Statiner – er det forskjell i klinisk effekt?

Bivirkninger, interaksjoner og kontroll av behandling

Statinene synes å ha relativt lik bivirkningsprofil. Frekvensen av de vanligste bivirkningene fremgår av tabell 2. For alle statinene synes det å være en økende forekomst av bivirkninger med økende dose, spesielt gjelder dette lever- og muskelpåvirkning. I tillegg til de bivirkningene som er nevnt i tabell 2, er det rapportert en lang rekke enkelttilfeller av uheldige virkninger knyttet til statinbruk uten at kausal sammenheng er bevist. Slike tilfeller omfatter håravfall, psykiske forstyrrelser inkludert alvorlig depresjon og mange andre (9). Det er viktig at leger er oppmerksom på at statiner hos enkeltpasienter kan gi uvanlige reaksjoner. Statinene metaboliseres via enzymer i cytokrom P-450 (CYP)-systemet (tab 3). Atorvastatin, lovastatin og simvastatin har størst potensial for interaksjoner med andre legemidler, idet de metaboliseres av enzymet 3A4 som er ansvarlig for metabolismen av et stort antall legemidler. Metabolismen av disse statinene hemmes f. eks. av makrolidantibiotika (erytromycin, klaritromycin), kalsiumblokkere (verapamil, diltiazem) og ciklosporin. I sjeldne tilfeller har man fått myopati og rabdomyolyse som følge av kraftig stigning av statinnivået i blodet pga. uheldige interaksjoner med andre legemidler. Gallesyrebindere (kolestyramin og kolestipol) kan redusere opptaket av statiner med inntil 90 %. Det anbefales derfor at det går 4 – 5 timer mellom inntak av disse to medikamentene. Kombinasjonen av statin og fibrater kan være gunstig hos pasienter med kombinert hyperlipidemi (dvs. forhøyede verdier av kolesterol og triglyserider). Det er rapportert tilfeller av myopati og rabdomyolyse med slik behandling (10), men med forsiktig dosering initialt og langsom doseøkning regnes kombinasjonen å være

trygg. Ingen fibrater er for tiden registrert i Norge. Man bør tilstrebe færrest mulig kontroller av pasienter som bruker statin. I en europeisk studie hvor man undersøkte kostnadene med å oppnå de europeiske målsettingene fra 1994 utgjorde legebesøk en relativt stor del av utgiftene. Studien viste også betydelige forskjeller i kostnader mellom de ulike statinene (11). Denne studien, og tilsvarende studier, kan imidlertid kritiseres og andre opplegg kunne gitt andre resultater. I flere studier har det vært gitt for små doser, særlig av de mindre potente statinene (fluvastatin og pravastatin). I forbindelse med start av behandling kan lever- og muskelenzymer kontrolleres etter 1 – 2 måneders behandling (s-ASAT eller s-ALAT og s-CK). Kontroll er også aktuelt ved doseøkning, spesielt ved økning til de høyeste dosene. Pasienten bør oppfordres til å melde fra ved muskelsmerter og muskelstivhet. Etter at dosen er titrert til riktig nivå, kan lipidverdiene kontrolleres en gang i året.