01.07.2004: Biventrikulær pacing og implantering av defibrillator reduserer dødeligheten hos pasienter med langtkommen hjertesvikt og asynkron ventrikkelkontraksjon. Noen pasienter med kronisk hjertesvikt har forlenget QRS-intervall, noe som gir asynkron kontraksjon av venstre ventrikkel. Bruk av biventrikulær pacing med eller uten innlagt defibrillator har vist gode resultater. 1 520 pasienter med langtkommen hjertesvikt (NYHA-klasse III eller IV) og forlenget QRS-intervall ble randomisert i tre grupper som fikk optimal farmakologisk behandling alene eller kombinert med resynkroniseringsterapi med...

01.07.2004: En undersøkelse av spermier fra menn med nedsatt sædkvalitet viser at et gen i disse cellene ofte inneholder feil i imprintingen. Dette kan føre til utviklingsfeil hos barn født etter assistert befruktning. Tidligere har vi trodd at de to genene i et par hadde samme funksjon enten de var arvet fra far eller fra mor. I dag vet vi at for noen gener er dette ikke tilfellet: Disse blir gjenstand for en spesifikk modifikasjon, eller imprinting, som fører til aktivering eller inaktivering av genet. Noen gener blir bare uttrykt når de er nedarvet fra mor, fordi genet som stammer fra far er inaktivert...

01.07.2004: Ekspresjon av reparasjonsenzymer kan inhiberes av DNA-metylering og føre til arvelig kreft. DNA metyleres av egne enzymer. Mekanismen er viktig for regulering av genekspresjon. Ved mutasjoner i metyleringsenzymene forandres enzymenes funksjon og dermed metyleringsmønsteret på DNA. Dette kan føre til forandret genekspresjon. Fenomenet kalles epigenetikk. I en studie fra Australia ble DNA-metylering av sentrale gener i kreftutvikling studert hos 92 personer med sporadisk og familiær tykktarmskreft (1). Hos to personer som oppfylte kriteriene for hereditær ikke-polypøs kolorektal cancer ble det...

01.07.2004: SARS i svette og urin SARS (severe acute respiratory syndrome) forårsakes av et coronavirus. Vev fra fire pasienter som er døde av sykdommen, viser at virusrester finnes i en rekke ulike vev (J Pathol 2004; 203: 622 – 37). Patologene fant virus i lunger, tarmer og hjerne, og også i spytt- og svettekjertler og i nyrene. Det var ikke spor av viruset i hjerte, beinmarg, lymfeknuter eller muskelvev. Resultatene vi ser at SARS kan forårsake infeksjoner i organer utenfor luftveiene. Videre gir studien holdepunkter for at overføring av smitte kan skje via spytt, svette eller urin. En god død Leger og...

17.06.2004: Regelmessig vedlikeholdsbehandling med infliximab kan hjelpe pasienter med Crohns sykdom og fistler. Fistler ved Crohns sykdom er assosiert med redusert livskvalitet og økt komplikasjonsfrekvens. Infliximab er et antistoff mot tumornekrosefaktor α (TNF α) som har vist effekt på inflammasjon i tarmlumen ved sykdommen. I en multisenterstudie er effekten av vedlikeholdsbehandling etter initial effekt av infliximab hos pasienter med Crohns sykdom og fistler beskrevet (1). 306 pasienter ble behandlet med infliximab tre ganger (uke 0, 2 og 6). Responderne ved uke 14 (195 pasienter) ble randomisert...

17.06.2004: Kan et høyt inntak av folsyre redusere risikoen for iskemisk hjerneslag? I en prospektiv studie ble over 43 000 mannlige helsearbeidere som var 40 – 75 år gamle i 1986, fulgt opp i 14 år med kostanamnese, registrering av livsstil og medisinske hendelser (1). Ved starten av studien hadde de ikke kardiovaskulær sykdom eller diabetes. I observasjonsperioden oppstod 725 tilfeller av hjerneslag. Inntak av folat var assosiert med signifikant lavere risiko for iskemisk, men ikke hemoragisk slag. Justert relativ risiko for iskemisk slag var 0,71 (95 % KI 0,52 – 0,96) for mennene med størst inntak av...

17.06.2004: Laparoskopi og åpen teknikk gir samme overlevelse og samme tilbakefallshyppighet. I forhold til åpen kirurgi fører laparoskopiske inngrep til kortere sykehusopphold for mange pasienter. Siden innføringen i 1991 er laparoskopisk fjerning av kolorektalcancer blitt en mye anvendt metode ved mange sykehus i verden. Det har imidlertid vært uttrykt bekymring for risikoen for spredning av kreftceller til inngangsportene for laparoskopisk utstyr og radikaliteten ved inngrepet. I en ny studie fra Hongkong rapporteres det nå om langtidsoppfølging av pasienter med distal kolorektalcancer som var...

17.06.2004: Laparoskopisk teknikk ved operasjon av lyskebrokk gir oftere residiv og oftere komplikasjoner enn åpen teknikk. Operasjon av lyskebrokk er en svært vanlig prosedyre, men det er usikkert hvilken operasjonsteknikk som er best. I en nylig publisert amerikansk multisenterstudie ble nesten 2 000 pasienter med lyskebrokk randomisert til enten laparoskopisk eller åpen operasjon (1). Innleggelse av nett ble brukt hos alle. Residiv av herniet var hyppigere etter laparoskopi (10 %) enn etter åpen kirurgi (5 %). Det var flere peri- og postoperative komplikasjoner ved laparoskopi enn ved åpen kirurgi (39 ...

17.06.2004: Kartleggingen av arvematerialet hos rotte vil få stor betydning i biomedisinsk forskning. Siden begynnelsen av 1800-tallet er rotter blitt brukt som modell for å studere fysiologiske og patologiske prosesser hos mennesket. Overføringsverdien av observasjoner gjort i rottemodeller har tidvis vært usikker på grunn av manglende kunnskap om dyrenes genetikk. Gjennom et stort internasjonalt samarbeid er nå arvematerialet til brun rotte blitt kartlagt (1). Dermed er genomet til tre pattedyr (menneske, mus og rotte) kjent. En foreløpig analyse av de tre genomene viser at over 90 % av genene i rotte...

17.06.2004: Bruk av antibiotika er forbundet med økt risiko for brystkreft. I en pasient-kontroll-studie fra USA ble 2 300 kvinner med primær invasiv brystkreft sammenliknet med 8 000 friske (1). Data ble koblet med kreft- og medikamentregistre. Antibiotikabruk var forbundet med signifikant økt risiko for brystkreft. Ingen bruk ble sammenliknet med 1 – 50, 51 – 100, 101 – 500, 501 – 1 000 og ≥ 1 000 dagers forbruk. Oddsratioene med 95 % konfidensintervaller var henholdsvis 1,5 (1,2 – 1,7), 1,5 (1,3 – 1,8), 1,7 (1,4 – 2,0), 2,1 (1,6 – 2,9) og 2,1 (1,5 – 2,9). – Hovedproblemet er knyttet til definisjonen av...

17.06.2004: Årsaken til gallestein kan finnes i tarmen Pasienter med gallestein har økt danning av gallesyrer i leveren, det viser en ny studie (Gastroenterology 2004; 126: 741 – 8). Man vet fra tidligere at mengden gallesyre som regel er redusert hos pasienter med gallestein. De nye funnene indikerer at økt tap av gallesyre i tarmen kan være årsaken til at pasienter med gallestein har redusert mengde slike syrer. Kroppen forsøker da å motvirke dette ved å øke produksjonen. I studien har svenske og chilenske forskere undersøkt chilenske mapucheindianere, som sammen med nordamerikanske pimaindianere har...

03.06.2004: Analyser av genekspresjon kan forutsi sykdomsforløp og gi ny kunnskap om patogenesen ved akutt myelogen leukemi. Det er behov for bedre metoder for å fastslå hvilke pasienter med akutt myelogen leukemi som vil ha nytte av kraftig cellegiftbehandling og allogen stamcelletransplantasjon. Molekylærbiologiske studier har identifisert en rekke genmutasjoner som kan være årsak til utviklingen av denne sykdommen. I en stor studie med 285 pasienter med akutt myelogen leukemi ble ekspresjonen av et stort antall gener i perifere leukocytter og/eller beinmarg undersøkt ved hjelp av avansert...

03.06.2004: Ny medisin gir langsommere progrediering av amyotrofisk lateralsklerose i musemodell. Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) er en nevrodegenerativ sykdom, der motonevroner i ryggmargens forhorn og presentral cortex selektivt ødelegges. Etiologien bak de fleste tilfeller av sykdommen er ukjent, men en liten gruppe har mutasjoner i genet superoksiddismutase-1 (SOD-1). En hypotese er at akkumulering og aggregering av mutert SOD-1 i cellen er toksisk for organeller og dermed fører til celledød. I en studie fra London ble en musemodell for amyotrofisk lateralsklerose, med mutasjon i SOD-1, behandlet...

03.06.2004: Deprimerte mødre føder friske barn Depresjon og angst i andre trimester påvirker ikke utfallet av fødselen. Det viser en svensk studie av nesten 1 500 gravide (Am J Epidemiol 2004; 159: 872 – 81). Kvinnenes psykiske helse ble undersøkt samtidig som de møtte til rutinemessig ultralydundersøkelse omkring 17. svangerskapsuke. Drøyt 10 % av kvinnene fikk diagnosen, og hos en tredel av disse var denne alvorlig. 6 % hadde angstlidelser. Svært få av dem med en psykisk lidelse fikk medikamentell behandling. Forskerne fant ingen signifikant assosiasjon mellom psykisk lidelse hos mor og tidlig fødsel...

03.06.2004: En analyse som inkluderer upubliserte data, viser at selektive serotoninreopptakshemmere ikke er effektive ved depresjon hos barn. Studien viser hvordan publikasjonsskjevhet kan føre til uriktig informasjon om legemidler. Depresjon forekommer hyppig hos barn og ungdom, og selvmord er en av de vanligste dødsårsakene i denne aldersgruppen. Derfor er behovet for effektiv behandling stort. I USA har flere typer selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) vært godkjent ved depresjon hos barn og unge. Også i Norge har slike medikamenter vært brukt på denne indikasjonen. En reanalyse av tilgjengelige...

03.06.2004: En undersøkelse i Oslo viser både underforbruk og overforbruk av statiner. Behandling med statiner anbefales for personer med etablert aterosklerotisk sykdom eller multiple risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Til tross for økende bruk er det lite kunnskap om hvordan disse medikamentene brukes i praksis. I Helseundersøkelsen i Oslo som ble gjennomført i 2000 – 01 (HUBRO), ble forbruk av statiner undersøkt i forhold til sykelighet, forbruk av helsetjenester, sosiodemografiske og livsstilsvariabler i tillegg til måling av biologiske markører for utvikling av hjerte- og karsykdom...

03.06.2004: En funksjonell variant av det immunmodulerende enzymet lymfoid tyrosinfosfatase er assosiert med type 1-diabetes. Type 1-diabetes oppstår ved en autoimmun destruksjon av insulinproduserende celler i pancreas via cytotoksiske T-celler. En rekke forskjellige proteiner modulerer T-cellenes reaksjonsevne. En tyrosinfosfatase (LSK) uttrykt i lymfocytter hemmer lymfocyttaktivering via binding til kinaseenzymet Csk. I en studie fra California ble en enkeltnukleotidpolymorfi i genet som koder for LSK analysert hos 294 nordamerikanske pasienter med type 1-diabetes og 395 friske kontrollpersoner fra...

03.06.2004: Celler fra avføringen til pasienter med tykktarmskreft inneholder ofte metyleringer av spesielle gener. Dette kan utnyttes til å identifisere pasienter med sykdom i tidlige stadier. Tykktarmskreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge, og forekomsten er økende. Det finnes flere screeningmetoder for å påvise denne typen kreft, f.eks. gjennom fleksibel sigmoidoskopi eller undersøkelse av blod i avføringen. – Randomiserte undersøkelser har vist ca. 16 % reduksjon i dødelighet ved screening for blod i avføringen, forklarer Geir Hoff ved Kreftregisteret. – Det finnes ikke tilsvarende studier...

20.05.2004: En stor dansk kohortundersøkelse viste ingen sammenheng mellom vaksinering av barn og utvikling av type 1-diabetes. Ut fra enkelte små studier er det antydet en mulig sammenheng mellom vaksiner og diabetes. Blant alle barn født i Danmark i perioden 1990 – 2000 (n = 739 694) utviklet 681 type 1-diabetes innen utgangen av 2001, hvorav 26 hadde søsken med samme sykdom (1). Det var ingen assosiasjon mellom type 1-diabetes og Haemophilus influenza type b-vaksine (ratio av rater blant vaksinerte og uvaksinerte barn 0,9, 95 % KI 0,7 – 1,1), DTP-vaksine (rateratio 1,02, 95 % KI 0,8 – 1,4), DTP- og...

20.05.2004: Unødig bruk av aminoglykosider hos immunkompetente pasienter. Kombinasjonsterapi med beta-laktamantibiotika og aminoglykosider er anbefalt ved mistenkt bakteriell sepsis både hos nøytropene og ikke-nøytropene pasienter. Aminoglykosidantibiotika er beheftet med alvorlige bivirkninger, først og fremst nefrotoksisitet. Forskere fra Israel har nå utført en metaanalyse av randomiserte studier der man har sammenliknet bruk av beta-laktamantibiotika alene versus beta-laktamantibiotika i kombinasjon med aminoglykosider ved sepsis hos ikke-nøytropene pasienter (1). 64 studier med nærmere 7 600...

20.05.2004: En ny studie viser at pasienter med symptomatiske halskarstenoser bør opereres innen to uker etter et hjerneslag. Ved få norske sykehus følges denne praksisen. Kirurgisk behandling av carotisstenoser reduserer risikoen for nye hjerneslag eller andre cerebrovaskulære hendelser hos pasienter med symptomer. Tidligere studier har vist en sammenheng mellom behandlingseffekt og grad av stenose. Ved små stenoser kan kirurgiske inngrep gjøre mer skade enn gagn. Også andre faktorer har betydning for utfallet av behandlingen (1). Data fra 16 ulike land, med til sammen nesten 6 000 pasienter, viser en...

20.05.2004: Moderat alkoholforbruk er forbundet med redusert insidens av diabetes mellitus. I en systematisk litteraturgjennomgang ble sammenhengen mellom alkoholbruk og diabetes mellitus undersøkt. 32 studier ble identifisert (1). Sammenliknet med totalavhold var moderat forbruk (1 – 3 drinker per dag) forbundet med 33 – 56 % lavere insidens av diabetes og 34 – 55 % lavere insidens av diabetesrelatert koronar hjertesykdom. Høyt forbruk var imidlertid ikke gunstig. Sammenliknet med dem som drakk moderat hadde de som drakk mye (> 3 drinker per dag) opptil 43 % økt insidens av diabetes. Forfatterne...

20.05.2004: C-reaktivt protein (CRP) er en inflammasjonsmarkør forbundet med risiko for hjerte- og karsykdom. En ny studie viser at CRP også er forbundet med aldersrelatert maculadegenerasjon. Om lag 900 personer ble inkludert i en amerikansk pasient-kontroll-studie. Ca. 200 av dem hadde ingen tegn på makulopati, mens de øvrige hadde aldersrelatert maculadegenerasjon i ulike stadier. CRP-nivåene var signifikant høyere hos dem med avansert aldersrelatert maculadegenerasjon enn hos dem uten makulopati (medianverdier 3,4 mg/l versus 2,7 mg/l). Funnet holdt seg også etter justering for alder, kjønn og andre...

20.05.2004: Nivået av C-reaktivt protein (CRP) er forhøyet hos personer som senere utvikler kreft i tykktarmen, men nytten av funnet er usikkert. I en prospektiv pasient-kontroll-studie ble nær 23 000 personer i Maryland inkludert i 1989 og fulgt opp til 2000 (1). 172 av dem fikk påvist kolorektalkreft ved kobling til kreftregistre. CRP-nivåene var signifikant høyere blant dem som utviklet kolorektalkreft sammenliknet med kontrollpersonene (median CRP 2,4 mg/l versus 1,9 mg/l). Høyest konsentrasjon ble påvist hos dem som utviklet tykktarmskreft (median CRP 2,7 mg/l versus 2,0 mg/l), mens ved rektalkreft...

20.05.2004: Naturlig utvikling av kronisk fettlever Kronisk fettlever er en tilstand med raskt økende insidens i den vestlige verden. Den inndeles i alkoholisk og ikke-alkoholisk fettleversykdom. Den siste er oftest betinget av metabolske sykdommer som diabetes, overvekt og hyperlipidemi. Danske forskere har gjennomført en studie for å estimere risikoen for utvikling av alvorlig leversykdom hos pasienter med fettlever av alkoholisk og av ikke-alkoholisk årsak (Gut 2004; 53: 750 – 5). Journaler fra pasienter med fettlever diagnostisert ved biopsi (109 ikke-alkoholiske, 106 alkoholiske) ble gjennomgått...

06.05.2004: Observasjonsstudier har vist at antiflogistika kan beskytte mot Alzheimers sykdom, men en ny behandlingsstudie kan ikke vise at sykdomsutviklingen forsinkes. En metaanalyse av 15 studier publisert i perioden 1996 – 2002 har vist at antiflogistika gir beskyttelse mot Alzheimers sykdom, og at effekten er større jo lenger preparatene blir brukt (1). I en dobbeltblind multisenterstudie ble nærmere 700 pasienter med mild til moderat grad av Alzheimers sykdom randomisert til behandling med rofecoxib 25 mg daglig eller placebo i 12 måneder (2). 70 % gjennomførte behandlingen. Ingen signifikante...

06.05.2004: Glykoproteiner kan brukes som markør for cirrhoseutvikling, men er antakelig ikke klinisk nyttig. I en studie fra Belgia ble nivå av glykoproteiner i serum analysert hos pasienter med kronisk leversykdom og sammenliknet med kontrollpasienter (1). Serum fra 248 personer ble klassifisert i de fire gruppene frisk, ikke-cirrhotisk leversykdom, kompensert cirrhose og dekompensert cirrhose på bakgrunn av elektroforetisk separasjon og kvantitering av glykoproteiner. Serum fra pasienter med dekompensert cirrhose ble plassert i riktig gruppe med 100 % sensitivitet og spesifisitet, mens pasienter med...

06.05.2004: Testosteronnivået er lavere blant menn som utvikler Alzheimers sykdom, og forskjellen finnes før diagnosen stilles. I en prospektiv populasjonsbasert studie ble 574 menn i alderen 32 – 87 år undersøkt. Studien Baltimore Longitudinal Study of Aging hadde en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 19 år (spredning 4 – 37 år) (1). Alzheimers sykdom var assosiert med lave verdier av fritt testosteron, også etter justering for alder, utdanning og en rekke andre faktorer. Økt testosteronnivå var forbundet med redusert risiko for Alzheimers sykdom (hasardratio 0,74; 95 % KI 0,57 – 0,96). – Det har vært en...

06.05.2004: Enkelte mannlige bærere av fragil X-syndrom får symptomer i voksen alder. Eldre menn med intensjonstremor og ataksi kan henvises til vurdering ved avdelinger for medisinsk genetikk. Ved fragil X-syndrom har et gen på X-kromosomet, FMR1, for mange CGG-repetisjoner. Genet blir «ustabilt». Er antallet CGG-repetisjoner over ca. 200, mister genet sin funksjon og gir et syndrom kjennetegnet av mental retardasjon og visse fysiske avvik. Det er nokså nytt at også bærere av fragil X-syndrom, med omkring 55 – 200 CGG, kan ha symptomer. Dette kalles premutasjon. Kvinnelige premutasjonsbærere kan gi et...

06.05.2004: 1 % av sjuåringer i en engelsk normalpopulasjon hadde cøliaki. Cøliaki har før vært ansett som en sjelden sykdom. Imidlertid indikerer nyere studier at sykdommen er vanligere hos voksne enn tidligere antatt. I en fersk studie fra England ble 5 470 barn i sjuårsalderen systematisk screenet for cøliaki med serologiske metoder (antitransglutaminase og antiendomysium) (1). Dataene stammer fra en populasjonsbasert kohortstudie (Avon Longitudinal Study of Parents and Children, ALSPAC) og representerer en uselektert engelsk populasjon. I studien var det mange flere som hadde lett forhøyet...