28.05.2018: I spalten Blandede meddelelser i Tidsskriftet nr. 6/1930 skildres en liten scene fra et lokaltog på vei til Oslo. To kvinner, den ene eldre og flott, den andre yngre og noe mer nøktern, møtes tilfeldigvis. Den yngste av de to ytrer sin «behagelige overraskelse» over at den eldste har kommet seg på bena, siden hun hadde vært sengeliggende dagen før. Mer skal det ikke til før hun får en lang tirade om korrumpering av dagens ungdom som går på teater (det var den mørke komedien Volpone av Ben Jonson som var problemet), og hvor elendige leger er sammenlignet med den svært så smigrende kiropraktoren...

08.05.2018: Mai er måneden for store festligheter, og da kan det være nyttig med informasjon om drikkevarer og drikkevaner. I middelalderen var universitetet i Salerno i Sør-Italia sentrum for europeisk legekunst. Undervisningen bygde på Hippokrates' og Galenos' verk, som hadde vært bevart i bysantinske og arabiske skrifter og ble oversatt til latin. I dag er det kanskje mest det berømte helsediktet vi forbinder med Salernoskolen. Det ble oversatt til norsk av Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949), lege og medisinalhistoriker, og gjengitt i fire numre av Tidsskriftet i 1929. Her er mat for festtalere om...

17.04.2018: I Tidsskriftets utgave nr. 7/1965 kunne vi lese et lite dikt om skiveprolaps. Da innskriveren sto klar til dyst og med gull i munn en morgenstund, sluttet stortåen å samarbeide. Den ville bare peke ned. Ikke lenge etter kom smertene, og da blæren også sluttet å fungere, bar det til sykehuset (Tidsskr Nor Lægeforen 1965; 85: 623). Nucleusprolaps Noen dagboksblad fra et tilfelle. En morgenstund raskt opp jeg spratt med gull i munn, men merket at den store tå den ville nå kun peke ned – den nektet plent å være med og vifte pent som stortær gjør når de så bør. Snart etter kom no'n smerter som en...

19.03.2018: I 1981 fylte Tidsskriftet 100 år, og i årets første utgave sto følgende tegneserie på trykk (Tidsskr Nor Lægeforen 1981; 101: 52). Det er kanskje noen av forfatterne våre som føler det slik i dag også?

05.03.2018: «Sykdomsbekjempelse» får i denne reklamen fra Tidsskriftet nr. 10/1939 et særdeles konkret uttrykk, sterkt preget av tidens formspråk. Midlet det reklameres for, Uliron, ble patentert i 1937, altså bare to år før denne siden ble trykt. Sulfonamidene var av de første «mirakelmedisinene» mot bakterieinfeksjoner. Historien bak frembringelsen viser litt av den kjemiske industriens janusansikt. IG Farbenindustrie ble grunnlagt i 1926 som en fusjon mellom blant annet Agfa, BASF, Bayer og Hoechst. I et forskningsprogram for å finne fargestoffer med antimikrobiell effekt var sulfonamidene et bifunn...

19.02.2018: En av Norges største landskapsmalere, Lars Hertervig (1830–1902), utviklet i 25-årsalderen en sinnslidelse som førte til at han ble innlagt på det nyåpnede Gaustad sykehus i 1856–58. Hertervig er blant annet blitt omtalt som «lysets maler», med sin spesielle interesse for hvordan lysforhold påvirker landskapene. Han vokste opp i fattige kår og begynte lønnet arbeid som 8-åring, med arbeidstid fra fem om morgenen til syv om kvelden. Han fikk dermed ingen skolegang, men lærte seg selv å lese. Han ble som 20-åring oppdaget av en velstående skipsreder, som sammen med andre betalte for utdanningen...

05.02.2018: I 1934 introduserte den ungarske psykiateren László Meduna konvulsjonsterapi som behandlingsform. På Rønvik asyl i Bodø benyttet de metoden som behandling av schizofreni fra 1938, og da «vi har hatt meget gode resultater av denne behandling, kunde det være av interesse å meddele litt om denne terapi's prinsipper og våre egne resultater», skrev Egil Rian i Tidsskriftet nr. 3/1939 (Tidsskr Nor Lægeforen 1939: 59: 128–38). Konvulsjonsterapi av schizofreni. Av Egil Rian, Bodin. Komplikasjoner. Metoden må stort sett sies å være uten risiko for pt. Meduna har fremkalt over 1 000 anfall uten en...

22.01.2018: Nå i disse hoste-og-harke-tider kan man undre seg over at legevitenskapen ikke er kommet lenger og har funnet en kur mot forkjølelse. I en originalartikkel i Tidsskriftet nr. 18/1933 blir det redegjort for et vaksineforsøk i Longyearbyen. Artikkelen innledes slik: «Man hører ofte snakk om den rene, ʼbakteriefrieʼ luft i polaregnene, hvor forkjølelser aldri skal forekomme.» Men som i 1349 kom smitten utenfra – «en svær topp like efter at første båt er kommet». Og resultatet? «Vaksinen synes å ha vært helt virkningsløs» (Tidsskr Nor Lægeforen 1933; 53: 958–66). Forkjølelsesepidemier på Svalbard...

08.01.2018: I 1942 var det ikke bare krigen som herjet, men også tuberkulosen. Det hastet med å opprette flere diagnosestasjoner, og desentralisering av tuberkulosearbeidet var viktig – en motsats til i dag hvor søkelyset er rettet mot sentralisering av helsearbeidet (Tidsskr Nor Lægeforen 1942; 62: 366–68). Plan over diagnosestasjoner i Norge. Da undertegnede tiltrådte som Statens tuberkuloseinspektør, var der 57 diagnosestasjoner i gang. Dette var meget utilfredsstillende av flere grunner: 57 stasjoner var altfor få for landets behov. I Nord-Norge hvor det er mest tuberkulose, var nøden på stasjoner...

12.12.2017: Selvmord er et tidløst problem, men omgivelsenes reaksjon på selvmordet har variert gjennom tidene. I nr. 2/1985 forsøkte en forfatter å systematisere hvordan selvmordet ble sett på gjennom eksempler fra billedkunsten. Først får leseren et historisk tilbakeblikk om selvmord, så kategoriseres kunsten etter motivasjonen som ligger bak: en heroisk handling, en stigmatiserende handling, en irrasjonell handling, en romantisert handling, en depressiv handling, en ambivalent handling og et nødrop. Under følger utdrag fra originalartikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1985; 105: 114–8). Självmordsmotivet i...

28.11.2017: Fredrik Louis Abel (1865–1941) var spesialist i øyesykdommer, men hadde mange interesser og skrev en rekke artikler, både politiske og populærmedisinske. Under gjengis bruddstykker av hans artikkel i Tidsskriftet nr. 19/1929 om duftenes funksjon og bruken av parfyme opp gjennom tidene, spekket med litterære referanser og råd om valg av duft. Han var gift tre ganger. Temaet er aktuelt – allergikerne har i disse dager en aksjon mot overdreven parfymering (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 917–24). Erotikk og parfyme. (Luktesansens forhold til seksualdriften.) Av Fr. Abel. I Den sans vi her skal...

13.11.2017: I dag er det nok mange som tenker på kaken før de tenker på mennesket, men for drøye hundre år siden var Sarah Bernhardt en av verdens mest kjente skuespillerinner. Hun gikk etter hvert under tilnavnet Den guddommelige Sarah, og hadde store hovedroller på scener over hele verden. Da kan vi kanskje anta at den unge nordmannen Ragnvald Ingebrigtsen fikk seg en overraskelse da han gikk inn i en heis der hun allerede befant seg. Ingebrigtsen, som i dag regnes som en pioner på forskjellige teknikker innen kirurgi, var i New York for å studere nevrokirurgi. Samtalen i heisen gikk, og det er...

30.10.2017: Under overskriften Blandede meddelelser kan man lese litt av hvert i eldre utgaver av Tidsskriftet. I nr. 8, 10 og 15 i 1928 foregikk det en diskusjon om de moderne røntgenstrålene – i diktform! Straalemesterens vise. Nei nu er det ingen sak jeg straaler for og jeg straaler bak. :/: Straalan gaar. :/: Selv om intet at finde er straalan viser en sygdom svær. :/: Straalan gaar. :/: Ja straalan er en herlig ting de tar væk sygdom og ingenting. :/: Straalan gaar. :/: Det er slet ikke bare bluff; men svulster kurerer de i en ruff. :/: Straalan gaar. :/: Og hvor det gjælder en tuberkulose, høit maa...

16.10.2017: «Den tid er os vistnok fjern, da «der alte Heim» (de Heim'ske pillers ophavsmand, † 1834) red rundt i sin store Berlinerpraksis, derunder standset op utenfor 2den etage – husene var dengang ikke høiere –, lot pat. om mulig komme bort til vinduet, inspicerte den fremstrakte tunge, gav sine ordres og red videre. Men heller ikke nuomstunder vil lægen forsmaa at gjøre sig bekjendt med dette lille og let tilgjængelige omraade, hvorfra han kan hente nyttige vink om de mange patologiske tilstande, som deri gir sig tilkjende. Hverken tunge-diagnostikkens eller -pronostikkens værd maa dog overvurderes...

02.10.2017: For de fleste er det nok ikke motgang som fører til en hudsykdom. Veldig mange hudlidelser er medfødte, og det gjelder også lidelsen til vår 12-årige pasient i denne kasuistikken fra 1937 (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 57: 191 – 94). Nævus linearis. Av H. P. Petersen, Østby-Trysil De såkalte nævi lineares pleier alltid på grunn av sin eiendommelige form og utbredelse å vekke en viss interesse. Ser man nøiere efter vil man nemlig opdage at disse lineære lidelser markerer grensen mellem to hudnervers innervasjon. (…) Det efterfølgende kasus vil vise dette. Patienten er en 12 år gammel gutt i hvis...

18.09.2017: Det sto et lite innlegg om legeattester og høflighet på trykk i Tidsskriftet nr. 1/1918. Innskriveren hadde sett seg lei av det sjuskete formatet legeattester ofte opptrer i. Å gi ut «et halvt avrevet ark med frynset kant» rett fra notisblokken sømmet seg slett ikke, særlig når disse attestene ofte skulle gis videre til andre instanser sammen med andre dokumenter. Og var det ikke egentlig veldig sjelden at man så en sjuskete presteattest? Hvorfor skulle legene være noe dårligere? Under følger redaksjonell omtale av innlegget fra samme nummer, der erfaringene ble behørig bekreftet (Tidsskr Nor...

04.09.2017: Skriver man nekrologer over sykehus i våre dager? Da amtssykehuset på Alstenøya i 1926 ble flyttet fra Søvik til Sandnessjøen, kom en «forhenværende sykehuslæge ved det nu nedlagte sykehus» i Tidsskriftet nr. 23/1926 med noen velvalgte, nesten lyriske «mindeord» (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 1120 – 8). Helgeland er Petter Dass' land, og sykehusbehandling kunne vel han ha trengt under sin smertefulle og langvarige nyresykdom, som til slutt tok hans liv. I sin klagesang beskriver han tilstanden slik: En krop, opfylt med Gruus og Steen, / Har tusind Gange Breck og Meen; / Jeg troer den ey med...

21.08.2017: Da en skoledirektør i 1924 hevdet at dødeligheten var stor blant norske skolebarn, måtte Lorentz Harboe protestere. Statistikk er fandens bibel, mente han, for var det ikke egentlig slik at skolebarna tvert imot var blant de sunneste av barna? Hans erfaring var heller at "de kommer ind i 1ste klasse svake og fulde av mange skrøpeligheter," etter å ha overlevd de "lumske farer" i de første barneårene, før de "staar paa høiden av sin motstandskraft i 13 aars alder." Under følger hans eksempler på hvordan statistikk kan brukes og misbrukes (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 183 – 7). Dødeligheten...

26.06.2017: Harald Engelsen (1883-1954) var en bereist mann og en flittig skribent med et vidt interessefelt. Blant annet tok han i ti artikler i Tidsskriftet for seg "den maritime medisin" fra oldtiden til nyere tid. Under gjengis fra nr. 20/1932 deler av hans kapittel XII om skjørbuk, som altså skyldes mangel på vitamin C. På Nansens ekspedisjoner var de ikke plaget med dette, men han var meget omhyggelig med provianteringen. Engelsen påpeker imidlertid at også Nansens kosthold var vitaminfattig og reiser spørsmålet om arktisk tungsinn ikke bare skyldes ensomhet og mørke, men også at man befinner seg på...

06.06.2017: Ryggplager er ikke noe nytt. Skjelett- og muskelplager er viktigste årsak til sykmeldinger i arbeidslivet i dag, men heldigvis er det sjelden snakk om skader med så alvorlige følger som i denne pasienthistorien (Tidsskr Nor Lægeforen 1927; 47: 57 – 8). Forsøm ikke at ta røntgenbilleder av columna ved alvorlige rygskader. Av Sinding-Larsen, Oslo. Som et advarende eksempel – blant mange! – paa hvad der kan passerede uopdaget, naar man ved rygskader trods vedvarende smerter og insufficiens forsømmer at ta røntgenbilleder og nøier sig med diagnosen traumatisk lumbago eller lignende, skal jeg her...

23.05.2017: Med over 50 000 forskjellige nålevende myggarter på verdensbasis, og omkring 2 000 her i Norge, er det heldigvis bare et fåtall som stikker eller biter. Bare noen titalls arter er malariamygg, men rundt halvparten av verdens befolkning bor i områder der malaria forekommer. Pasienter som blir behandlet for malaria i Norge i dag, er smittet i utlandet. Men en gang i tiden oppsto det også lokale utbrudd her til lands, særlig i områdene rundt Oslofjorden. Den gangen gikk sykdommen under navnet klimatfeber eller koldfeber, og det siste kjente utbruddet var i 1870. I Tidsskriftet nr. 14/1925 gjorde...

02.05.2017: Når man blar i gamle utgaver av Tidsskriftet, dukker det opp mange merkelige kasuistikker. Denne er hentet fra Tidsskriftet nr. 7/1934. Ifølge forfatteren utgjør beretninger om fremmedlegemer på ville veier en hel litteratur – men hans bidrag må vel være av de mer aparte. Hold deg for nesen og les (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 344 – 6). Fra Ullevål sykehus’ avd. III. Overlæge Hj. Schilling. Et eiendommelig fremmedlegeme i vagina. Av Paul Treider, Drammen. Det finnes vel ikke den gjenstand av rimelig størrelse som man ikke kan finne igjen som fremmedlegeme i vagina. Kasuistiske meddelelser...

30.03.2017: Norges første motorvognregister ble påbegynt i 1899 av Oslo politistasjon, og Vegvesenet begynte å føre register fra 1912. En av yrkesgruppene som virkelig hadde nytte av at bilene etter hvert begynte å rulle ut på norske veier, var legestanden. Bilen ble et uvurderlig verktøy i et land med store avstander. Men hva var egentlig den ideelle legebilen? Flere kandidater er blitt foreslått i Tidsskriftets spalter. I Tidsskriftet nr. 11/1925 mente en innskriver å ha funnet et godt alternativ i en «liten fransk luftkjølet bil» (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 597 – 8). Lægebil. Av Chr. Krohn, Moss...

21.03.2017: Det var magre kår for skogsarbeiderne i de harde trettiåra – og forpleiningen var dårlig. Anleggene var for små til at man kunne ansette kokke. «Forutsetningene for å innføre felleshusholdning i koiene over Østlandet for tiden ikke er til stede. Driftssesongen er for kort og belegget i koiene for lite. Dette kommer av arbeidsløsheten. Skogsarbeidet blir opdelt i mange små akkorder for å skaffe flest mulig arbeide ialfall en liten tid.» En forstkandidat fikk med hjelp fra professor Carl Schiøtz og hans medhjelpere H. Natvig og husholdningslærerinne frøken Rønnaug Gløersen utarbeidet en...

07.03.2017: Tidsskriftet nr. 4/1917 åpnet med en lengre artikkel om de mørkere sidene ved moderne legemiddelindustri. Forfatteren bedyret først at «Der kan selvfølgelig ikke herske nogen tvil om, at forandringer er av det gode. Ingen kan ønske den gamle tilstand tilbake; thi den nye betyr et fremskridt, som ikke kan skattes høit nok». Men de store fremskrittene hadde en enorm skyggeside: uekte og falske produkter og legemidler ble solgt som noe annet enn de egentlig var, eller med løfter om umulige virkninger. I dag er det strenge regler for legemiddelreklame her i Norge, og for hundre år siden...

16.02.2017: I dagens kasuistikker er pasienten anonymisert så godt det lar seg gjøre – som regel er det bare aldersgruppe og kjønn som oppgis. Tidligere oppga man i tillegg yrke, sivilstand, nøyaktig dato for innleggelsen og annet som eventuelt kunne være av interesse. Gitt den aktuelle gender-diskusjonen synger nå kanskje kjønn på siste verset? I en artikkel i Tidsskriftet nr. 21/1939 (her er kasuistikken tatt ut av anonymitetshensyn) redegjøres det for diagnostisering og behandling av glomustumor, en godartet svulst som kan være meget smertefull (Tidsskr Nor Lægeforen 1939; 59: 1125 – 8). Fra Møre og...

02.02.2017: Ernæring var et gjennomgående tema i Tidsskriftets 60. årgang i 1940, og et av de flittigst diskuterte temaene var utskrivning av legeattest «for nødvendigheten av finsiktet hvetemel og hvetebrød.» Etter at det i nr. 16/1940 ble påpekt at det var blitt delt ut over 10 000 slike attester bare i Oslo i juni var diskusjonen i gang. Var det mistenkelig mange? Gjennom flere svar ble det klart at tallet for Bergen var på 9 300, mens for Trondheim bare 445. En Oslo-lege kunne i nr. 18/1940 fortelle at han fikk et brev fra barnet til en pasient han måtte slå opp i kartoteket for å huske, med...

19.01.2017: I Tidsskriftet nr. 7/1931 er det et heftig innlegg der årsakene til den økonomiske krisen drøftes med utgangspunkt i Malthus’ (1766 – 1834) velkjente teori om menneskets formeringsevne og jordens bærekraft. Forfatteren tilbakeviser teorien med henvisning til de seneste års svake befolkningsvekst (uten at han drøfter mulige årsaker, f.eks. krigen). «Overflod av mat og fabrikata bevirker så prisfall, og følgen er dårlige tider med arbeidsløshet, nød og elendighet» – altså en overproduksjonskrise. Løsningen er økte fødselstall, og her har legene et ansvar – de må ikke «drive offentlig propaganda...

10.01.2017: For noen år siden, da bokserien Fifty Shades toppet bestselgerlistene i både inn- og utland, fant to belgiske forskere spor av herpes og kokain i biblioteksbøker. Nesten hundre år tidligere, i Tidsskriftet nr. 13/1916, ble det omtalt en undersøkelse av hvorvidt bøker som har vært håndtert av tuberkulosepasienter kunne være smittefarlige. Forskerne hadde fått oppdraget av «et stort offentlig bibliotek», og selv om det ikke eksisterte noe kjent tilfelle av smitte på denne måten, mente de at det var teoretisk mulig ut fra Flügges teori om dråpesmitte. De ønsket å gjøre undersøkelsene «i...

20.12.2016: I 1906 utviklet August von Wassermann en test for å påvise syfilis. Da kunne man sette inn behandling før sykdommen var kommet langt, noe som var særlig viktig for barn som var smittet i mors liv. Ved Rikshospitalets barneavdeling hadde man prøvd mye – «kvikksølv som smørekur, salvarsan og andre arsenpreparater applisert dels intravenøst, dels intramuskulært, de forskjellige vismutprepatater intramuskulært». I Tidsskriftet nr. 24/1933 redegjøres det for en ny behandling som «av barnelæger overalt er møtt med en nesten enstemmig begeistring». Varig helbredelse var målet. Men det trengtes sterk...