20.03.2001: Pasientjournalen er et arbeidsredskap i behandlingen og skal inneholde alle relevante opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Opplysningene er ikke anonymisert og følgelig underlagt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21. Taushetsplikten er pålagt helsepersonell ut fra hensynet til pasienten og ansees som et sentralt element i tillitsforholdet mellom pasient og helsetjenesten og helsepersonellet. Pasienter forutsetter at disse opplysningene behandles med høyest mulig konfidensialitet, noe som er uforenlig med at studenter får fri tilgang ut fra hensynet til egenopplæring. For å kunne...

10.03.2001: Pasientrettighetsloven inneholder i kapittel 2 Rett til helsehjelp fem paragrafer som beskriver hvilke rettigheter pasienter har til å få den helsehjelpen de trenger. En ”rettighet” må her forstås som et krav på en ytelse, som om nødvendig kan håndheves ved domstolenes hjelp. Håndhevingen må bestå i å gi pasienten dom enten i form av den omtvistede helsetjeneste, eller penger, det vil si erstatning for tap som er oppstått fordi tjenesten ikke ble ytt i tide, på den måte eller i det omfang som den skulle vært. Med ”helsehjelp” forstås ”handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende...

28.02.2001: Etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet avgav Kjønstadutvalget 31. mai 2000 NOU 2000: 16 Tobakksindustriens erstatningsansvar (1). Her utredes både de faktiske og de rettslige sider av problematikken omkring tobakksindustriens erstatningsansvar, først og fremst i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Under den forutsetning at vilkårene må prøves særskilt i det enkelte tilfelle konkluderer utredningen med at det kan gjøres gjeldende erstatningsansvar både på subjektivt (uaktsomhet) og objektivt grunnlag. Robert Lund- saken Høsten 2000 behandlet Orkdal herredsrett et søksmål mot J.L...

20.02.2001: Med virkning fra 1. januar 1998 ble det gitt strengere regler for å komme inn under garantiordningen som ung ufør. Etter de tidligere reglene var det tilstrekkelig at et medlem før fylte 26 år hadde fått sin inntektsevne/arbeidsevne varig nedsatt med minst halvparten. Reglene var lik de alminnelige vilkår for rett til uførepensjon. Reglene krever nå at ”et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet fremtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år.” Det er altså ”alvorlig og varig sykdom” og ”klart...

20.02.2001: Den nye loven har egne bestemmelser for tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler. I det vesentligste er disse bestemmelsene sammenfallende med det som gjelder etter lov om psykisk helsevern av 1961. En sentral forskjell er at tvangsbestemmelsene nå er flyttet fra forskrifter til lov. I tillegg til dette reguleres også andre tvangstiltak som skjerming, innskrenkninger i retten til å motta besøk, undersøkelse av rom og eiendeler, kroppsvisitasjon og beslag. Tvangsvedtakene skal fattes av den faglig ansvarlige for vedtak, som etter lovens § 1-4 som hovedregel er vedkommende overlege. Definisjonen...

10.02.2001: Den nye loven har egne bestemmelser for tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler. I det vesentligste er disse bestemmelsene sammenfallende med det som gjelder etter lov om psykisk helsevern av 1961. En sentral forskjell er at tvangsbestemmelsene nå er flyttet fra forskrifter til lov. I tillegg til dette reguleres også andre tvangstiltak som skjerming, innskrenkninger i retten til å motta besøk, undersøkelse av rom og eiendeler, kroppsvisitasjon og beslag. Tvangsvedtakene skal fattes av den faglig ansvarlige for vedtak, som etter lovens § 1-4 som hovedregel er vedkommende overlege. Definisjonen...

30.01.2001: Spesialisthelsetjenesteloven (1) erstatter dagens sykehuslov (2) og de organisatoriske bestemmelsene i lov om psykisk helsevern (3). Loven gjelder således for hele spesialisthelsetjenesten. Den er i stor grad en videreføring av gjeldende rett, men inneholder også flere viktige endringer. Loven legger betydelig vekt på fylkeskommunenes organisatoriske frihet, men på en del områder gis departementet adgang til sterkere statlig styring for å ivareta nasjonale interesser. Det følger av sykehusloven at fylkeskommunen kan oppfylle sine forpliktelser til ”å sørge for” spesialisthelsetjenester ikke...

20.01.2001: Lov om helsepersonell samler alt helsepersonell i en lov. Frem til lovens ikrafttreden – 1.1.2001 – har ordningen vært at hver helsepersonellgruppe (17 til sammen) har hatt egen lov eller forskrift gitt i medhold av en generell fullmaktslov (lov om godkjenning av helsepersonell av 14. juni 1974). Lovens virkeområde er utvidet til å omfatte 27 helsepersonellgrupper. Dessuten vil personell i helsetjenesten uten autorisasjon falle inn under loven når de yter helsehjelp, slik det fremkommer av definisjonen i § 3, pkt. 2. Legeloven og tannlegeloven av 1980 er de av profesjonslovene som har hatt den...

20.01.2001: Statens helsetilsyn har besluttet å avvikle føringen av register over pasienter som er avhengig av vanedannende legemidler. 1.10. 2000 stoppet fylkeslegene å registrere opplysninger i registeret. Misbrukerregisteret er ikke et lovpålagt register, men en praksis som er vokst frem i samsvar med legemiddellovens bestemmelser om at leger kan gi fylkeslegene opplysninger om mulig misbruk av narkotika, og at fylkeslegene kan videreformidle disse opplysningene til andre leger og apotek. I et brev til landets leger og apotek skriver Helsetilsynet at det vurderer registeret som lite nyttig i tilsyn med...

20.01.2001: Sosial- og helsedepartementet har nylig bestemt at bestått test i norsk språk ikke lenger skal være et vilkår for å bli autorisert som lege i Norge. I rundskriv av 29.9. 2000 peker imidlertid Statens helsetilsyn på at leger uten norskkunnskaper ikke uten videre kan praktisere i Norge. For det første minner Helsetilsynet om at utdanningsinstitusjonene bistår med å vurdere om legeeksamener fra land utenfor EØS-området er faglig jevngode med den norske eksamen. Videre forutsetter tilleggskursene for utenlandske leger gode norskkunnskaper. For det andre påpeker Helsetilsynet de utenlandske legenes...

10.01.2001: Lovens formål er å ”bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd”, § 1. Loven henvender seg til pasientene, og beskriver deres rettigheter. Kapitteloverskriftene for kapitlene 2 – 8 gir en oversikt over lovens innhold: Rett til helsehjelp, rett til medvirkning og informasjon, samtykke til helsehjelp, rett til journalinnsyn, barns særlige...

30.11.2000: Bakgrunnen for usikkerheten om mottakende leges plikt til å oppbevare epikriser er innføringen av elektroniske journaler i primærhelsetjenesten. Den første tiden var elektronisk overføring av informasjon ikke vanlig, og heller ikke skanning. Mange leger valgte da å føre inn den vesentligste informasjonen fra epikrisene i sin datajournal, og kastet originalen. I denne prosessen ble det også tydelig for legene at store deler av informasjonen i epikrisen ikke var relevant for pasientens journal i primærhelsetjenesten. Helsetilsynet har imidlertid hele tiden holdt fast ved at mottakende lege har...

20.11.2000: En kvinne i 30-årene fremsatte krav om uførepensjon der tidspunktet for uførheten ble påstått å være før fylte 24 år. Kvinnen har medfødt cerebral parese og mental retardasjon med redusert funksjon i form av nedsatt tempo og koordinasjon, samt tale- og lærevansker. I tillegg har hun til dels psykiske plager. Etter arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede hadde hun arbeidet i full stilling i regnskapsfirmaet til sin far i flere år. Senere var hun i arbeidstrening i samarbeid med arbeidskontoret i 50 % stilling. Ifølge moren hadde det ikke vært mulig for datteren å fungere i et arbeid på vanlig...

10.11.2000: I barneårene pådrog en gutt seg sannsynligvis en hodeskade. Det skjedde i 1972. Et par år senere fikk han anfall med svimmelhet, bevissthetstap og dobbeltsyn. I 1988 ble han utredet ved sykehus. Nevrologisk status var normal, mens EEG viste epileptogen aktivitet. Det ble antatt at anfallene skyldtes epilepsi, og det ble startet med Tegretol. Pga. tretthet og slapphet seponerte han selv medikasjonen, og anfallene fortsatte. Det ble i 1991 startet med Orfiril, men han hadde fortsatt anfall med svimmelhet og kvalme. Sabrilex og senere Lamictal ble prøvd, uten bedring, og han ble så satt på...

30.10.2000: Begrunnelsen fra Statens helsetilsyn var at Zwart i sin pasientbehandling 8 – 10 år tidligere ved noen anledninger burde ha handlet annerledes. Helsetilsynet la også vekt på at Zwart senere var ilagt irettesettelse og advarsel og hevdet at terskelen for inndragelse derved var lav. Lovhjemmelen var legeloven § 8, hvoretter autorisasjon . . . kan kalles tilbake dersom legen er uskikket til å utøve legeyrket på grunn av . . . grov mangel på faglig innsikt . . . eller uforsvarlig legevirksomhet. At Zwart hadde valgt feil metode eller tolket undersøkelser feil, kunne tilskrives at han i ti år var...

20.10.2000: Sosial- og helsedepartementet har fastsatt en forskrift om advarselsmerking av honning (1). Forskriften trådte i kraft 9. juli 2000. Forskriftens hovedinnhold er: ”Honning som frambys skal ha advarselsmerking hvor det klart framgår at produktet ikke må gis til barn under 12 måneder”. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det i perioden 1997 – 99 ble meldt til Meldingssystem for smittsomme sykdommer fire tilfeller av botulisme hos spedbarn. Det første av disse tilfellene ble utførlig beskrevet i Tidsskriftet (1). I alle tilfellene var inntak av honning den sannsynlige årsaken. Honning kan inneholde...

20.10.2000: Kvinnen er uten yrkesutdanning og har lite erfaring fra arbeidslivet. Av de medisinske opplysningene fremgår det at hun har hatt store angstproblemer helt siden tenårene. Hun er oppvokst i et svært belastet miljø og har gjennom livet hatt betydelige sosiale påkjenninger. En psykiatrisk spesialisterklæring konkluderer at hun er helt yrkesmessig ufør, begrunnet med en sammensatt sosialpsykiatrisk problematikk. I uttalelse fra psykolog anbefales uførepensjon. Fylkestrygdekontoret bemerket at kvinnens store nerveproblemer synes å skyldes en sammensatt sosialpsykiatrisk problematikk. Ettersom...

10.10.2000: Lege A har innlevert en klage på avdelingsoverlege B for en legeerklæring han har utstedt. Sakens bakgrunn er følgende: På et sentralsykehus dør en ung mann relativt brått og uventet. Vel en uke før dette var pasienten til konsultasjon hos primærlege A. Den mulige dødsårsak blir oppgitt til å være hjertesvikt. Pasienten blir obdusert på sykehuset. Et advokatfirma henvender seg så til sentralsykehuset på vegne av pasientens foreldre, og ber om å få overført kopi av dødsfallsmeldingen, kopi av sykejournalen og kopi av obduksjonsrapporten. Advokatfirmaet spør også om det er å anbefale «at avdødes...

30.09.2000: En mann mente å ha fått induratio penis plastica som følge av urinveiskateterisering ved hjerteoperasjon, og viste til en artikkel han hadde funnet på Internett. Han fikk ikke medhold i nemnden. En 58 år gammel mann ble hjerteoperert i 1994. I innkomstjournalen var det anført at han oppgav erektiv impotens (erektil dysfunksjon). I relasjon til operasjonen ble det lagt inn kateter i urinveiene. Han fikk urinveisinfeksjon etter kateteriseringen. Etter eget utsagn fikk pasienten etter kateteriseringen gradvis økende skjevhet av penis, den dreide til venstre under ereksjon. Han kunne ikke lenger...

20.09.2000: Sosial- og helsedepartementet gav 19. mai 2000 nye retningslinjer for folketrygdens refusjon av immunisering mot hepatitt A og B (1). Retningslinjene viser til Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (blåreseptforskriften) der det i § 4, punkt 3 heter at det ytes stønad til hepatitt A-vaksine brukt ”pre- og posteksposisjonelt etter retningslinjer gitt av Sosial- og helsedepartementet”. Utsatte grupper Vaksinasjonstilbudet gjelder følgende grupper (1): – Stoffmisbrukere – Pasienter med tilstander som gir økt blødningstendens, og som hyppig...

20.09.2000: Sosial- og helsedepartementet gav 19. mai 2000 nye retningslinjer for folketrygdens refusjon av immunisering mot hepatitt A og B (1). Retningslinjene erstatter retningslinjene fra 1996 (2) som tidligere er omtalt i Tidsskriftet (3). Helsepersonell En viktig endring er at ”Personer som utsettes for smittefare under utøvelsen av yrket” ikke lenger er nevnt som en indikasjonsgruppe for hepatitt B-vaksinasjon. I denne gruppen fantes blant annet helsepersonell som hyppig var ”i direkte kontakt med blod og blodholdige kroppsvæsker” (2), og det ble gitt eksempler på hvilket helsepersonell som burde...

10.09.2000: Odelstinget vedtok 5. juni enstemmig ny lov om helsemessig og sosial beredskap (1). Loven gir vidtgående fullmaktsbestemmelser om rekvirering, tjenesteplikt og ressursfordeling til bruk i krig og katastrofer. En gruppe nedsatt av Sosial- og helsedepartementet startet arbeidet med den nye loven i mai 1995. Gruppens innstilling (2) ble sendt på høring i juli 1997. Etter behandling av de 131 høringsuttalelsene oversendte regjeringen sitt lovforslag til Odelstinget i juni 1999 (3). Sosialkomiteen innstilte 30. mai enstemmig til Odelstinget et uforandret forslag (4), som så ble vedtatt uten debatt...

10.09.2000: I forbindelse med behandlingen av ny lov om helsemessig og sosial beredskap vedtok Odelstinget enkelte endringer i smittevernloven (1, 2). Dette er de første endringer i smittevernloven siden den ble vedtatt i 1994. Den største endringen er en total revidering av smittevernloven § 7-9, som beskriver Statens institutt for folkehelses oppgaver. Sosialkomiteen bemerket at ”et klart ansvarsforhold er en vesentlig forutsetning for at en krigssituasjon, krise eller katastrofe kan håndteres best mulig”, og at ”den myndighet som har ansvar for et forvaltningsområde, også har ansvar dersom et...

30.08.2000: Etableringen av kvinne-/barnesenteret ved Ullevål sykehus medførte at alle legestillinger ved de aktuelle avdelinger ved Aker sykehus ble overført til Ullevål sykehus. Senere ble det besluttet å opprettholde en fødeavdeling ved Aker sykehus for ukompliserte fødsler. Det viste seg nødvendig å opprettholde en viss legebemanning ved Aker sykehus i forbindelse med denne fødevirksomheten. Dette medførte at leger ansatt ved Ullevål sykehus ble beordret til vakttjeneste ved Aker sykehus. Etter at legene nektet å akseptere tjenesteplaner som medførte vakt ved Aker sykehus, inngikk partene en avtale...

30.08.2000: I forbindelse med arbeidet for å gjøre lovverket enklere, opphevet Sosial- og helsedepartementet 1. juli 2000 fire forskrifter på smittevernområdet: – Forskrift av 20. oktober 1933 om personer som utskiller tyfoid- og paratyfoidbasiller – Forskrift av 17. april 1936 om å protokollføre smittebærere for tyfus og paratyfus – Forskrift av 20. august 1950 om serologisk undersøkelse av svangre mv. – Forskrift av 14. august 1984 om forebygging av gonorrhoisk øyeinfeksjon Forskriftene er fra før smittevernlovens tid, men hjemmelen ble overført til smittevernloven. Forskriftene er enten uaktuelle eller...

20.08.2000: Det er omdiskutert hvorvidt kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen hos postmenopausale kvinner gir økt risiko for utvikling av endometriecancer. Imidlertid er det vist at tilskudd av østrogener alene gir betydelig økt risiko for endometriecancer. En aktuell sak behandlet av nemnden i Norsk Pasientskadeerstatning belyser dette forholdet. Sykehistorie En kvinne på 62 år ble behandlet med østrogen per os pga. vanlige plager relatert til overgangsalderen. Etter eget initiativ seponerte hun selv behandlingen. Fire år senere startet hun igjen med østrogener. Celleprøve tatt i denne perioden...

10.08.2000: Fra starten har Norsk Pasientskadeerstatning mottatt 15 552 saker til behandling. Inntil 1997 økte saksmengden hvert år. Etter dette har den imidlertid vært stabil. I 1999 var det en svak økning i antall saker fra kommunelegetjenesten og fra psykiatriske sykehus, mens det var en nedgang i antall saker fra somatiske sykehus. Norsk Pasientskadeerstatning mottok i 1999 2 049 saker fordelt på somatiske sykehus (89 %), kommunelegetjeneste (10 %) og psykiatriske sykehus (1 %) (1). I fjor ble det fattet førsteinstansvedtak i 1 660 saker. Andel saker som fikk medhold var for somatiske sykehus 33 %...

30.06.2000: Departementet viser til innholdet i rammeavtalen (overenskomsten) mellom Legeforeningen og Kommunenes Sentralforbund (KS) om driftstilskudd i allmennlegepraksis som et argument mot at et aksjeselskap kan være avtalesubjekt og mot at driftstilskuddsavtalen kan overdras fra lege til aksjeselskap. Mot dette synspunktet kan det anføres at rammeavtalen ikke omtaler disse forhold og at partene i avtalen, Legeforeningen og KS, ikke har uttalt seg om hvordan rammeavtalen skal forstås på dette punktet. Legeforeningen mottok brev fra Skattedirektoratet 19.2. 2000. Brevet følger opp departementets...

20.06.2000: Etter et trafikkuhell har et forsikringsselskap bedt om ”å få utlånt legejournal m.v.” fra en allmennpraktiserende lege vedrørende en av hans pasienter. Det ble vist til en vedlagt fullmakt. Legen imøtekom ikke anmodningen, idet han fant at dette i tilfelle ville innebære et brudd på hans taushetsplikt. Legen bad også om at en eventuell ny henvendelse måtte komme fra selskapets hovedlege. Neste anmodning fra selskapet presiserer at det ikke har tilknyttet seg noen fast lege. Selskapet ber om legens forslag til hvordan det kan bli tilstilet ”relevante opplysninger”. Den andre forespørselen...

10.06.2000: Postbudet opplevde i arbeidstiden at postbilen fikk motorstopp midt i en rundkjøring. Ryggsmertene oppstod da han skulle skyve bilen ut av veien. En erklæring fra kiropraktor beskrev postbudets ryggproblemer etter episoden. Det fremgikk av erklæringen at plagene ikke hadde vært til stede tidligere. Det lokale trygdekontoret avslo å godkjenne ryggsmertene som yrkesskade, under henvisning til at det ikke forelå noen arbeidsulykke. Fylkestrygdekontoret stadfestet avgjørelsen, men postbudet anket til Trygderetten. Postbudet fremhevet i sin anke at han ikke kunne ha vært forberedt på hendelsen og...