Allergi er på fremmarsj, både i mediene og sannsynligvis også i befolkningen. Kunnskap om allergi er mangelfull,både blant leger og i befolkningen generelt. Med et helsevesen som stadig presses for tid, blir kommunikasjonenskadelidende. Det er en rekke mer eller mindre seriøse aktører i allergifeltet som fremfører tidvis dårlig dokumentertepåstander. Det kan være vanskelig for pasienten å forholde seg til denne informasjonsstrømmen. Oppslagsverk, generellhelseopplysning og pasientblader gir mye god informasjon, men ofte gjenstår det spørsmål man ikke får svar på. Det erderfor interessant å se på hva pasienter spør om når de har hatt anledning til å ringe nestor innen allergi i Norge,Kjell Aas (1). Pasienters behov for å snakke med medisinske eksperter om sin egen sykdom er sannsynligvis ubegrenset.Få pasientorganisasjoner har økonomisk kapasitet til å finansiere en slik tjeneste. Det er derfor imponerende at manhar opprettet denne informasjonstelefonen og gitt pasienter anledning til ikke bare å få svar på sine spørsmål, menogså å få Kjell Aas på hjemmebesøk for å se på inneklimarelaterte problemer.
Allergisk rhinitt
Immunsystemet beskytter oss mot sykdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter. Smittestoffene og immunsystemethar formet hverandre gjennom millioner av års evolusjon. Resultatet av denne utviklingen gjør at relativt få organismerer sykdomsskapende hos mennesket. Vaksinering og bedre ernæring setter immunsystemet i stand til å motstå stadig fleresmittestoffer. Det er kanskje denne ubalansen mellom det miljø som har formet vårt immunsystem, og det mikrobiellemiljø som immunsystemet møter i dag, som fører til økt hyppighet av allergi. Klassisk IgE-mediert allergi kan bestforstås som et uhensiktsmessig antiparasittangrep. Immunsystemet har en høy beredskap mot parasitter, best illustrertved at de fleste mennesker initialt danner små mengder IgE mot matvareantigener, men denne IgE-responsen blir hos defleste nedregulert innen de første par leveår. Pasienter som utvikler allergi, nedregulerer ikke sin IgE-respons. Hvasom gjør at immunsystemet oftere enn tidligere danner IgE mot ytre antigener, er ukjent. Arv er fortsatt den viktigstefaktoren for det enkelte individ, mens miljøfaktorer utgjør den største ukjente variabel for befolkningen. Mangemiljøfaktorer er trukket frem som sannsynlig årsak til den siste tids økning av allergisk sykdom. Er det for mye virus-i forhold til bakterieinfeksjonene, er forurensning en initierende eller utløsende faktor, lever vi for sterilt, er detinneklima, maling og lodotter, eller er det bare en kunstig økning som skyldes at mindre plager i dag får en diagnose?Vi vet svært lite konkret om årsaken til en eventuell økning av allergi. Det multifaktorielle årsaksforholdet gjør atalle disse faktorene kan ha betydning for den enkeltes allergi eller opplevelsen av den.
Luftveisallergi gir slimhinneødem med dårlig funksjon av tuba eustachii. Noen av pasientene får da også problemermed sekretorisk otitt og eventuelt akutte bakterielle otitter. Men begge disse tilstandene har multiple årsaker sombeskrevet i dette nummer av Tidsskriftet av Kari Kværner & Jan Mair (2, 3). Allergisk rhinitt er en av de hyppigsteallergiske sykdommene. I dette nummer av Tidsskriftet beskriver Sverre Steinsvåg og medarbeidere en oversikt overallergisk rhinitt og gir i samme artikkel en smakebit på den immunologien som ligger bak induksjonen av IgE (4).Regulering av IgE-syntese er et interessant samspill mellom arv, miljø og topografi (5). Teoretisk er det bedre åmanipulere immunsystemet ved førstegangskontakt med allergener enn etter at man er blitt allergisk. En form forallergivaksine vil kunne redusere hyppigheten av allergisk sykdom overfor de vanligste allergener, men omtotalforekomsten reduseres er usikkert siden antall potensielle allergener er enormt og pasientenes tendens til åreagere på antigener med IgE består.
Slimhinnevaksine
De fleste invasive mikroorganismer etablerer en lokal koloniseringstilstand før de penetrerer slimhinne eller hud oggir systemsykdom. Hoveddelen av vårt immunsystem er da også engasjert i slikt beskyttende arbeid. De spesialisertesekretoriske antistoffene sIgA, sIgM pumpes ut på slimhinneoverflaten og forhindrer at mikroorganismene kolonisererslimhinnen. Uten adhesjon og kolonisering vil ikke mikroben kunne penetrere slimhinnen og gi sykdom. En vaksine somappliseres på slimhinnen, induserer danning av slike sekretoriske antistoffer. Er nivået og spesifisiteten av disseantistoffene riktig, vil de kunne forhindre kolonisering og sykdom. Fordelen ved slike vaksiner er at vaksinen kanbenyttes mot mikroorganismer som gir sykdom på slimhinnen uten å være invasive og at vaksinen ikke behøver å injiseres.I tillegg åpner det for vaksine mot en rekke agenser som man i dag ikke har effektiv vaksine mot, som HIV og kolera.Problemet med slimhinnevaksinering er muligheten for induksjon av slimhinnetoleranse. Antigener som introduseres tilimmunforsvaret via intakt slimhinne, induserer sekretorisk immunitet, men evnen til å produsere IgG ved fornyetsystemisk kontakt (via blodet) nedsettes. Dette fenomenet kalles oral toleranse ettersom det er best beskrevet etteroralt inntak av antigener. Induksjon av slimhinneimmunitet mot f.eks. pneumokokker vil sannsynligvis reduserebærefrekvensen, men hva blir konsekvensen ved invasiv sykdom dersom det samtidig er indusert slimhinnetoleranse? Vilden forsinkede eller manglende IgG-responsen øke dødeligheten av sykdommen? Dette er faremomenter som man tar sværtalvorlig, og de fleste strategier for slimhinnevaksine forsøker å indusere både sekretorisk IgA og systemisk IgG.
Gruppe B-streptokokker koloniserer cervix uteri og kan overføres til barn ved fødsel og gi alvorlig sykdom. Dette eren situasjon som er særdeles godt egnet for slimhinnevaksinering hvor målet er å indusere en så sterk lokalimmunreaksjon at mikroben ikke koloniserer fødselskanalen. Hordnes og medarbeidere gjennomgår i dette nummer avTidsskriftet det teoretiske grunnlaget for slik slimhinnevaksine og resultatene av antistoffundersøkelser hos kvinnersom er kolonisert med gruppe B-streptokokker i cervix og/eller rectum (6). Resultatene er lovende, og man eroptimistisk til at en slimhinnevaksine vil bli utviklet i nær fremtid.
Trond S. Halstensen