09.08.2007: Osteonekrose i kjeven ved bruk av bisfosfonat ble først beskrevet i 2003 (1), nesten 30 år etter at medikamentgruppen ble tatt i bruk (2). Klinisk karakteriseres tilstanden av områder med blottlagt avaskulært bein i under- eller overkjeven. De aller fleste rapportene gjelder kreftpasienter behandlet med høye intravenøse doser av bisfosfonater som zoledronsyre (fig 1), men tilstanden forekommer også ved peroral bruk av andre bisfosfonatprepareter, bl.a. alendronsyre, mot osteoporose (fig 2). Bisfosfonater virker primært ved å hemme osteoklastmediert beinresorpsjon, men har også antitumorøse og...

09.08.2007: Mobbing blant barn og unge har stått sentralt i mange vitenskapelige studier siden midten av 1970-årene. Fenomenet er definert som aggressiv atferd eller en intensjon om å skade eller opprøre som inntreffer gjentatte ganger over tid i et interpersonlig forhold karakterisert av skjev maktbalanse. Asymmetrien i maktbalansen kan være både psykologisk og fysisk og den aggressive atferden av verbal, fysisk eller relasjonell art (1). Begrepet kan nyanseres ved at man deler fenomenet inn i direkte og indirekte/relasjonell mobbing (2) –  (6). Direkte mobbing innebærer handlinger som å utøve vold, true...

28.06.2007: Urininkontinens er et utbredt problem hos kvinner i alle aldre; ca. 20 % har stressinkontinens, hvorav halvparten av moderat til alvorlig grad (1). Hos kvinner forekommer i hovedsak to typer urininkontinens: stressinkontinens og urgeinkontinens. I tillegg kommer blandingsinkontinens, som er både stress- og urgeinkontinens hos samme person. Ved stressinkontinens skjer lekkasjen i forbindelse med fysisk aktivitet slik at urin presses ut; ved urgeinkontinens som følge av sterk vannlatingstrang som ikke kan undertrykkes. Årsaken til stressinkontinens er multifaktoriell, og det finnes en rekke...

28.06.2007: Brennmaneter forekommer i de fleste farvann og forbrenning ved kontakt med maneten skjer relativt ofte om sommeren. Brennmaneter kan variere i størrelse fra et par millimeter til arter med brenntråder (tentakler) som er flere meter. Kontakt med brennmaneter kan føre til både beskjeden hudirritasjon og alvorlige systemiske reaksjoner. Langs norskeskysten finnes den gulrøde maneten Cyanea capillata, som oftest gir relativt beskjedene symptomer (1). I tropiske og subtropiske farvann kan man møte arter som «portugisisk krigsskip» (portuguese man-of-war) eller «sjøveps» (rundt Australia og...

14.06.2007: Informert samtykke og selvbestemmelse har fått stadig større betydning i helsetjenesten, og i pasientrettighetsloven er samtykket gjort til en forutsetning for å gi helsehjelp i de fleste tilfeller. Denne artikkelen gjør rede for sentrale etiske aspekter ved samtykke og selvbestemmelse som er av betydning i klinisk praksis. Metode Artikkelforfatterne har gjennomgått og diskutert litteratur om pasientautonomi og informert samtykke i klinisk praksis som er samlet inn gjennom forskning og undervisning ved Seksjon for medisinsk etikk. Det er blant annet foretatt søk i PubMed/Medline med søkeordene...

14.06.2007: Den medisinske utviklingen har ført til at flere pasienter dør etter at det er tatt en beslutning om at livsforlengende behandling skal innstilles, og ikke fordi det er umulig å forlenge pasientens liv. Etiske dilemmaer knyttet til behandlingsunnlatelse er en stor utfordring for leger og kliniske etikkomiteer (1) –  (5). Denne artikkelen gjør rede for sentrale etiske og juridiske aspekter ved behandlingsunnlatelse. En norsk undersøkelse viste at en av tre norske leger av og til eller ofte har gitt behandling etter at de selv mente at behandlingen burde ha vært avsluttet (5). Spørsmålet om «når...

14.06.2007: I 1987 ble det beskrevet en tilstand hos barn med regelmessig forekomst av høy feber med ca. 4 – 6 ukers intervall, der det ble observert et eller flere av følgende symptomer i tillegg; aftøs stomatitt, cervikal lymfadenitt, tonsillitt eller faryngitt samt fravær av øvrige tegn til luftveisinfeksjon (1). Tilstanden er senere nøyere karakterisert og benevnes vanligvis med akronymet PFAPA (periodic fever, aphthous stomatitis, pharyngitis, cervical adenitis) (2) –  (6), men omtales her som periodisk feber-syndrom. Kunnskap om tilstanden er viktig for å unngå gjentatte og unødvendige...

31.05.2007: Alvorlig hepatocellulær dysfunksjon resulterer i en forstyrrelse i kroppens nitrogenhomøostase. Ammoniakk inngår normalt i mange av kroppens biokjemiske prosesser, men er cytotoksisk ved forhøyede plasmanivåer (1) og sterkt assosiert med utviklingen av hepatisk encefalopati hos både dyr og mennesker (2). Hahn og medarbeidere fra Pavlovs gruppe i St. Petersburg var de første som studerte hepatisk encefalopati systematisk (3, 4). De observerte at hunder som hadde fått en Eck-fistel (portakaval shunt) utviklet stupor når de ble fôret med kjøtt, og konkluderte derfor med at det eksisterte en...

17.05.2007: Pasient 1. En 24 år gammel mann ble innlagt i akuttavdeling etter suicidforsøk. Han var mimikkfattig, brukte lang tid før han svarte på spørsmål, brukte ord med få stavelser og stemmen var monoton. Han hadde problemer med innsovning, flere oppvåkninger hver natt og tidlig oppvåkning om morgenen. Han var nedstemt og følte seg energiløs om morgenen, men ble gradvis bedre utover dagen. Han fortalte at han de siste ni månedene hadde hatt økende depressive symptomer og sosial tilbaketrekning. Tidligere hadde han hatt flere perioder med tydelig redusert søvnbehov og en opplevelse av at «alt gikk på...

17.05.2007: Regelmessig fysisk aktivitet er forbundet med redusert forekomst av kardiovaskulær sykdom (1) og reduserer både kardiovaskulær mortalitet og totalmortalitet etter gjennomgått hjerteinfarkt (2). Imidlertid er ikke mekanismene bak disse effektene fullt avklart. Perkutan koronar intervensjon (PCI) med implantasjon av stent er i dag førstelinjebehandling ved symptomatisk koronarsykdom, spesielt ved proksimale stenoser i de store koronararteriene. Gevinsten av PCI eller angioplastikk svekkes av en relativt høy forekomst av restenosering og sykdomsprogrediering, som fører til residivangina og behov...

03.05.2007: I løpet av de siste tiårene har interessen og kunnskapen om hjerneslag økt betydelig. Utviklingen innen nevroradiologi, nye primær- og sekundærprofylaktiske intervensjoner, nye akuttmedisinske behandlingsmodaliteter og ikke minst organiseringen av dedikerte slagenheter har spilt en avgjørende rolle. Men fortsatt er hjerneslag en dramatisk sykdom som ofte har store konsekvenser for dem som rammes og deres familier. Dødeligheten i løpet av første måned etter sykdomsdebut er ca. 15 – 20 %, avhengig av slagtype og alder (1, 2). Av dem som overlever, vil ca. 1/3 få en betydelig funksjonssvikt som...

03.05.2007: Årsaker, diagnostikk og behandling av struma ble sist omtalt i Tidsskriftet i 1967 (1). Med stort struma menes at glandula thyreoidea er synlig på avstand (fig 1), gir kompresjonssymptomer eller har et volum på mer enn 50 – 100 ml. Prevalensen i Norge er ukjent, men er åpenbart langt lavere enn prevalensen av selvrapportert struma i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som var 2,9 % hos kvinner og 0,4 % hos menn (2). Stort struma diagnostiseres enten som bifunn hos pasienter som kontakter helsetjenesten av andre årsaker, eller hos pasienter som oppsøker lege pga. selve strumaet eller...

03.05.2007: Kronisk nyresykdom øker i hyppighet. I 2004 var det i Norge nærmere 7 % økning i antall pasienter som får nyreerstattende behandling (1). Av totalt 3 248 registrerte nyresviktpasienter ble 744 behandlet i hemodialyse og 152 med peritoneal dialyse. De øvrige hadde fått utført nyretransplantasjon (1). De fleste pasienter med kronisk nyresvikt opplever kløe i løpet av sykdomsforløpet. Fenomenet uremisk kløe ble beskrevet allerede i 1863 (2). Symptomene er mest markerte når serumurinstoff overstiger 20 – 25 mmol/l og ved glomerulær filtrasjonshastighet under 15 – 30 ml/min. Av dem som går til...

03.05.2007: Hjerneslag er tredje hyppigste dødsårsak og en dominerende årsak til alvorlig funksjonshemning (1). Hovedmålene for behandling av akutte slagpasienter er derfor å redusere dødelighet og funksjonshemning. Hvordan behandlingstilbudet til slagpasienter bør organiseres og hva det bør inneholde for å nå disse målene, blir da sentrale spørsmål. De første forsøkene på å organisere behandling og rehabilitering av slagpasienter i egne sykehusenheter ble gjennomført i 1950-årene (2), og resultatene indikerte at pasientene oppnådde et bedre funksjonsnivå. Hovedfokuset var på rehabilitering, som vanligvis...

03.05.2007: Hjerneslag er en akutt og alvorlig sykdom som rammer om lag 13 000 personer i Norge hvert år (1). Om lag 5 000 personer dør årlig pga. slag, og sykdommen er den tredje vanligste dødsårsaken etter hjertesykdommer og kreft. I tillegg er hjerneslag den vanligste årsaken til varig funksjonstap hos voksne. Grunnlaget for optimal akuttbehandling av slagpasienter er innleggelse i slagenhet (2, 3). Målsettingen har de siste ti årene vært at alle slagpasienter skulle behandles i slagenhet innen 2005, men dette målet er ikke nådd (4, 5). Det er fortsatt sykehus som ikke tilbyr organisert...

19.04.2007: Dosering av cytostatika til en kreftpasient beregnes vanligvis ut fra hvor stor kroppsoverflate vedkommende har. Dette har vært etablert prosedyre så lenge man har brukt cytostatika. Denne praksisen er ekstrapolert fra dyreforsøk for å fastsette hva som er sikker dosering for den enkelte pasient. Cytostatika har i alminnelighet svært smal terapeutisk virkebredde, og konsekvensen av overdosering kan være akutt livstruende toksisitet eller langtidsskader med betydelig morbiditet. Konsekvensen av underdosering er også alvorlig – med mulig terapisvikt og sykdomsprogrediering. Derfor er det viktig...

19.04.2007: Overlevelsesratene etter kreftsykdom hos prepubertale jenter og hos kvinner i fertil alder er blitt betydelig bedre. Kjemoterapi og strålebehandling induserer imidlertid apoptose i ovariets follikler og gir økt risiko for nedsatt fertilitet eller infertilitet. Ved strålebehandling kan transposisjon av ovariene gi mindre skade på folliklene. Ubefruktede egg og embryoer eller ovarialvev hos postpubertale kvinner kan fryses ned før kreftbehandling. Ettersom det ikke er aktuelt med hormonstimulering hos prepubertale jenter, kan nedfrysing av ovarialvev være eneste alternativ. Retransplantasjon...

29.03.2007: Tuberøs sklerose-kompleks er en autosomalt dominant arvelig tilstand preget av forstyrret differensiering, proliferasjon og migrasjon av celler tidlig i fosterlivet. Dette resulterer i benigne svulster i flere organsystemer. Selv om tuberøs sklerose fortsatt blir klassifisert som et nevrokutant syndrom, er man i dag enige om at dette er en lite dekkende betegnelse på det som nå anses å være en sykdom som affiserer en rekke organer. Symptomene fra hjernen er ofte de mest iøynefallende – det kan være epilepsi, utviklingshemning, atferdsforstyrrelser eller autisme. Denne oversiktsartikkelen er...

29.03.2007: Støyeksponering kan gi skade av indre øre med påfølgende hørselstap. Hørselstap, tinnitus (øresus), diplacusis (patologisk sideforskjell i frekvens og volum), distorsjon (forvrengning av lydopplevelsen) og/eller hyperacusis (overfølsomhet for lave eller moderate lydnivåer) kan forekomme etter støyeksponering. Støy kan gi metabolsk skade av indre øre med påfølgende opphopning av frie oksygenradikaler og celledød (1). Skadene kan være forbigående (transient terskelskifte, TTS) eller permanente (permanent terskelskifte, PTS). Hørselstap, tinnitus og hyperacusis kan ha felles patofysiologi...

15.03.2007: Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en kronisk inflammatorisk systemsykdom. Forløpet kjennetegnes av varierende perioder med relativt få sykdomstegn (remisjon), avløst av ny oppblussing (lupus flare). De reviderte American College of Rheumatology (ACR)-klassifikasjonskriterier for systemisk lupus erythematosus beskriver noen av dens mangfoldige manifestasjoner (1) (tab 1). Årlig insidensrate i Norge er 4,6 per 100 000 kvinner og 0,6 per 100 000 menn (2). Årsaken til den skjeve kjønnsfordelingen er ikke kjent. En populasjonsbasert pasient-kontroll-studie fant ikke bevis for at eksponering...

01.03.2007: Khat, også «cath», «qat», «mirra» (i Kenya), på arabisk    , uttalt «gætt», er de siste årene blitt kjent i Norge gjennom innvandrere fra Øst-Afrika, særlig fra Somalia. Stoffet er regnet som et rusmiddel her i landet og er oppført på listen over narkotika. Midlet er lovlig i Storbritannia, som antakelig er transittland for smugling til Norge. Khat betraktes av mange som et amfetaminliknende stoff. Norske leger bør kjenne dets farmakologiske egenskaper. Khattreet er en flerårig vekst som formeres ved poding. Treet ble først beskrevet som Catha edulis av den svenske botanikeren Peter Forsskål...

01.03.2007: Bruken av cannabis strekker seg langt tilbake i tid (12 000 år), og medisinsk bruk er beskrevet i Kina fra 2000 – 3000 f.Kr. (1). Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten er vekstkraftig og hardfør og kan bli flere meter høy (fig 1). Den inneholder en rekke stoffer med gitt kjemisk struktur, såkalte cannabinoider. Det mest potente psykoaktive stoffet i cannabis er Δ (9)-tetrahydrocannabinol (THC). Produktene fra cannabisplanten varierer betydelig i kvalitet og kvantitet. Det er hovedsakelig tre – marihuana, hasjisj (hasj) og cannabisolje. Marihuana er...

01.03.2007: Veitrafikkulykker er en av de viktigste årsaker til skader og død. På verdensbasis skjer det ca. 1,2 million trafikkdødsfall årlig. I Norge blir det ifølge Statistisk sentralbyrå drept ca. 300 mennesker i trafikken hvert år, og minst 12 000 blir skadet. Trafikkulykker forårsaket av én bilfører kan ofte ikke forklares ut fra trafikale forhold (1). Det er en sammenheng mellom antall førere påvirket av andre rusmidler enn alkohol og antall ulykker i trafikken, på samme måte som antall alkoholpåvirkede innvirker på ulykkesstatistikken. I en norsk studie fra 1996 ble risikoen for å forårsake...

15.02.2007: Norge har det høyeste statinforbruket i Europa (1). I 2004 brukte om lag 270 000 nordmenn statiner, tilsvarende en kostnad på ca. 900 millioner kroner (2). Samfunnskostnadene ved statinbruk var bakgrunnen for at norske myndigheter i 2005 besluttet at simvastatin skal være foretrukket statin, siden patenttiden for dette statinet er gått ut og det dermed er vesentlig billigere enn de andre (2). Dette innebærer at alle pasienter skal behandles med simvastatin såfremt det ikke foreligger tungtveiende medisinske grunner til å bruke andre lipidsenkende legemidler (2). Før denne ordningen ble innført...

01.02.2007: Kronisk polynevropati har en prevalens på om lag 3 %, det er altså en vanlig sykdom (1). Der er mange forskjellige kliniske typer, og den vanligste, som i denne artikkelen kalles dominerende sensorisk polynevropati, er kjennetegnet av langsomt progredierende distale, symmetriske, sensoriske symptomer. Ved dominerende sensorisk polynevropati har pasienten nummenhet eller smerter i føttene, uten fremtredende pareser, men nevrografi viser subklinisk motorisk affeksjon (2). Et mindretall av pasientene med polynevropati presenterer seg på andre måter, for eksempel med subakutt debut, progredierende...

18.01.2007: Terapeutisk hypotermi er indisert ved behandling av komatøse pasienter med reetablert egen sirkulasjon etter hjertestans. 12 – 24 timers hypotermi i behandlingen har gitt høyere overlevelse og bedre nevrologisk funksjon for denne gruppen (1, 2) og er i dag anbefalt både nasjonalt og internasjonalt (3, 4). Med varierende grad av vitenskapelig dokumentasjon brukes også terapeutisk hypotermi ved hodeskader, fødselsasfyksi, leverkoma, subaraknoidalblødninger, hjerneemboli og hjerneinfarkter. Det er ikke gitt nasjonale eller internasjonale anbefalinger om hypotermi som rutine ved disse tilstandene...

18.01.2007: Claudicatio intermittens er en tilstand som karakteriseres av smerter eller tretthet i muskulaturen i underekstremitetene etter en viss tids gange. Symptomene kommer tidligere hvis pasienten går motbakker eller i trapper. Typisk er at smertene blir borte når pasienten hviler seg, for så å komme tilbake når vedkommende har gått en stund igjen. Claudicatio intermittens representer grad 2 av arteriell insuffisiens i underekstremitetene i en klinisk inndeling etter Fontaine (tab 1). Den vanligst affiserte muskelgruppe er i tykkleggen. Smertene skyldes aterosklerotiske forandringer (stenoser eller...

18.01.2007: Hjertesvikt representerer et alvorlig helseproblem. Insidensen og prevalensen øker stadig, prognosen er alvorlig, og spesielt blant eldre mennesker forårsaker hjertesvikt et betydelig antall sykehusinnleggelser og konsultasjoner ved poliklinikker og fastleger hvert år. Vi ønsker her å utdype de etiologiske faktorer bak syndromet hjertesvikt og å beskrive de diagnostiske muligheter for å kunne stille diagnosen presist. Retningslinjene er tilpasset norske forhold og behandlingstradisjon og er ment å være en oppdatert veiledning for diagnostikk og etiologisk kartlegging av pasienter med kronisk...

18.01.2007: Kronisk hjertesvikt er en alvorlig tilstand – med en dødelighet på nivå med dødeligheten for flere alvorlige kreftsykdommer. Prevalensen var økende i flere år, men i 2004 ble det for første gang vist en reduksjon (1). Dette kan delvis forklares ut fra bedre behandling. Implementering av ny kunnskap om terapeutiske muligheter er viktig for å kunne tilby potensielt livsforlengende behandling. Kunnskapen om hjertesvikt som syndrom, tilstandens patofysiologi og behandling har endret seg de siste årene. Det er behov for en oppdatert veiledning for behandling tilpasset norske forhold og...

18.01.2007: Til tross for betydelige behandlingsmessige fremskritt de siste 25 år er kronisk hjertesvikt fremdeles en hyppig forekommende årsak til sykehusinnleggelse og død i vestlige land. Prevalensen av kronisk hjertesvikt i Europa er anslått til 0,4 – 2 %. Insidensen øker sterkt med økende alder (1) –  (3). Paradoksalt nok synes også den aldersjusterte hjertesviktdødeligheten å være økende. Hjertesvikt innebærer økt risiko for rehospitalisering og død de første seks måneder etter utskrivning fra sykehus. Kronisk hjertesvikt kjennetegnes av aktivering av nevrohormonelle systemer, som det sympatiske...