06.12.2016: Det var harde kår i Norge i 1920-årene, og ett av de mange problemene nordmenn måtte bryne seg på var at produksjonsmetodene for flatbrød var dårlig egnet for masseproduksjon. Folkehelseforeningen utlyste i 1920 en konkurranse for å finne frem til den «bedste fabrikmæssige fremstilling av flatbrød utelukkende av norsk korn». Mannen som til slutt gikk av med seieren, Nils Halvorsen, hadde visstnok latt seg inspirere av sin tid som reparatør av cellulosemaskiner ved Skiens Cellulosefabrikk. Alle som har befunnet seg på E18 ved Tønsberg kjenner igjen landemerket denne fabrikken utviklet seg til å...

22.11.2016: Da øyelegene i 1920-årene hadde sine møter, drøftet de brillesedler og demonstrerte pasienter. I Tidsskriftet nr. 8/1923 er flere pasienthistorier publisert. Her gjengis en av dem. Tromboserisikoen er forhøyet i forbindelse med svangerskap, men i dette tilfellet inntraff hendelsen nokså lenge etter fødselen. Interessant er den knappe skildringen av tilværelsen på et mødrehjem, denne kvinnen «levet under gode forhold, aldrig tungt arbeide». De første norske mødrehjem ble opprettet på slutten av 1800-tallet. De som hadde havnet i uløkka, skulle som vederlag for oppholdet gjøre nytte for seg. Av...

08.11.2016: De herlige rotgrønnsakene er gode som pannestekte, syltede, kokte, urtebakte, saltbakte, moste og gratinerte. Kokte rødbeter med nypoteter, smør og gressløk, bakt rødbetesalat med lun chèvre og honning eller valnøtter, rødbetehummus, rødbetesuppe med appelsin og rødbeter kokt i appelsinjuice og servert med pannestekte kamskjell og sprøstekt bacon … Fristelsene er mange, og i tillegg er de røde! Pasientene i denne artikkelen trodde de hadde fått blod i urinen, men legen kunne berolige dem med at den røde urinen skyldtes rødbetespising (Tidsskr Nor Legeforen 1942; 62: 363 – 66). Oversikter. Erik...

25.10.2016: I Tidsskriftet nr. 1/1933 anmeldte den språkmektige legen og medisinhistorikeren Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865 – 1949) en av utgivelsene til den enda mer språkmektige læreren, etnografen, kulturhistorikeren, teologen og ministeren Just Qvigstad (1853 – 1957). I tråd med tidens fornorskingspolitiske klima er det kanskje ikke så rart at det ut fra filologiske argumenter hevdes at samenes folkemedisin er «frukten av et innsig fra deres grannefolk av germansk rase». Men det spennende samiske – sjamanisme, noaider, runebommer – er ikke så lett å finne igjen i overleveringene fra de gamle...

11.10.2016: Denne legen spør om det er nødvendig med alkohol i behandlingen av spanskesyken (Tidsskr Nor Legeforen 1918; 21: 943 – 44). Han tror ikke det, tvert imot, han stiller spørsmål ved om det kan være farlig. Nå er vel alle enige om at det rett og slett er slik at av alt som ikke hjelper mot forkjølelse og influensa, er konjakk det beste … Er spirituosa nødvendige i influenza («spansk syke»)? Av A. Kløvstad, Røyken. Ovenstaaende spørsmaal har fremstillet sig for mig under den nuværende influenza («spansk syke»)-epidemi mange ganger, tildels fordi enkelte av vore ledende læger har anbefalt bruken av...

27.09.2016: «Wenn jemand eine Reise tut…» I Tidsskriftet nr. 23/1930 er det en artikkel om åreknutebehandling. Forfatteren hadde vært på «Fortbildungskursus» i Wien og lært injeksjonsteknikk. Behandlingen var annerledes enn det som var gjeldende praksis her til lands og anbefales fordi «teknikken er meget enkel og lettvint, resultatene de beste og ubehagelige komplikasjoner angivelig aldri finner sted» (Tidsskr Nor Lægeforen 1930; 50: 1322 – 4). I våre dager er det vel gjerne laserbehandling som gir lekre legger… Varicebehandling. Av A. Ltz. Ørbeck, Vegusdal. Instrumentariet er en 10 cm.³ rekordsprøite...

13.09.2016: Det var en gang da det fantes både buskmenn, fanter, idioter og åndssvake. Hver generasjon forandrer og tar i bruk nye ord, og mange av de gamle ordene dør ut eller moderniseres. Språket vårt er i stadig utvikling. Det har det alltid vært, og kommer alltid til å være. Sett med nåtidens briller reagerer vi på språkbruken i denne artikkelen om intelligensprøver for voksne i Tidsskriftet nr. 15/1923 hvor man skriver om idioter, imbesiler og moroner. De forskjellige metodene for testing av voksne diskuteres, og det er enighet om at intellingenstesting av barn er av uvurderlig nytte «… til at...

23.08.2016: I dette nummer av Tidsskriftet er det en artikkel om hvordan Solkongen, Ludvig 14 av Frankrike, slet med en analfistel. Å behandle slike i 1680-årene var ingen enkel oppgave, men man valgte til slutt et kirurgisk inngrep med en for anledningen oppfunnet sonde. Da dette var vellykket, fikk kirurgifaget større prestisje og bedre arbeidsforhold. Hvordan sto det til med fistelkunnskapen og -behandlingen 250 år etter (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 57: 1161 – 8)? Om fistler. Klinisk forelesning for studenter. Av Sofus Widerøe, Oslo. (…) Behandlingen. Når fisteldiagnosen er stillet, er behandlingen...

05.07.2016: I Tidsskriftet nr. 2/1934 er det et innlegg av den kjente «sinnssykelæge» Henrik Dedichen (1863 – 1935). På dette tidspunkt i livet har han bare igjen å skrive sitt «psykiatriske testamente». Det han brenner for, er en ny sinnssykelov – med avskaffelse av kontrollkommisjoner uten psykiatrisk kompetanse. Eksistensen av disse kan skyldes at selv «høit dannede mennesker» halvt ubevisst har en «mistillit til sinnssykelægen» og at dette «endog har preget vår sinnssykelov» (Tidsskr Nor Lægeforen 1934; 54: 94 – 8). Kommisjonene eksisterer fortsatt… Klenodiet sinnssykeloven Av Henrik A. Th. Dedichen...

21.06.2016: De fleste ulykker skjer i hjemmet, så også for denne gårdbrukeren som skulle lage en blanding som var blitt laget på samme måte i ca. 40 år – uten uhell (Tidsskr Nor Lægeforen 1916; 36: 53). Han ble hardt skadet, men overlevde heldigvis. Historien var så «god» at redaksjonen i Tidsskriftet så seg nødt til å komme med en liten kommentar. En kraftig hestesmørje Av R. M Bergh, Vadheim. Forleden blev jeg hentet til en gaardbruker, som var blit haardt skadet ved en eksplosion, som hadde indtruffet, da han holdt paa at lage en hestesmørje. Under sammenblandingen paa 1/2 ølflaske indtraf eksplosionen...

07.06.2016: Leger må få inntekter fra et sted. Betalingsevnen i 1920-årene var ikke like stor blant alle pasienter, og lokale trygdekasser var blitt opprettet. I Tidsskriftet nr. 15/1923 (Tidsskr Nor Lægeforen 1923; 43: 836 – 42) argumenterte en lege for at hans sviktende inntekter skyldtes kretskassekonflikten og at dette også kunne ses som et mål på sykeligheten i befolkningen. Hans resonnement ble imøtegått av redaksjonen i krasse ordelag og deretter plukket fra hverandre av en statistiker. Sykeligheten i det siste halvaar, og hvad kredskassekonflikten har kostet oss. I. Av C. Hafstad, Kristiania...

24.05.2016: Vi er alle alene, ifølge Hjalmar Söderberg. I Tidsskriftet nr. 9/1930 er det en omtale av en artikkel om selvmordsforebygging hos ungdom. Selv om tidsånden og kulturstrømninger er viktige faktorer (jf. «Werther-effekten», som har fått navn etter den angivelige ettervirkning av Goethes Den unge Werthers lidelser), mener forfatteren i beste weberske ånd at kirkelig tilhørighet har størst betydning. Protestantisk puritanisme kan være forklaringsmodell for økonomisk fremgang, men det katolske skriftemålet, der man kan tale fritt, kan gjøre det lettere å leve (Tidsskr Nor Lægeforen 1930, 50: 471)...

03.05.2016: Med første verdenskrig som bakteppe – hva publiserer og skriver man om, i for eksempel et medisinsk tidsskrift? Hovedartikkelen i Tidsskriftet nr. 8/1916 heter Om lovens fordring paa autorisation af sindssygeasylerne og deres bestyrere. Ellers er det Oversigter, referater og praktiske notiser, foruten Hygieniske meddelser og social medicin, Anmeldelser og et par andre artikler. Livet gikk altså sin vante gang – for så vidt en parallell til verden i dag som også er preget av kriger, flyktningkatastrofer og terrororganisasjoner. Men vi lever våre liv, og sånn må det kanskje være. Det eneste...

19.04.2016: Det er alltid spennende å se tilbake på eldre reklameannonser. I 1940 (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 1010) sto en reklame for Prontosil, som ble oppdaget i Tyskland i 1935. Dette er regnet som det første sulfapreparatet og hadde antibakteriell virkning mot bl.a. streptokokker. For denne oppdagelsen ble Gerhard Domagk (1895 – 1964) tildelt nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1939, men Hitler nektet ham å ta imot prisen. Før de antibiotiske midlene ble tilgjengelig kunne en liten skramme føre til infeksjon og død, så det er kanskje ikke så rart at det i annonsen skrytes uhemmet av...

05.04.2016: Man får ikke mange treff på «climacterium virile» i PubMed. Er det fordi fenomenet ikke eksisterer? Temaet var aktuelt på 1800-tallet og ble tatt opp igjen i 1930-årene – og «denne mannlige overgangsalder anerkjennes vel nu av de fleste», hevder forfatteren av denne epistelen fra Tidsskriftet nr. 6/1930. Det finnes til og med to overgangsaldre – det «lille» klimakterium i 40-årene og det «store» i 65-årsalderen, da «mannens liv er mere truet enn ellers». Som eksempel på dette siste trekkes den franske president Félix Faures endelikt frem. Han døde i armene til sin berømte/beryktede elskerinne...

15.03.2016: Det nærmer seg påske, og mange vil spenne på seg skiene og kjenne gleden av å være i aktivitet, uten nødvendigvis å konkurrere. I Tidsskriftet nr. 13 – 14 i 1938 er man opptatt av at idrettskonkurransene for barn skal være så jevne som mulig (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58: 786 – 94). På grunnlag av undersøkelser mente man derfor at barn burde konkurrere mot andre barn som var likt fysisk utviklet, uavhengig av alder og årsklasser. I dag er man opptatt av egenverdien til barneidretten og forsøker å utvikle potensialet hos alle, fremfor å lete etter talentene. Erfaringsmessig er nemlig de...

23.02.2016: Langrenn er nærmest blitt en del av vår nasjonalidentitet. Også i 1940 var man opptatt av ski og idrettshelter. En måling av utøvernes trettbarhet ved et stort renn i Holmenkollen (Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 60: 1008 – 12) var en av datidens mange undersøkelser og metoder for å måle fenomenet. Dynamometerundersøkelser før og etter deltagelse i 17 og 50 km. langrenn på ski, Holmenkollen 1936. Av Birger Hannisdahl, Oslo For å undersøke muskelkraften og trettbarheten har en rekke av de metoder som anvendes i den eksperimentelle fysiologi og psykologi, kommet til anvendelse. Det er således en...

26.01.2016: Dr. Dedichens råd om hvordan man skal mestre det vanskelige samlivet bygger på en menneskealders betroelser. Hvordan mannen teknisk skal gripe saken an, beskrives med nærmest krigslignende metaforer. Kvinnen rådes til å forføre sin mann: «Hvis kvinnene visste, hvor sterkt det polygame drag i mannens natur ofte er, og hvor ofte han fristes på den aller behendigste måte, så vilde de kanskje forstå, at det kunne lønne sig for dem å opta konkurransen med de frie fugler.» Det hele avsluttes med et par setninger om hva kjærlighet er – men her er den gode doktor så blyg at han tar dem på fransk...

12.01.2016: I det nye året har vi dykket ned i arkivene og sett hva Tidsskriftet publiserte for akkurat 100 år siden. Mye av nr. 1/1916 omhandlet difteri, men resten var meddelelser, årsberetninger o.l. Under vignetten «Lægeforhold ute og hjemme» sto en notis der man sammenlignet legelønn med veterinærlønn (Tidsskr Nor Lægeforen 1916; 36: 29 – 30). Lønninger for dikstriktslægestillinger og amtsdyrlægestillinger Det kan av og til ha litt interesse at sammenligne distriktslægernes ansættelsesvilkaar med amtsdyrlægernes. Vi hitsætter derfor nedenfor ansættelsesvilkaarene for en den 14de december 1915...

15.12.2015: Året er 1940. Tidsskrift for Den norske lægeforening kommer ut som vanlig, men er heller ikke uberørt av Den annen verdenskrig. I Tidsskr Nor Lægeforen 1940; 17: 711 – 13 ble det sendt ut en oppfordring til landets leger fra Medisinaldirektøren om å bytte fra bensin til karbidgeneratordrift. Til landets læger. Rundskriv av 12. august 1940 fra Medisinaldirektøren. Statens Gassgeneratornemnd har med skriv av 2 ds. til Sosialdepartementet gjort oppmerksom på at en fortsatt må gjøre regning med meget knap tilgang på bensin og at læger som bruker egen bil, bør forberede overgang til...

01.12.2015: Det er ikke uvanlig å høre noen si «ja, ja, ondt skal ondt fordrive». Men skal det egentlig det? Og gjør det egentlig det? Utrykket stemmer for så vidt hvis man tenker seg at hjernen kun kan oppleve smerte i øyeblikket. Da vil en ny stimulus kunne føre til en ny opplevelse av smerte som igjen «fjerner» opplevelsen av den første. Svaret på spørsmålet er derfor tja, ja noen ganger, men i de fleste tilfeller nei. Forfatteren av denne teksten (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 57: 414 – 15) var nok enig i tja-et. Kvikksølvsalve mot flatlus virket, men ga en del bivirkninger … Det ble ikke anbefalt...

17.11.2015: Artrose og spondylose er slitasjeskader som gjerne behandles konservativt med smertestillende midler, tilpasset trening og eventuelt operasjon. Men hva gjorde man tidligere? I Tidsskriftet nr. 10/1938 (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58 : 562 – 76) sto en artikkel om hvordan disse tilstandene kunne behandles med røntgen. Røntgenbehandling av leddlidelser er gammel. Allerede i 1897, 2 år efter røntgenstrålenes opdagelse, berettet Sokolow om betydelig bedring ved røntgenbehandling av reumatiske artritter hos barn. Året efter, på 2. nordiske indremedisinerkongress i Oslo, omtalte Stenbeck 52...

03.11.2015: I andre vers i presten Peter Andreas Jensens kjente barnesang fra 1860-årene omtales beiteforholdene: «Ikke ta de visne strå, / saftig gras du ete må! / Det gjør melken din så søt. / Her er engen frisk og bløt.» Og Birger Hannisdahls undersøkelser i Tidsskriftet nr. 21/1937 viser at vitamininnholdet i melken varierer med årstid, fôring og transportforhold. Hvordan transporten virker inn, er testet i et risteforsøk (Tidsskr Nor Lægeforen 1937; 57: 1111 – 22). Fra Universitetets hygieniske intitutt. Chef: Professor, dr. med. Carl Schiøtz. Kumelk som C-vitaminkilde. Av Birger Hannisdahl. Resymé...

20.10.2015: Medisinsk teknologi utvikler seg stadig, noe som blant annet har ført til at det er blitt lettere å stille diagnoser. I dag er intervensjonsbronkoskopi en fellesbetegnelse for flere teknikker man kan anvende via bronkoskop i hovedluftrøret og bronkiene for å åpne opp trange eller ustabile luftveier. I mange tilfeller brukes laserbehandling, og ofte ledsages en slik laserprosedyre av en utblokking, ofte med ballong (bronkial dilatasjon). Slike inngrep utføres i full narkose, men som vi ser av notisen (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 578 – 79), fikk også pasientene til den franske legen Paul...

06.10.2015: Ord om hvor flyktig og ustadig kvinnesinnet er, er kjent fra Vergil til Håvamål. At også kvinnens kropp avviker fra «det normale» når det gjelder symptomer og prøveresultater i takt med menstruasjonssyklusen, drøftes i Tidsskriftet nr. 21/1932. Artikkelforfatteren fant flere tilfeller av falskt negativt resultat hvis tuberkulinprøven ble tatt under menstruasjonen (Tidsskr Nor Lægeforen 1932; 52: 1311-8). En undersøkelse av v. Pirquets reaksjon under menstruasjon samt om valg av tuberkulin. Av Herman Thrap-Meyer, Stavern. Såvel i lærebøker som i spesialartikler fremheves ofte den store...

22.09.2015: «Det er første gang man har forsøkt at kombinere fødehjem og mødrehjem», står det om denne bygården like ved Sarpsborg sykehus (Tidsskr Nor Lægeforen 1917; 37: 764 – 6). Midlene var samlet inn fra bedrifter, kommuner og private, og driften skulle finansieres fra ulike offentlige ordninger og kvinnene selv. Veldedigheten kom ikke uten forventning om motytelse. Hygieniske meddelelser og social medicin. Mødrehjem for Smaalenene. Av P.K. Bretteville-Jensen, Sarpsborg. (...) Hjemmet blev straks av arbeidskomiteen besluttet forbundet med et fødehjem, hvor enhver kvinde, som venter sin nedkomst, kan...

08.09.2015: Nok en sommer er forbi, og det har som vanlig vært mye oppmerksomhet rundt den såkalte sommerkroppen i mediene. Imidlertid var det neppe det Universitetets hygieniske institutt i Oslo hadde i tankene da de gjennomførte en hygiensk undersøkelse av 321 nye «sykepleierskeelever» fra ni av byens sykehus i 1932 – 36 (Tidsskr Nor Lægeforen 1938; 58: 1 – 12) – til tross for at vektendringer ble undersøkt, i tillegg til både sykdommer og menstruasjonssyklus. Vi ser her litt på vektsvingningene. Av en eller annen grunn var vekten lavest i sommermånedene … En hygiensk undersøkelse av sykepleierskeelever...

25.08.2015: Ifølge Store norske leksikon ble spiral første gang beskrevet i 1909 i Tyskland, i en tid da det ikke «var akseptert å forskrive noen form for prevensjon». I 1929 ble nye forsøk beskrevet. I Tidsskriftet advarte man allerede i 1926 (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 1182 – 4) mot bruken av «sterilet». Dødelig forløpende sepsis ved bruk av sterilet. Av Haakon Bjørn-Hansen, 1ste assistent. Efter den strenge kritik, som er reist av Brandt, Harald Natvig, Gammeltoft m. fl. mot bruken av sterilet, skulde man tro, at dette instrument var banlyst blandt de midler som av læger brukes for at hindre...

11.08.2015: I Tidsskriftet nr. 3/1923 er det en bekymringsmelding – det utdannes for mange leger! Årsaken til den store interessen for studiet tilskriver forfatteren «den store indtægt som følge av den store sykelighet siden influenzaens dager i 1918». På få år var altså situasjonen snudd, og selv i de fjerneste strøk var det god tilgang på legetjenester. Det er ikke bekymring for mulig arbeidsløshet som er begrunnelsen for hans forslag om adgangsbegrensning til studiet – det er sviktende inntjening på grunn av «det stadig økende tal av dem, som skal dele» (Tidsskr Nor Lægeforen 1923; 43: 137 – 8). I våre...

30.06.2015: Ulnarisnerven er en av de tre hovednervene i armen og hånden. Den kan skades (klemmes) i hele sitt forløp fra skulderen og ned til hånden. Alle har vel opplevd å få «enkemannsstøt» en eller annen gang, med utstrålende smerter mot lillefingeren etter å ha støtt borti noe med albuen. Ulnarisnerven får seg da et støt, og smerten sprer seg langs nervens forsyningsområde.  Det er vel tvilsomt om vår glassliper i 1920-årene fikk noen erstatning for yrkesskaden (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 15 – 16). Heldigvis for glassliperen fikk han en ny – og forhåpentligvis ikke så belastende – jobb. En...