30.04.1996: Fem års tilbakeblikk Når verdien av laparoskopisk kirurgi vurderes, er resultatet påfallende avhengig av øynene som ser. Kirurger somarbeider mye laparoskopisk, har entusiasme for de nye metodene, men dette betyr ikke nødvendigvis at evnen til kritiskevaluering av egne behandlingsresultater mangler. Likevel er det klart at den laparoskopiske fagutviklingen ville værttjent med en mer aktiv, kritisk metodeutprøvning. Randomiserte undersøkelser mangelvare En lederartikkel i British Medical Journal (1) peker med rette på at randomiserte, prospektive undersøkelser burdevært gjennomført i langt...

30.04.1996: Tuberkulosesykdommen har fått økt medieinteresse de siste år. Oppmerksomheten har særlig vært rettet motmultiresistente bakterier (både mot isoniazid og rifampicin) og økt forekomst av tuberkulose i storbyer iindustrialiserte land. I Norge ser vi at fallet i forekomst av tuberkulose er stoppet, og enkelte tilfeller avmultiresistente bakterier er påvist. Meldte tilfeller (nye og residiver) av tuberkulose i Norge var i 1989-93 totalt 6,4 per 100000 innbyggere per år ogblant de norskfødte 4,4 per 100000 innbyggere per år. Andelen innvandrere blant nyanmeldte tilfeller har økt gradvisfra 4% i 1977...

20.04.1996: Skader og ulykker har enorme konsekvenser, både for individ og samfunn. Kostnaden for skader i Norge ble i 1991beregnet til 20 milliarder kroner (1). Ulykker forårsaker tap av flere leveår enn kreft her i landet. Bare hjerte- ogkarsykdommer er årsak til flere tapte leveår (2). I erkjennelsen av disse store konsekvensene har ny og spennendeforskning innen skadeepidemiologien skutt fart de siste tiår. Hva er skadeepidemiologi? Epidemiologi er moderdisiplinen for undersøkelse av sykdommers forekomst og fordeling i befolkningen, deres årsakerog mulighet for forebygging. I skadeepidemiologien...

20.04.1996: Abortdebatten har blusset opp i kjølvannet av Stortingsmelding nr. 16 Om erfaringer med lov om svangerskapsavbruddmv (1). Det er liten grunn til å tro at Stortinget vil forandre loven. Både 12-ukersgrensen for selvbestemt abort og ¼2, tredje ledd, bokstav c, som gjør "stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom som følge av arvelige anlegg,sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet" til selvstendig grunn for innvilgelse av abort, vil blistående. Noen frykter fremskritt i genetisk diagnostikk, som vil gjøre det mulig å stille fosterdiagnoser før 12. ukeog dermed gi kvinner fri...

20.04.1996: Sidsel Aardal & Hans Flaatten presenterer i dette nummer av Tidsskriftet (1) erfaringer med bruk av nitrogenoksid(NO) tilført via respirator til pasienter med akutt lungesvikt. Forfatterne beskriver eŸn av flere nye spennendebehandlingsformer som for tiden utprøves. Akutt lungesvikt eller sjokklunge (adult respiratory distress syndrome (ARDS)) oppstår innen tre døgn etter enpredisponerende hendelse som kan være en direkte affeksjon av lungene ved f.eks. aspirasjon av ventrikkelinnhold,lungeinfeksjon eller lungekontusjon. Lungesvikten kan også oppstå indirekte ved septikemi, traumer...

30.03.1996: Norge sakker akterut i dødelighetsutviklingen Vinteren 1996 opplevde Norge forsmedelsen å se en portugiser foran beste nordmann i europamesterskapet på skøyter. Idette nummer av Tidsskriftet rapporterer Waaler & Guldvog at Norge faller nedover på rankinglisten over middellevetideni befolkningen (1). Fra tidligere å ha ligget i tetskiktet, befinner Norge seg nå nær gjennomsnittet av land medmarkedsøkonomi. Norge er forbigått bl.a. av land som Canada, Frankrike, Island, Japan, Nederland, Spania, Sverige ogSveits (2). La det være klart at dette dreier seg om et relativt fall, og at forskjellene...

30.03.1996: Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 1063 Tortur med medisinske konsekvenser Skoleteatergruppen ved Stavanger katedralskole satte like etter nyttår opp Klaus Hagerups stykke I denne verden eralt mulig. Entusiastiske elever hadde arbeidet lenge og godt med å innstudere et stykke som med bakgrunn i 1930-årenesTyskland dreide seg både om rasisme og menneskeverd. I stykket inngikk en torturscene som endte med at offeret bledrept (1). I kiosken utenfor sangsalen kunne man lese avisoverskriftene om Israels statsminister som begrunnet hvorfor torturer en nødvendighet i kampen mot terrorisme. Inne i...

30.03.1996: Fafo-rapporten om levekår og livskvalitet (1) viser at et flertall av de eldre i Norge er tilfredse med tilværelsen.Overraskende er det at eldre bedret sin sosiale forankring fra 1984 og til i dag. Ikke uventet viser rapporten ateldres levekår varierer etter kjønn, alder, ekteskapelig status og sosial klasse. Gode levekår på ett område opptrersammen med gode levekår på andre områder, f.eks. henger god økonomi sammen med god helse. I rapporten understrekes at de eldre er en uensartet gruppe, og at samfunnets tendens til stereotypier gir litekonstruktivt for å belyse de eldres situasjon. To...

30.03.1996: Kunnskap og holdninger Kreft vil av de fleste oppleves som en trussel om død. Trolig er ingen annen sykdom så sterkt forbundet med et sliktstigma, og dette fenomenet er observert i ulike kulturer (1). Å ha kreft er beskrevet som en serie av forventede psykososiale kriser (2). For legene representerer usikkerheten ombehandlingens effekt eller om mulig tilbakefall, en spesiell utfordring. Mot denne bakgrunn vil informasjon om enkreftdiagnose alltid være sterkt emosjonelt ladet. Det stiller store krav til legenes evne til å kommunisere medpasienten når en kreftdiagnose skal presenteres. Ikke bare...

30.03.1996: kolleg'a, en fl. kolle'g(a)er, lat., embetsbror, fagfelle, kallsfelle (1) Det er tid for å gjenreise ordene kollegaog kollegialitet som stolte og positive begreper. Jo mer det stormer rundt legene som yrkesgruppe, desto viktigere ersamhold og fellesskap. Kollegialitet er et ord med mange valører, og har i manges ører et tvilsomt innhold. Kollegialitet blant leger eriblant blitt oppfattet som et fordekt system av beskyttelse og fortielse, og nærmest som en trussel mot både pasienterog medarbeidere. Det finnes utvilsomt eksempler på misforstått samhold mellom leger, og kollegialitet er ganske...

30.03.1996: I skianleggene verden over har en ny form for skiløping etter hvert fått stor utbredning - snøbrettkjøring ("snowboarding"). Også i løssnøskiløping utenfor løypene ("off piste"-kjøring) er denne form for skiløping blitt populær. Detser, spesielt i sistnevnte tilfelle, misunnelsesverdig flott ut, stor fart, elegante svinger og hopp i bratteskråninger. For ti år siden ble snøbrettkjøring bare utøvd av entusiaster. Ifølge produsenter og markedsanalyser erdette nå et av de meget få vekstområder i alpinsporten. Ved neste vinterolympiade står snøbrettdisiplinen påprogrammet! Snøbrettkjøring har i...

20.03.1996: Fra 1989, etter diskusjonen om Lønningutvalgets prioriteringskriterier (1), har ventelister vært et viktig punkt påden helsepolitiske dagsorden i Norge. I det første utkast til retningslinjer foreslo Sosial- og helsedepartementet enregistrering av ventetider for noen få ortopedisk-kirurgiske inngrep, men med Forskrift om ventelisteregistre ogprioritering av pasienter, datert 25.7.1990, innførte man en vesentlig mer omfattende ordning. I 1992 komgarantiordningen som skulle sikre at høyprioriterte grupper ikke måtte vente lenger enn seks måneder. Endelig badStortinget, i forbindelse med...

20.03.1996: Kjell Noreik & Berthold Grünfeld gir i dette nummer av Tidsskriftet en oversikt over rettspsykiatrisk virksomhet iNorge, basert på data fra Den rettsmedisinske kommisjon i årene 1980-93 (1). Det har vært en betydelig økning i antallobservasjoner i denne perioden, fra et årlig gjennomsnitt på 129 til 227. Den hyppigst forekommende hovedparagraf i siktelsene var forbrytelser mot straffelovens ¼233, drap, idet hver tredjekvinne og hver fjerde mann var siktet for dette. Noreik & Gravem (2) har tidligere vist at voldskriminaliteten blantsinnssyke har økt kraftig i de senere år, særlig blant...

20.03.1996: Noen nyere prinsipper I dette nummer av Tidsskriftet omtaler Kaare Solheim og medarbeidere sine erfaringer med leverskader i helseregion 1i årene 1983-94 (1). De fleste pasientene, fire av fem, var multitraumatiserte med skader av andre organsystemer itillegg til leverskaden. To tredeler av pasientene ble behandlet ved Ullevål sykehus. Dette er det sykehuset i landetsom har størst erfaring med pasienter med multiple skader, og hvor man gjennom mange år har gjort mye for åoptimalisere organiseringen av denne skadeomsorgen (2). Forfatternes erfaringsbakgrunn og budskap er av stor interessefor...

10.03.1996: Bør en pasient med dyp venetrombose behandles med heparin eller streptokinase? Bør gravide screenes mht.toksoplasmose? Er karbamazepin et aktuelt legemiddelvalg for smertelindring? For å treffe gode beslutninger omdagligdagse kliniske problemstillinger trenger legen forskjellige typer kunnskap. Kunnskap om pasienten En forutsetning for gode kliniske beslutninger er selvsagt opplysninger fra pasienten selv, slik de kommer tiluttrykk i anamneseopptaket, i undersøkelsen og fra diagnostiske prøver. Dette er grunnlaget for å avgrense problemet,klassifisere en plage, stille en diagnose. Kunnskap om...

10.03.1996: Mange leger sitter med følelsen av å gjøre en dårlig jobb når det gjelder behandlingen av kroniske søvnforstyrrelserhos eldre. I mange år har ekspertuttalelser konkludert med at sovemidler ikke hjelper ved kronisk insomni, og at de istørre eller mindre grad gir bivirkninger som kan hindre den eldre personens utfoldelse og livskvalitet. I ukebladene finner vi gode råd, oftest gitt av leger. Disse rådene er det nok mange eldre som benytter seg av medhell. Imidlertid er det også mange som søker lege. Ofte vil de da etter en nokså overflatisk utredning få resept på dethypnotikum som for tiden er...

10.03.1996: Errare humanum est Menneskelig svikt er en kjent årsak til feil i pasientbehandling eller diagnostikk. Gode undersøkelser som rettersøkelyset mot dette problemet, er imidlertid sjelden vare i den medisinske litteratur. Årsakene til dette er troligmange, men det ligger i vår menneskelige natur å undertrykke egne feil og mangler. I så henseende er den medisinskeprofesjon trolig ikke annerledes enn andre profesjoner. De systematiske undersøkelser som har dreid seg om problemet med menneskelig svikt i sykehus, er ofte fra såkaltearbeidsintensive avdelinger som operasjons- og anestesiavdelinger...

28.02.1996: Det er ikke ofte man finner så mange som tre artikler om yrkesrelaterte lungesykdommer i Tidsskrift for Den norskelægeforening. At man finner nettopp det i dette nummer av Tidsskriftet (1-3), er et klart tegn på at fagfeltetarbeidsmedisin er inne i en positiv utvikling. Arbeidsrelaterte lungesykdommer er intet nytt fenomen. Den første som beskrev slike, var Agricola, i boken De remetallica som ble utgitt i 1556. Her beskrives virkningen av støv og bedervet luft blant gruvearbeidere, og Agricolaanbefaler at luften i gruvene renses og at arbeiderne tildekker ansiktet for å beskytte seg. Verken...

28.02.1996: I de siste ti år er det sivile skademønster endret mer mot multivisceral, høyenergisk påvirkning fra automatvåpen, og ulykker hvor raske motorkjøretøyer er involvert. Denne endringen i skademønsteret nødvendiggjør skifte fra de velkjente og prioriterte kirurgiske behandlingsledd med tilgang, eksponering, blødningskontroll og rekonstruksjon, oftest i én seanse. Det nødvendiggjør også vurdering av overflytting av pasienter til sykehus med tilstrekkelig erfaring i denne skadebehandling. Vi har ikke noe godt ord for de amerikanske malende uttrykk "damage control laparotomy" eller "abbreviated...

28.02.1996: Ny behandlingsmetode Viktige årstall innen kirurgisk behandling av abdominale aortaaneurismer er 1830, 1952 og 1991. Det dreier seg førstom Sir Astley Cooper som underbandt aorta på grunn av aneurisme, og pasienten levde i 40 timer (1). I 1952 rapporterteC. Dubost den første vellykkede operasjon med reseksjon av abdominalt aortaaneurismer og innsetting av homograft (2). I1991 ble de første behandlinger med kateterbasert teknikk og stentgraft publisert (3). I dette nummer av Tidsskriftethar Staal Hatlinghus og medarbeidere en presentasjon av et materiale fra Trondheim hvor de har vært de første...

20.02.1996: I en verden full av miljøproblemer, katastrofer og kriger synes nok noen at kampen mot røyking har antatt urimeligedimensjoner. Men i forhold til de helsetrusler vi kjenner, og ikke minst de former for forebyggende arbeid somhelsepersonell kan engasjere seg i, er det, i hvert fall i vår del av verden, ingen annen livsstilsendring som girtilnærmelsesvis samme veldokumenterte gevinst som avskaffelse av tobakksrøyking. Sammenliknet med den urimeligeoppmerksomhet som bagatellmessige helsefarer oppnår i befolkningen, er det ufattelig at arbeidet mot tobakksrøykingikke har fått større allmenn...

20.02.1996: Om konflikten mellom pasientautonomi og hjelpeplikt Spørsmålet om leger har plikt til å gi medlemmer av Jehovas vitner blodoverføringer mot deres vilje, dukker stadigopp i massemediene, fagpressen og i juridisk litteratur. Fortjener en sekt med 15000 norske medlemmer all denneoppmerksomheten pga. deres religiøst begrunnede motstand mot å ta imot blodoverføringer? Problemet vil tross alt bareaktualisere seg når medlemmer av sekten kommer i ekstreme, livstruende situasjoner der blodoverføring betyr skilletmellom liv og død, og utviklingen i medisinen har gjort disse situasjonene stadig mer...

20.02.1996: De medisinske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er i et brev fra Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet informert om at Stortinget har vedtatt at det skal opprettes 75 nyestudieplasser i medisin. I brevet ber departementet det enkelte universitet redegjøre for mulighetene for å økeopptaket fra høsten 1996 som en engangsforeteelse eller som en vedvarende ordning (1). Vedtaket fattes på et tidspunkt preget av betydelige endringer og tilpasninger på samtlige av våre medisinskefakulteter. Ny studieplan skal innføres i Oslo fra høsten 1996, nytt studium er...

10.02.1996: Hvordan skal vi se på kroppsvekt; som estetisk mål, risikofaktor for sykdom eller en egen sykdomsenhet? Er detuvakkert å være overvektig? Representerer de ekstra fire-fem kiloene en påminnelse om at man er blitt eldre, atungdommens idealer ikke lenger kan oppfylles i ens egen kropp? Tidligere tider og andre kulturer hadde et annet syn påovervekt enn det vi opererer med. En fet mann var en rik mann, en fet kvinne var en vakker kvinne. Men vår strebenetter et langt og friskt liv har snudd opp nedpå disse idealene. Utgangspunktet for spørsmålet i overskriften er tostørre arbeider som ble...

10.02.1996: Trafikkulykkene er et økende samfunnsproblem med store økonomiske konsekvenser og menneskelige problemer.Behandlingsapparatet kan ikke alltid redde liv eller redusere personskadenes omfang, selv om store fremskritt erskjedd. Analyser av skadenes oppkomstmekanisme og type har bidratt meget til forståelse av dem, og derved til aktuellprofylakse og behandling. Skadene er oftest fremkalt av høyenergetisk vold, pga. sterk deselerasjon ved høy fart og erofte multiple skader. Det forebyggende arbeid rettes dels mot å hindre at trafikkulykker oppstår, og dels mot å hindreat skader oppstår eller at de...

10.02.1996: I dette nummer av Tidsskriftet viser en undersøkelse blant leger og sykepleiere ved et av våre regionsykehus atinneliggende pasienter med kroniske smerter ikke alltid får den hjelp som bør forventes (1). Samtidig visteundersøkelsen at en følelse av utilstrekkelighet var vanlig i arbeidet med slike pasienter, spesielt når man behandletsmertepasienter med ikke-maligne sykdommer. Mange rammes Kronisk smerte er et samfunnsmessig stort problem, men er vanskelig å tallfeste. Et grovt estimat for Norgeindikerer at 70 millioner dager blir ødelagt for voksne hvert år og at omkring ti millioner...

30.01.1996: Fremvekst og gjenvekst av alvorlige infeksjoner I et forsøk på å skape verdensomspennende oppmerksomhet omkring et spesielt helseproblem, har en internasjonalgruppe av tidsskriftredaktører, inkludert vår egen, igangsatt et spennende tiltak. I januar 1996 publiserer 36tidsskrifter i 21 land 242 ulike artikler om det som på engelsk kalles "Emerging and Reemerging Global MicrobialThreats". Det som gjør prosjektet spennende, er ikke bare muligheten for å publisere artikler om infeksjoner i tidsskrifterverden over samtidig. Det er også muligheten til å belyse den medisinske forståelsen av et...

30.01.1996: I dette nummer av Tidsskriftet starter vi en temaserie om dagkirurgi. Her gis dagens status over hvordan dagkirurgikan organiseres med hensyn til rutiner for pasientutvelgelse, pasientinntak, hvilke operative inngrep som er aktuelle,postoperativ overvåking, utskrivning og oppfølging, og ikke minst det viktige samarbeid med primærhelsetjenesten. Den første større omtale av dagkirurgi i Norge brakte Tidsskriftet for snart ti år siden (1). Utviklingen av dettefelt har senere gått meget raskt i de fleste land. International Association for Ambulant Surgery og flere nasjonaledagkirurgiske...

30.01.1996: Står vi ved et veivalg? Kolorektalcancer er den hyppigste kreftformen i Norge i dag. Forekomsten har i lengre tid vært økende, og forventeså øke også inn i neste århundre - spesielt når det gjelder rectumcancer. Hovedbehandlingen av kolorektalcancer har vært, og er, kirurgisk behandling. Med denne behandlingen lever ca. 60% avpasientene i Dukes stadium B i mer enn fem år og ca. 35% av pasientene i Dukes stadium C i mer enn fem år. Disse togruppene utgjør ca. 65% av kolorektalcancerpasientene. Pasienter med fjernmetastaser og lokalavansert cancer (Dukes stadium D) utgjør ca. 25%. Kun et fåtall...

20.01.1996: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres resultater som har konsekvenser for diagnostikk og behandling avbrystkreft (1). Her skal det først nevnes litt om bakgrunn og terminologi. Brystkreft kalles operabel når primærtumor er 5 cm eller mindre og den lokoregionale behandlingen, dvs. operasjon avbryst og aksille (iblant med tillegg av lokal stråleterapi) tilsynelatende har fjernet alt tumorvev. Dette tilsvarerstadium 1 og 2 (2). Den lokoregionale behandlingen alene gir varig helbredelse kun hos halvparten av pasientene (3).Histologisk påvisning av lymfeknutemetastaser til aksillen er den...