30.11.2000: En svulst i orbitaregionen defineres som en solid eller cystisk oppfylling beliggende bak septum orbitale. Tilstanden er relativt uvanlig. Større serier med orbitasvulster har de senere år vært publisert fra Nord-Amerika (1 – 4). Fra Skandinavia foreligger det bare et fåtall rapporter om dette (5, 6). Øyeavdelingen ved Haukeland sykehus har fra avdelingen ble opprettet i 1961 hatt diagnostikk og behandling av orbitalidelser som et særlig interesseområde (7, 8). For å illustrere det panorama av diagnostiske og terapeutiske utfordringer som svulster i orbitaregionen utgjør, presenterer vi her en...

30.11.2000: Status epilepticus er en tilstand med kliniske anfallssymptomer og epileptiform EEG-aktivitet som varer minst en halv time (1). Ikke-konvulsiv status epilepticus er en fellesbetegnelse på status epilepticus uten kramper. De vanligste symptomer ved denne tilstanden er nedsatt bevissthet og konfusjon. Enkelte ganger kan de kliniske symptomene være subtile, tidvis rent kognitive, og de kan vedvare i flere døgn. Diagnosen stilles ved påvisning av anfallsaktivitet i EEG. Tilstanden kan opptre både hos barn og voksne, men hyppigheten er usikker. Tomson og medarbeidere (2) fant en insidens hos voksne...

30.11.2000: Rutinemessig klinisk undersøkelse for hofteleddsdysplasi hos nyfødte har vært gjennomført ved norske sykehus med Barlows og Ortolanis tester siden 1950-årene. Det er hevdet at denne kliniske screeningen ikke har redusert forekomst av senoppdaget hofteleddsdysplasi (dvs. diagnostisert etter fire ukers alder) (1). Det siste tiåret er ultralydundersøkelse av hofter i kombinasjon med klinisk undersøkelse blitt tatt i bruk i økende grad. Dette synes i enkelte studier å ha medført en økning av prevalensen av hofteleddsdysplasi i nyfødtalder (fire første leveuker) (2, 3). Samtidig er det ikke enighet...

30.11.2000: I løpet av 1980-årene fant Graf & Schuler (1) at ultralydundersøkelse av hoftene kunne være et nyttig supplement til klinisk undersøkelse med Ortolanis (2) og/eller Barlows (3) test for å stille diagnosen medfødt hofteleddsluksasjon hos nyfødte. Vi tok derfor opp denne metoden ved vårt sykehus i 1993 og valgte å gjennomføre selektiv ultralydscreening av nyfødte med økt risiko for medfødt hofteleddsluksasjon. Denne studien tok sikte på å kartlegge behandlingsfrekvensen av medfødt hofteleddsluksasjon i vårt område etter oppstart av ultralydscreening og forekomsten av medfødt hofteleddsluksasjon...

30.11.2000: Kawasakis syndrom eller febrilt mukokutant lymfeknutesyndrom ble første gang beskrevet i Japan i 1967 (1). Syndromet klassifiseres vanligvis som en vaskulittsykdom, og diagnosen stilles på grunnlag av kliniske kriterier: feber over fem dager, konjunktivitt, utslett, lymfeglandelsvulst, forandringer i munnslimhinnen og på hender og føtter. Det finnes ingen diagnostisk test for Kawasakis syndrom, og for å stille diagnosen må minst fem av seks kriterier være til stede (tab 1). Dersom bare tre av B-kriteriene er til stede, men det samtidig er hjerteaffeksjon, kalles det atypisk eller inkomplett...

30.11.2000: Utvikling av blodkar skjer på to prinsipielt forskjellige måter, kalt vaskulogenese og angiogenese (fig 1, fig 2). Vaskulogenese er en embryonal prosess med nydanning av blodkar og etablering av et blodomløp fra primitive endotelceller, angioblaster. Med angiogenese mener man derimot tilvekst av nye blodkar via stimulering av endotelceller fra allerede eksisterende blodkar. Ved angiogenese dannes nye kapillære rør i en flertrinnsprosess som begynner med proteolytisk degradering av basalmembraner, fulgt av en vandring av endotelceller inn i omkringliggende bindevev, hvor de prolifererer og...

20.11.2000: Skadefrekvensen i de yngste aldersgruppene er høy i Norge. Fra 1990 til 1997 ble det årlig registrert 116 skader per 1 000 barn i alderen 0 – 14 år. Basert på tall fra Personskaderegisteret ved Statens institutt for folkehelse ble det beregnet at i gjennomsnitt 32 % av jentene og 42 % av guttene blir skadet i hjemmeulykker på en slik måte at de blir brakt til sykehus eller legevakt i løpet av de seks første leveårene (1). I årene 1994 – 96 døde i gjennomsnitt 16 barn per år i alderen 1 – 4 år pga. ulykker i Norge. Dette er omtrent en firedel av alle dødsfall i denne aldersgruppen. 38 % av...

20.11.2000: Med akutt muskellosjesyndrom forstås en tilstand som oppstår når økt trykk innenfor en muskellosje kompromitter sirkulasjonen og funksjonene til det fascieomsluttede vevet (1). For sen eller manglende diagnose og behandling, kan medføre kontrakturer (klofot, spissfot) og i verste fall, amputasjon, som følge av irreversibel myonevral skade (2 – 4). Behandlingen består i fasciotomi, dvs. kirurgisk dekompresjon av alle sirkulære strukturer som virker volumbegrensende for vevsutvidelsen i muskellosjen (fig 1). Tidlig diagnose kan være vanskelig idet man må skille mellom symptomer som smerter...

20.11.2000: Operasjoner av lyskebrokk er et av de vanligste kirurgiske inngrep på voksne personer (1), og har tradisjonelt vært utført i avdelinger med kort postoperativ liggetid (2, 3). I de senere årene har ressursknapphet vært en effektiv pådriver for økt dagkirurgisk virksomhet (4 – 7), og et incitament til både å forenkle og forbedre anestesimetoder og kirurgisk teknikk (4, 7 – 9). Fordi et vellykket resultat for brokkoperasjoner fra pasientens synspunkt primært måles i frekvens av tilbakefall og reoperasjon (1), synes uten tvil introduksjonen av ikke-absorberbart syntetisk protesemateriale i form av...

20.11.2000: I denne undersøkelsen ser vi på hvordan det går med personer som etter sykdom eller skade i hjernen igjen skal kjøre bil. Studier viser at 40 – 60 % klareres for bilkjøring etter gjennomgått hjerneskade (1 – 3). Det avgjørende mål på egnethet for bilkjøring etter en hjerneskade er ulykkesfrekvens. Dette omtales i litteraturen (4 – 6). Michon har lansert en modell med tre hierarkiske nivåer av betydning for trygg bilkjøring (7): – Strategisk nivå. Det strategiske nivået dreier seg om planlegging. (”Er forholdene slik at jeg skal bruke bilen i dag.”) – Taktisk nivå. På det taktiske nivået...

10.11.2000: Warfarin er en vitamin K-antagonist som utøver sin antitrombotiske effekt ved å hemme enzymet vitamin K-epoksidreduktase. Dette medfører redusert danning av aktivt vitamin K (fra vitamin K-epoksid) og dermed redusert vitamin K-avhengig karboksylering av koagulasjonsfaktorene II, VII, IX og X, en karboksylering som er nødvendig for koagulasjonsfaktorenes biologiske effekt. Warfarin har vært i klinisk bruk som antitrombotisk middel i ca. 50 år. Det er etter hvert kommet god dokumentasjon på den kliniske nytteverdien av medikamentet ved en lang rekke tilstander. Dette gjelder sekundærprofylakse...

10.11.2000: Brystkreft er den kreftformen som opptrer hyppigst blant kvinner i den vestlige verden og utgjør om lag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner i Norge. I 1997 fikk 2 386 kvinner diagnosen her i landet. Leveutsiktene ved brystkreft er sterkt avhengig av stadium ved diagnose. Femårs relativ overlevelse i perioden 1989 – 93 var 88,4 % for kvinner diagnostisert i stadium 1 og 71,8 % for kvinner diagnostisert i stadium 2 (1). Til tross for satsing på multimodal terapi har prognosen for kvinner med brystkreft bedret seg lite de siste årene. Det lever om lag 23 000 kvinner med brystkreft i Norge i...

10.11.2000: Insidensen av brystkreft i Norge øker med ca. 1 % årlig (1). Forekomsten varierer i de forskjellige landsdeler, noe som fremgår av figur 1 (2). Rogaland har en relativt høy insidens. I 1996 så vi en markert økning av registrerte tilfeller av brystkreft, forenlig med screeningens oppstart. I 1997 ble det på landsbasis registrert 2 386 nye tilfeller, mens man før screening i 1995 registrerte 2 106 tilfeller (3). I midten av 1980-årene forelå det studier som viste at dødeligheten av brystkreft kunne reduseres ved systematisk bruk av mammografi (4). Etter en lang debatt om nasjonal screening i...

10.11.2000: Mennesker med psykisk utviklingshemning har høyere forekomst av psykiske lidelser enn normalbefolkningen. Anslagene varierer fra ca. 16 % til 85 % (1 – 3). Den store variasjonen i tallene skyldes både varierende diagnostisk metode og varierende populasjoner. Allment antas i dag at mennesker med lett psykisk utviklingshemning har doblet risiko for psykiatrisk lidelse, mens personer med mer alvorlig utviklingshemning har en risiko som er tre til fem ganger høyere enn det vanlige (4). Når basalrisikoen for psykisk lidelse er 15 – 25 % (5), dreier det seg om et betydelig problem blant personer med...

10.11.2000: Medullært thyreoideakarsinom har lenge vært kjent som en autosomal dominant arvelig sykdom (1). Medullære thyreoideakarsinomer produserer kalsitonin, og påvisning av forhøyet kalsitoninnivå i serum er en meget sensitiv og spesifikk test for diagnostisering av sykdommen (2). Diagnostikk av familiær forekomst var tidligere basert på påvisning av forhøyet serum-kalsitonin hos pasientens førstegradsslektninger (3). Forhøyet kalsitoninverdi manifesterer seg i 10 – 25-årsalderen hos familiemedlemmer med anlegg for sykdommen og kommer noen år før invasiv kreft. De fleste med arvelig sykdomsanlegg...

10.11.2000: Annulær pancreas er en sjelden, medfødt anomali som forekommer hos 2 – 3 per 20 000 individer (1). Anomalien består i at pancreasvev omslutter andre del av duodenum (fig 1). Dette kan gi varierende grad av obstruksjon. Obstruksjonsgraden er avgjørende for hvor tidlig tilstanden blir symptomgivende (2). Over halvparten av tilfellene blir diagnostisert i løpet av første leveår (3), og pasientene har symptomer på høy gastrointestinal obstruksjon. I denne aldersgruppen er ledsagende gastrointestinale anomalier og Downs syndrom beskrevet (2). Hos voksne er symptomene mer diffuse, som for eksempel...

30.10.2000: Legionærsyken ble først erkjent i 1976, da ett utbrudd av alvorlig pneumoni rammet mange av deltakerne som var samlet til en kongress for amerikanske militærveteraner (American Legion) på et hotell i Philadelphia. Det etiologiske agens ble senere vist å være en gramnegativ stav med særlig krav til vekstmediet (karbonanrikede medier), og således ikke dyrkbar med standard dyrkingsmetoder. Fra opprinnelig å ha vært ansett som en sjelden og eksotisk mikrobe, er det etter hvert blitt klart at Legionella pneumophila er en relativt vanlig årsak til pneumoni (1). Det er imidlertid en betydelig...

30.10.2000: Sykehjem er en hjørnestein i eldreomsorgen. Sykehjemmenes oppgaver fremgår av ”Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie”, og oppgavene spenner over et vidt felt: medisinsk habilitering og rehabilitering, avlastning, permanent opphold, spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, skjermet enhet for senil demente, selvstendig boenhet for barn/ungdom, dagopphold, nattopphold, terminalpleie (1). Det er forutsetningen at boenhetene skal dekke flere av disse oppgavene, men det er opp til den enkelte kommune å avgjøre hvorledes de i detalj velger å løse de oppgavene som de...

30.10.2000: Vi vet lite om hva som påvirker norske allmennlegers valg av arbeidssted eller kontraktstype. Det meste av den internasjonale forskningen om dette bygger på klassiske markedsmodeller. I den såkalte Hotelling-modellen lokaliserer legene seg i markedets tyngdepunkt, dvs. slik at gjennomsnittlig reisetid for pasientene blir minst mulig (1). Med flere leger vil avstandene mellom dem bli tilpasset slik at forventet antall pasientbesøk blir likt for hver lege. Etter dette resonnementet vil legedekningen i landet som helhet gi en god prediksjon av antall leger i ulike geografiske områder. Med høyere...

30.10.2000: Insidensen av fall øker jevnt etter 70 års alder, og siden reservekapasiteten i de fleste organer er avtakende i denne fase av livet, øker også risikoen for komplikasjoner. En av disse er langvarig gulvleie som følge av at den gamle verken er i stand til å komme opp ved egen hjelp eller lykkes i å tilkalle assistanse. En slik hendelse er skremmende og kan være livstruende. Aleneboende gamle med nedsatt mobilitet er spesielt utsatt, og det kan oppstå en ond sirkel der angst for å falle får den gamle til å bevege seg mindre, med ytterligere funksjonstap som resultat. Evnen til å reise seg fra...

30.10.2000: Det er generell faglig enighet om at daglig bruk av benzodiazepiner i mer enn 3 – 4 måneder er uheldig, fordi terapeutisk medikamenteffekt ikke er dokumentert utover dette tidsrommet og fordi faren for toleranseutvikling og avhengighet øker med behandlingslengden (1, 2). Langvarig bruk av disse medikamentene kan dessuten føre til bivirkninger som man i utgangspunktet ikke har vært oppmerksom på. Abstinenssymptomer kan forveksles med den opprinnelige indikasjonen for medisinering, og bli den direkte årsak til at pasienten tar neste tablett (3). Leger blir ofte anklaget for å ha en...

20.10.2000: Fra introduksjonen av ventelisteforskriften i 1990 (1) har ventelister og ventetid for sykehusbehandling vært et stadig tilbakevendende tema i den helsepolitiske debatten. Hensikten med forskriften var at registrering av prioritet II-pasienter skal kunne være en hjelp til å påvise områder der det er behov for kapasitetsøkning eller kapasitetsutjevning for å oppnå et mer likeverdig tilbud for befolkningen. Man har antatt at det er sammenheng mellom ressursknapphet i helsesektoren og lange ventetider, og det har vært vanlig å tolke garantibrudd som tegn på knappe ressurser (2 – 4). Det åpenbare...

20.10.2000: Generelt har bruken av helsetjenester vært lite begrenset i Norge. Egenandelene er jevnt over små, og de aller fleste typer tjenester dekkes av det offentlige. Bruk av spesialisthelsetjenester begrenses gjennom henvisningsplikt. Den mest synlige rasjonering skjer gjennom ventetid, både innen primærmedisinen, til spesialist og til sykehus. For å sikre at ventetiden ikke blir uakseptabel lang for alvorlige sykdommer, har det vært forsøkt å sette kriterier for hvilke sykdommer som skal ha prioritet fremfor andre (1). En allmenn og politisk diskusjon om grenser for hva offentlig helsetjeneste skal...

20.10.2000: De første sykehus i Norge var pleieinstitusjoner. Pasientene var kronisk syke som ikke hadde råd til å skaffe seg privat pleie (1). I moderne sykehus er andre oppgaver viktigere. Pasientene ligger nå i sykehus bare i den utstrekning medisinsk utredning og aktiv behandling fordrer det. Samlingen av faglig ekspertise har gjort sykehusene til viktige institusjoner for utvikling, bevaring og formidling av medisinsk kunnskap og kultur. Utviklingen i medisinske kunnskaper har ført til at legene har vært nødt til å spesialisere seg. Organiseringen av sykehusene reflekterer denne utviklingen. De...

20.10.2000: Kompetansekrav til ledere i sykehus har vært diskutert med økende intensitet de siste 20 år. Dette gjelder særlig lederstillinger ved kliniske avdelinger. Ved de fleste sykehus har man valgt å praktisere ”enhetlig todelt ledelse”, med avdelingsoverlege og oversykepleier som sidestilte ledere. Etter en debatt om lederstruktur ved Rikshospitalet i 1996 vedtok Stortinget at det skulle være én ansvarlig leder på alle nivåer i sykehus, og at medisinsk-faglig ansvar skulle følges av nødvendig myndighet. Som et ledd i gjennomføringen av dette vedtaket nedsatte Sosial- og helsedepartementet høsten...

20.10.2000: Norske sykehus er pålagt ved lov å oppnevne kvalitetsutvalg (1) og etablere internkontroll (2). Kvalitetssikring er definert som en klar lederoppgave (3, 4). Kvalitetskontroll av faglig utøvelse er vel forankret i den medisinske profesjon, og de fleste avdelingsoverleger tar ansvaret for den faglige kvalitet meget alvorlig. Legeforeningen har hatt et sentralt kvalitetsutvalg siden 1990, og det er utarbeidet kvalitetsstandarder for alle medisinske spesialiteter. Foreningen har også tatt initiativet til å opprette tre kvalitetssikringsfond for å støtte dette arbeidet. Det finnes lite kunnskap om...

20.10.2000: Røyking i ungdommen er en viktig risikofaktor for sykdom og død i voksen alder. Atferden har mange skadelige konsekvenser, hvorav kreft og kardiovaskulære sykdommer er de mest kjente. Til tross for bred viten om risikoen, begynner en stor del av ungdommene å røyke. Undersøkelser viser at nesten en tredel av alle ungdommer i alderen 16 – 19 år er dagligrøykere (1), og at det er flere jenter enn gutter som røyker blant 16-åringer (2). Mindre dokumentert er hvordan selvopplevd helse kan være forskjellig mellom røykere og ikke-røykere. En persons livssituasjon og subjektive velvære kan måles med...

10.10.2000: Omkring 500 000 kvinner i verden dør årlig av komplikasjoner i forbindelse med svangerskap, abort og fødsel, og trolig skyldes 25 % av dødsfallene blødning etter fødsel (1). Også i vår del av verden er blødning etter fødsel et stort problem (2). I løpet av kort tid kan en nybakt mor bli alvorlig syk og ha behov for intensivbehandling (3). Utvikling av koagulasjonsforstyrrelser er spesielt farlig (4). Det er vanlig å kalle blødning over 500 ml etter en fødsel for økt post partum-blødning og blødning innen 24 timer etter fødselen for tidlig blødning (5). Fødeavdelingen ved Sentralsjukehuset i...

10.10.2000: Blødning i forbindelse med fødsel fører til høy dødelighet blant kvinner i utviklingsland (1) og høy sykelighet blant kvinner over hele verden (2). Tvillingsvangerskap, første fødsel, indusert fødsel, epiduralanalgesi, operativ forløsning, episiotomi og store rifter er forbundet med økt blødningsrisiko ved vaginal fødsel (2, 3). Gjennomsnittlig blødningsmengde er større ved keisersnitt enn ved vaginal fødsel (4), og andre har funnet at generell anestesi, stans i andre stadium av fødselsforløpet, tidligere post partum-blødning, overvekt, lengdesnitt i uterus, amnionitt og preeklampsi disponerer...

10.10.2000: Ved Nevrokirurgisk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim, har ein dei siste ti åra hatt ein auke i operasjonar av lumbal prolaps. I 1998 utførte ein 240 slike operasjonar. Avdelinga driv opplæring i prolapskirurgi og har tre til fem legar under utdanning i nevrokirurgi og ortopedi til ei kvar tid. Alle opererande legar stiller indikasjon og utfører inngrepet. Ei grundig evaluering av resultat av prolapskirurgi med tilfredsstillande oppfølgingstid er ikkje tidlegare gjort ved avdelinga. Juul og medarbeidarar publiserte korttidsresultat etter mikrokirurgisk prolapsoperasjon i 1990 (1), og Zwart...