Hva betyr dommen for Legeforeningen?
Legeforeningen har i de senere år arbeidet for at leger skal ha et offentlig rettslig vern ved takstkontroll, noe som har vært gjenstand for uenighet mellom Rikstrygdeverket og Legeforeningen. Dette vernet er ikke oppnådd i forhandlinger, men er nå slått fast av Høyesterett.
Legeforeningen har arbeidet for å forbedre åpenbare mangler ved takstkontrollen. Dette arbeidet har krevd mye tid og ressurser. Det tok for eksempel flere år før Legeforeningen fikk gjennomslag for at trygderefusjonssaker skal kunne opplyses ved journalopplysninger dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig. Trygdemyndighetene har siden ”truet” med å fjerne denne muligheten. Når dommen i Høyesterett slår fast at tilbakebetalingskrav er enkeltvedtak, følger det av forvaltningsloven § 17 at forvaltningen har plikt til å opplyse saken ”så godt som mulig”. Legen kan kreve å få fremlegge journalopplysninger når det er nødvendig for å dokumentere takstbruk, også ved domstolskontroll.
Det krevde en betydelig innsats fra Legeforeningen å få gjennomslag for at legen skal kunne kreve jevnlig gjennomgang av takstbruken for forutsigbarhet. Dette vil nå følge av trygdemyndighetenes veiledningsansvar. Legeforeningen har også arbeidet for at trygdemyndigheten skal ”offentliggjøre” de kriterier de legger til grunn i avgjørelsen, noe som bør fremkomme i vedtaket. Nå er det fastslått at trygdemyndigheten vil ha plikt til å begrunne slike vedtak.
Legeforeningen har arbeidet for at utvalget som skal vurdere takstbruken, må ha et sakkyndig fundament og ikke baseres på partsrepresentasjon (eller en sammenblanding, alt etter som av hvem utvalget omtales). Formålet var å unngå en uryddighet som bl.a. skapte en oppfatning av at Legeforeningen hadde representanter i utvalget og at disse kunne instrueres. Legeforeningen bad derfor Rikstrygdeverket i februar 2000 om at de tidligere praksisutvalg skulle bli omdannet til takstutvalg som sakkyndige utvalg for Rikstrygdeverket eller være uavhengige. Dette ble gjennomført senere samme år. Høyesterett la til grunn at alle vedtak er offentligrettslige, og det er dermed ingen tvil om at partsinteresser er utelukket fra denne prosessen.
Med den nye høyesterettsdommen vil trygdemyndighetene måtte innrette seg etter de krav som i all hovedsak følger av forvaltningsloven. Når det oppstår ”nye” problemsstillinger, vil også disse måtte løses på bakgrunn av offentligrettslige krav. Legeforeningen har tillit til at trygdemyndighetene vil makte å gjennomføre nødvendige endringer og justeringer, noe som vil bidra til å gi kontrollsystemet nødvendig legitimitet.