25.08.2005: Perforasjoner og strikturer i oesophagus er tilstander som kan representere betydelige utfordringer. Det finnes flere behandlingsalternativer, og i de senere år har også selvekspanderende stenter vært forsøkt ved disse tilstandene. Mens selvekspanderende metallstenter er et etablert behandlingsalternativ i palliativt øyemed ved maligne perforasjoner og strikturer, er bruk ved benigne tilstander mer omdiskutert. Vi presenterer her en litteraturoversikt over det som hittil er publisert om stenting av benigne perforasjoner og strikturer i oesophagus, og diskuterer om stent bør inngå som et...

25.08.2005: 20 – 40 % av alle kreftpasienter utvikler hjernemetastaser. Insidensen er økende. Det kan skyldes økende forekomst av kreftformer som gir slike metastaser og at bedre lokalbehandling av primærtumor generelt har ført til forlenget overlevelse, samt bedret radiologisk diagnostikk. Vi presenteres en oversikt basert på relevant Medline-søk og egne erfaringer. Hjernemetastaser skyldes hematogen spredning. De fleste har utgangspunkt i lunge, bryst, hud (melanom) og nyre samt kolorektaltractus (1). I omkring 80 % av tilfellene diagnostiseres hjernemetastaser hos pasienter med allerede kjent...

25.08.2005: Tidsskriftet er et generelt medisinsk-vitenskapelig tidsskrift for norske leger. Til vitenskapelige artikler stilles det krav om presis og korrekt bruk av statistiske metoder. Det er en vanskelig balansegang å presentere leseverdige artikler av generell interesse for leger i klinisk arbeid samtidig som beskrivelsen av de statistiske metodene skal tilfredsstille en forsker som vil etterprøve undersøkelsene. Hensikten med denne artikkelen er å gi forfattere veiledning i hvordan Tidsskriftets redaksjon ønsker statistikk presentert. Det gis retningslinjer for bruk av de ulike statistiske metoder...

11.08.2005: En rekke nevrologiske tilstander som episodiske ataksier, epilepsi og familiær hemiplegisk migrene er paroksystiske (1) - (2). Sykdommene kan være forårsaket av mutasjoner i nevronale ionekanaler som enten transporterer K +, Na + eller Ca 2+. I denne artikkelen gis det en kort oversikt over de vesentlige kliniske og genetiske aspekter ved episodiske ataksier, som ikke må forveksles med spinocerebellare ataksier (SCA) som er jevnt progredierende lidelser (3). Forekomst Episodiske ataksier forekommer både sporadisk og familiært (1, 4). Begge former er relativt sjeldne, men antakelig...

11.08.2005: Cerebrale kavernøse malformasjoner er vaskulære forandringer med abnormt forstørrede kapillærer i sentralnervesystemet (1) - (3). Lesjonene kan være lokalisert i hele sentralnervesystemet, men er oftest lokalisert i hemisfærene. Malformasjonene kan endre størrelse, og det kan komme flere til over tid. De intervenerer vanligvis ikke med hjerneparenkymet (4). Dette er en oversikt over de vesentligste kliniske og genetiske aspekter ved cerebrale kavernøse malformasjoner. Forekomst Cerebrale kavernøse malformasjoner forekommer både sporadisk og familiært. De utgjør cirka 15 % av alle vaskulære...

11.08.2005: Infantile spasmer er en alvorlig epilepsiform som spesielt forekommer i spedbarnsalderen. Ved et typisk anfall bøyer barnet hodet fremover, slår ut med armene og bøyer, eller sjeldnere strekker, i hofteleddene. I starten av forløpet kan et nikk med hodet være eneste anfallsmanifestasjon. En enkeltepisode er av få sekunders varighet, men gjentar seg i serier. EEG har hos de fleste et kaotisk preg med høyspente, arytmiske, langsomme bølger iblandet multifokal epileptiform aktivitet. Dette mønsteret er karakteristisk og kalles hypsarytmi. Uavhengig av epilepsiens bakgrunn ser man at barna stopper...

11.08.2005: Kolorektal kreft utgjøre 15 % av alle nye krefttilfeller i Norge, og er etter prostatakreft hos menn og brystkreft hos kvinner den hyppigste kreftsykdommen, med ca. 3 000 nye tilfeller hvert år (1). Hos 10 - 30 % av pasientene med kolorektal kreft debuterer sykdommen med en akutt obstruksjon (2) - (4). Over 70 % av tilfellene er lokalisert i sigmoideum og i rectum (3) - (5). Av de pasientene som blir operert, kan inngrepet regnes som kurativt hos kun halvparten. Akutt colonkirurgi er dessuten forbundet med en langt høyere morbiditet og mortalitet sammenliknet med elektive inngrep (3, 6)...

11.08.2005: Å gå er en kompleks prosess. Gangen består av sammensatte bevegelsesmønstre i flere segmenter og ledd. Læringsprosessen tar flere år, og ved fire års alder er gangmønsteret nesten ferdig etablert (1). Resultatet er en funksjonell, effektiv og minst mulig energikrevende forflytning. Selv om det er store likheter mennesker imellom, er det også rom for individuelle variasjoner. Disse variasjonene er imidlertid små, slik at det er mulig å sammenlikne gangmønstre for å påvise eventuelle avvik. Personer med nevromuskulære funksjonshemninger har ofte gangproblemer. Inntil nylig har vurderingen av...

30.06.2005: Pasient 1. En 74 år gammel kvinne hadde 12 måneder før aktuelle innleggelse fått diagnosen polymyalgia rheumatica av sin fastlege på grunn av smerter og stivhet i skuldrer og hofter samt forhøyet SR på 78 mm. Hun fikk behandling med prednisolon 30 mg daglig, med langsom nedtrapping til 7,5 mg. Pasienten ble innlagt ved Revmatismesykehuset grunnet redusert allmenntilstand, depresjon og bilateral tinninghodepine. Ved klinisk undersøkelse var det normal organ- og leddstatus, ingen palpabel puls i tinningarteriene og ingen lokalisert ømhet i tinningene. SR var 34 mm og CRP 45 mg/l. Det ble gjort...

30.06.2005: Schizofreni er vår alvorligste og mest invalidiserende sinnslidelse. Til tross for betydelige fremskritt i behandlingen de senere år er behandlingsresistens fortsatt et viktig klinisk problem (1). Med dagens kunnskapsnivå må vi erkjenne at det i stor grad er symptomer vi behandler. De underliggende basale patofysiologiske mekanismene er ennå lite kjente. Det finnes heller ikke biologiske markører for å differensiere mellom forskjellige sykdomstyper eller forutsi hvilken behandling som virker best. At stemningsstabiliserende legemidler kan ha gunstig effekt ved schizoaffektiv sykdom er velkjent...

30.06.2005: Hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen har ført til økt oppmerksomhet om norsk identitet. Til tross for at ordene «norske», «norsk» og «Norge» er blant de mest brukte ord i språket vårt (1), er det misvisende å hevde at kulturen i Norge er norsk, hevder Anders Johansen (2). «I alle land, deriblant Norge, oppdager vi (…) gang på gang at påståtte nasjonale særtrekk enten de deles med utlendinger eller ikke er felles for mesteparten av befolkningen,» skriver Thomas Hylland Eriksen (3). De mest treffende karakteristikker av det særnorske kommer gjerne fra utenlandske observatører. Julian...

16.06.2005: Bruk av glukokortikoider fører til nedsatt beinmineraltetthet og utvikling av osteoporose, som disponerer for beinbrudd bl.a. i ryggen og hoftene. Årsaken til glukokortikoidindusert osteoporose er sammensatt og ikke fullstendig kartlagt, men nedsatt beinnydanning synes å være av betydning. Osteoporose gir i seg selv ingen plager, men er den viktigste risikofaktor for brudd og er derfor viktig å forebygge. Kunnskap om glukokortikoidenes doseavhengige negative virkninger på beinmetabolismen og nyere legemidlers forebyggende effekt bør utnyttes for bedre profylakse av brudd ved...

16.06.2005: Mykofenolatmofetil er et immunsuppressivt medikament som er best kjent fra transplantasjonsmedisinen, der det siden tidlig i 1990-årene er blitt brukt sammen med ciklosporin og kortikosteroider for å forhindre avstøtning av transplanterte organer. Det kan også være et alternativt medikament for immunsuppresjon ved kronisk autoimmun sykdom (ramme 1). I artikkelen presenteres to kasuistikker, relevant dokumentasjon fra søk i PubMed gjennomgås og medikamentets plass i behandlingen av kronisk autoimmun sykdom drøftes. Bruk av mykofenolatmofetil ved inflammatoriske hudsykdommer drøftes ikke. Ramme...

16.06.2005: Aktinisk keratose er karakterisert ved proliferasjon av transformerte neoplastiske keratinocytter. De er begrenset til epidermis og er indusert av ultrafiolette stråler i sollys. Derfor kalles aktinisk keratose også solar keratose, som er den vanligste kliniske diagnosen og som beskriver hudforandringer med karakteristisk tekstur uten hensyn til biologiske eller histopatologiske forandringer. I 1926 karakteriserte Freudenthal lesjonen som keratoma senilis, mens Pinkus i 1958 gav den navnet aktinisk keratose, en betegnelse som fortsatt er i bruk (1). Det har vært mye diskusjon både om...

16.06.2005: Diabetisk nevropati er for mange diabetespasienter den mest plagsomme senkomplikasjonen. Nevropati er den viktigste risikofaktoren for fotsår og amputasjoner hos pasienter med diabetes mellitus, andre følger kan være smerter i føttene eller erektil dysfunksjon. Basert på litteratursøk i Medline og egen klinisk erfaring gir vi en oversikt over tilstanden, med vekt på praktiske forhold ved diagnostikk og behandling. Nevropatiene som er assosiert med diabetes, har et mangfold av kliniske manifestasjoner, og kan inndeles i de progredierende og de reversible (1). Disse to undergruppene har...

02.06.2005: Ikke-steroide antinflammatoriske midler inkludert selektive cyklooksygenase-2-hemmere benyttes ved inflammatoriske sykdommer og mange typer muskel- og skjelettsmerter, hodepine, dysmenoré og eggløsningssmerter (Mittelschmerz). Det finnes eksempler på kvinner som har forsøkt å bli gravide, men som ikke har lyktes så lenge de har brukt ikke-steroide antiinflammatoriske midler (1, 2). Etter at de har sluttet med medikamentene, har svangerskap oppstått innen kort tid. Flere dyrestudier og enkelte kontrollerte humane studier har vist at hemming av cyclooksygenaseenzymer kan føre til utsatt eller...

02.06.2005: Når et aksjonspotensial når frem til en glutamaterg nerveterminal, åpnes spenningsavhengige Ca 2+-kanaler. Ca 2+-innstrømning gjennom kanalene fører til at presynaptiske vesikler smelter sammen med plasmamembranen og frigjør nevrotransmitter til den synaptiske spalten. Glutamat binder seg spesifikt til pre- og postsynaptiske glutamatreseptorer som klassifiseres i to familier: ionotrope og metabotrope glutamatreseptorer. Tre typer ionotrope glutamatreseptorer er blitt beskrevet og navngitt etter agonisten som stimulerer reseptoren: NMDA (N-metyl-D-aspartat)-reseptorer, AMPA (amino-3-hydroksy-5...

19.05.2005: Akutt reperfusjonsterapi har ført til betydelig reduksjon av sykelighet og dødelighet ved akutt hjerteinfarkt de siste 15 årene (1). Forekomsten av kardiogent sjokk har likevel vært tilnærmet uendret og er fortsatt den viktigste dødsårsak i sykehus ved akutt hjerteinfarkt (2, 3). Pasienter med kardiogent sjokk blir vanligvis ekskludert fra kliniske studier og behandlingen er derfor i liten grad dokumentert (4). Behandlingen styres ofte ut fra det kliniske bildet. Blodtrykket tillegges gjerne stor vekt, og inotrope medikamenter brukes til dels ukritisk, til tross for manglende dokumentasjon i...

19.05.2005: Pasientar med akutt pankreatitt viser stor klinisk variasjon. Om lag 20 % av pasientane får akutt nekrotiserande pankreatitt. Mortaliteten blant desse er 15 – 30 % (1). Infiserte nekrosar i eller rundt pancreas er vist å vere den viktigaste prognostiske faktoren for desse pasientane (2). Overlevande pasientar har god livskvalitet trass i manglar i eksokrin og endokrin funksjon (3). Pasientane krev ofte langvarig og kostbar intensivbehandling, og gevinsten ville vere stor viss ein medikamentelt kunne førebyggje infiserte nekrosar. Målet med denne studien har vore å finne litteratur om emnet og...

19.05.2005: Miller-Fishers syndrom, første gang beskrevet av Fisher i 1956 (1), er en akutt polynevropati karakterisert av triaden oftalmoplegi, ataksi og arefleksi. Tilstanden opptrer ofte postinfeksiøst. Nevrofysiologisk undersøkelse viser som regel demyeliniserende, vesentlig sensorisk affeksjon, og i spinalvæsken ses vanligvis forhøyet total protein og normalt celletall. Syndromet kan derfor betraktes som en mild variant av Guillain-Barrés syndrom. Guillain-Barrés syndrom opptrer med en insidens på ca. 1 – 2/100 000. Miller-Fishers syndrom utgjør ca. 1 – 5 % av disse i Vesten, men det er rapportert å...

19.05.2005: Sammenheng mellom forhøyet serum-urinsyrenivå og risiko for hjerte- og karsykdom har vært kjent lenge (1), men betydningen diskuteres. Er urinsyre en uavhengig kardiovaskulær risikofaktor, eller kun en markør på et knippe av ulike risikofaktorer som overvekt, nedsatt nyrefunksjon, hypertensjon og forhøyede triglyserider? Hyperurikemi (vanligvis definert som serum-urinsyre > 350 µmol/l hos kvinner og 450 µmol/l hos menn) som en kardiovaskulær risikofaktor er best dokumentert hos personer med høyt blodtrykk (2, 3) og pasienter med hjertesvikt (4). Forhøyet serum-urinsyrenivå ser også ut til å...

04.05.2005: Hemoglobinopatier er en gruppe genetiske defekter i hemoglobinsyntesen. De kan deles inn i to hovedgrupper: Talassemier, som er karakterisert av redusert syntese av en eller flere normale globinkjeder i hemoglobinmolekylet, og hemoglobinvarianter hvor det produseres globinkjeder med abnormal struktur. Hemoglobinopatiene er de hyppigst forekommende enkeltgensykdommene i verden. Til nå er det funnet rundt 1 000 mutante alleler (1). Bærerne er ofte friske eller har lettgradig anemi, med et blodbilde som er preget av mikrocytose og hypokromasi. Homozygote eller kombinert heterozygote kan ha...

21.04.2005: Hyppigheten av medfødte hjertefeil blant levendefødte er omtrent 1 %. Dette er den største gruppen medfødte misdannelser. Minst 80 % av medfødte hjertefeil oppdages i første leveår, og en stor del av tilfellene som diagnostiseres i spedbarnsalderen, blir oppdaget på grunn av en hjertebilyd (1). De alvorligste hjertefeilene, som tidlig kompromitterer kretsløpets funksjon, vil imidlertid oftest bli oppdaget på grunn av symptomer i nyfødt- eller spedbarnstiden. Mange av disse barna har ingen erkjente bilyder ved diagnosetidspunktet. Tidlig diagnose kan hos en del være avgjørende for prognosen...

07.04.2005: Rofecoxib ble 30.9. 2004 trukket fra markedet av produsenten fordi Adenomatous Polyp PRevention On Vioxx (APPROVe)-studien viste at pasienter som brukte 25 mg rofecoxib (Vioxx) daglig hadde dobbelt så høy risiko for hjerteinfarkt som pasienter som fikk placebo. En metaanalyse (1) viser at produsenten i 2000 hadde klare indikasjoner på at rofecoxib førte med seg en høy kardiovaskulær risiko, og metaanalysen konkluderer med at rofecoxib allerede da burde vært trukket tilbake. 17.12. 2004 meldte det føderale amerikanske kreftforskningsinstituttet NCI at det hadde avbrutt studien Adenoma...

07.04.2005: Mannlig hypogonadisme er en klinisk tilstand med lavt nivå av serum-testosteron kombinert med symptomer som redusert libido og vitalitet, redusert muskelmasse og beintetthet, økt fettmasse og depresjon (1). Hos en del eldre menn ses liknende symptomer kombinert med subnormale testosteronnivåer. Ønsket om å holde seg evig ung har skapt et marked for medikamenter som kan påvirke aldringsprosessen, og testosteron er et av de hormoner som har vært mest prøvd. Selv om flere publikasjoner viser at testosteronbehandling har gunstige effekter på libido, velvære, fordeling av fett og muskelmasse ved...

17.03.2005: Brystkreft er den hyppigste kreftform hos kvinner i Norge. Hvert år diagnostiseres mer enn 2 700 nye tilfeller, og insidensen er jevnt økende. Selv om prognosen er bedret gjennom de siste tiår, takket være tidligere diagnose og rutinemessig bruk av adjuvant terapi, vil en tredel av dem som i dag får diagnosen, måtte påregne residiv. Grunnet gunstige effekter av adjuvant kjemoterapi (1) og endokrin behandling (2) er indikasjonsområdet suksessivt utvidet, og i dag får en meget stor andel av brystkreftpasientene tilbud om adjuvant behandling i en eller annen form...

17.03.2005: Kjemiske våpen (sammen med biologiske og kjernefysiske våpen) defineres som masseødeleggelsesvåpen ut fra potensialet til å drepe og lemleste. Genève-protokollen av 1925 og kjemivåpenkonvensjonen av 1997 er nedrustningsavtaler som definerer slike våpen (1, 2). Kjemiske våpen er definert som giftige kjemikalier og deres utgangsstoffer, ladninger og komponenter samt utstyr som benyttes i forbindelse med bruk av slike ladninger. Naturlige toksiner og bioregulatorer er også regulert av kjemivåpenkonvensjonen (og av biologi- og toksinvåpenkonvensjonen, som trådte i kraft i 1975) (3). Nye kjemiske...

17.03.2005: Dei nye merkereglane for mat i EU, som vart vedtekne i november 2003, skil ut 12 matvarer som skal ha spesielt strenge reglar for merking avdi dei kan gje alvorlege allergiske reaksjonar (1). Desse 12 er skaldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, mjølk inkludert laktose, nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pecannøtt, paranøtt, pistasieenøtt, macadamianøtt og queenslandnøtt), selleri, sesamfrø, sennep og korn som inneheld gluten (kveite, rug, bygg, havre, spelt, kamut og krysningar av desse). Svoveldioksid og sulfitt over 10 mg/kg eller 10 mg/l er med på grunn av ikkje-allergisk...

17.03.2005: Brystimplantater anvendes på estetisk indikasjon ved brystforstørring. Operasjonen utføres i Norge av privatpraktiserende plastikkirurger og enkelte generelle kirurger med spesiell tillatelse til å drive med estetisk kirurgi. Antall brystforstørrende operasjoner øker – muligens et resultat av den generelle kroppsfiksering i samfunnet. Brystimplantater anvendes også ved brystrekonstruksjon etter mastektomi som følge av brystkreft og ved medfødte brystanomalier. Brystrekonstruktive inngrep utføres hovedsakelig ved plastikkirurgiske avdelinger. Behovet for brystrekonstruksjon med implantat er...

03.03.2005: Ny molekylærbiologisk innsikt har vist at mange krefttyper bare delvis kan forklares ved genetiske forandringer, og at eksponering for ulike miljøfaktorer/diett i minst like stor grad forklarer forekomsten. Selv om man kjenner til svært få spesifikke mutasjoner som årsak til kreft, er det ut fra statistiske modeller anvendt på tvillingstudier anslått at 30 % av alle krefttilfeller kan forklares ut fra medfødte genetiske faktorer (1), mens 35 % av diettmessige forhold, og 35 % av miljømessig eksponering (2). Dette innebærer at ikke-forhåndsbestemte faktorer må ha en stor betydning ved...