30.11.2002: Det finnes i dag moderne utstyr for fotografering og filming i svært mange ambulanseenheter. Dette utstyret brukes av ambulansepersonell, redningsmenn og leger, f.eks. til dokumentasjon fra et skadested ved ulykker. Rådet for legeetikk har fått en henvendelse fra to overleger ved et større sykehus som ber om hjelp til å utforme retningslinjer for bruk av slikt fotomateriale. De peker særlig på problemer i forhold til å «betjene medienes informasjonsbehov». Bilder fra et skadested kan følge pasienten og være nyttige ved utredning og behandling i sykehus. Slik bildeinformasjon er å anse som...

20.11.2002: Rådet for legeetikk har fått en henvendelse fra en overlege ved et større norsk sykehus. Han ber Rådet, på generelt grunnlag, vurdere om det er etisk forsvarlig å starte intensivbehandling av en håpløst syk pasient, kun med det formål å preservere organer for donasjon. Henvendelsen har bakgrunn i en konkret hendelse: En tidligere frisk 80-åring blir innlagt på sykehus etter å ha blitt funnet bevisstløs hjemme. Han er dypt komatøs og reagerer kun med strekkebevegelser på smertestimuli. Han har frie luftveier ved hjelp av svelgtube og puster selv. Cerebral CT viser en massiv hjerneblødning...

10.11.2002: Jusen som fag kan summeres til å være den metodikk og de systemer vi har for å styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd. Styringen skjer gjennom utvikling av regler på flere nivåer. Stortinget er tillagt myndigheten til å gi lover, og domstolene tar stilling til hvordan lovgivningen skal benyttes (tolkes) i konkrete tilfeller. Regelutvikling skjer også ved utvikling av kontrakter og praksis. Jus, holdninger og etikk Lovgivningen vil i stor grad reflektere de verdier som gjelder i et samfunn. Befolkningen forholder seg ofte ubevisst til de rettsregler som gjelder, fordi de er...

20.10.2002: Folketrygdloven stiller opp flere vilkår som må være oppfylt for at en person skal ha rett til uførepensjon, bl.a. krav om gjennomført behandling og attføring, krav til de medisinske vilkår om varig sykdom, skade eller lyte og krav om at inntektsevnen er varig nedsatt med minst halvparten. For å få rett til uførepensjon må alle vilkårene være oppfylt. To saker om uførepensjon fra Trygderetten belyser dette. Hensiktsmessig behandling og yrkesmessig attføring En 39 år gammel mann, ugift, innvandrer, opprinnelig fra Iran, hadde etter ankomst til Norge i 1994 sonet en narkotikadom. Han var senere...

10.10.2002: En lege kan havne i en situasjon der en pasient nekter å motta medisinsk behandling, selv om pasienten er opplyst om og forstår konsekvensene av sin handling. Som hovedregel skal legen respektere dette, med mindre helsehjelp er avgjørende for å redde liv. Det er pasienten selv som bestemmer om hun eller han vil ha behandling eller ikke, med mindre det foreligger grunnlag for tvang. Utover tvangssituasjonene kan en syk person la være å oppsøke legen ved sykdom og kan forlate et sykehus under behandling. Dette følger nå av loven (pasientrettighetsloven § 4-1). Legen må imidlertid forsikre seg om...

10.09.2002: Kravene til dokumentasjon av undersøkelse og behandling utført av helsepersonell ble skjerpet fra 1.1. 2001 med ny helsepersonellov og ny pasientrettighetslov. Dokumentasjonsplikt er tittelen på et eget kapittel i helsepersonelloven (kapittel 8). Til utfylling og nærmere presisering av lovens bestemmelser er det gitt en egen forskrift om pasientjournal. Hensyn bak dokumentasjonsplikten For å kunne tolke og anvende reglene riktig er det av betydning å kjenne til hensynene bak lovbestemmelsene. Bestemmelsene om dokumentasjonsplikt er utformet på grunnlag av tre hovedhensyn: personvern...

30.08.2002: I § 9 i helsepersonelloven (1) er det tatt inn en bestemmelse om hvordan leger skal innrette seg i samhandling med industri eller ved egne eierinteresser. Bestemmelsen omhandler restriksjoner på ytelser leger kan motta fra industri og pasienter. Den skal bidra til at legers disposisjoner ikke preges av utilbørlig påvirkning eller egne private interesser. Det er også gitt retningslinjer for hvordan leger og annet helsepersonell må forholde seg til egne bierverv og eierinteresser i annen helsefaglig virksomhet. I § 19 pålegges leger en plikt til uoppfordret å opplyse arbeidsgiveren sin om slik...

20.08.2002: Stillingen som underdirektør ved en offentlig virksomhet ble lyst ut. Tre søkte stillingen – to menn og en kvinne. Kvinnen, en lege, ble innstilt som nummer to. Da den som var innstilt som nummer en trakk seg, ansatte man mannen som opprinnelig var innstilt som nummer tre. Ifølge utlysningsteksten skulle underdirektøren ha administrativt lederansvar, herunder budsjett- og materiellansvar, og ansvar for organisering og ledelse av medarbeidernes innsats for oppfølging av internasjonalt samarbeid innen fagområdet. Det var krav om høy kompetanse innen spesialiteten. Det ble videre presisert at det...

10.08.2002: Med den nye helselovgivningen er det innført en ordning med pasientansvarlig lege. Ordningen er obligatorisk for alle sykehus. For tjenester i det psykiske helsevernet kan en psykolog pekes ut i stedet for en lege. Det er ansvarlig leder i avdelingen/enheten som skal peke ut pasientansvarlig lege. Formålet med ordningen er å legge til rette for kontinuitet i møtet mellom pasienten og helsetjenesten ved å styrke samordningen av behandling og kommunikasjon mellom lege og pasient. Helseforetaket må implementere ordningen slik at formålet oppfylles, men er gitt noen grad av valgfrihet med hensyn...

30.06.2002: Spørsmålet om rekonstruksjon av jomfruhinner på innvandrerkvinner er behandlet av Rådet for legeetikk etter en forespørsel fra en privatklinikk i Oslo. Klinikken var bedt av Fylkeslegen i Oslo om å redegjøre for sin virksomhet på dette området i forhold til lovforbudet mot kjønnslemlestelse (1). I mange kulturer, også den norske, har det tidligere vært vurdert som viktig at bruden var jomfru ved inngåelse av ekteskap. Det fortelles at manglende blodspor på lakenet etter sprenging av jomfruhinnen har vært kamuflert ved deponering av blod fra menneske eller dyr eller annen rød væske i...

20.06.2002: I utgangspunktet står det helseforetakene fritt å tilpasse organisering og styringssystemer på grunnlag av hva som ansees som hensiktsmessig og ønskelig. Det stilles to hovedkrav til ledelse i sykehus. For det første gjelder forsvarlighetskravet også for styringssystemene (1). Dernest stilles det krav om at det skal være én leder på hvert nivå – enhetlig ledelse. Kravene gjelder alle sykehus, offentlige og private, somatiske og psykiatriske. I spesialisthelsetjenesteloven står det i § 3-9 om ledelse i sykehus: ”Sykehus skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer...

10.06.2002: Hva som er rettslig ansvar, er uklart for mange innenfor helsevesenet. Et eksempel på dette så man nylig i Dent-o-sept-saken, der en sentral helsebyråkrat tidlig fastslo at helsevesenet ikke hadde ansvar i saken. Det er lite relevant å diskutere om helsevesenet har ansvar eller ikke når pasienter blir påført skade. Første spørsmål blir om skaden kunne vært unngått. Dernest blir spørsmålet hvem som har ansvar for hva – hva som er helsemyndighetenes, helseforetakenes og produsentens ansvar. Rettslig ansvar følger i hovedsak av helsetjenestens og helsepersonells plikt til å motvirke at pasienter...

30.05.2002: Det kan være mange årsaker til at en lege ikke lenger ansees egnet til legevirksomhet. Grunnen kan være forhold som ikke kan bebreides legen, for eksempel sykdom, ved at legen får en alvorlig sinnslidelse eller på annen måte er psykisk eller fysisk svekket. For å kunne treffe vedtak om tilbakekall skal det ikke dreie seg om en forbigående tilstand eller situasjon, men en tilstand av en viss varighet. Det vil heller ikke være hensiktsmessig å igangsette en prosess med tanke på tilbakekallsvedtak dersom det foreligger en antatt forbigående somatisk eller psykiatrisk sykdom, selv om man i en kort...

20.05.2002: Spørsmålet om alvorlige dommer mot leger bør få konsekvenser etter at dommen er sonet, er nylig drøftet i Rådet for legeetikk og omtalt i Tidsskriftet (1). En rettslig drøfting av dette spørsmålet kan ha tre ulike utgangspunkter. Det første utgangspunktet er at leger må innrette seg etter straffelovgivningen som enhver samfunnsborger. Leger kan komme i straffeansvar både som privatpersoner og som lege ved utøvelse av legevirksomhet. Det kan medføre at leger idømmes fengselsstraff, tap av retten til å praktisere som lege, forelegg og liknende. Det andre utgangspunktet er at den lege som er...

10.05.2002: Staten ved Rikstrygdeverket hevdet at trygden kunne kreve tilbake urettmessig utbetalt refusjon uavhengig av om legene hadde vært i aktsom god tro med hensyn til sin rett til refusjon. Høyesterett la til grunn at en slik objektiv tilbakebetalingsplikt ikke gjelder. På dette punktet var Høyesterett altså uenig med Rikstrygdeverkets regeltolking. Saken gjaldt takst for MCV (705f), differensialtelling (706a) og telling av trombocytter (706f). Om den generelle adgangen til å kreve refusjon uttalte Høyesterett blant annet at det bare er prøver som er nødvendige for å stille diagnose som kan tas...

30.04.2002: Barnet, som var fem 5 år gammelt, ble innvilget oppholdstillatelse i Norge gjennom familiegjenforening. Han som utgav seg som far til barnet, hadde bodd i Norge i noen år, og barnet kom til Norge sammen med hans kone. Ved rutinemessig undersøkelse etter samtykke testet barnet positiv for HIV, mens foreldrene var HIV-negative. Som fortrolig informasjon fikk legene da vite at barnet ikke var deres eget, men en slektnings. Biologisk mor var død, biologisk bror og muligens biologisk far var syke. Legene informerte pleieforeldrene om at de ikke ville røpe slektskapsforholdet. Pleieforeldrene ble...

20.04.2002: En arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver følger av ulovfestet rett, mens ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Den følger også av Grunnlovens § 100, som fastsetter: ”Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte.” Temaet er hvordan grensen mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten skal trekkes innen helsevesenet. Karakteristiske forhold ved helsevesenet Helsevesenet har som formål å forebygge og behandle sykdom i befolkningen. Helsevesenet drives i meget stor grad av offentlige midler, og er bl.a. avhengig av...

10.04.2002: De fleste husker vel legen som ville tilby resept på Viagra og henvisning til spesialist og fysioterapi basert på utfylt skjema over Internett? Tjenesten ble stoppet da Statens helsetilsyn varslet at legen ville bli fratatt autorisasjonen dersom virksomheten ikke opphørte. Eksemplet illustrerer at kontakt mellom lege og pasient via Internett eller e-post har sine klare begrensninger: Legen kan ikke ta kliniske prøver av pasienten, og kommunikasjonen er ikke likeverdig med kontakt ansikt til ansikt. Dette gir en begrensning i hva legen faktisk kan gjøre, noe som tillegges rettslig betydning av...

20.03.2002: Leger har krav på samme rettssikkerhet som andre samfunnsborgere. Det medfører retten til å kunne starte på nytt og legge en straffbar handling bak seg når straffen er sonet, enten straffen er knyttet til legens utøvelse av yrket eller utenfor utøvelsen av legeyrket. Legeyrket er spesielt og gir stor makt ved at pasientene ofte er i en sårbar situasjon og i et avhengighetsforhold til legen. Tillit er en helt grunnleggende forutsetning for lege-pasient-forholdet, noe som også fremgår i kapittel 1, § 2 i etiske regler: ”Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit,” Legers atferd...

10.03.2002: Rådet for legeetikk har diskutert spørsmål knyttet til hvilke hensyn en lege må ta vis-ã-vis en kollega når en pasient eller pårørende klager på en aktuell intervensjon som har funnet sted. Det hevdes ofte at leger alltid holder sammen og forsvarer hverandre. Virkeligheten er ikke bestandig slik. Mange leger har opplevd at kolleger ikke har oppvist ønsket nøytralitet når medisinske spørsmål er blitt drøftet med pasient eller pårørende etter en hendelse. Små og tilsynelatende uskyldige kommentarer som ”slik ville nok ikke jeg har gjort det”, eller ”huff, gjorde han det!” kan være sårende for...

28.02.2002: Advarsel kan etter helsepersonelloven § 56 gis dersom det foreligger et uaktsomt brudd på loven eller forskrifter og forholdet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning. Dersom det foreligger brudd på forsvarlighetskravet, jf. helsepersonelloven § 4, vil det i praksis bli lagt til grunn at det foreligger uaktsomhet. Helsetilsynets vurdering i saker etter advarselsbestemmelsen vil ha et noe annet innhold enn etter advarselsbestemmelsen i den nå opphevede legeloven § 52. Hvilke utslag dette får i praksis er det for tidlig å...

20.02.2002: For en tid tilbake behandlet Helsetilsynet en tilsynssak mot en lege som hadde utnyttet sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med flere pasienter. Under behandlingen av saken har annet helsepersonell vært i kontakt med Helsetilsynet og gitt uttrykk for at de fra pasienter hadde mottatt opplysninger om tilsvarende forhold. Pasientene hadde beskrevet situasjoner hvor vedkommende hadde utnyttet sin stilling som lege til å skaffe seg seksuell omgang. De hadde overfor sine nye behandlere gitt klart uttrykk for at de ikke ønsket å gå videre med saken overfor tilsynsmyndigheten eller politiet...

10.02.2002: Med virkning fra 1. april 2001 ble det foretatt endringer i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek av 27. april 1998 nr. 445 (utleveringsforskriften) § 2-3 tredje ledd bokstav c og d. Endringen i utleveringsforskriften sidestiller ethvert annet legemiddel til bruk ved legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk med metadon. Dette innebærer at rekvirering av alle legemidler ved legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk bare kan skje når pasienten er med i tiltak godkjent av Sosial- og helsedepartementet. Det heter i bestemmelsen at ”...

30.01.2002: Av og til støter man på pasienter som nekter å motta medisinsk behandling, selv om behandlingen er sterkt indisert, kanskje livsnødvendig. Ofte skyldes nektelsen at pasienten har en mental svekkelse som stenger for forståelse av behandlingens viktighet. Barn kan motsette seg behandling fordi de er redde, eller ikke forstår hvorfor de må plages. Når det gjelder behandling som innebærer overføring av blodprodukter, er det en kjent sak at personer som tilhører Jehovas vitner vil avslå slik behandling. En sjelden gang vil personer som gjennomfører sultestreik nekte å la seg redde. Døende mennesker...

10.01.2002: I alt avsluttet sivilombudsmannen 2 209 saker i 2000, og helse- og sosialsaker utgjorde dermed nær en femdel av alle saker (1). Totalt ble 45 % av sakene avvist, slik at det er en viss overhyppighet av saker som avvises innen helse- og sosialsektoren. Sivilombudsmannen tok opp 19 saker til behandling av eget tiltak. Av disse var to systematiske undersøkelser, den ene av praktiseringen av forvaltningsloven i voldsoffererstatningssaker, den andre gjaldt saksbehandlingen ved fem sykehjem i forbindelse med disponering av kontantytelser fra folketrygden. Noen saker refereres nedenfor. Alder som...

30.11.2001: En leser som arbeider ved en psykiatrisk avdeling har tatt opp følgende problemstilling: En 56 år gammel mannlig flyktning fra Irak er kommet til Norge via Tyskland. Under oppholdet i Tyskland gjennomgikk mannen en legeundersøkelse. Ifølge pasienten sa legen at han var frisk. Mannen kom til asylmottak i Norge, men ble etter få dager overflyttet til psykiatrisk sykehus pga. påfallende opptreden. Ved det psykiatriske sykehuset har han representert et betydelig diagnostisk problem, selv om det finnes personell ved posten som behersker arabisk. Det er ofte vanskelig å finne en logisk sammenheng i...

20.11.2001: Saken gjaldt en kvinne som hadde fått påvist forhøyet nivå av antistoff mot gluten i 1995. Hun inntok deretter glutenfri kost og unngikk melkeprodukter. Hun søkte om grunnstønad til dekning av ekstrautgifter til diett, jf. folketrygdloven § 6-3. Når hun gikk over til vanlig kost, fikk hun tilbakefall med smerter, luftplager og borborygmi. Det var vanskelig å diagnostisere tilstanden som ble antatt å være glutenintoleranse uten cøliaki, men det var klart at hennes glutenintoleranse bedret seg overbevisende ved diett. Fylkestrygdekontoret som ankemotpart anførte at det stilles strenge krav til...

20.11.2001: Trygderetten har nylig behandlet en slik sak om yrkesskade og arbeidsulykkebegrepet ved trusselepisoder, jf. folketrygdloven § 13-3. Retten ble satt med tre juridiske dommere og to legdommere, sistnevnte trukket ut fra Trygderettens legmannsutvalg. Saken gjaldt en ansatt i en stor offentlig virksomhet som bidrog til å avdekke andre ansattes tyverier fra bedriften og som vitnet om forholdene på oppfordring fra ledelsen i den påfølgende rettssaken. Han ble utsatt for omfattende trusler, mobbing og trakassering i arbeidstid og på fritid. Enkelte trusler om voldsbruk, trusler om avretting og...

10.11.2001: Leger kan ikke fritt rekvirere p-piller til en 12-åring uten samhandling med foreldrene. Dette standpunktet baseres på at foreldre som hovedregel skal delta i all medisinsk behandling av sine barn inntil de er 16 år, som er den helserettslige myndighetsalder. I pasientrettighetsloven (lov av 2. juli 1999 nr. 63) § 4-4, står det: ”Foreldre eller andre med foreldreansvar har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år.” Det er foreldrenes ansvar å sørge for å ”høre” barnet og for at det legges økende vekt på barnets ønsker ut fra barnets alder og modenhet, slik det også kommer...

20.10.2001: Bakgrunnen er at man på senteret sitter inne med erfaring for at allmennleger finner det vanskelig å bruke tilstrekkelig tid til utredningen av redusert kognitiv funksjon. I et brev til Rikstrygdeverket har man spurt særskilt om takstene 1f, 612a, 615, 616 og 617a kan anvendes. Rikstrygdeverket har gitt følgende svar: ”En lege kan ikke benytte takst 1f ved gjennomlesing av utredninger foretatt av sykepleier/ergoterapeut. Bruk av taksten forutsetter at legen selv kommuniserer telefonisk eller skriftlig med de yrkesgrupper som er nevnt i takstforskriften. Tidstakstene kan benyttes dersom en...