Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l. ” Forvaltningsloven § 6 har nærmere bestemmelser om habilitet. Inhabilitet inntrer, foruten i forhold til en selv (§ 6, første ledd, bokstav a), nåværende eller tidligere ektefelle, eller forlovede, fosterbarn/fosterforeldre (bokstav c), ”ved slekt- eller...

10.06.2001: Mens den midlertidige ordningen kun omfattet offentlige sykehus og deres poliklinikker samt kommunal helsetjeneste, gjelder den nye loven for hele helsesektoren – fra privatpraktiserende leger, tannleger og fysioterapeuter til kiropraktorer, ergoterapeuter, optikere osv. (jf. helsepersonelloven). Videre gjelder loven for røntgeninstitutter, apoteker, ambulansetjeneste, sykehjem osv. Dette innebærer at når loven trer i kraft (antakelig 1. juli 2002) er i utgangspunktet enhver skade som er påført i helsesektoren omfattet av loven. Det avgjørende er om skaden er voldt i institusjon under...

30.05.2001: Forut for enhver ansettelse bør det foretas en grundig personalplanlegging. Slik planlegging må gjelde så vel behovet for arbeidskraft som hvilke konkrete arbeidsoppgaver som skal utføres. Personalplanleggingen bør være konkret og rettet inn mot virksomhetens konkrete behov, herunder praksisens lokaliteter; størrelse, innredning, rombehov osv. Før enhver nyansettelse, bør denne vurderes opp mot virksomhetens økonomiske bæreevne. Det må understrekes at lønnskostnader for hjelpepersonell gjennomgående er den største utgiftsposten i regnskapene for privatpraktiserende leger. Det må gjøres en...

20.05.2001: Den mest sentrale bestemmelsen finnes i helsepersonelloven § 9, der det i 1. ledd står ”Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte.” Bestemmelsen innebærer et forbud mot på egne eller andres vegne å motta ytelser dersom dette kan påvirke legens yrkesutøvelse på utilbørlig måte. Den pålegger leger og annet helsepersonell et ansvar, men regulerer ikke legemiddelindustrien. Men hva er en ytelse, når er den egnet til å påvirke, og når er påvirkningen...

20.05.2001: Epikrise er en sammenfatning av journalopplysninger. For at legen skal kunne utlevere slike opplysninger, må det være nødvendig for oppfølgningen av pasienten, ellers er det underlagt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21. Det forutsetter en viss vurdering av hvilke opplysninger som skal utleveres – og til hvem. All utlevering av informasjon baseres på et forutsatt (presumsjon) eller uttrykkelig samtykke fra pasienten. Det er som hovedregel ikke et krav at legen innhenter samtykke, men dersom det er grunn til å tro at pasienten vil motsette seg at opplysninger utleveres, bør pasienten...

20.05.2001: Det har hersket tvil om leger skal tilpliktes å oppbevare epikriser de mottar i sin helhet eller ikke. Et brev fra Helsetilsynet i høst kunne tolkes slik at legene måtte oppbevare fullstendige epikriser (1). Helsetilsynet har nå på eget initiativ tilskrevet Tidsskriftet for å presisere hvordan det forrige brevet skal tolkes. I det nye brevet står det at leger bare er pliktige til å oppbevare relevant informasjon fra de epikriser de mottar. Med utgangspunkt i en rekke kritiske merknader til Helsetilsynet om praksisen frem til nå, heter det, har Helsetilsynet funnet det forsvarlig at legene gis...

20.05.2001: Rådet for legeetikk er kjent med at Statens helsetilsyn på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet har utarbeidet anbefalinger for retningslinjer om bruk av ”resuscitering minus (R−)” ved somatiske sykehus. Rådet ønsker i den forbindelse å uttale følgende: Med dagens muligheter for å opprettholde liv er det en medisinsk-etisk utfordring å avgjøre når det er riktig eller når det er en meningsløs utsettelse av dødsprosessen å utføre hjerte-lunge-redning (HLR) dersom det oppstår plutselig livløshet hos et menneske med alvorlig sykdom. I gitte situasjoner er det riktig å avstå fra hjerte-lunge...

10.05.2001: Det var en lege på vegne av foreldrene som sendte henvendelsen til Rådet for legeetikk. Han avsluttet sitt brev slik: ”Foreldrene møtte et behandlingsapparat som på ingen måte tok vare på dem. En bakvakt som ikke kommer inn en sommerkveld, som ikke møter dem som kolleger i en verden så ukjent og full av redsel som den de møtte, og som heller ikke gir dem den faglige trygghet de vet finnes og som de har krav på. Når de så tross i dette velger donasjon møter de et system som ikke er forberedt på donasjon og heller ikke oppfølgningen av den. Foreldrene er meget skuffet over den likegyldige...

10.05.2001: Aetat hadde tilstått kvinnen stønad til boutgifter og skolemateriell. Krav om stønad til fysioterapi, lege/medisin, batterier til høreapparat og kasettspiller var derimot avslått under henvisning til at forskrift om attføringsstønad ikke gav hjemmel for å dekke slike utgifter, og at forskriften er uttømmende. Denne tolkingen ble imøtegått av kvinnen, da det verken fremgikk av lovforarbeider, lov eller forskrift at forskriften var ment å være uttømmende. Saken, som gjelder ytelser under yrkesrettet attføring, jf. folketrygdloven § 11-7, er behandlet av Trygderetten. Spørsmålet omhandler...

10.05.2001: En pike født i 1999 med den arvelige stoffskiftesykdommen fenylketonuri (Føllings sykdom) var tilstått forhøyet hjelpestønad sats 2. Sykdommen medfører behov for en spesiell og nøyaktig diett for å unngå alvorlige fysiske og psykiske skader. Tilberedning av maten, selve matingen og kontroll, beregning og dosering og tilsyn med at barnet ikke inntar mat som det ikke skal ha, utgjør det vesentlige av merarbeidet. Dette arbeidet synes i stor grad å være likt for alle barn med denne diagnosen. Anken i denne saken gjaldt hjelpestønadssatsens størrelse. Retten viste til tidligere praksis i...

20.04.2001: Begrepet asylsuverenitet er i ferd med å bli tatt ut av bruk da begrepets innhold er uklart og lite hensiktsmessig. Begrepet er heller ikke benyttet i lover eller forskrifter. I de tilfeller begrepet likevel brukes, handler det som regel om en institusjons kompetanse til selv å kunne bestemme om en pasient skal tas imot eller ikke. Primært benyttes begrepet i forbindelse med retten til å avvise en pasient. Den ”suverenitet” det siktes til er da først og fremst institusjonens kompetanse i forhold til overordnede forvaltnings- og helsemyndigheter, i betydning av at disse ikke kan pålegge...

20.04.2001: Medisinsk forskning som baserer seg på deltakelse fra forsøkspersoner, forutsettes å følge de regler som gjelder, bl.a. om samtykke til deltakelse i prosjektet. Slike regler finnes på flere nivåer. Dels er det lovregler, dels regler vedtatt i internasjonale fora, og dels alminnelige forskningsetiske regler. Som medlemmer av regionale forskningsetiske komiteer har vi sett mange eksempler på at spørsmål om samtykke ikke alltid er like lett å håndtere. Dette gjelder for eksempel ofte i forhold til internasjonale multisenter legemiddelutprøvningsstudier, der samtykkeformularet er oversatt fra...

20.04.2001: Rådet for legetikk har fra en pasient mottatt en klage på innkalling til undersøkelse på en poliklinikk ved et undervisningssykehus. Pasienten hadde anfallsvise plager. Det var viktig for henne å ha ro rundt undersøkelsen, og hun så seg ikke i stand til å kunne gjennomføre en undersøkelse av den varighet som ble skissert i innkallingsbrevet fra den aktuelle poliklinikk. I dette brevet står det: ”Undersøkelsen kan ta lang tid da det vil være 2 – 3 medisinerstudenter tilstede, og du må derfor beregne 2 til 3 timer.” Pasienten forsøkte å få kontakt med avdelingens ansvarlige leder og nestleder...

30.03.2001: Tidligere har Landsforeningen Mitt Livstestamente hevdet at livstestamentet måtte være å betrakte som et juridisk bindende dokument (1). Rådet for legeetikk erkjente den positive verdi av livstestamentet, men konkluderte i 1994 med at det ikke burde gjøres juridisk bindende (2). Rådets hovedinnvending var at de beskrevne betingelser for å holde behandling tilbake ikke var klare nok, og utdypet dette ved å peke på at i en akutt situasjon vil det ofte kreves atskillig tid før man kan komme frem til en sikker prognose. Selv om man kunne få inntrykk av et avgjørende skille mellom Landsforeningen...

20.03.2001: I den nye helselovgivningen opereres det med følgende begreper: pasientansvarlig, behandlingsansvarlig, informasjonsansvarlig og journalansvarlig lege (eller annet helsepersonell). – Pasientansvarlig lege er hjemlet i § 3-7 i spesialisthelsetjenesteloven og forskrift av 1. desember 2000 om pasientansvarlig lege med mer – Behandlingsansvarlig lege er ikke benyttet i lovene, men i forskrift om pasientansvarlig lege med mer – Informasjonsansvarlig lege er ikke benyttet i lovene, men er forutsatt å være den som i institusjon pålegges ansvar for å koordinere informasjon om den enkelte pasient –...