04.09.2012: Etter mye begredelig ferievær her nord må det være lov å håpe på en indian summer. Men i naturen er det flere farer enn flått og brennmaneter. Under vignetten Oversikter, referater og praktiske notiser, noe som omtrent vil tilsvare vår spalte Nyheter, gjengis i Tidsskriftet nr. 14 – 15/1929 en advarsel fra professor Touton i Wiesbaden. Saken var (selvfølgelig?) ikke illustrert (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 711). Ligg ikke naken på gressvollen Ved hudpoliklinikkene i Tyskland er der i de senere år om sommeren kommet patienter som har et sviende, kløende eksantem, som kan minne om en lett...

21.08.2012: Hver høst starter en ny gruppe håpefulle medisinstudenter på universitetene. De vet at de etter endt utdanning vil kunne få en anstendig lønn. Men skal vi tro denne artikkelen, var det ikke nødvendigvis slik i 1890 (Tidsskr Nor Lægeforen 1890; 10: 258). Fattig eller ikke, kontingenten til Legeforeningen burde man passe på å betale – det ble offentliggjort i Tidsskriftet. Kontant betaling. (Af Vedeler). Der er ikke en eneste læge her i landet, som i de siste 28 aar har ved sin medicinske kundskab alene tjent sig rig, og dog er landets velstand gaaet overmaade frem, og der findes folk paa alle...

07.08.2012: I Tidsskriftet nr. 21/1934 presenteres første del av en originalartikkel om en terapi som kan benyttes ved mange forskjellige lidelser i de indre organer – angina pectoris, hypertoni, obstipasjon, luftveisproblemer og leddsykdommer... Forfatteren redegjør for teorien bak og i artikkelens andre del for resultatene av sine 300 behandlinger. Under gjengis innledningen (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 1112 – 7). Om anvendelsen av lokale 1ste grads forbrenninger som terapevtikum – spesielt ved innvendige lidelser. Av Alf Tellefsen, Furuly Helseheim, Stord. Anvendelsen av kviksølvkvartslys har som...

26.06.2012: Det er sommer og vi sparker skoene av oss og går barbeint rundt. Da er det kanskje en fordel at føttene er velstelte? I nr. 3/1940 var det gjengitt et foredrag om fotsopp (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 113 – 28). Fra Ullevål sykehus’ hudavd. Sjef: Overlæge, dr.med. Inga Saeves. Epidermophytia pedis – («fotsopp») – dens allergiske symptomer og behandling. Foredrag i Lillestrøm lægeforening februar 1939 og i Ullevål lægeforening oktober 1939. Av Kjell Mossige, Oslo Når jeg har valt epidermophytia pedis – «fotsopp» – som emne for mitt foredrag, er det dels fordi begrepet er relativt nytt, selv...

12.06.2012: I Tidsskriftet nr. 23/1931 redegjør Alfred Sundal for nedgangen i luseplagen i osloskolen fra 1920. «Men hvorfor er ikke utøiprocenten bragt ned til null?» spør han. Det er en sterk sosial gradient i «lusefrekvensen» i byen, noe som lett lar seg avlese av skolenes «rangforordning». En midlertidig stigning i «utøyprosenten» følger arbeidsløshetskurven, påviser han. Lus ble den gang sett på som et tegn på urenslighet. I dag kan kanskje for høy grad av renslighet gi helseproblemer – men lusa er vi ikke kvitt... (Tidsskr Nor Lægeforen 1931; 51: 1036 – 42). Pediculosis. Resultater av kampen mot...

29.05.2012: I dette nummer av Tidsskriftet har vi en artikkel om sykefravær rundt større livshendelser (se side 1231). Sykefraværet øker, og i nevnte artikkel mener man at dette delvis skyldes «endrede holdninger hos arbeidstaker og/eller leger til fravær som ikke er (strengt) medisinsk begrunnet (...)». I Tidsskriftet nr. 11/1966 sto et oversatt innlegg fra Proceedings of the Royal Society som nok ikke passerer som politisk korrekt i dag (Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: 879)? Sykefravær (...) Det hyppigste fravær representeres av unge kvinner mellom 15 og 20 år, kvinner som stort sett bare har seg selv å...

15.05.2012: Landsstyremøtet står for døren. Her gjør man det man kan for å sikre gode forhold for leger. Vi har gjort et dykk i arkivet og funnet en meddelelse fra sentralstyret fra 1946 (Tidsskr Nor Lægeforen 1946; 66: 625). Da var det pensjonsordning man ønsket å få på plass.

30.04.2012: Helsevesenet og skolen har det til felles at de ofte blir pålagt oppgaver som egentlig ligger utenfor kjernevirksomheten. «Alt skal inn i skolen,» sukker lærerne i dag – trafikksikkerhet, overvekt, voldtektsforebygging ... I 1932 ble oslofrokosten innført for å bøte på et ofte dårlig kosthold. En lege fra Sigdal beskriver i Tidsskriftet nr. 10/1936 hvordan en tilsvarende ordning kan gjennomføres på landsbygda. Beretningen har et nesten autoritært preg – «øvrigheta» betydde nok mer den gang enn den gjør i dag (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 540 – 7). Nogen betraktninger over skolebarns...

17.04.2012: «Når Bodø sykehus nu for 4de gang er flyttet inn i ny bygning...» Slik innleder overlege Friis i Tidsskriftet nr. 7/1929 sin gjennomgang av sykehusets historie. I den idylliske bygningen under behandlet man ved midten av 1800-tallet 60 – 80 pasienter i året for «vesentlig veneriske sykdommer og endel infeksjonssykdommer som tyfus og difteri». Problemet var å få fylt legestillingen (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 333 – 49). Hygiene, social medisin, lægeforhold m. v. Bodø sykehus. Av overlæge N. Friis, Bodø. Som læge ved sykehuset fungerte den hele tid distriktslægen, som foruten fri bolig...

27.03.2012: Folkeforflytninger har det vært mange av opp gjennom historien – og de har hatt ulik bakgrunn. I Tidsskriftet nr. 14/1934 avslutter Trygve Braatøy sin 37 sider lange kritikk av Ørnulv Ødegårds avhandling Emigration and insanity. Ifølge Braatøy har man i Norge på grunn av «nasjonalromantisk historieforgylling med vikinger og sjørøvertokter vært tilbøielig til å la heltesagaene farve av på emigrasjonsproblemet» – det skal være «en indre – blodets – røst» som får folk til å flytte fra landet, ikke ytre omstendigheter. «Helt psykiatrisk lyder det slik hos Ødegaard: Det er fortrinsvis de schizoide...

06.03.2012: Det er ikke bare i dag det kan være vanskelig å skaffe seg tak over hodet. I «de harde trettiåra» var bolignøden stor, og mange måtte ta til takke med krypinn «som på grunn av elde, mangelfullt vedlikehold, soppangrep m. m. er uskikket til å huse mennesker. Det er boliger som er fuktige, mørke, trekkfulle, vanskelig å gjøre rene, uten vann og kloakk o. s. v.». I Tidsskriftet nr. 20/1936 drøfter Axel Strøm helserådets adgang til å «forby («kondemnere») boliger som det finner mislige...», selv om han modererer seg ved å hevde: «Det er neppe tvil om at boligenes innflydelse på helsen har vært...

21.02.2012: I Tidsskriftet nr. 8/1937 går Alf Tellefsen ut mot hr. Mortensson-Egnund, som i et tidligere nummer fremhevet ønskeligheten av et tegnsystem for leddforandringer og anbefalte dr.med. Jansens sådanne. Tellefsen kommer med sterke innvendinger mot dette systemet, blant annet fordi det ikke gir «adgang til gradering av forandringenes intensitet». Han hadde i sin egen praksis utarbeidet et system som han mener «bedre dekker de opstillede krav». Dette presenteres under (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 57: 411 – 4). Tegnsystem for leddforandringer. Av Alf Tellefsen, Stord. Figur 1 er tegnet for ledd...

07.02.2012: Arne Torkildsen (1899 – 1968) ble i 1937 ansatt som reservelege ved Nevrologisk avdeling ved Rikshospitalet. Hans begivenhetsrike liv er tidligere omtalt i Tidsskriftet – oppstyret rundt den underkjente doktorgraden i Oslo, en bejublet doktorgrad fra København, hans tid som professor i Kairo … I Tidsskriftet nr. 5/1939 redegjør han for et inngrep hos en ung kvinne med Ménières sykdom (Tidsskr Nor Lægeforen 1939; 59: 233 – 5). Nevrokirurgisk behandling av morbus Menièri. Av Arne Torkildsen, Oslo. Patienten var en 28 år gammel kvinne som blev innlagt i Rikshospitalets nerveavdeling 16. juni 1938...

24.01.2012: Man kan aldri være grundig nok – i Tidsskriftet nr. 13/1936 redegjøres det i detalj for en hepatittepidemi i Vestfold. Forfatteren henviser til erfaringer fra Göteborg i 1925 – 26, der A. Wallgren antyder at viruset (hvis eksistens han forutsatte) overføres ved dråpe- eller kontaktinfeksjon og også via friske smittebærere. Det som taler imot at sykdommen er «sterkt kontagiøs», er det faktum at en av vestfoldingene dro på hvalfangst og ble syk uten å smitte de andre på hvalkokeriet – der infeksjoner ellers «brer sig som ild i tørt gress» (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 715 – 22). Iagttagelser...

10.01.2012: Det er mange unge døde i tuberkulosens kjølvann. Sykdommen har satt spor i bildende kunst, litteratur og annen skapende virksomhet. «Piangi? Sto bene. / Pianger cosi, perchè? / Qui, amor... sempre con te!» synger Mimì til en gråtende Rodolfo før hun synker inn i bevisstløsheten i siste akt av Puccinis La Bohème. Handlingen foregår i et kunstnermiljø preget av lite penger, lite mat, dårlige boforhold, man brenner til og med manuskripter for å skaffe seg varme... I Tidsskriftet nr. 17/1936 drøfter dr. Nissen blant annet om det finnes en arvelig komponent når det gjelder mottakelighet og om...

13.12.2011: Men først må den hogges – med et potensielt farlig redskap... I to artikler over til sammen 25 sider gjennomgikk professor Harbitz i 1933 åtte tilfeller av fatale økseskader – med svært forskjellig bakgrunn. Professorens grundige rettsmedisinske redegjørelser ble avsluttet i nummer 22. Et av tilfellene tåler å bli gjengitt på nytt – det er et merkverdig hendelsesforløp som utspiller seg (Tidsskr Nor Lægeforen 1933; 53: 1202 – 14). Om huggsår i rettsmedisinsk praksis. – Drap, selvmord eller ulykkestilfeller ? Av Francis Harbitz, Oslo. (Forts.) Kasus 5. J. F., 49 år, arbeider ved Ranheim...

29.11.2011: Over 12 sider i Tidsskriftet nr. 15/1929 gjør ingeniør Saxegaard seg til talsmann for nye matlagingsprinsipper og reklamerer for sin nye ovn. Hans hovedtese er at for sterk oppvarming – boblekoking – forringer matens næringsverdi. «Når videre erindres, at menneskenes ernæring er den avgjørende faktor for slektens sunnhet og at næringen nasjonaløkonomisk sett er det nødvendigste og økonomisk viktigste menneskelige behov, så blir det ganske uforståelig, at ikke de samfundsstyrende krefter setter noget inn på å få klargjort, om den nye varmekilde – elektrisiteten – skulde makte å bringe oss ut av...

01.11.2011: Francis Gottfred Harbitz (1867 – 1950) var professor i patologisk anatomi «med forpligtelse til ogsaa at foredrage retsmedicin». I Tidsskriftet nr. 21/1933 redegjør han for typer skader etter øksehogg og beretter om fire øksedrap. Under gjengis et tilfelle fra beste vestkant (Tidsskr Nor Lægeforen 1933; 53: 1133 – 43). Om huggsår i rettsmedisinsk praksis. – Drap, selvmord eller ulykkestilfeller? Av Francis Harbitz, Oslo. Kasus 4. Om morgen den 24. januar 1930 drev der iland på stranden ved Snarøen en stor kiste hvori blev funnet liket av en kvinne i en eiendommelig sterkt sammenkrøket og...

18.10.2011: I Tidsskriftet nr. 8/1933 gjøres det rede for en behandlingsmetode for isjias som ifølge forfatteren «synes å ha avkortet sykdomsforløpet ganske betraktelig og meget snart fremkaller en betydelig nedsettelse av smertene». Kort fortalt: Pasienten skulle ligge med en elektrisk lampe under dynen «slik at lys og varme stråler direkte inn på den blottede legemsdel». Siden dette ga bedre resultat enn bruk av «de kostbare elektriske varmeputer», var han av den oppfatning at lyseffekten var vel så viktig som varmen. For å hindre brann konstruerte han «et ganske simpelt «trepenal» med tynne spiler til...

04.10.2011: Barnestell er en viktig del av husmorens arbeid – derfor var det et spedbarnshjem i tilknytning til Oslo kommunale husmorskole i Grønlandsleiret. «Det vil måske interessere leserne å høre hvorledes man har innrettet sig for ved et slikt barnehjem å føre et belegg på 10 – 13 kunstig ernærte spebarn tilfredsstillende gjennem første leveår,» skriver Arthur Collett i Tidsskriftet nr. 5/1935. «Ved ethvert spebarnhjem er det fortrinsvis 3 skadelige faktorer som det gjelder å bekjempe. Det er feilaktig ernæring, sjelelig vantrivsel og infeksjonssykdommer.» Under gjengis hvordan man håndterte det...

06.09.2011: Lege og medisinhistoriker Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865 – 1949) studerte først filologi. I Tidsskriftet nr. 18/1936 redegjorde han over åtte sider om kilder til vår kunnskap om norsk middelaldermedisin, hvor de er funnet, deres innhold, opprinnelse, pålitelighet osv. (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 1023 – 30). Nedenfor gjengis et avsnitt av artikkelen med en av hans oversettelser (velegnet til høytlesning). Bruddstykker av latinske lægebøker fra Norges middelalder Av I. Reichborn-Kjennerud, Oslo Foruten disse bruddstykker i arkivene som fortjener å bli nærmere undersøkt, dukker det av og...

23.08.2011: I 1905-årgangen av Tidsskriftet står en merkelig liten notis. Meldingen er på kun fire linjer, og budskapet er klart: Flere kvinner enn menn studerer medisin i Sveits. Opplysningen ble ikke kommentert (Tidsskr Nor Lægeforen 1905; 25: 135). Dette er oppsiktsvekkende av flere grunner. I Norge var det innen utgangen av 1900 bare 18 kvinner totalt som hadde tatt medisinsk embetseksamen, og vi er vant til å betrakte Sveits som noe tilbakestående når det gjelder kvinners rettigheter. Sveitsiske kvinner fikk for eksempel stemmerett først i 1971. Men mest av alt var dette bemerkelsesverdig fordi...

09.08.2011: Det vil alltid kunne være diskusjon om hvilke krav som skal stilles for å få ha førerkort. I 1927 (vi hadde 14 700 biler i 1924) hadde man begynt å fire på tidligere klare medisinske krav som skulle oppfylles. Men ikke alle var enig i det (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 265 – 6). Lægeattest for bilcertifikat. Ved den nye automobillovs ikrafttræden er der indført et skema for lægeattest som ser saaledes ut: Den siste passus her – «foretat neurolgisk undersøkelse» har vakt opsigt blant lægerne, idet det spørres om hvad dette uttryk omfatter. Til forklaring herav tjener følgende rettesnor, som...

01.07.2011: Under gjengis en kasuistikk fra en originalartikkel i Tidsskriftet nr. 3/1936. Det redegjøres for tre typer bendelorm, deres utbredelse og smittemåte (Tidsskr Nor Lægeforen 1936; 56: 125 – 30). Omkring Østersjøen er det en type som trenger to «dyrepassasjer» for å utvikles. Eggene svømmer i brakkvann, slukes av en liten krepseart og utvikles til første larvestadium. Krepsene er føde for gjedde, laks, sik – hos disse utvikles neste stadium. Ved inntak av utilstrekkelig stekt eller kokt fisk kan mennesker få i seg larvene. Dagfinn Elstads drøfting av tilfellet avsluttes med en påminnelse om at...

17.06.2011: Det er sol og sommer. Men får befolkningen nok vitaminer gjennom naturlige vitaminkilder? Dette spørsmålet har vært stilt mange ganger gjennom tidene, også i Tidsskriftet nr. 18/1938. I en artikkel (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58: 1062 – 84) gjennomgås vitamin for vitamin med dets kilder og mengdeangivelser, mye testet ved dyreforsøk. Vitamininnholdet i friske og hermetiske næringsmidler. Av Gulbrand Lunde, Stavanger.

03.06.2011: I Tidsskriftet nr. 9/1935 har Carl Schiøtz (1877 – 1938) en gjennomgang av fire store tabeller med vekt- og høydemålinger av kvinner (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 516 – 22). Han betoner sterkt nødvendigheten av å se vekten i forhold til høyden og «pointerer» at en vektundersøkelse er et ledd i en totalundersøkelse. Under drøfting av et tilfelle der vekten er 15 % over den gjennomsnittlige, er anbefalingen om å gå ned i vekt likevel ikke helsemessig begrunnet, men estetisk: «I almindelighet bør en kvinne av den vekt, om hun ønsker å bevare ungdomstypen, søke å komme ned til ialfall 71,5...»...

20.05.2011: Tidsskriftet nr. 14/1986 var et jubileumsnummer med mange artikler om Legeforeningens rolle i samfunnet, gratulasjoner fra ulike legemiddelfirmaer og en historisk gjennomgang av foreningens strukturer. Her vises Legeforeningens generalsekretærer i perioden 1886 – 1986 (Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 1260).

06.05.2011: Når våren kommer, er det deilig for både store og små å legge vekk vinterstøvlene og gå ut i solen med lette sko. Barna har vokst fra fjorårets og må ha nye. Da er det viktig at de er riktig utformet. I Tidsskriftet nr. 14 – 15/1935 skriver O. Villoch om dårlige barnesko. Han hevder at plattfot kan forhindres ved bruk av hensiktsmessig skotøy i barneårene (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 833). Om fottøi for barn Av O. Villoch, Norfold. Eftersom de grovere hygienske feil (skader) overvinnes, tiltar de mindre viktige relativt i betydning. Jeg vil tillate mig å peke på en sådan, nemlig de...

08.04.2011: Det er påske, og hva er vel mer norsk enn å legge ut på skitur på fjellet? Men i hvor god form er det norske folk? I 1923 undersøkte man fysisk yteevne blant 3 600 rekrutter gjennom øvelser som løp, høyde- og lengdehopp, ballkast m.m. I Tidsskriftet ble undersøkelsen presentert av Carl Schiøtz (1877 – 1938) og Georg Waaler (1895 – 1983) (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 861 – 8). Norske rekrutters fysiske ydeevne. Idrætsundersøkelser 1923. Av dr.med. Carl Schiøtz og prosektor Georg Waaler. (…) Hensigten med rekrutprøverne var nu av samme art. Undersøkelse av vore soldaters ydeevne i og for sig...

18.03.2011: «Ondt ofte lider den Fiskermand / Som ud maa fare, før Hanen galer. / Al dagen pladske i kolde Vand...» Jarle Holm fra Hitra forteller i Tidsskriftet nr. 20/1935 om en fisker som hadde vært utsatt for en ulykke. Uten røntgenundersøkelse kunne diagnosen lett ha blitt en annen (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 1127). Få symptomer ved fractura cranii med depresjon Av Jarle Holm, Hitra. Den 20. april d. å. søkte en fisker – 27 år gammel – mig på kontoret og fortalte at han den 9. april under et forlis fikk et slag av «kappen» i bakhodet, idet han skulde springe op av motorrummet. Han besvimte ikke...