10.12.1997: I daglig tale er det to motsatte oppfatninger av sammenhenger mellom humor og helse. Det sies at en god latterforlenger livet. Det sies også at vi kan le oss i hjel. Begge utsagn handler om latter. Vi kan le fordi noen kiler oss,og kiling er strengt tatt ikke humor. Noen hjerneskader får pasienten til å le ufrivillig. Da er det ikke moro for densom ler, selv om andre kan forledes til å le med. Jeg har flere tusen observasjoner av pulsforandringer (EKG) hos forsøkspersoner som ler i laboratoriet. Det er ikkeuvanlig at pulsen kan øke med 40-50 slag i minuttet under latter og falle til under...

30.11.1997: Åpenhet og tillit mellom lege og pasient er en grunnleggende forutsetning for å kunne gi god og forsvarliglegehjelp. Det nødvendige tillitsforhold kan bare oppnås dersom pasienten kan føle seg trygg på at de opplysningerlegen får, ikke bringes videre uten at pasienten har kontroll over det. De av oss som har vært spart for alvorlige sykdommer og helseplager, og som derfor bare sporadisk har hatt behov forhjelp fra helsetjenesten, har kanskje ikke følt det som noen stor belastning å gi legen opplysninger om oss selv og åvite at opplysningene blir samlet i legens journal. Allikevel setter vi...

30.11.1997: Medisinsk innsats har vært en viktig del av de norske bidragene ved fredsbevarende operasjoner. Det har vært tung,kirurgisk støtte ved flere anledninger (1), fra det legendariske feltsykehuset i Korea i 1951-54 til feltsykehus i Suezog Gaza, feltsykehuset i Libanon i en årrekke frem til 1986 og feltsykehuset i Saudi-Arabia under Golfkrigen, førtvidere som FN-sykehus i Irak i 1991 (2). Senest var det sanitetskompaniet i Tuzla (3). Bosnia, et militærmedisinsk løft Den norske militærmedisinske innsatsen i Bosnia-Hercegovina har vært et løft for et lite miljø. Andreassen ogmedarbeidere evaluerer...

30.11.1997: I Norge har bare 15 personer fått AIDS i første halvår av 1997, mot gjennomsnittlig 33 i tilsvarende perioder i1991-95, ifølge opplysninger fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Ti personer døde av AIDS i årets seksførste måneder, mot 24 i gjennomsnitt for samme periode i 1991-95. De få ettermeldingene som vil komme i 1997, kan ikkeendre konklusjonen: 1997 er et vendepunkt i den norske AIDS-epidemien. Selv om AIDS-insidensen dels avspeiler endringer i insidensen av infeksjon med humant immunsviktvirus (HIV) for10-12 år siden (1, 2), må utviklingen først og fremst sees i lys av...

30.11.1997: Faglig berikelse eller undervurdert kvalitetsproblem? Innslaget av utenlandske leger i norsk helsevesen øker. Fylkeslegen i Oslo gav i fjor midlertidig lisens til 634leger fra ikke-nordiske land. Størstedelen hadde statsborgerskap fra Øst-Europa (233) og Vest-Europa (272) (1). I 1994ble det gitt 452 slike lisenser. Økningen har vært særlig sterk for asiatiske leger; fra 25 i 1994 til 91 i 1996(Tordis Haug, Fylkeslegen i Oslo, personlig meddelelse). Økningen av antall utenlandske leger i Norge må betraktes somen helsepolitisk ønsket utvikling, i lys av lempingen i regelverket for tildeling av...

30.11.1997: Et spørsmål om jus, etikk og kvalitetssikring Den medisinske og tekniske utvikling bringer leger oftere enn før i konflikt mellom det vi kan gjøre og detvi bør gjøre. Ofte er det lettere å bestemme seg for å handle enn ikke å gjøre det. Et godt eksempel eriverksetting av hjerte-lunge-redning når respirasjons- og sirkulasjonssvikt oppstår hos kritisk syke pasienter isykehus. Defibrillering, brystkompresjon og respiratorbehandling kan stabilisere pasientens situasjon for en kortereeller lengre periode. Men ofte vil effekten være forbigående og medføre forlengelse av dødsprosessen, noe som...

20.11.1997: Allergi er på fremmarsj, både i mediene og sannsynligvis også i befolkningen. Kunnskap om allergi er mangelfull,både blant leger og i befolkningen generelt. Med et helsevesen som stadig presses for tid, blir kommunikasjonenskadelidende. Det er en rekke mer eller mindre seriøse aktører i allergifeltet som fremfører tidvis dårlig dokumentertepåstander. Det kan være vanskelig for pasienten å forholde seg til denne informasjonsstrømmen. Oppslagsverk, generellhelseopplysning og pasientblader gir mye god informasjon, men ofte gjenstår det spørsmål man ikke får svar på. Det erderfor interessant å se...

20.11.1997: Behov for prospektive, randomiserte studier Det er i dag en utbredt oppfatning at postmenopausal hormonsubstitusjon med østrogen, eventuelt med tilskudd avprogestagen (hormon replacement therapy, HRT) reduserer risikoen for hjertesykdommer vesentlig. Dette synspunktetbaserer seg på observasjonelle pasient-kontroll-studier. Det er antydet 50% reduksjon for koronar hjertesykdom (1, 2)og 30% for hjerneslag (3, 4). Mangelen på prospektive randomiserte studier er påfallende, og de siterte data skulle ivanlig vitenskapelig forstand ikke være mer enn hypoteseskapende. I British Medical Journal er det...

20.11.1997: Gjennomgang av avsluttede erstatningssaker er en av mange metoder for analyse av avvik fra normalt forløp vedmedisinsk aktivitet (1). Hensikten med å sette søkelyset på avvik må være å oppnå forbedring, slik Ragnhild Emblem ogmedarbeidere i dette nummer av Tidsskriftet også ønsker (2). Hva kan vi lære av en slik retrospektiv analyse avskadesaker? Informasjonsdilemmaet Det er betryggende å få vite at kirurgiske inngrep beskrives godt - mindre gledelig at gitt informasjon ikke erdokumentert. Hvordan man i full ærlighet, taktfullt tilpasset situasjonen, skal gjøre pasienten delaktig i...

20.11.1997: Er barn så spesielle at de trenger egne forskrifter for sykehusopphold? I denne diskusjonen er det viktig å væreklar over at forskriftene baserer seg på solid dokumentasjon om skadevirkninger av atskillelse fra foreldre og søskenog traumatiske opplevelser både av psykisk og fysisk art hvis forholdene i sykehuset ikke er rettet mot barnsbehov. Studier, særlig fra England, i 1940- og 50-årene viste dette meget overbevisende. Her i landet ble disse studierkommentert både i Tidsskriftet og i Sykepleien, men det var først i 1971 at Statens helsetilsyn (daværendeHelsedirektoratet) utarbeidet...

10.11.1997: Skylstad og medarbeidere beskriver i dette nummer av Tidsskriftet (1) en modell for palliativ cytostatikabehandlingav pasienter med metastaserende cancer coli/recti i allmennpraksis. Fluorouracil kombinert med kalsiumfolinat(Leucovorin/Rescuvolin) har i omfattende studier vist å ha en positiv effekt hos denne pasientgruppen, med en objektivrespons hos 25% og livskvalitetsbedring hos 40-50%, samt mulighet for forlenget levetid. På denne bakgrunn har NorskGastrointestinal Cancer Gruppe anbefalt behandlingen til pasienter under 75 år, spesielt hvis vedkommende har symptomerav sykdommen (2). Den...

10.11.1997: Hyperparatyreoidisme er en sykdomstilstand fremkalt ved patologisk økt funksjon av parathyreoideavev, entenhyperplasi eller adenom. Diagnosen stilles ved bestemmelse av ionisert kalsium og parathyreoideahormon etter at denkliniske mistanke har oppstått. Bildediagnostikk er ikke nødvendig og er ikke en normal del av den diagnostiske utredning ved mistenkthyperparatyreoidisme. Bildemessig utredning gjøres imidlertid ofte etter at diagnosen er stilt og da vesentlig som enpreoperativ prosedyre for å lokalisere patologisk fungerende parathyreoideavev. I dette nummer av Tidsskriftet...

10.11.1997: Med koronar revaskularisering fant man en meget vellykket palliativ behandling for angina pectoris. Fordiresultatene var så gode med tanke på livsforlengelse og symptombedring, har behovet både for aortokoronar bypasskirurgiog ballongdilatasjon av koronarkar økt betydelig i løpet av de siste 10-15 år. Dette på tross av at sykdommen er gåttnoe tilbake i Norge i samme tidsrom. I 1985 ble det foretatt ca. 1500 åpne hjerteoperasjoner i Norge. Sammen med Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke(LHL) kom myndighetene samme året frem til at det i Norge var et årlig behov på 1900 slike operasjoner...

30.10.1997: Tidsskriftet presenterer denne måneden en rekke artikler om gamle pasienter og deres plass i helsetjenesten. I denmedisinske fagpressen er dette et koordinert internasjonalt tiltak, og historisk sett svært interessant. Hendelsen eren anledning til å stanse opp og tenke igjennom hvor norsk medisin står når det gjelder de faglige utfordringene somgamle mennesker representerer. Alle klager og all pessimisme til tross: Det har skjedd mye på dette feltet bare i løpet av et par tiår. I1970-årene var geriatri praktisk talt et ikke-eksisterende fag i Norge. Peter F. Hjort lanserte slagordet...

30.10.1997: Fortsatt drukner 150-200 mennesker hvert år i Norge. Tallet har vært relativt konstant de siste ti årene unntatt i1996 da antall druknede var 114. Frem til 15. august i år hadde 97 mennesker druknet, og 1997 ser dermed ut til åbli et "tragisk normalår". 24-35% av drukningsulykkene de siste ti årene har skjedd med, ved, og i fritidsbåter. Denne andelen har værtrelativt konstant til tross for en stor økning i antall fritidsbåter, og slike ulykker er den hyppigste enkeltårsakentil drukninger. Per 15. august i år hadde 14 mennesker druknet ved badeulykker. Dette er det høyeste tallet på ti år...

30.10.1997: I dette nummer av Tidsskriftet publiseres fire artikler om brystkreftsykdommen (1-4). Per-Henrik Zahl belyser meddata fra Kreftregisteret hvordan forekomsten og dødeligheten har endret seg gjennom 30-årsperioden 1965-94 (1).Kristina Kjærheim tar for seg alkohol som medvirkende årsak til sykdommen og diskuterer epidemiologens mulige bidragtil å redusere forekomsten (2). Nils Raabe og medarbeidere publiserer behandlingsresultatene for de ca. 2800 kvinnene iOslo som fikk sykdommen i perioden 1980-89 (3), og Jan Norum & Erik Wist presenterer data fra Nord-Norge med sterkvinkling på behandling...

30.10.1997: Vaksine mot influensa har vært i bruk i Norge siden 1960-årene. Den fremstilles ved inaktivering av influensavirusdyrket i embryonerte hønseegg. På bakgrunn av innsamlede virusisolater gir Verdens helseorganisasjon hvert år i februaranbefaling om hvilke stammer som bør inngå i vaksinen for kommende sesong. Vaksinen produseres i løpet av hektiskevårmåneder og skal i september ha passert alle kontroller for renhet, styrke og sammensetning og immunogenitet. Mensdet tidligere var et problem å skaffe nok vaksine, er det nå mulig å bestille så mye man vil i april, menetterbestillinger i oktober...

20.10.1997: Skepsisen var utbredt blant medisinske forståsegpåere da Stortinget for snart 30 år siden vedtok å starte etmedisinsk fakultet i Tromsø, og ikke mindre blant norske neurokirurger da man til og med ville lage en neurokirurgiskavdeling der oppe. Opprettelsen av så vel den medisinske skolen som Nevrokirurgisk avdeling ble møtt med de sammehoderystende argumenter: Dette kunne umulig gå bra, dertil var befolkningsgrunnlaget på godt under 500000 altfor lite.Så sent som i 1980-årene ble det fremholdt, bl.a. i diskusjoner i Norsk nevrokirurgisk forening, at tjeneste i Tromsøikke kunne telle fullverdig...

20.10.1997: Norske leger har gjennomlevd en betydelig rolleendring de siste 10-15 år. Grovt og litt forenklet kan utviklingenbeskrives slik: fra liberalt erverv med stor autonomi til fastlønt offentlig funksjonær med innskrenket faglig frihet.Det har vært bred enighet både om økt desentralisering og økt demokratisk styring av helsevesenet, i forhold tiltidligere tiders sentraliserte, hierarkiske profesjonsstyre. Legenes samfunnskontrakt er i radikal endring. Både motstanden mot profesjonens egen administrering avspesialistutdanningen, aksepten av alternativ medisin og forslaget til lovregulering av...

20.10.1997: Medisin er et akademisk fagfelt som gjerne vil bygge sin praksis på vitenskapelig kunnskap. Den erfarne kliniker vetimidlertid at ikke all praksis er like godt dokumentert, og at kunnskapsbasert medisin (evidence based medicine) neppekan besvare alle spørsmål vi burde stille angående våre aktiviteter i møtet med syke mennesker. Forskning skal hjelpeoss med å utvikle ny kunnskap og med å granske eksisterende kunnskap i et kritisk lys. Hvis det er stor avstand mellomteori og praksis, får medisinen problemer med sin akademiske troverdighet (1). Da kan forskningen komme på avveier iforhold til den...

20.10.1997: Knut Steen & Steinar Hunskår publiserer i dette nummer av Tidsskriftet sin annen artikkel på bakgrunn av enprospektiv skaderegistering ved Bergen Legevakt 1994-95 (1). Den første, Vold i Bergen, ble publisert i Tidsskriftetnr. 2/1997, (2). I det samme nummeret skrev Kaare Solheim en leder der han bl.a. etterlyste større oppmerksomhet ihelsevesenet om vold og skader, og et økt faglig engasjement om "voldens epidemiologi" fra legenes side (3). Det er enberettiget etterlysning, og det er prisverdig at man ved Bergen Legevakt forsøker å dokumentere følger avvoldsepisoder. Ulike former for...

10.10.1997: Medisinske tidsskrifter retter oppmerksomheten mot eldre og aldring De siste årene har en rekke medisinske tidsskrifter gått sammen om å publisere flere artikler eller ha temanumre omsamme emne på samme tid. I januar 1996 ble det således publisert 240 artikler om infeksjonsmedisinske emner i over 20land (1). Denne høstens satsingsområde er eldre og aldring, og Tidsskriftet oppfordret i jaunar 1997 forfattere og fagmiljøertil å sende inn originalartikler, oversiktsartikler, kronikker og debattinnlegg om ulike sider av eldres helsetilstandog helseproblemer (2). Det gav grunnlag for at vi i dette...

10.10.1997: Ett skritt nærmere kunstig blod? Diaspirinstabilisert humant hemoglobin (diaspirin crosslinked haemoglobin, DCLHb) vurderes nå av European MedicinesEvaluation Agency. En eventuell godkjenning av dette første hemoglobinbaserte legemiddel kan foreligge rundtårsskiftet. Samtidig er flere andre hemoglobinløsninger under klinisk utprøvning og forventes markedsført de nærmesteår (1-3). I tillegg kan også forbedrede perfluorkarbonbaserte preparater bli aktuelle. Hemoglobin i løsning dissosierer fra tetramer til dimer som er toksisk og vasoaktiv, og utskilles gjennom nyrene.Dimerene mister 2,3-DPG og...

10.10.1997: Da Besten gikk i søndagsskolen, sang de: "Vær forsiktig lille hånd hva du gjør (øye hva du ser, øre hva du hører,osv.), thi Gud Fader over der skuer ned på jorden her..."I dag synger barnebarnet Jon og de andre søndagsskolebarna:"Du er du og du duger... og du passer perfekt i Guds favn." To artikler i dette nummer av Tidsskriftet berører det viktige spørsmålet: Hvorfor har leger det ikke så bra, selvom de gjør det bra? (1, 2). Svaret er ikke enkelt, og det kan gis på mange plan. Eksemplet med søndagsskolen, fortellernoe om selvbilde og selvfølelse. Grunnlaget for hvordan det skal gå oss i...

30.09.1997: Hans Flaatten presenterer i dette nummer av Tidsskriftet resultatene fra en spørreundersøkelse om intensivmedisinskaktivitet ved 29 av landets sykehus (1). Ikke uventet finner han at registreringen av intensivvirksomhet er beskjeden,variabel og basert på ulik forståelse av basale begreper. Selv felles definisjon av begrepet intensivpasient mangler,og verken sykehus i samme kategori eller sykehus i ulike kategorier kan sammenliknes. Flaatten etterlyser sterkeresentral styring og koordinering i arbeidet med kartlegging og analyse av intensivmedisinsk virksomhet ved norskesykehus. Valid...

30.09.1997: Spesialistutdanningen har vært sterkt i søkelyset det siste året. Yngre kolleger har pekt på at opplegget ispesialistutdanningen er bra, men sterkt fremhevet at arbeidsforholdene i sykehustjenesten er så vanskelige, og pressetså stort, at gjennomføringen av spesialistutdanningen mange steder svikter på vesentlige punkter. Andre har ment at iden grad spesialistutdanningen svikter, skyldes det organisatoriske forhold. Det var derfor med stor spenning vi så frem til Stortingsmelding nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet.Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste (1). Hovedpunktene i...

30.09.1997: Kvinner og menn tilhører ulike helsekulturer Kunnskap om sammenhengen mellom atferd og sykdom og skader er veletablert. For å drive effektiv forebygging er detderfor nødvendig å ha kunnskap om folks helseatferd og prediktorer for slik atferd samt hvilke virkemidler som er debeste for å oppnå atferdsendring. I Norge har helseatferdsforskning de senere år bl.a. avdekket en betydelig forskjelli helserelatert atferd mellom ulike sosiale lag i befolkningen, mellom ulike regioner og mellom menn og kvinner. Storekjønnsforskjeller i helseatferd i Norge ble påvist allerede på begynnelsen av 1980-tallet...

20.09.1997: For hundre år siden var svaret opplagt: Ja, men det er mye farligere å være uvaksinert! Koppevaksinen var langt fraufarlig. Til langt ut på 1800-tallet valgte man å overføre koppevaksine fra menneske til menneske i redsel for åinokulere "dyrestoffer". Samtidig ble syfilis, hepatitt og andre sykdommer overført. Selv etter at man gikk over tilmer kontrollert produksjon, gav vaksinen komplikasjoner. Mest alvorlig var encefalitt, i noen tilfeller med varig skadeeller død til følge. Folk valgte likevel vaksinasjon, fordi kopper var en reell trussel. Rabiesvaksine var heller ikkeufarlig...

20.09.1997: Vurdert ved røntgenbilder virker det normale, voksne skjelettet uforanderlig med balanse mellom de oppbyggende(osteoblastene) og de nedbrytende beincellene (osteoklastene). Maksimal kalkmetning av skjelettet oppnås i 25-årsalderen. Sunn livsførsel med passe mosjon og god ernæringinkludert kalk og D-vitamin er nødvendig for å oppnå optimal kalkholdighet og struktur i skjelettet (1). Negativefaktorer er sen menarke, spisevegring med opphørt menstruasjon til følge, kombinert med utholdenhetsidretter. Bortfallav østrogen i forbindelse med menopausen medfører minsket osteoblastaktivitet ogøkt...

20.09.1997: Som leger må vi våge å gå utenfor helsetjenesten for å bedre befolkningens helse. Dette er blitt viktig forinternasjonale helseorganisasjoner, f.eks. WHO, og det bør bli viktig også for nasjonale helseorganisasjoner. Det erikke rasjonelt å lage effektive proteseverksteder hvis man kan forhindre at et bein eller en arm blir skutt av. En av de viktigste forutsetninger for helse er fred. Som leger og medlemmer av store internasjonalehelseorganisasjoner føler vi oss ofte maktesløse i forhold til krig, men det er vår plikt å si høyt og tydelig ifra omresultatet av krigshandlinger slik vi ser det...