04.03.2011: I nr. 18/1930 skriver A.B. Wessel (1858 – 1940) om doktorboligene i Finnmark (Tidsskr Nor Lægeforen 1930; 50: 1018 – 36). Her var det også bilder av noen av de ulike boligene. Bidrag til Finnmark fylkes medisinalhistorie. Av A. B. Wessel, Sør-Varanger. VIII. De offentlige lægeboliger. Det varte ikke lenge før man innså, at skulde det være håp om å få nogen læge til Finnmark og beholde ham der nogen tid, så måtte det offentlige sørge for bolig til ham. (…) Befolkningen levet jo under så trange kår og nøiet sig med så små og tarvelige boliger, at det ikke var å tenke på for en læge, selv om han...

18.02.2011: I nr. 2/1935 er det en skildring av det som må være småbarnsforeldres verste mareritt (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 78 – 9). Heldigvis fikk det en lykkelig utgang. Kasuistikken illustrerer hvordan publiseringspraksisen er endret – nå kreves det samtykke fra pasienten/pasientens pårørende, og vedkommendes navn/kjælenavn kommer ikke på trykk. Impressio cranii efter fall på hodet. Av Anders W. Frostad, Vennesla pr. Kristiansand S. For enkelte av leserne kan det kanskje være av interesse å referere et efter min mening forholdsvis sjeldent kasus, uten at det har krav på å bli betraktet som et...

04.02.2011: I denne kuldetiden er det fristende med en varm badstue. Over 14 sider i 1930 fortalte bylege i Bergen Robert Kloster (1873 – 1947) fra en reise i Finland der han på stipend hadde studert badstuer. Store deler av artikkelen omhandler ulike måter å bygge og innrede saunaer på og økonomi rundt vedfyring etc. Men også deres helsemessige innvirkning blir omtalt. Blant annet mente man at de var gunstige i forhold til tuberkulose og luftveisinfeksjoner – og utseendet (Tidsskr Nor Lægeforen 1930; 50: 364 – 79). Hygiene, social medisin, lægeforhold m. v. Finske badstuer. Stipendieberetning av Robert...

21.01.2011: I Tidsskriftet nr. 19/1934 presenterer Lorentz Lossius en spesiell «kasuistikk» (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 980 – 2). I Platons definisjon av mennesket som «et tobent dyr uten fjær» (gjengitt av Diogenes Laertios som «animal implume bipes») sies det ingenting om klør… En original prydelse. Av Lorentz Lossius, Ørje. Da jeg for kort tid siden fikk anmodning om å se til en gammel dame som i lang tid hadde vært plaget av «gal vokster» av tærnes negler, efterkom jeg anmodningen uten håp om å få se noget ualmindelig. Men da patienten stakk foten frem over sengekanten, var det syn som møtte mig...

07.01.2011: I nr. 19/1930 stilte vitenskapelig redaktør Carl Schiøtz spørsmål ved innføring av en ny metode som var mangelfullt dokumentert (Tidsskr Nor Lægeforen 1930; 50: 1105). Zeileis-metoden, som den ble kalt, utføres fortsatt ved Zeileis Gesundheitszentrum i Gallspach, Østerrike, og går ut på å føre høyfrekvensstrøm til syke kroppsdeler, slik man ser på skissen. Ifølge klinikkens egne nettsider i 2010 skal disse høyfrekvensimpulsene «stimulere kroppens selvhelbredende krefter». Zeileis-behandlingen i Oslo. «Dr. Arbo har studert metoden i Galspach i sommer og er blitt overbevist om dens gode...

16.12.2010: Underet har skjedd til alle tider – i dag som for to tusen år siden. Og når barnet er kommet til verden, skal det stelles, mates, bysses og lekes med – for at det skal ha optimale muligheter for vekst og utvikling. Major Neumann-Neurode var før første verdenskrig gymlærer i den tyske hær. Han fant at det var få av rekruttene som hadde harmonisk utviklet kropp og god holdning og at dette var vanskelig å rette opp. Defektene kunne ha vært unngått dersom de unge på et tidligere tidspunkt var kommet under kontroll og kyndig gymnastisk ledelse. Han utarbeidet derfor et gymnastikksystem spesielt...

02.12.2010: Under Hygieniske meddelelser tok Konrad Houg for seg boligstandarden på Dønna på Helgelandskysten og ønsket å vise «hvorledes fiskerhytten tager seg ud, naar hygienens maalestok lægges paa den». Han reiste rundt i Dønnes herred og målte og nedtegnet resultatene på et skjema; 88 hus med 540 individer. Figurene viser den typiske «bedre gaardmandsstue» (til venstre) og den «almindelig husmandsstue» (til høyre). Etter en utredning om byggeskikken kommer han til hvorfor han har gjort disse undersøkelsene (Tidsskr Nor Lægeforen 1899; 19: 430 – 6). Kristiania den 1st juli 1899 Boligens og luftens...

18.11.2010: En lege kan hjelpe med så mangt – under forbudstiden med brennevin, i krigsårene med andre nødvendighetsvarer. I Tidsskriftet nr. 16/1940 kritiserte Hans Jacob Ustvedt i Om lægeattester for nødvendigheten av finsiktet hvetemel og hvetebrød sine yrkesbrødre for slepphendt utstedelse av attester. Responsen var stor – 19 innlegg kom på trykk før debatten ble avsluttet med en oppskrift på loff av sammalt mel i nr. 22. Her er et av bidragene (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 749). Finsiktet hvetemel og større smørrasjoner. Av H. F. Høst, Oslo H. J. Ustvedts artikkel om lægeattester for hvetemel i...

04.11.2010: Tidsskriftet har endret utseende og innhold over tid. I nr. 2/1920 var det mange små kunngjøringer, stoff som ikke får særlig plass i dagens spalter. Tematikken fra eksemplet her er derimot kjent – køsniking i helsevesenet. Dette var en inderlig oppfordring om at leger ikke skulle presse inn sine pasienter ved sykehus, men la dem følge «ventelistene» (Tidsskr Nor Lægeforen 1920; 40: 86). Indlæggelse for «øieblikkelig hjælp» i Rikshospitalet. Fra Rikshospitalets direktør. Rikshospitalets direktør advarer paany indtrængende mot uberettiget indsendelse av patienter «for øieblikkelig hjælp»...

21.10.2010: Jørgen Løvset (1896 – 1981) fikk i 1940 sin prøveforelesning til den medisinske doktorgrad på trykk – med 13 figurer (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 772 – 90). Der behandler han bl.a. «bekkensyndromet». Det er interessant at en artikkel fra det første okkupasjonsåret ble innledet med et vakkert sitat på fransk: «Il n’y a qu’une douleur qu’il soit facile de supporter c’est la douleur des autres» (R. Leriche). I avslutningen er det kloke ord om temaet. Smerte som symptom i gynekologien Med hensyn til verdien av symptomet smerte som hjelpemiddel i den gynekologiske diagnostikk kan en si at det...

07.10.2010: I 1930-årene forsøkte man å behandle epilepsi med brød som var tilsatt bromnatrium. Nevrologen G.H. Monrad-Krohn (1884 – 1964) beskrev et slikt forsøk fra Statens pleiehjem for epileptikere, der han var tilsynslege (Tidsskr Nor Lægeforen 1939; 59: 1075 – 85). Resultatene på anfallsfrekvens var blandet, men behandlingen så ut til å ha alvorlige konsekvenser: Mange av pasientene ble «meget mer krakilske og vanskelige», og Monrad-Krohn bemerket at i 1939 var det ni dødsfall av interkurrente sykdommer, mens det i de tre foregående kalenderår kun hadde vært to dødsfall per år. Behandling med...

23.09.2010: I april 1950 publiserte Tidsskriftet en artikkel som vakte oppmerksomhet. 16. april 2010, 60 år etter, ble den trukket frem igjen i avisenes «på denne dag»-spalte. «58 av 1.000 soldater i den norske Tysklandsbrigaden hadde pådratt seg veneriske sykdommer. Forekomsten av syfilis var sju ganger så stor som blant soldatene hjemme i Norge. 42 prosent av soldatene i siste brigade hadde hatt samleie med tyske kvinner. Sersjantene var den gruppen som hadde mest kjønnssykdommer.» Tallene var hentet fra en artikkel av Tore Berdal (1909 – 74), som ifølge Norges leger var venerolog i Tysklandsbrigaden i...

09.09.2010: VG har som landets første avis digitalisert sitt historiske arkiv. Mer enn 800 000 avissider fra starten i 1945 er tilgjengelig i arkivet. Første treff på Tidsskriftet er fra 1946. Under tittelen «Nytt sprengstoff i moraldebatten» sto det i avisen 27.12. 1946 at «Lægeforeningens tidsskrift reagerer skarpt mot et opprop utsendt av kristelige leger». I Tidsskriftet ble saken kommentert av Hans Jacob Ustvedt (1903 – 82), som samme år var ansatt som overlege ved Ullevål sykehus (Tidsskr Nor Lægeforen 1946; 66: 787), og i en lederkommentar i samme nummer (s. 793). Nedenfor følger et utdrag av...

26.08.2010: Under overskriften «Freud er blitt avlegs» omtalte VG 18.11. 1949 en artikkel i Tidsskriftet av Gabriel Langfeldt (1895 – 1983). Psykiatriprofessoren hadde vært på studieopphold i USA, og gikk til angrep på psykoanalysen (1949; 69: 663 – 4). Det var slett ikke første gang psykoanalysen hadde vært i hardt vær (1). Langfeldt påpekte at Freuds hypotese ikke lenger slukes «rått av analytikerne, men har tvert imot vært gjenstand for atskillig kritikk». Analytikeren Ola Raknes (1887 – 1975) ble omtalt spesielt. Han kom til orde i nummeret etter (s. 697 – 8) (2). Nedenfor følger utdrag av Langfeldts...

12.08.2010: Spørsmålet i tittelen ble drøftet i en lederartikkel i Tidsskriftet i 1947 (1947; 67: 21). Bakgrunnen var frustrasjon over medienes dekning av medisinske spørsmål. Lederskribenten trakk frem den danske journalisten Loulou Lassen (1876 – 1947) som eksempel til etterfølgelse. Ifølge Dansk kvindebiografisk leksikon var Lassen en pioner: «Hidtil havde dette område ikke været et journalistisk felt, idet stoffet, for så vidt det overhovedet fandtes, blev skrevet af læger […] I begyndelsen blev hun mødt med en udpræget mistro fra de medicinsk fagkyndige, der ikke havde megen tiltro til hendes eller...

01.07.2010: I 1909 ble en stor internasjonal leprakonferanse avholdt i Bergen. Tidsskriftet gjenga et omfattende referat ved dr. Kristian Grøn (1855 – 1931) (1909; 29: 786 – 92, 836 – 44). En av de store stjernene som var til stede var den engelske kirurgen Jonathan Hutchinson (1828 – 1913). Men referenten kunne styre sin begeistring. Fra den 2den internationale videnskabelige Leprakonference Hæderspræsidenten, den gamle sir Jonathan Hutchinson, som i juni fyldte sit 81de aar, nød den estime, som hans alder og tidligere daadrike løpebane med fuld føie maatte berettige ham til ; men om han vandt nye...

17.06.2010: Av og til oppstår strid om viktige ansettelser. Det skjedde også i 1909, da en rekke innlegg i Tidsskriftet handlet om hvem som skulle bli professor i propedeutisk kirurgi. Det hadde meldt seg fire søkere: Otto Borchgrevink (1856 – 1928), Peter Bull (1869 – 1951), Johan Nicolaysen (1860 – 1944) og Kristian Jervell (1859 – 1921). Etter at den sakkyndige komiteen hadde uttalt seg, var det fremdeles en viss tvil om hvem som burde foretrekkes. Et mindretall i fakultetet stemte for ytterligere konkurranse for å teste søkernes egenskaper som lærere. I en redaksjonell artikkel i Tidsskriftet støttet...

03.06.2010: I 1935 anmeldte Ørnulv Ødegård (1901 – 86) en fersk bok i Tidsskriftet – Das Problem des Rassenseele – av den tyske gestaltteraputen Bruno Petermann (Tidsskr Nor Lægeforen 1935; 55: 1072 – 4). Han fant lite av verdi. I anmeldelsen omtales Hans Friedrich Karl Günther (1891 – 1968). Han var «raseforsker» og en sentral raseideolog i Nazi-Tyskland. Det seiler mange forunderlige eventyrere op i videnskapens kjølvann – det faller alltid noget av, som de kan benytte til eget formål. Antropologien har vært temmelig utsatt, dels fordi den er ung og famlende, dels fordi den arbeider med et materiale som...

20.05.2010: Den såkalte Olviksaken var en gjenganger i Tidsskriftet i 1909 (29: 31, 124 – 6, 181 – 2, 189 – 91, 203 – 4, 928). Det dreide seg om fotograf Ole Olvik (1858 – 1924), som drev som «naturlæge» på Vestlandet. Høsten 1908 ble han frikjent for overtredelse av tuberkuloseloven i Haugesunds meddomsrett. Olvik hadde en sterk stilling i lokalmiljøet, og mange oppfattet rettssaken som et sidestykke til forfølgelsen av Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824) hundre år tidligere. Myndighetene var i tvil om dommen burde ankes. Olviksaken. Spørsmaalet om, hvorvidt denne sak skulde indbringes for lagmandsret, har...

06.05.2010: Tidsskriftet har alltid ønsket å bringe leserne nytt fra internasjonale tidsskrifter. I 1909 var det referert en artikkel fra tidsskriftet Semaine medicale. Det dreide seg om et foredrag på den italienske indremedisinske kongressen sommeren 1909 (Tidsskr Nor Lægeforen 1909; 29: 1083). Colombo: Behandling av neurasthenia sexualis med Biers stase. Impotentia coeundi skyldes hos de aller fleste neurastenikere en antisuggestion, som har sit utgangspunkt fra et mislykket coitus. Dette gjør et vældig indtryk paa patienten, som nu tror at han lider av uhelbredelig impotens; ved hvert nyt forsøk...

22.04.2010: I 2010 er det 100 år siden Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910) døde. I 1995 beskrev nevrolog Johan A. Aarli (f. 1936) hvorfor Bjørnson døde i Paris (Tidsskr Nor Lægeforen 1995; 115: 3740 – 4). Dikteren ønsket å få elektroterapi av den franske legen Jaques Arsène d’Arsonval (1851 – 1940). Hans trofaste lege hjemme i Gausdal, Carl Mathiesen (1861 – 1952), fulgte med på den siste reisen. Medisinsk behandling i utlandet Han hadde vært plaget av angina pectoris i en tid, og hadde en lidelse som var oppfattet som tromboflebitt i høyre bein. Våren 1909 bodde han i Paris og fikk da behandling i...

08.04.2010: I november 1906 fikk husmannskonen Marit Bøshaugen (1840 – 1906) påvist et inneklemt lyskebrokk. Etter at kommunelege Carl Mathiesen (1861 – 1952) forgjeves hadde forsøkt å reponere det, ble hun fraktet til amtssykehuset på Lillehammer der legene Jens Torp (1847 – 1916) og Jørgen Dobloug (1874 – 1957) opererte henne. Hun døde få timer etter operasjonen. I 1997 beskrev nevrolog Bjarne Ranheim (f. 1922) hva som skjedde (Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 4399 – 402). Bjørnstjerne Bjørnson, husmannskonen og legene En husmannskone som var en nær medhjelper av Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910) på...

25.03.2010: I mars 1907 søkte tjenestepiken Thora Olsen i Kristiania legehjelp for frostsår på hendene. Praktiserende lege Anton Enger (1866 – 1922) brukte bl.a. røntgenstråler i behandlingen, men resultatet ble ikke som forventet. Fingrene ble ødelagt, slik at hun ble «udygtig til arbeide og til ved sine hænders gjerning at ernære sig selv». Pasienten krevde erstatning, og det ble oppnevnt sakkyndige fordi svært få leger hadde tilstrekkelig kunnskap og erfaring med den nye røntgenbehandlingen. Tidsskriftet omtalte saken i tre korte artikler (1909; 29: 31 – 2, 180, 465 – 6). Partene ble til slutt enige...

11.03.2010: I 1909 hadde Tidsskriftet en egen spalte der kolleger kunne sende inn spørsmål. Problemstillingen i årets siste utgave var plagsomt aktuell: Behandling av syfilis (1909; 29: 1084–5). Edvard Poulsson (1858–1935), som besvarte spørsmålet under, var en av de første spesialister i farmakologi i Norge. Fra 1895 var han ekstraordinær professor i faget. Spørsmaal nr. 8. Yder den interne kviksølvbehandling ved lues (hg. oxydul. tannic 0,3 p. die f.eks.) det samme som smørekur og injektioner (kroniske intermitterende). Den vilde i saa fald være av stor nytte for sjøfolk og andre, som ikke har eget rum...

25.02.2010: I mange år hadde Tidsskriftet en fast spalte om kvakksalveri. Blant artiklene i 1909 sto et anonymt innlegg (29: 30–1). Saken var følsom, fordi innsenderen påpekte at en lege opptrådte som kvakksalver i dagspressen. Den på slutten omtalte legen, Frimann Koren (1865–1927), var ifølge «Norges leger» praktiserende lege i Kristiania. I Fri presse redigerte han spalten «Syg og sund» i et halvt år. I 1908–12 skrev han populærmedisinske artikler i Morgenposten, og i 1911 redigerte han den medisinske del av «Spørgsmaal og svar» i Tidens Tegn. Læger og kvaksalvere. «I en nu salig hensovet avis «Fri...

11.02.2010: «Alle som har holdt på nogen år i almindelig praksis, har en og annen gang oplevet faretruende blødninger; enten det nu er efterbyrdsblødninger, maveblødninger eller blødninger ved ulykker,» skrev legen Hans Krag Sandberg (1906–93) i Vestre Gausdal i en artikkel i Tidsskriftet (1939; 59: 1085–9). Artikkelen var basert på en «Meddelelse i Lillehammer lægeklubb». Han beskrev behovet for blodtransfusjon utenfor sykehus og avsluttet med å referere et tilfelle fra egen praksis. Blodtransfusjon i praksis. Meddelelse i Lillehammer lægeklubb. Av H. K. Sandberg, V. Gausdal […] En sen høstkveld blev jeg...

28.01.2010: Mutilering av fosteret ved f.eks. dekapitasjon lyder skrekkelig. Ved Rikshospitalets kvinneklinikk ble dette gjort 5–10 ganger årlig de første tiårene av det 20. århundre, men uhyre sjelden etter 1948 (1). Slike inngrep kunne også være aktuelle i allmennpraksis, slik distriktslege Knut Moe (1892–1972) på Stord beskrev i en kortfattet meddelelse i Tidsskriftet i 1939 (Tidsskr Nor Lægeforen 1939; 59: 1089–90). Føtal tumor som fødselshindring For nogen år siden blev jeg kalt til en 31 år gammel 5 para. Hennes tidligere fødsler hadde hatt normalt forløp. Denne gang melder jordmor at der tross gode...

14.01.2010: «Den senere tids forskning i alle land har bekreftet at den epidemiske influensa skyldes et virus», het det i en nyhetsartikkel i Tidsskriftet i 1939 (s. 818). Samme år holdt reservelege Frithjof Wigers (1908–57) et foredrag om influensa i Det medicinske selskab i Bergen. Foredraget ble senere trykt i Tidsskriftet (1939; 59: 1247–53). I artikkelen bruker Wigers betegnelsen svineinfluensa, på engelsk kalt «hog flu». Wigers arbeidet på denne tiden ved epidemiavdelingen Haukeland sykehus og hadde våren 1939 vært på et studieopphold i London for å «se litt av det eksperimentelle influensaarbeide»...

17.12.2009: I 1938 ble den unge og radikale «assistentlæge» Karl Evang (1902–81) utpekt som ny medisinaldirektør. Han tiltrådte stillingen 1. desember, og tre uker senere ble Jonn Caspersen (1907–69) konstituert som kontorsjef hos Evang. Begge utnevnelsene var kontroversielle. Fylkeslege Ole T. Kjos (1892–1977) i Akershus tok bladet fra munnen og klaget over den siste utnevnelsen. Han hadde selv søkt på stillingen som Evang hadde fått (Tidsskr Nor Lægeforen 1939; 59: 95–6, 151–3, 249–53, 262). Kontorsjefstillingen i Medisinaldirektoratet. Av O. Kjos, Kolbotn I statsråd idag er Jonn Caspersen konstituert...

03.12.2009: Den Norske Ætherfabrik startet produksjonen av eter i lokaler i det som nå heter Eterveien år 1900. Under den første verdenskrig begynte de, som følge av manglende leveranser fra utlandet, også å produsere narkoseeter, noe som forutsatte langt høyere grad av sikkerhet. I en artikkel fortalte Edvard Poulsson (1858–1935), Norges første professor i farmakologi, om sitt arbeid med å kvalitetssikre narkoseeteren (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 777–80). Problemet var eterens korte holdbarhet. Poulssons forslag til løsning var å redusere oksideringen ved å tilsette jern. Om norsk narkoseeter og dens...