En kjærlighetshistorie
«Tulla» (Mathilde) Larsen (1869 – 1942), ofte omtalt som vinhandlerens datter, møtte Edvard Munch første gang på sin 29-årsdag 10. august 1898. Munch var da 35 år gammel. De nærmeste fire årene var preget av deres turbulente forhold, som langt på vei kan beskrives som sykdomsfremkallende for dem begge. Nøkkelord: sjalusi, paranoia, rastløshet, lange reisefravær og alkoholmisbruk. Og kjærlighetssorg.
På sine etter hvert korte møter og i korrespondansen diskuterte de til stadighet sine vanskeligheter og hadde dystre tanker om fremtiden. Tulla ønsket en total forening – ekteskap. Munch mente at ekteskap for uforenlig med kunstnerlivet.
23. august 1902 mottok Munch en dramatisk melding – under et opphold i Røyken hadde Tulla forsøkt å ta sitt eget liv. «Der stod to tømte morfinflasker ved sengen» (1, s. 243). Pulsen var knapt følbar. Lokale hjelpere tvangsforsynte henne med store mengder kaffe og hun kom etter hvert til bevissthet.
Munch besøkte henne dagen etter. Hun var svært svak og lå i et halvmørkt værelse «med sitt røde hår flommende ut over puten». Munch lovet at «det skulle bli bedre» (1, s. 244) og at han etter en kort, nødvendig reise til Berlin skulle ta henne med til Åsgårdstrand for å snakke om en felles fremtid.
Første uke av september 1902 var Munch tilbake. Tulla reiste med båt fra Røyken til Drøbak og tok inn på hotell for å falle til ro (2). De møttes så på dampskipsbryggen i Drøbak. Hun kom i siste liten før båten skulle gå til Horten. De vekslet knapt ett ord under overfarten. Den nervøse spenningen dominerte – som så ofte før.
De kom til Åsgårdstrand om kvelden, til kaldt hus (fig 1). Munch var ikke forberedt på forsoning på Tullas premisser. Tausheten hersket, og de gikk etter hvert og la seg i hvert sitt værelse (1, 2).