03.01.2008: Årlig diagnostiseres mer enn 3 400 nye tilfeller med kreft i tykk- eller endetarm i Norge (1). Halvparten av disse pasientene dør av sin kreftsykdom. Ved diagnosetidspunktet har 15 – 25 % av pasientene påvist spredning til leveren (synkrone metastaser; diagnostisert innen de første seks måneder fra primærdiagnosen) (2, 3). Fjernmetastaser påvises senere i forløpet (metakrone metastaser) hos 25 – 40 % av pasientene (3, 4). Pasienter med ubehandlede levermetastaser har en forventet median overlevelse på 4 – 6 måneder (5, 6), og behandling med konvensjonell kjemoterapi har i liten grad bedret...

03.01.2008: Metastaser i leveren er vanlig ved kolorektal cancer. Historiske data tyder på at median overlevelse ved ubehandlede kolorektale levermetastaser er 6 – 12 måneder (1, 2). Leverreseksjon er et etablert potensielt kurativt tilbud til selekterte pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (3) –  (5). Anslagsvis 10 – 15 % av pasienter med levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (6). Pasienter med ikke-resektable kolorektale levermetastaser uten ekstrahepatisk spredning er gjenstand for spesiell interesse fordi lokal ablasjon gjør det mulig å oppnå...

13.12.2007: Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) er en kronisk inflammatorisk tilstand som i hovedsak affiserer det aksiale skjelettet. Sakroiliitt er viktigste kjennetegn. Prevalensen ligger sannsynligvis på rundt 0,1 – 0,9 % i kaukasiske populasjoner, og sykdommen rammer menn minst 2 – 3 ganger hyppigere enn kvinner (1, 2). Debuten skjer vanligvis før 40 års alder. I dag benyttes et sett klassifikasjonskriterier til å stille en sikker diagnose (3), men diagnosen forutsetter strukturelle forandringer i iliosakralledd ut fra konvensjonell røntgenundersøkelse. Det fører til en forsinkelse på i...

29.11.2007: Smerte er en subjektiv opplevelse og er avhengig av personens tilstand, gener og av erfaring. Den kognitive oppmerksomhet om egen smerte er avgjørende for smerteopplevelse og smerteatferd. Hjernens frontallapper, særlig prefrontal cortex, er spesielt godt utviklet hos mennesket og andre primater, og har en svært viktig funksjon for smerteopplevelse (1, 2). Skade i disse områder kan medføre likegyldighet overfor stimuli som til vanlig er sterkt smertegenererende (1) –  (3). Områdene er sentrale for den følelsesmessige farging av vår tenkning (3). Her er komplekse nettverk av synapser, og det er...

29.11.2007: Norge var relativt tidlig ute med å prøve ut effekten av strålebehandling som tilleggsbehandling til kirurgi ved rectumcancer (1, 2). Sentralt i dagens anbefalinger av strålebehandling ved denne sykdommen er resultatene fra Rektumcancerregisteret (fra 2007 utvidet til Colorectalcancerregisteret). Dette er en unik klinisk database også i internasjonal sammenheng. Siden 1993 er alle med diagnosen endetarmskreft i Norge registrert i et prosjekt om total mesorektal eksisjon, det såkalte TME-prosjektet, med primært formål å forbedre kirurgisk teknikk, samt å redusere risiko for lokalt residiv. I...

29.11.2007: Kjemoterapi som gis etter kirurgisk behandling, og som er rettet mot kreftspredning som ikke kan påvises klinisk, men som senere kan utviklet seg til metastaser eller lokalt residiv, betegnes som adjuvant kjemoterapi. Det er i dag ikke mulig å påvise tilstedeværelse av disse tumorcellene, men erfaring viser at enkelte tilsynelatende radikalopererte pasienter senere får tilbakefall. Riktig bruk av adjuvant kjemoterapi krever derfor at man har godt gjennomførte kliniske studier med definerte kontrollgrupper og et stort nok antall deltakere for at konklusjonene kan baseres på tilstrekkelig...

29.11.2007: Som lokalt residiv etter kirurgi for endetarmskreft regnes alle residiver i bekken og perineum. Av rundt 700 pasienter som årlig får endetarmskreft i Norge, utvikler rundt 10 % lokalt residiv hvor sekundær kirurgi kan utføres med helbredende hensikt (1). Residivet vil være solitært i 30 – 50 %  av tilfellene (2). Slike lokale residiver kan gi smerter og fistler. Aggressiv behandling av residivene kan forhindre dette, og gi bedret livskvalitet for pasienten. Anslagsvis 50 pasienter årlig i Norge kan ha nytte av denne type operasjon. Det reelle antallet som behandles undersøkes nå gjennom det...

15.11.2007: ABC (ATP-bindende kassett)-transportører danner en gruppe av store, evolusjonsmessig høykonserverte membranproteiner som kan påvises i alle arter fra prokaryoter til komplekse organismer. ABC-transportører muliggjør den energiavhengige transporten av spesifikke substrater gjennom cellemembraner. Blant substratene vi kjenner er lipider, sukker, peptider, vitaminer, steroidhormoner og xenobiotika. Karakteristiske kjennetegn ved ABC-transportører er to ATP-bindende kassetter og to komplekse transmembrane domener (fig 1) (1, 2). Ved de ATP-bindende kassettene genereres energi til...

15.11.2007: Hvert år oppdages det vel 2 200 nye tilfeller av tykktarmskreft i Norge, og insidensen er økende (1). Eneste helbredende behandling er reseksjon av tumorbærende tarmsegment med tilhørende regionale lymfeknuter. Her i landet blir om lag 65 % av pasientene operert med kurativ reseksjon (2), hvilket innebærer at det ikke er makro- eller mikroskopiske tegn til resttumor eller tumorinfiltrasjon i reseksjonsflatene og at det ikke er funnet fjernmetastaser etter bildediagnostiske undersøkelser. Etter antatt kurativ reseksjon vil likevel om lag 25 % av pasientene få tilbakefall av sykdommen, og femårs...

15.11.2007: Kolorektal kreft er den tredje vanligste krefttypen i den vestlige verden, etter bryst- og lungekreft. En av 20 nordmenn får diagnosen i løpet av livet, og omtrent 40 % av pasientene dør som følge av sykdommen. Det er flere ulike måter å behandle colon- og rectumcancer. Noen av disse behandlingsmetodene, slik som kjemoterapi og radioterapi, er brukt som adjuvant eller palliativ behandling. Kirurgi er det eneste behandlingsalternativet som gir pasienten en sjanse for å bli frisk. Operasjonen kan utføres ved laparotomi eller ved hjelp av laparoskopiske teknikker. De første artiklene om...

15.11.2007: Moderne forståelse av prinsippene for helbredende kirurgi for rectumcancer ble introdusert av den britiske kirurgen Richard Heald i 1982 (1). Healds resultater la grunnlaget for å starte et nasjonalt prosjekt for å bedre behandlingen av rectumcancer. Det var kjent at prognosen for norske pasienter var langt dårligere (21 – 34 % lokalt residiv) (2, 3) enn det Heald kunne vise til ved bruk av sin operasjonsteknikk (4 % lokalt residiv). Riktignok var det også rapportert om meget gode resultater fra et sykehus i Norge, publisert av Bjerkeset & Edna i Levanger (4). Høsten 1993 ble Heald invitert...

15.11.2007: Transanal endoskopisk mikrokirurgi (TEM) ble utviklet for behandling av svulster i rectum og første gang introdusert i 1985 (1). Prosedyren består av operasjonsinstrumenter som gir et klart tredimensjonalt synsfelt med seks gangers forstørrelse. Dette gjør det mulig å foreta kirurgisk behandling med mikroskopisk presisjon opptil 25 cm fra analåpningen (2). Metoden tilbys ved en rekke norske sykehus: St. Olavs Hospital (3, 4), Aker universitetssykehus, Haukeland Universitetssjukehus (5), Stavanger Universitetssjukehus, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Akershus universitetssykehus. Vi...

15.11.2007: Kreft i tykk- og endetarm er blant de hyppigste kreftsykdommer i verden (1). Norge har med omtrent 3 500 nye tilfeller hvert år den høyeste insidens av kolorektal kreft i Norden (2). Over halvparten av pasientene er eldre enn 70 år, men 10 – 15 % av tilfellene forekommer hos personer yngre enn 50 år (2). Prognosen er avhengig av sykdomsstadium ved diagnosetidspunkt. Kirurgisk fjerning av svulsten er avgjørende for helbredende behandling og kan tilbys om lag to tredeler av pasientene, mens en tredel har avansert sykdom ved diagnosetidspunktet (3). I tillegg får 25 – 40 % av pasientene...

01.11.2007: I 1950 fikk Kendall, Hench og Reichstein nobelprisen i medisin eller fysiologi for beskrivelsen av binyrebarkhormonene og deres struktur og betydning. Allerede i 1950-årene ble steroidhormoner forsøkt brukt til nyfødte barn med åndenødssyndrom. I de to første randomiserte kliniske studiene omkring bruk av glukokortikoider ved kronisk lungesykdom hos nyfødte, i 1972, kunne man ikke dokumentere noen effekt (1, 2). Med stadig bedret overlevelse av ekstremt premature, bl.a. etter at surfaktant ble tatt i bruk i større skala fra 1990, ble ny interesse for steroidene vakt. Store randomiserte...

01.11.2007: Kreft i tykktarmen kan være arvelig, komme som en senfølge av inflammatorisk tarmsykdom eller oppstå sporadisk. «Arv» og «miljø» spiller således en noe ulik rolle for kreftutviklingen hos den enkelte. En fellesnevner er likevel at sykdommen er genetisk betinget. «Adenom-karsinom-sekvensen» har de siste tiårene fungert som modell for trinnvis kreftutvikling i tykktarmen. Imidlertid har nyere kunnskap gjort at synet på kolorektal kreft som en homogen sykdom er forandret. Polyppen som nødvendig forstadium i utviklingstrinnene står ikke like sterkt, det synes å foreligge flere genetiske...

01.11.2007: Målsettingen med preoperativ bildediagnostisk utredning ved kolorektal kreft er å kartlegge lokal utbredelse av svulsten samt status når det gjelder glandelmetastaser og fjernmetastaser. Man skal lage et veikart for kirurgene og selektere pasienter som kan profittere på adjuvant eller neoadjuvant behandling. Graderingssystemet til International Union Against Cancer (UICC står for Union Internationale contre le Cancer) og American Joint Committee on Cancer (AJCC) for stadieinndeling av svulster (TNM-systemet) er allment akseptert også for kolorektal kreft (1) (ramme 1). Gruppeinndelingen er...

01.11.2007: Beskrivelsen av vaktpostlymfeknuter har sitt opphav helt tilbake til 1923, da Braithwaite kartla lymfedrenasjen nær ileocøkalklaffen ved hjelp av et fargestoff (1). Bortsett fra enkelte spredte studier var det først i begynnelsen av 1990-årene at påvisning av vaktpostlymfeknuter fikk klinisk anvendelse av betydning. Teknikken ble først etablert for pasienter med malignt melanom og brystkreft og brukes i dag rutinemessig ved disse krefttypene (2). I den senere tid er teknikken forsøkt ved en rekke andre krefttyper, deriblant tarmkreft. En vaktpostlymfeknute defineres som den første lymfeknuten...

18.10.2007: Redusert fostervekst kan skyldes en rekke tilstander som fører til at fosteret ikke når sitt vekstpotensial. Årsaken kan være en tilstand hos mor, placenta, fosteret selv eller påvirkning utenfra. Mors tilsand kan være en risiko for henne selv (infeksjon/preeklampsi) eller representere en risiko for fosteret som kan fødes for tidlig, rammes av oksygenmangel før eller under fødselen eller få hjerneblødning. Det fører til økt risiko for pernatal morbiditet og mortalitet. Risikoen for fosterdød er avhengig av graden av veksthemning og svangerskapets varighet (1). Det er særlig den veksthemningen...

18.10.2007: Kolorektal kreft er en av de hyppigste kreftformer i Norge, med over 3 400 nye tilfeller i 2005 (1). Forekomsten er økende, både for kvinner og for menn. Ved etablert cancer er overlevelsen sterkt avhengig av tumorstadium ved diagnosetidspunktet. Pasienter med lokalisert coloncancer har en femårsoverlevelse på 92 %, mens overlevelsen er redusert til 6 % ved fjernmetastaser (1). De fleste tilfeller av kolorektal kreft utvikler seg via benigne forstadier, såkalte adenomatøse polypper eller adenomer, gjennom en relativt godt forklart prosess som antas å ta 5 – 15 år. Denne såkalte adenom-karsinom...

18.10.2007: Kolorektale polypper har stort malignitetspotensial. Det brukes derfor store ressurser på påvisning, behandling og oppfølging av disse. Hensikten med denne oversiktsartikkelen er å gi en oppdatering angående forekomst, utredning, påvisning og fjerning samt oppfølgingsstrategi, spesielt med henblikk på norske forhold. Materiale og metode Artikkelen er basert på litteratursøk i PubMed og Cochrane-databasen. Det er ikke gjennomført en fullstendig, systematisk gjennomgang av all tilgjengelig litteratur med vurdering av evidensnivå og vekting av anbefalinger. Forfatterne har selvstendig forskning...

18.10.2007: Sammenhengen mellom ulcerøs kolitt og kolorektal kreft ble beskrevet så tidlig som i 1920-årene. Senere er det også funnet en sammenheng mellom Crohns sykdom i colon og kreftutvikling. I tillegg har pasienter med tynntarmssykdom økt risiko for adenokarsinomer i tynntarmen. Imidlertid er sammenhengen mellom Crohns sykdom og kreft langt dårligere dokumentert enn sammenhengen mellom ulcerøs kolitt og utvikling av kreft. Kreft relatert til inflammatorisk tarmsykdom utvikles i områder med aktiv eller tidligere aktiv inflammasjon. Sporadisk kreft kan selvsagt også forekomme hos disse pasientene, men...

04.10.2007: Parkinsons sykdom har tradisjonelt sett vært vurdert som en ren motorisk lidelse, karakterisert av triaden hviletremor, rigiditet og bradykinesi. Sykdommen er imidlertid også kjennetegnet av forskjellige nevropsykiatriske symptomer, blant annet depresjon, synshallusinasjoner og kognitiv svekkelse. De senere år har betydningen av disse symptomene fått økende oppmerksomhet. Demens opptrer hos omtrent 30 % (1) av pasientene med Parkinsons sykdom, og man antar at kognitiv svekkelse vil utvikles hos svært mange med diagnosen. Tilstanden har utbredte konsekvenser for pasienten selv, men også for...

04.10.2007: De siste årene har mange hevdet at melkeinntaket bør begrenses, fordi melkefett er rikt på mettet fett. Kostråd til befolkningen bør være spesifikke, korte og klare, og det er hevdet at rådet bør være slik: Reduser inntaket av matvarer som er rike på mettet fett, og erstatt disse med mat som er relativt rik på flerumettet fett (1). Nå begynner denne oppfatningen å endre seg noe, fordi enkelte epidemiologiske studier kan tolkes slik at det ikke er sammenheng mellom inntak av melk eller melkefett og risiko for sykdommer (2) –  (5). Noen undersøkelser kan til og med tyde på at melk og melkefett...

20.09.2007: Resultatene av behandlingen av for tidlig fødte barn er blitt betydelig bedre de siste tiårene. En av de alvorligste komplikasjonene til prematuritet er de kroniske lungekomplikasjonene kjent som bronkopulmonal dysplasi (BPD) (1). Bronkopulmonal dysplasi er også forbundet med økt forekomst av prematuritetsretinopati og cerebral parese (2). Tilstanden kjennetegnes av kroniske forandringer i lungestrukturen – med dysmorf vaskularisering, hypertrofisk muskulatur i arterioler og bronkioler samt redusert alveoldanning (3). Dette kan føre til kombinert hjerte-lunge-svikt og død senere i...

20.09.2007: I situasjoner med akutt sykdom blir det ekstra vanskelig å styre et forhøyet glukosenivå, en erfaring som alle med diabetes er godt kjent med. Det kan se ut som om glukosenivået kan ha større betydning for behandlingsresultatet i akuttsituasjoner enn det som tidligere har vært kjent – uavhengig av om pasienten i utgangspunktet har diabetes eller ikke. Denne artikkelen er en gjennomgang av nyere kunnskap om insulinbehandling i situasjoner hvor pasienten er akutt kritisk syk, med vekt på behandling i sykehus. Det patofysiologiske grunnlag for behandlingseffekt skisseres kort. Materiale og metode...

20.09.2007: I 1892 viste Paul Ehrlich at nyfødte mus ble beskyttet mot de toksiske effektene av plantegiftene abrin og ricin dersom de fikk morsmelk fra en immunisert mor. Samtidig registrerte han at de morsmelkoverførte antistoffene ikke ble degradert i mage-tarm-kanalen (1). Ny interesse har bidratt til økt forståelse av morsmelkens unike egenskaper. Foruten å være en uovertruffen næringskilde for spedbarn beskytter morsmelk direkte mot infeksjoner og kan influere på immunapparatets utvikling. Mye tyder på at morsmelk kan ha langtidseffekter på utviklingen av og risikoen for sykdom hos både barn og mor...

20.09.2007: Temaet «ernæring i svangerskapet» omfatter alle sider ved kostholdet i tilknytning til graviditet, fødsel og amming. Interessen for ernæringsstatus hos gravide var i mange år liten i vestlige samfunn, sannsynligvis pga. fravær av underernæring i befolkningen. I de senere år er dette endret som følge av særlig to forhold: Overvekt blant gravide er blitt et betydelig obstetrisk problem, dessuten synes ernæringsstatus hos fertile kvinners å ha betydning for helsen til kommende generasjoner (1, 2). Det dreier seg derfor om konsekvensene av ernæring og ernæringsstatus for helsen til både mor og...

06.09.2007: Screening, smitteoppsporing og enkel antibiotikabehandling har nesten utryddet endemisk gonoré i Norge – antallet har gått fra 15 000 tilfeller i 1975 til 236 i 2006 (1). Blant seksuelt overførte infeksjoner som lar seg behandle, er ikke-gonoreisk uretritt/cervisitt (NGU) nå den vanligste. Frem til 1970-årene var alle slike infeksjoner «uspesifikke» – dvs. uten kjent årsak. Mot slutten av tiåret ble det vist at Chlamydia trachomatis var årsak i 25 – 50 % av tilfellene. I 1980-årene ble laboratoriediagnostikk for denne mikroben allment tilgjengelig i Norge. Genital chlamydiainfeksjon ble...

06.09.2007: Sukker er igjen blitt et aktuelt tema. Både i mediene og gjennom utspill fra helsemyndighetene har man satt søkelyset på sukkerforbruket i den norske befolkningen og betydningen dette kan ha for helsen. Et kosthold med mye sukker bidrar i liten grad med tilførsel av vitaminer, mineraler og sporelementer og kan gi et energioverskudd som så i sin tur kan føre til overvekt og fedme. Det er derfor ønskelig å redusere forbruket av sukker i befolkningen. Med bakgrunn i resultatene fra UNGKOST 2000 som viste et høyt brus- og sukkerinntak blant barn og ungdom, har Sosial- og helsedirektoratet revidert...

23.08.2007: Etter det første innovative tiåret med elektronisk pasientjournal begynte det medisinske internasjonale miljøet å konsentrere seg om fremtidige gevinster ved bruk av elektronisk pasientjournal (1): forbedret effektivitet, mindre feil, bedre kostnadskontroll og forbedrede behandlingsregimer og organisering gjennom analyser av databasene. Amerikanske myndigheter under Bill Clintons tid som president definerte flere særlig viktige faktorer ved forsøket på en helsereform i USA i begynnelsen av 1990-årene (2). Sentralt sto slagordet «Rett informasjon til rett tid». For å oppnå dette og andre...