26.03.2009: «Livet er ikke det værste man har – og om lidt er kaffen klar,» synger vår danske venn. Sterkoraldiaré er verken det beste eller det verste man har, men når blir den kaffen klar? Jeg er en av dem som venter. For den er sjenerende nok til at man gjerne skulle hatt et godt mottrekk. Det finnes tallrike forslag, og jeg har vært i gjennom mange. Noe hjelp tror jeg å ha funnet i fiberrik, bløtgjørende kost. Et vannløselig pulver jeg ble anbefalt, har ikke vært noe bedre. Men vitnet omfatter bare én, noe som ifølge romerretten er verdiløst. Jeg håpet googling kunne være nyttig – men det stemte ikke...

26.03.2009: I et fornøyelig innlegg om sine mageplager beskriver Helge Stormorken symptomer fra fordøyelseskanalen. De debuterte da han var rundt 82 år og er sjenerende nok til at det er ønskelig med mottrekk. Han reiser spørsmålet om denne lidelsen ikke har vært interessant nok til å bli gransket fordi den kun opptrer hos eldre og utrangerte eller fordi forskerne har kvidd seg for en slik jobb. Diagnosen sterkoraldiaré fortjener en erstatning, mener han. Sterkoraldiaré (alternativt obstipasjonsdiaré) er meg bekjent knapt benyttet som diagnose i klinisk praksis. Begrepet har snarere vært brukt som...

26.03.2009: Cochleaimplantat skulle være vår døvfødte datters billett til hørsel og talespråk. Isteden ble det inngangen til to språkløse år. Med dette innlegget vil vi dele noen nyttige, men kostbare erfaringer vi har gjort som nybakte foreldre til vår nå fire år gamle Kaia, som er født døv. I ettertid vet vi at vi kunne gjort bedre valg, og mener nok vi kunne fått bedre hjelp til dette. Alle ville Kaias beste, likevel endte vi opp med å gjøre alvorlige feil. Kaia har fått cochleaimplantat (CI), men hører likevel lite, og hennes språk er i dag tegnspråk. Vi håper hun også vil utvikle et forståelig norsk...

29.01.2009: Nylig hadde jeg et lite hyggelig møte med helsevesenet. Jeg hadde hanglet i 14 dager med feber, det var langhelg og jeg var lei av å gå syk. Jeg ringte legevakten for å spørre om jeg kunne få tatt en CRP. Jeg ble litt overrasket da jeg fikk en hyggelig tilbakemelding om at jeg bare måtte komme. Dersom prøven ga utslag, skulle jeg også få snakke med lege. Testen viste litt forhøyede verdier, og legen som tok imot meg, syntes han hørte en bilyd på hjertet. Han ringte sykehuset for å diskutere saken. Legene ble raskt enig om at jeg burde legges inn til nærmere utredning. Noe omtåket gikk jeg fra...

29.01.2009: Alle pasienter er forskjellige og trenger spesiell tilnærming fra legens side for å føle seg i ivaretatt (1). Dette innebærer at legen i stor grad må kunne variere sin måte å kommunisere på. Likevel prøver vi i utdanningen av leger å lære bort visse «tommelfingerregler» for god kommunikasjon. I en del av reglene fremgår det klart hva man ikke skal gjøre. Den beskrevne konsultasjonen illustrerer godt hvordan det går om man helt neglisjerer en del av disse prinsippene, og er derfor en nyttig påminnelse for noen og hver av oss. Tre kardinalfeil «Hvorfor ligger du her?» innleder legen med, og...

25.09.2008: Gjennom dikt setter lege Per Martin Linnebo ord på erfaringer, følelser og tanker som følger med det å ha en alvorlig lidelse. Han beskriver symptomer ved Parkinsons sykdom for å øke kunnskapen hos pårørende, engasjerte venner og andre berørte. Svart humor og selvironi er overlevelsesteknikker som er blitt en del av tilværelsen. Her er et lite utvalg fra hans to diktsamlinger Med en uvenn i kroppen og Med en uvenn i kroppen 2 (1, 2). Med defekt turbo tilegnet Gerd og Tone Tror du ikke jeg vet at jeg er blitt langsom i alt jeg foretar meg? Jo, det vet jeg da godt! Jeg kan stå der med en vrien...

26.06.2008: Min familie har opplevd mye sykdom de siste tre årene. Mannen min har hatt alvorlige hjerteproblemer, og selv har jeg vært igjennom brystkreft med cellegift og stråling. Vi fikk god hjelp av helsevesenet. Men da datteren vår ble syk, var det annerledes. Min mann og jeg fikk rask og god hjelp og kunne legge ansvaret over på legene. Alle forsto hva det dreide seg om og alvoret i det. Vi fikk anerkjennelse, respekt, omsorg og god støtte. Vi hadde mange vi kunne prate med for å bearbeide det hele. Skal si det gjorde utrolig godt! Det har enormt mye å si for hvordan man takler sykdommen og hvordan...

26.06.2008: Familien Brekkes drøm om bedre kjennskap til symptomer ved endometriose er oppstått på grunn av et mareritt. De har en erfaring som de dessverre deler med mange – at det tar lang tid å få diagnostisert endometriose. Fra USA og Storbritannia er det rapportert om forsinkelse på over ti år. Vi trodde at forholdene var bedre i Norge, med lett tilgang både til allmenn- og spesialisthelsetjeneste, men en undersøkelse viste at også her tar det 6 – 7 år fra første symptom til sykdommen blir påvist ved laparoskopi (1). I denne perioden kan det, som Brekke beskriver, ha vært mye prøving og feiling med...

12.06.2008: There but for fortune may go you and I Phil Ochs En vanlig tirsdagsmorgen på vei til sjuflyet farer blikket over løssalgsavisene idet jeg haster forbi kiosken. Plutselig får jeg et visuelt sjokk rett i magen. Med krigstyper står det: «Han drepte Maria.» Et kjent ansikt med bilde og fullt navn: Johan Bjerkvik. Jeg blar fort gjennom de mange sidene om saken, men orker ikke lese det hele før dagens oppdrag er fullendt. Johan Bjerkvik, den avholdte kommunelegen i Våler i Hedmark, drepte sin nylig fraskilte kone og deretter seg selv. Han ble 53 år. Førstesideoppslaget i VG forteller om en dyktig...

29.05.2008: Mennesket har mulighed for glæder uden tal. Den ædleste af alle er at kunne når man skal. Piet Hein ( 1) En nattevandring til toalettet er vanlig for eldre menn. Selv syntes jeg det gikk over streken da antallet overskred de åtte. Som mange andre hadde jeg fått flere brev i posten om medikamenter og urtemedisin som skulle hjelpe. I en brosjyre sto det at legene ofte behandler alvorlige prostataproblemer med «operasjon og/eller kvinnelige kjønnshormoner. Begge metoder gir åpenbare problemer for mange menn bl.a. i form av et redusert eller ødelagt sexliv». Dette er en skremmende tekst som kan...

29.05.2008: Ikke i noen av endene av livssyklusen lar urinblæren oss være i fred. I de første leveår blir spedbarnet pakket inn i bleier, og i eldre år blir man jaget ut av sengen med fare for liv og helse. Når man halvvåken skal stabbe seg ut på toalettet, er det ikke få eldre som har snublet i tepper eller egne bein og havnet på ortopediske avdelinger med brukken lårhals. Det blir heller ikke mye tid til rolig søvn når antallet nattevandringer overskrider åtte. Ødelagt nattesøvn kan man til en viss grad tåle når det skyldes hyggeligere begivenheter. Men når hver eneste natts søvn ødelegges, reduseres...

15.05.2008: Frem til natten til 2. juledag hadde jeg en far. Han trakk sitt siste åndedrag lys våken, med sine tre døtre rundt seg. Det var hans tur nå, og jeg er takknemlig for å ha fått følge ham helt frem til døren merket «Utgang». Min far var en av medisinstudentene ved Universitetet i Oslo som ble internert i tyske fangeleire. Her var han fra november 1943 til han ble reddet hjem med grev Bernadottes hvite busser i mai 1945. Far ble fraktet til leire i Stavern, Pölitz, St. Andreas, Bitschweiler, Buchenwald og Neuengamme – ironisk nok sammenfallende med antall korttidsopphold han hadde på sykehjem i...

15.05.2008: Inger Frogg Jørgensen setter søkelyset på et fenomen som dessverre ikke er noen sjeldenhet: Svært syke pasienter sendes som «pakkepost» mellom sykehus og sykehjem, mellom ulike sykehusavdelinger og mellom sitt eget hjem og diverse institusjoner. Hva må til for å få slutt på denne uverdige praksisen? For det første vitner den slags historier om den generelle underkapasiteten i eldreomsorgen. Når antall sykehjemsplasser øker langsommere enn antall eldre, heves terskelen for å få en av plassene. I 1970- og 80-årene var det en berettiget bevegelse bort fra den institusjonsbaserte eldreomsorgen, og...

13.03.2008: Synnøve Gjelsvik skriver om sine erfaringer som ferdigbehandlet kreftpasient. Hun gjenvant ikke helsen etter kreftbehandlingen og hun fikk plager hun var fullstendig uforberedt på. Plagene har bestått av mangel på energi og utmattelse, konsentrasjonsvansker og tretthet. De funksjonelle og sosiale konsekvensene har vært store. Hvorvidt tilstanden skal kalles kronisk tretthet, kronisk utmattelse eller kronisk fatigue, er av mindre betydning i denne sammenheng. Mer tankevekkende enn symptombeskrivelsen er likevel hennes følelse av å ha stått helt alene – og hennes bønn om ikke å bli mistrodd...

13.03.2008: Vi hadde streng ordre om ikke å forlate huset. Det sto vakter utenfor med ordre om å skyte. Igjen begynte diskusjonen for og imot flukt. Den ble intens, for vi visste alle at nå måtte avgjørelsen falle. Jeg er født i 1920 og vokste opp i Molde. Der tok jeg artium i 1940, og på ettersommeren forlot jeg en bombe- og brannherjet by for å studere farmasi i Oslo. 30. november 1943 ble jeg arrestert av den tyske okkupasjonsmakten sammen med nesten 700 andre mannlige studenter og sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald utenfor Weimar (1, 2). Jeg tilhørte en gruppe som i juli 1944 ble overført til...

13.03.2008: 12. mars 2004 fikk jeg diagnosen brystkreft, og 1. april ble mitt venstre bryst operert bort. Omfattende etterbehandling, cellegift og stråling, og deretter sliten, tom, nedfor og alene! Jeg lider av en form for utmattelse/tretthet som rammer mange kreftpasienter. Jeg ønsker å fortelle min historie slik at andre kanskje kan slippe å oppleve det samme. Hva med gleden som alle forventer skal komme etter endt behandling? De første månedene levde jeg i et vakuum og følte etter hvert at jeg måtte ha hjelp. Hadde flaks og fikk komme til en psykiater som forsto seg på kreft og kreftbehandling...

01.11.2007: Et besøk i USA kan bli dyrt når man ikke har reiseforsikring. Mitt møte med amerikansk helsevesen ga meg en bekreftelse på at vi skal være stolte av vårt norske velferdssystem. Som pensjonert indremedisiner med doktorgrad fra Tromboseinstituttet ved Rikshospitalet har jeg følt meg vel med kontinuerlig antikoagulasjonsbehandling med warfarin (Marevan) som eneste tiltak mot permanent atrieflimmer. Til tross for dette er jeg i god fysisk form og var også det da jeg besøkte min datter med familie i California høsten 2006. Før reisen hadde Europeiske Reiseforsikring sagt nei til å forsikre meg...

20.09.2007: Hvordan snakker helsepersonell i spesialisthelsetjenesten med pasientene? I 1998 fikk jeg diagnosen brystkreft, senere leddgikt og osteoporose. Hyppig kontakt med leger og fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten gjør at jeg nå vil sette frem en sterk bekymringsmelding på vegne av pasientene. I primærhelsetjenesten har jeg hatt svært gode erfaringer. Jeg er i den heldige situasjon at jeg kan velge hvem jeg vil ha som veiledere og samarbeidspartnere, og stort sett har jeg brukt tjenester fra private klinikker og institutter. Jeg har en svært profesjonell lege og fysioterapeut, akupunktør og...

06.09.2007: Det var i desember. Jeg satt på toget fra Oslo på vei mot Bergen. Kupeen var nesten tom for folk, og jeg satt og fiklet med den hvite stokken som var blitt min faste følgesvenn. Fra vindusplassen kunne jeg nyte de store linjer i naturen, til tross for min macula og mitt sterkt nedsatte syn. Da toget hadde passert Haugastøl, flyttet jeg meg over til et vindu på sørsiden der jeg kunne se utover store fjellområder. Det var gripende vakkert. En mørknende skyfri, blå kveldshimmel over snødekte fjell ga assosiasjoner til Harald Sohlbergs Vinternatt i Rondane. Stjernene var trolig ennå ikke synlige...

23.08.2007: Mange av oss dør langsomt, bit for bit, og så sent at det nesten ikke merkes. Det er noen av cellene som former oss som ikke orker mer. Hårcellene på issen og i pannen dør svært tidlig hos de fleste menn. La gå, vi savner dem ikke. Verre er det når synscellene i øyebunnen begynner å dø – en etter en. Synet blir dårligere og dårligere. Mange av cellene som skal oppfatte tale og andre lyder, er også døde. Det hender mye rart med oss som er både levende og døde. Vi tilhører to verdener som ikke alltid passer sammen. Jeg reiste en dag på trikken fra Sinsen til Majorstuen. Jeg koser meg på trikken...

09.08.2007: Jeg fant til slutt ut at jeg kunne fungere i livet ved å drikke øl. Det er trist. Men jeg har et håp om at helsetjenesten kan gå nye veier når det gjelder behandlingsmetoder for oss med dobbeltdiagnose. Kanskje veien kan begynne med at helsetjenesten lytter til hva vi har å si? Kan hende det er en begynnelse? Jeg er en kvinne på 42 år. I løpet av livet har jeg fått diagnosene angstpreget depresjon, depressiv tilstand, blandet personlighetsforstyrrelse, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse – borderline type og skadelig alkoholforbruk. Jeg har også skåret høyt på diagnosene dystymi...

28.06.2007: I november 2006 fødte jeg ei fin og frisk jente. Mens jeg ennå var gravid, mottok vi brev med invitasjon til å delta i et forskningsprosjekt som omhandler diabetes type 1. Vi besluttet oss for å delta, men i ettertid er vi ikke sikre på om vi tok den rette avgjørelsen. MIDIA står for Miljøårsaker til type 1-diabetes og er forkortelsen for et forskningsprosjekt der nyfødte skal gentestes for hvorvidt de har arvet en genkombinasjon som gjør at de har høy risiko for å utvikle type 1-diabetes. Dette gjøres gjennom en munnhuletest som blir tatt rett etter fødselen. Prøven er gjort på noen sekunder...

29.03.2007: Under en dag med tverrfaglig undervisning om tuberøs sklerose ved Spesialsykehuset for epilepsi fikk deltakerne høre historien om Roe. Roe er en ti år gammel gutt med diagnosen tuberøs sklerose. Han er forholdsvis lett rammet, har forandringer i hjernen og epilepsi. I huden har han lyse pigmentflekker, han har lærhud på ryggen og de karakteristiske røde «fregnene» i ansiktet. Da han var i nimånedersalderen, begynte vi å se at han stivnet til i kroppen og strakte armene ut til siden med et fjernt blikk. Dette var nok hans første epileptiske anfall. Vi ble fortalt at det ikke var noen grunn til...

14.12.2006: Da min 80 år gamle far ble syk, fikk jeg et tankevekkende møte med et sykehusvesen preget av prosedyretenking og fravær av personlig ansvar. Min 80 år gamle far ble syk og fikk akutt høy temperatur – over 39 – skalv, frøs, og kastet opp. Vi kjørte til den lokale legevakten, hvor han ble godt mottatt. Klokken var da rundt 1900. CRP, EKG, samtale med doktor og omsorg fra sykepleier gikk helt kurant. På grunn av dempning over en lunge, måtte han gå over gårdsplassen for å få tatt røntgen thorax. Man tenkte seg at det handlet om en pneumoni, og dette var på sin plass siden far har en del...

16.11.2006: Svie, spiss som kniv i kroppen; plage – retta inn mot rygg og mage sveipt i kring meg som ein ring glødande og kvast i holdet – inga lindring er å finna – hakkar tenner som i frost. Den som kunne av seg vrengja skinnet sitt og bort det slengja – plaga lei få utestengja! Den som kunne huda skrella av seg som ei frukt, – og hella seg i vatn ut! Den som kunne hamen byta, flengja av den kappa sår som så ilt i huda brenner! Kom og sval med dine hender elden som i kroppen rår! Takk for lindring: Pinex Forte som kan halda smerta borte. Ingen lækjedom det har, men den vonde verken tar bort frå hold og...

05.10.2006: Både som pasient og pårørende ønsker vi å bli sett og forstått. Jeg har hatt gleden av å oppleve god omsorg og respekt. Underveis i livet har en og annen av mine nærmeste vært syke. Jeg er eneste lege i storfamilien rundt meg. Det finnes ikke en eneste person med annen helseprofesjon. Det kan fort bli noen henvendelser til Guri hvis det skal kommuniseres med helsetjenesten, som for mange fortsatt er et helsevesen, eller hvis noe skal bedømmes, vurderes eller diskuteres. Jeg har aldri vært fastlege for noen av dem. Jeg har smilt pent og sagt: «Nei, dette er jo ikke jeg oppdatert på, jeg er best...

07.09.2006: Enkelte pasienter med hypotyreose har erfart at en kombinasjon av liotyronin og levotyroksin er nødvendig for tilfredsstillende behandling. Jeg fikk diagnosen hypotyreose for åtte år siden. Den gang var jeg 28 å gammel. Hjernefunksjonen min var på det tidspunkt så redusert at jeg var overbevist om at jeg hadde en svulst. Fastlegen min sa at dette med letthet kunne behandles, det var kun snakk om inntak av et billig og risikofritt hormontilskudd, så ville jeg raskt bli «meg selv» igjen. Månedene gikk, og etter et halvt år kunne jeg riktignok bekrefte at jeg følte meg bedre. At jeg var sliten...

24.08.2006: Min historie fra et møte med helsevesenet kan kanskje være til ettertanke. Det offentlige Jeg var 19 år og hadde fått en kneskade fra snøbrettkjøring i helgen. I håp om å få svar på hva som feilte kneet og hva jeg kunne gjøre for at det skulle bli bedre, tok jeg kontakt med mitt lokale sykehus. Venteværelset mandag morgen var fullt av mennesker og lyd, og jeg fikk høre fra noen av mine medpasienter at vi hadde time hos samme lege til samme tid. Nøyaktig hvor forsinket jeg fikk komme inn til undersøkelse, husker jeg ikke lenger, men det var ikke mindre enn to timer. Da jeg omsider ble kalt inn...

10.08.2006: Som pårørende har vi møtt helsevesenet i et tilfelle hvor pasientens sykdomsforløp ikke passer inn i systemet. Vi setter spørsmålstegn ved måten helsevesenet håndterer kompliserte problemer og hvordan spesialistenes arbeid organiseres. Vi etterlyser økt tverrfaglig samarbeid i utredningen og behandlingen av pasienter med «uforståelige» tilstander. En fyllekjører kaster fotgjengeren opp i luften. Han ligger bevisstløs og blir sendt på sykehus. Han våkner: «En kraftig hjernerystelse, ta det med ro i tre uker,» er beskjeden. Den til nå svært velfungerende unge mannen får livet snudd på hodet. Tre...

22.06.2006: Hvorfor synes enkelte pasienter at legen er ufølsom, eller rett og slett slem, når hans hensikter er så gode? Hva kommer det av at legen mener at enkelte pasienter er vanskelige? Dette er et ikke-vitenskapelig forsøk på å kaste lys over opplevelser som enkelte bekymrede, sårbare pasienter kan ha i møte med sine menneskelige, feilbarlige leger. Når en lege og en pasient møtes, har de to vidt forskjellig utgangspunkt. Dette gir dem rike muligheter for å feiltolke hverandre. Legen er løsningsorientert – det er hans jobb, det er det han er utdannet til. Jeg, pasienten, er symptomorientert – det er...