16.12.2024: Det er vist at handlingen i tradisjonelle kriminalromaner har mye til felles med medisinske utredninger. Dessuten inneholder bøkene ofte unaturlige dødsfall og andre medisinske problemstillinger. For å undersøke situasjonen i norsk kriminallitteratur, har jeg lest alle vinnerne av Rivertonprisen fra 1972 til 2023. Kriminalromaner er blant de mest solgte og mest leste bøkene i Norge (1–3). I 2023 utgjorde sjangeren krim og spenning omtrent 15 % av det totale antallet solgte bøker (4), og de er spesielt populære som lydbøker. Blant de 20 mest strømmede skjønnlitterære bøkene i Norge i 2023, var...

12.12.2022: Teaterstykket Glassmenasjeriet hadde premiere året etter at Tennessee Williams' søster Rose ble lobotomert. Forfatteren kalte stykket en emosjonell selvbiografi, og det kan leses som en litterær bearbeiding av det som hendte med søsteren. Opp mot 5 000 mennesker ble lobotomert årlig i USA i løpet av 1940-tallet (1). Hvordan de pårørende opplevde følgene av lobotomi, er lite omtalt (2). Teaterstykkene til Tennessee Williams er kunstneriske vitnesbyrd fra slike erfaringer. Williams' arbeider hadde mange elementer fra egne opplevelser. «Alt en forfatter produserer, er på en måte hans indre...

04.04.2022: Leger har spesielle forutsetninger for å skrive kriminallitteratur, er det hevdet. I så fall er det få norske leger som har utnyttet disse forutsetningene. Kun ti norske leger er identifisert som kriminalforfattere de siste hundre årene. Til gjengjeld har to av dem fått Rivertonprisen for årets beste norske kriminallitterære arbeid. Medisinsk terminologi og medisinske miljøer, særlig fra sykehus, forekommer ofte i bøkene skrevet av legeforfattere. Kriminal- og spenningslitteratur har ofte en medisinsk tilknytning (1). Dels fordi mord og mistenkelige dødsfall, som er vanlige ingredienser, har...

19.03.2021: Klovnen har til alle tider vært en slags joker i samfunnet, som kortet i stokken fri for nummering og familiær tilhørighet. Jokeren er kortet som skiller seg ut, en fargesprakende figur som danser med et musikkinstrument i armene, en karakter som kan bevege seg fritt i samfunnet og krysse ulike tidsaldres strenge hierarkier. Klovnens rolle har vært å forstørre, latterliggjøre, sette ting i perspektiv, stimulere det lekne og fantasifulle, frembringe latter og tårer, sette søkelyset på det tabubelagte, bygge broer av feiltrinn, anerkjenne det som er annerledes og bidra med musikk og poesi i alle...

14.12.2020: Aortabuen gjør vendereis Før stammen stuper ned Gjennom mellomgulvet På veien ut Slukte du et rødt Pulserende spørsmålstegn Hektet fast i hjertet Før alle delinger Før alle fjerne gebet Så det første blodet gjør På vei ut i det store kretsløp Er å forme tegnet for åpenhet Leukocyttenes uskyld Erytrocyttenes begjær Fanget i rytmen Hvor-for, hvor-dan Hvor-for, hvor-dan Årene fingrer seg frem Huden brenner et kapillærsvar Som venene bringer hjem Og i det lille kretsløp Luftes svarene ut Før en firkamret klokke Tikker deg rastløst videre Bare aorta står fast Med dette ene: Etter svale svar Alltid...

08.04.2019: Kafkas novelle Forvandlingen minner oss om vår sårbarhet og at vi alle kan falle utenfor. «Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp.» Slik åpner den berømte novellen Forvandlingen av Franz Kafka (1). Insektscenarioet i novellen er absurd, men appellerer til en generell menneskelig frykt: tenk om jeg blir syk, hva om jeg faller utenfor, hva om jeg plutselig ikke kan utføre et inntektsbringende arbeid? Fra å være sønn og hovedforsørger i en familie på fire, blir Samsa i løpet av en natt «ein ungeheures Ungeziefer », et...

10.12.2018: Forfatteren Edgar Allan Poe er en av mange kunstnere som beskriver hvordan det føles å leve med store, ufrivillige bevissthetsendringer. Skyldes hans store opp- og nedturer i livet en nevrologisk tilstand, eller kan rus og depressive tanker forklare de store svingningene? Edgar Allan Poes (1809–49) liv og helsetilstand var utenom det vanlige og har kanskje preget hans underfundige måte å formulere seg på. Tankene i det kjente diktet A Dream Within a Dream (1849) kan ses som et bakteppe for Edgars siste år. Spekulasjoner rundt dødsårsak Det ble sagt at den dagen han døde, bare 40 år gammel...

30.03.2017: «I den bitre avskjedstime mellom to mennesker som gjennom fire år forgjeves hadde søkt et felles grunnlag, grep hun i fortvilelse etter revolveren. Beskyttende og avvergende la han sin hånd over hennes, men skuddet gikk av og såret uopprettelig den hånden som holder paletten.» Sitatet over er hentet fra kunsthistoriker Eli Greves (1896 – 1949) beskrivelse av det som hendte i Edvards Munchs hus i Åsgårdstrand en septemberdag i 1902 (1, s. 272). Hvem som først grep etter revolveren, er usikkert. Edvard Munch (1863 – 1944) selv hadde ingen klar erindring om dette øyeblikket. Han skal ha uttalt:...

20.12.2016: Robert Schumann regnes som en av de store romantiske komponistene, særlig anerkjent er hans klaver- og kammermusikk. Han startet på utdanning som pianist, men på grunn av dårlig funksjon i høyre hånd måtte han gi opp denne karrieren. Fordi den høyre hånden fungerte dårlig, viet Robert Schumann (1810 – 56) seg til komposisjon og arbeid som redaktør av tidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik. Hans kone Clara Wieck (1819 – 96) ble derimot en stor pianovirtuos på 1800-tallet. Historien om Robert og Claras liv og ekteskap utpeker seg i musikkhistorien, og leder tankene til hvorfor Schumann ble...

23.08.2016: Pål Tøien i rapgruppen OnklP & De Fjerne Slektningene setter med låten Styggen på ryggen ord på angst og depresjon på en måte som vi hittil ikke har sett i norsk rock eller hip hop. Den nå klassiske låten kan rette søkelyset mot hva som ligger til grunn for opprettholdende mekanismer ved angst og depresjon. Mange har latt seg imponere over kraften i låten Styggen på ryggen som kom ut i 2014, skrevet av Pål Tøien. Jokke & Valentinerne var tidlig ute med å inkludere egne erfaringer med rus, depresjon og angst i sitt musikalske uttrykk. Tøien i OnklP & De Fjerne Slektningene setter ord på angst...

05.07.2016: Metope er et av de mest verdsatte diktene i norsk lyrikk. Diktet er et mesterlig spill med ord, vakre, konkrete bilder og intense følelsesuttrykk. Ved første gjennomlesing er det lett å bli så overveldet av diktets skjønnhet at man mister innholdet. Diktet er formet som en samtale mellom en mann og en kvinne. Samtalen kan, litt overraskende, tjene som inspirasjonskilde for terapeuten som ønsker å bedre sin pasientkommunikasjon. Olaf Bull ble født i 1883 i Kristiania og døde bare 49 år gammel i 1933 (1). Opp gjennom 1900-tallet har han hatt en enestående status som inspirasjonskilde for norske...

15.12.2015: På det tidligere Anatomisk institutt kan man snuble over kulturskatter – som blant annet de tegningene av Max Losting som presenteres her. Knapt noen norsk medisinsk institusjon gjemmer så mange eldre kulturskatter som det som engang het Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Bøker, gjenstander og brev – det er alt sammen vitnesbyrd om den interesse, vidsyn og faglige bredde som de gamle professorene var i besittelse av, og den evne og vilje de hadde til å samle og bevare ting fra fortiden. Hvor spennende er da ikke dette for en gammel emeritus som nå av og til får anledning til å...

22.09.2015: Aksel Sandemose (1899 – 1965) var en av de mest produktive og innflytelsesrike, men også mest omdiskuterte norske forfattere gjennom tidene. I romanen Tjærehandleren tegnes et interessant portrett av en distriktslege. I romanen Tjærehandleren fra 1945 møter vi ekteskapssvindleren Audun Hamre, som under dekke av å være en alminnelig handelsreisende i tjære, stjeler så mye penger fra giftelystne kvinner at han kan bygge seg sin drømmebolig langt fra allfarvei og derved realisere sitt livsmål – et isolert og enslig liv i trygghet (1). Audun kan leses som en omskrivning av Odin ( (2), side 399)...

30.06.2015: Kåre Kivijärvi (1938 – 91) er kalt Norges første fotokunstner og ble en legende i levende live. Et av hans mektigste verk er bildet fra venteværelset hos distriktslegen i Porsanger. Kivijärvi tok bildet på en reportasjereise i april 1970. Det ble publisert i Finnmark Dagblad måneden etter (1). Sentrum i bildet er legen Arne Clemens (1910 – 85), som på denne tiden var i ferd med å avslutte sitt mangeårige virke i kommunen. Arne Clemens’ legekarriere kan deles i tre. Etter medisinsk embetseksamen i 1941 hadde han flere kortere arbeidsforhold (2, 3). I 1947 ble han utnevnt til distriktslege i...

09.12.2014: Personer med epilepsi har gjennom alle tider vært stigmatisert. I hvilken grad er dette fortsatt tilfelle? Fremstillingen av epilepsi i dagens populærmusikk kan speile holdningene. Opp gjennom hele vår historie har epilepsi vært en stigmatiserende sykdom (1, 2). For å få en oppfatning av folks syn på epilepsi i vår tid, kan man for eksempel studere moderne kulturformidling, i dette tilfellet musikk. Musikktekster kan speile dagens holdninger, ofte på en nokså direkte og usminket måte. I tillegg får man et innblikk i hva som faktisk tillates innen musikkpublisering i dag, blant annet av direkte...

11.11.2014: Kunst kan hjelpe oss til å se bak det umiddelbare og inn i det ukjente. Kunstterapiens styrke ligger i bildets visuelle språk. Livshistoriene våre er sanset med bilder, lyder, lukter og berøring før de kan bli verbale fortellinger. Kunstterapien fremmer kontakten med sansehistoriene. De indre bildene som fremkalles i den kreative prosessen, uttrykkes gjennom kunstverket. Dette skapte uttrykket stimulerer til nye sanseerfaringer – og nye bilder oppstår. Spiseforstyrrelsen har gjort at pasienten har fjernet seg fra sine egne følelser. Han eller hun er blitt observatør til eget liv. I et...

01.07.2014: Det finnes flere kjente skjønnlitterære skildringer av psykisk utviklingshemmede i norsk litteratur. Tusten i Tarjei Vesaas Fuglane fra 1957 og Gabriel Scotts De vergeløse fra 1938 kanskje er de mest kjente. Scott skildrer hvordan barnehjemsbarn ble satt i privat pleie på landet, der de ble utnyttet og misbrukt. Romanen initierte en større debatt om forholdene for barnehjemsbarn i Norge. Gaute Heivolls roman fra 2013 – Over det kinesiske hav (1) – berører noe av den samme tematikken. Begge romanene omhandler sårbare barn og ungdommer som settes i privat pleie og er prisgitt tilfeldighetene når...

10.12.2013: «Jeg er norsk læge, sa han enkelt, og mengden vek til side.» Det mest berømte sitat som noen gang er tillagt en norsk lege stammer fra kriminalforfatteren Øvre Richter Frichs romanserie om kirurgen Jonas Fjeld. Sitatet er gjengitt i en rekke varianter, både av forfatteren selv og av flere andre, men finnes faktisk ikke i denne formen i Frichs bøker. Vi mener det er på sin plass å gi en forklaring på det som er blitt et stående uttrykk. Øvre Richter Frich (1872 – 1945) studerte jus og medisin i en kort periode i begynnelsen av 1890-årene før han ble journalist, stjernereporter fra mange...

25.06.2013: Etter noen innledende betraktninger om hvordan det er å være sønn av en betydelig kulturpersonlighet omtales i artikkelen tre kriminalromaner som André Bjerke skrev under pseudonymet Bernhard Borge og der detektivhelten er psykoanalytiker Kai Bugge: Nattmennesket (1941), De dødes tjern (1942) og Skjult mønster (1950). Dernest belyses André Bjerkes forhold til psykoanalysen gjennom to essayer: Erindringer om fremtiden (1953) og Arthur Koestler og radikalismen (1955). Det å være sønn av en kjent forfatter og kulturpersonlighet som André Bjerke (1918 – 85) har jeg hatt et noe dobbelt forhold til...

11.12.2012: Forfatteren Arthur Koestler er kjent for sine romaner, autobiografier og politiske skrifter. Mindre kjent er hans bidrag til nevrolitteraturen. Han skrev utførlig om nervesystemets utvikling og om den «holistiske» oppbyggingen av sentralnervesystemet i en rekke romaner, essays og fagprosa, men også om forholdet mellom følelser og intellekt i politiske ismer og i hjernens funksjonelle interaksjon mellom emosjon og intellekt. Arthur Koestler (1905 – 83) (fig 1) ble født i 1905 i Budapest. I 1926 dro han til Palestina der han ble Midtøsten-korrespondent for Ullstein-konsernet i Berlin (1). Han...

11.12.2012: «La’ nu det arme guttebarne’ få være i fre’ der!» lød en skjennende fruentimmerstemme. «Dokker sku’ skjemmest, Dokker, så Vorherre har gjort både friske og færdige, te fare sålissen avste’ med en trave så han, så hverken kan snakke eller slå ifra seg!» (…) Der ble et øyeblikks stillhet, og ungeflokken vendte seg og så på konen med flirende, måpende og til dels trossige ansikter. «Jau, dokker har pyntet ‘an pent te,» vedblev konen og pekte på en liten vissen gutteskikkelse med et umåtelig stort hode, som kom til syne gjennem en åpning i ringen. Klærne hang i filler om ham og så ut, som om de...

27.03.2012: I 1880-årene malte Edvard Munch en rekke portretter av familiemedlemmer. Både faren og broren var åpenbart velvillige modeller. Av broren Peter Andreas Munch, som ble lege, finnes det åtte portretter. Fem av disse er i privat eie og er de siste årene omsatt på det private kunstmarkedet. Peter Andreas Munch (1.7. 1865 – 15.12. 1895) var det tredje av Laura (1837 – 68) og Christian Munchs (1817 – 89) barn. Paret fikk fem barn i løpet av få år, to gutter og tre jenter: Johanne Sophie (f. 1862), Edvard (f. 1863), Peter Andreas (f. 1865), Laura Cathrine (f. 1867) og Inger Marie (f. 1868). Peter...

27.03.2012: Ved siden av tuberkulose og syfilis er det få sykdommer som opp gjennom tidene har vært mer mytebefestet enn epilepsi. Det generaliserte tonisk-kloniske anfallet har vært assosiert med alt fra guddommelige evner og åndebesettelse til sjelelig og moralsk forfall, noe som er gjengitt og beskrevet i vesentlig grad innenfor skjønnlitteratur og spillefilm. I denne artikkelen skal jeg prøve å gi en kort oversikt over hvordan rollefigurer med epilepsi er blitt fremstilt i disse mediene. Fordi det medisinskhistoriske aspektet er så vesentlig i denne sammenhengen, blir eksemplene hovedsakelig...

13.12.2011: Det presise opphavet til uttrykket sardonisk er gåtefullt, men kan knyttes til fascinerende fortellinger om blant annet barbariske barnedrap, lumske giftplanter og en mytisk kjempe av bronse. Varianter av ordet sardonisk forekommer både i dagligtale og i medisinsk fagterminologi, og begrepet kan spores tilbake til den greske antikken. I Homers epos Odysseen kan vi lese om helten Odyssevs og hans strabasiøse reise fra krigen mot Troja hjem til øya Itaka (1). Hjemreisen byr på en rekke krevende prøvelser, og mens Odyssevs oppholdes i årevis vet ingen på Itaka sikkert om herskeren deres er i live...

16.12.2010: Kilderne til dette lille nordiske epos er ikke nutidige, men afspeiler – som poesien ofte gør – De dybe kilder fra det historiske grundvand. Skabt ved nedsivning fra fortidens øvre vækstlag, af søfolk, fiskere, bønder og det spinkle nationale netværk af datidens lærere, præster, handelsfolk og poeter. Hvad har det med 2010-tallets lægearbejde at gøre? Midt i den frembrusende udforskning af stamceller, arvediagnostik og nano-indsigter er det vore historiske og afgørende perspektivering af lægearbejdets medmennskelige fundament og den lange overførsel fra det forgangne til det tidløst nutidige...

16.12.2010: Louise Bourgeois (1911 – 2010) var en av de aller mest innflytelsesrike kunstnere i sin generasjon. Hun hadde sin mest aktivt skapende periode fra hun fylte 70 år og frem til få dager før hun døde, 98 år gammel, 31. mai 2010. Flere av hennes mest betydelige verker har klare referanser til både Jean-Martin Charcots (1825 – 93) og Sigmund Freuds (1856 – 1939) hysteribegrep. Bourgeois ble født i Paris, der foreldrene drev et kunstgalleri. I tenårene studerte hun matematikk ved Sorbonne, men forlot studiene for å ta kunstklasser hos blant andre Fernand Léger (1881 – 1955). I 1938 giftet hun seg...

16.12.2010: Julen 1887 sendte Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910) et brev til Det medisinske fakultet i Kristiania. Han ønsket en klargjøring av fakultetets syn på kjønnslig avhold. Brevet var trolig et bidrag i sedelighetsfeiden, den store moraldebatten i 1880-årene rundt prostitusjon, seksualmoral og kvinnefrigjøring. Utgangspunktet for sedelighetsfeiden var angrepene på den strenge, kristelige kjønnsmoral fra bohemdikterne, slike som Hans Jæger (1854 – 1910), Christian Krohg (1852 – 1925) og Gabriel Finne (1866 – 99), og ikke minst fra Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910). På mange vis starter debatten...

21.10.2010: Edvard Munch (1863 – 1944) ble antakelig angrepet av spanskesyken i årsskiftet 1918/19. Da han begynte å komme seg, tegnet og malte han flere selvportretter der han er tydelig merket av sykdommen. Hos Munch var sykdom og død viktige temaer. Det er derfor ikke overraskende at han brukte egne pasienterfaringer fra den store influensaepidemien. I Munchs biografi står det at han flere ganger var rammet av «influensa», en hjemmelaget diagnose som han ofte og nokså ukritisk brukte (1). I mange tilfeller dreide det seg antakelig om annen akutt luftveissykdom. Men 55 år gammel ble han trolig rammet av...

23.09.2010: I filmkretser har Michael Haneke lenge vært kjent som en regissør som fremkaller ambivalens. Jeg møtte for første gang hans filmkunst gjennom hans annen spillefilm, Bennys video fra 1992. Og i tilknytning til den norske lanseringen av denne filmen møtte jeg også Haneke selv til intervju. Den omtalte ambivalensen ble også min. Hanekes kritiske estetikk går ut på at konfrontasjon med ubehaget skal bidra til ettertanke. Ja, vi innser at han med ubehagelige bilder viser oss noe viktig, men vi har ikke alltid likt hvordan han viser oss det. Det er mange personlige rapporter om tilskuere som har...

01.07.2010: I 1890-årene introduserte den danske legen Niels Finsen (1860 – 1904) medisinsk lysbehandling. Det var derfor et godt valg å spørre Søren Krøyer (1851 – 1909), en lysets mester, om å male Finseninstituttets lyssal. Men Krøyer var syk, og oppdraget ble dessverre aldri fullført. Den norskfødte maleren Peder Severin (Søren) Krøyer var et stort navn i dansk malerkunst da han mottok bestilling på et figurmaleri fra instituttet. Bestillingen resulterte imidlertid aldri i mer enn to skisser, som kunstneren utførte i 1903 (1). Grunnen til at arbeidet stoppet opp, var at Krøyer var syk. I 1900 ble han...