04.11.2004: Da stykkprisfinansiering ble innført i den norske helsetjenesten i 1990-årene, var hensikten ikke først og fremst kostnadskontroll, men å få sykehusene til å behandle flere pasienter (1). Fra 1999 til 2002 økte aktiviteten med 13 % for innlagte pasienter og med 12 % for polikliniske aktiviteter, dagkirurgi inkludert. I DRG-poeng var årlig økning 3,2 % ved sykehusinnleggelser (1997 – 2000). Veksten er økende, 7 % av de økte utbetalingene ved innsatsstyrt finansiering i 2002 skyldtes en økning i aktiviteten fra 2001 (2). Å ha et system der DRG-priser reflekterer de «sanne» gjennomsnittskostnader...

21.10.2004: Insomni defineres gjerne som redusert kvalitet, varighet eller effektivitet av søvn (1). Man skiller mellom primær og sekundær insomni. Primær insomni er søvnløshet uten bakenforliggende etiologi, mens sekundær insomni er forårsaket av somatiske eller psykiske lidelser eller substansbruk. Insomni er et omfattende problem, spesielt blant eldre. Prevalenstall for denne aldersgruppen ligger nærmere 14 % (2). Mange har redusert livskvalitet som følge av søvnvanskene (3). Undersøkelser viser at færre enn 15 % av personer med søvnløshet blir fanget opp i helsevesenet, og av dem som mottar behandling...

21.10.2004: Legemiddelindustriens bidrag til utviklingen av gode medikamenter er uomtvistelig. I 2002 brukte industrien vel 800 million kroner (10 % av omsetningen) på forskning og utvikling (1). I den kliniske forskningen er industrien helt avhengig legene. En betydelig del av den kliniske forskningen som utføres i Norge, finansieres av legemiddelindustrien (2). Gjennom dette får også legene nyttig forskningserfaring. For å få omsatt legemidlene er industrien avhengig av markedsføring og bruker anslagsvis 500 millioner kroner årlig på dette (3). Noe av markedsføringen foregår som annonser i medisinske...

07.10.2004: Vurdering av pasienters funksjonsevne inngår i all klinisk medisin. Men når behandlende leger skal uttale seg om pasienters evne til å mestre krav i arbeidslivet, blir mange i villrede om hvordan funksjon skal måles og hva som skal inngå i en systematisk beskrivelse. Utviklingen i uførepensjonering og sykefravær viser at det for en økende andel av befolkningen er et misforhold mellom funksjonsevne og arbeidslivets krav. Det er blitt satt søkelys på funksjonsvurderinger (1, 2). Behandlende lege skal gi en «forenklet funksjonsvurdering» på sykmeldingsattesten senest etter fire ukers sykmelding...

23.09.2004: Det har i mange år vært stor oppmerksomhet omkring forskrivning og bruk av legemidler med risiko for tilvenning og misbruk (reseptgruppe B). Fagmiljøer og tilsynsmyndigheter har ønsket å redusere forskrivningen. Ulike tiltak har ført til dette (1) –  (3). Likevel har forholdene endret seg lite i de senere år. Det har i liten grad vært undersøkt hvordan brukere som slutter med vanedannende medikamenter, opplever dette. Forfatterne har begge vært restriktive til langtidsbruk av B-preparater, samtidig som vi er opptatt av pasientsentrert tilnærming. Dette er holdninger som ofte representerer et...

09.09.2004: Infeksjoner er meget vanlig i barnehager og forbruket av antibiotika hos barn er ofte større enn ønskelig (1) –  (6). I Oslo hadde nesten alle barnehagebarn (97 %) i år 2000 hatt infeksjoner de siste 12 måneder og 65 % hadde fått antibiotika, til dels for vanlige virusinfeksjoner som forkjølelse (1, 2). I denne studien vurderes småbarnsforeldres situasjon og faktorer som kan influere på valg av antibakteriell behandling av barnehagebarn. Materiale og metode Undersøkelsen ble gjennomført vinteren 2000 i 22 barnehager i Oslo og Akershus, og metoden er beskrevet tidligere (1, 2). Infeksjoner...

26.08.2004: Paracetamol virker analgetisk og antipyretisk og har vært et vanlig og mye brukt legemiddel i mange år. Hos barn kan det være vanskelig å skille moderat smerte fra andre tilstander som gir ubehag, spesielt blant de yngste. Vanligvis vil årsaken til smerte være avgjørende for om man velger medikamentell behandling. Feber, derimot, anses som et generelt tegn på sykdom og blir av mange foreldre oppfattet som farlig for barnet (1). Foreldres holdninger til bruk av paracetamol er påvirket av helsepersonell (2). Tidligere opplevelser om at bestemte sykdommer skal behandles medikamentelt skaper...

12.08.2004: Insidens av residivbrokk har tradisjonelt vært hovedendepunkt for evaluering av behandlingsresultat etter lyskebrokkirurgi. Brokkirurgi med syntetiske nett gir 30 – 50 % færre residiv enn konvensjonelle bløtdelsplastikker (1) og anbefales nå som rutinemetode. Smerter etter lyskebrokkirurgi (2) –  (4) er et uløst og muligens større problem enn brokkresidiv (2) og forekommer hos opptil 54 % av de opererte (3). Likeledes er det fortsatt sparsomt vitenskapelig grunnlag for rekonvalesensanbefalinger og sykmeldingsbehov (5). I dag er oftest åpne teknikker med polypropylennett førstevalg ved primære...

01.07.2004: I løpet av det siste tiåret har norske ungdommer endret seksualatferd. Debutalder ved samleie har falt, særlig hos jentene (1), og formene for seksuell praksis er blitt mer variert (1). Det er ikke opplagt hva som er årsakene, men en rimelig antakelse er at endringene har røtter i kvinnefrigjøring, nye samlivsmønstre og endret prevensjonsteknologi i etterkrigstiden. De som nå har barn i tenårene, tilhørte den første kohorten med en ungdomstid etter at p-pillen kom i vanlig bruk (2). Kanskje overføres deres normer til barna deres. Men også det siste tiårets fokusering på seksualitet i det...

01.07.2004: Eleven: Jeg har slått opp med kjæresten. Hun var nerd! De nye vennene mine har sagt at de skal finne en ny kjæreste til meg. Skolelegen: Hvem er det som skal bestemme hvem du skal ha til kjæreste? Eleven: Jeg er lei av å bli oppfattet som nerd. Alle lærerne venter så mye av meg. Jeg kunne spy! Jeg har lyst til å være kul! Ta det litt piano og drite i skolen når jeg har lyst til det. Skolelegen: Det er viktig å lytte til behovene sine, men er det sikkert at det er dette du vil – at dette er det eneste alternativet du har? Samtalen over fra et skolelegekontor på en ungdomsskole i Bergen...

01.07.2004: Kawasakis sykdom (mukokutant lymfeknutesyndrom) er en systemisk vaskulitt som i hovedsak rammer barn under fem år. Gutter rammes oftere enn jenter, i forholdet 1,5 : 1. Prevalensen er høyest hos asiater, intermediær i svarte populasjoner og lavest hos kaukasiere (1). I Sverige er insidensen 6,2/100 000 barn < 5 år (2). Immunaktivering ved inflammasjon i små og mellomstore blodårer spesielt koronararteriene, ligger til grunn (3). Mye peker i retning av et infeksiøst agens som utløsende faktor (4, 5). Kawasakis sykdom er en klinisk diagnose hvor feber i mer enn fem dager samt minst fire av...

17.06.2004: Inntil ca. 1980 var acetylsalisylsyre det mest kjøpte reseptfrie febernedsettende og smertestillende midlet i Norge. På den tiden ble man klar over at acetylsalisylsyre gir økt forekomst av Reyes syndrom – leversvikt med hjerneskade hos barn (1). Man gikk derfor over til å bruke paracetamol mot smerter og feber, også fordi paracetamol gir færre alvorlige forgiftninger enn acetylsalisylsyre. Salget av paracetamol i Norge har imidlertid fortsatt å stige gjennom 1990-årene, selv etter at salgsstatistikken viste at acetylsalisylsyre ble lite brukt (2). Også paracetamol i styrker og...

17.06.2004: I Norge ble paracetamol i mindre pakninger unntatt fra reseptplikt i 1981. Fra 1990 ble pakninger av acetylsalisylsyre over 10 g reseptbelagt og dermed likestilt med paracetamol. Unntatt fra reseptplikt er nå 20 tabletter à 0,5 g acetylsalisylsyre, paracetamol og fenazon og 20 tabletter à 0,2 g ibuprofen. Frem til 1981 var acetylsalisylsyre førstevalget blant lette analgetika. Hensikten med reseptunntaket for paracetamol var å unngå de alvorlige forgiftningene med acetylsalisylsyre og de gastrointestinale bivirkningene legemidlet gir. I perioden 1981 – 2001 økte forbruket av paracetamol, mens...

03.06.2004: Diabetes mellitus er en gruppe tilstander med ulike årsaksforhold som karakteriseres ved høy konsentrasjon av glukose i blodet som følge av sviktende insulinsekresjon eller insulinvirkning, eller en kombinasjon av disse to mekanismene (1). Nedsatt insulinfølsomhet i kombinasjon med redusert insulinsekresjon er kjennetegnet ved type 2-diabetes, som er mest utbredt. Type 1-diabetes karakteriseres ved en autoimmun sykdomsprosess der de insulinproduserende betacellene i pancreas ødelegges. En rekke andre undergrupper er definert, og flere vil sannsynligvis bli definert i fremtiden (1). Behandling...

03.06.2004: Prevalensen av type 2-diabetes øker raskt både i Norge (1) og i resten av verden (2). Personer med type 2-diabetes har en betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom (3, 4). Man finner ofte dyslipidemi, hypertensjon, abdominal fedme og mikroalbuminuri/proteinuri. Dette kliniske bildet blir sammenfattet som det metabolske syndrom (5). Røyking og redusert aktivitetsnivå representerer ytterligere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. En rekke studier har vist at pasienter med diabetes har en betydelig gevinst av behandling av eventuell hypertensjon og dyslipidemi, og at den absolutte...

20.05.2004: Det klassiske klinisk-røntgenologiske bildet ved spontan intrakranial hypotensjon er hodepine som lindres ved flatt leie, åpningstrykk under 6 cm H₂O ved spinalpunksjon og diffus meningeal gadoliniumkontrastoppladning ved cerebral MR. I en rekke artikler er det imidlertid vist at tilstanden har et bredt klinisk og bildemessig spektrum (1) –  (6). Vi presenterer sykehistorien til seks pasienter innlagt ved vår avdeling siden 2000, og går gjennom ny litteratur om klinisk spekter, diagnostiske muligheter og behandling av spontan intrakranial hypotensjon. Pasient 1. Tidligere frisk 41 år gammel...

20.05.2004: Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte tilbys et fåtall pasienter med malign sykdom ved regionsykehusene i Norge. Pasientene må ha sykdom som er følsom for kjemoterapi (1). For tidligere ubehandlede myelomatosepasienter under 65 år er høydosebehandling nå etablert praksis. Dette er også etablert behandling for utvalgte grupper med høygradig malignt non-Hodgkins lymfom og Hodgkins sykdom som utvikler residiv eller progredierer under primærbehandlingen (2). Ved blant annet sarkom, testikkelkreft og amyloidose er høydosebehandling regnet som utprøvende. Enkelte barn med onkologiske...

06.05.2004: Familiær hyperkolesterolemi er en sykdom som skyldes en mutasjon i LDL-reseptorgenet (1). Ubehandlet fører hyperkolesterolemien til betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom (1) –  (4). Tidligere ble diagnosen stilt på bakgrunn av kliniske kriterier med påvisning av en autosomalt dominant nedarvet hyperkolesterolemi og tilstedværelse av xantomer (1). Et alternativ til kliniske kriterier er å påvise en mutasjon i LDL-reseptorgenet med bruk av genteknologiske metoder (1, 5). Til nå er det funnet ca. 125 forskjellige mutasjoner i LDL-reseptorgenet som årsak til familiær hyperkolesterolemi hos...

22.04.2004: Kneluksasjon med multiple ligamentskader forekommer sjelden (ca. 4 % av opererte kneligamentskader ved Ortopedisk Senter, Ullevål universitetssykehus 1996 – 2003). Den klassiske definisjonen av kneluksasjon er en total mangel på tibiofemural artikulasjon verifisert røntgenografisk (1) –  (5). I praksis er alltid fremre og bakre korsbånd røket, og det er skade på mediale og/eller laterale strukturer (5). Luksasjonene oppstår ofte i forbindelse med trafikkulykker eller idrett. I litteraturen er det angitt karskader hos 10 – 60  % og nerveskader hos 12 – 40  % (6). Det er rapportert om...

22.04.2004: Diskusjonen om hvorvidt nye operasjonsmetoder skal tas i bruk «overalt», og spesielt bekymringen for at kirurger ved sykehus med et lite antall pasienter innenfor hver sykdomsgruppe skulle drive kvalitativt dårligere kirurgi enn kirurger ved større sykehus, har opptatt oss i mange år. Da vi startet med laparoskopisk kolecystektomi, mente vi derfor det var spesielt viktig å rapportere våre resultater til det allerede etablerte Landsregisteret for kolecystektomi (1). Også etter at dette registeret ble avviklet i desember 1995, har vi for eget bruk fortsatt å fylle ut registreringsskjemaet. Vi...

01.04.2004: I 1999 var 47 % av de som omkom i trafikken bilførere (1). En del av ulykkene disse førerne forårsaker, rubriseres som uforklarlige ut fra trafikkbildet og vitnebeskrivelser. Man antar at slike ulykker kan skyldes menneskelige faktorer. Tidligere norske og internasjonale studier har diskutert betydningen av sykdom, ruspåvirkning og selvmord hos bilførere som mulige bakenforliggende årsaker til trafikkulykker (2) –  (6). Flertallet av studiene konkluderer med at alkohol og organisk sykdom, spesielt hjerte- og karsykdom er viktige risikofaktorer i trafikken, mens betydningen av medikamenter og...

18.03.2004: Kronisk lymfatisk leukemi er den formen for leukemi som forekommer hyppigst i den vestlige verden. Det dreier seg vanligvis om leukemier med B-cellefenotype. Leukemier med modne T-lymfocytter forekommer derimot sjelden. Primære T-celleleukemier omfatter LGL-leukemi (large granular lymphocyte), adult T-lymfocyttleukemi (ATLL), Sézarys syndrom og T-prolymfocyttleukemi. T-prolymfocyttleukemi ble først beskrevet i begynnelsen av 1970-årene av Galton og medarbeidere som en variant av kronisk lymfatisk leukemi, men senere arbeider gjør det naturlig å oppfatte T-prolymfocyttleukemi som en egen...

04.03.2004: Bildestyrt kirurgi er en teknologi under utvikling. Ett av hovedmålene er å kunne utføre kirurgiske inngrep så skånsomt som mulig for pasienten, såkalt minimalt invasiv kirurgi. De fleste kommersielle systemer for bildestyrt kirurgi som er tilgjengelige i dag, er utviklet for nevrokirurgi (1, 2). Det finnes også systemer for andre kliniske områder, som f.eks. otologi (3) og leverkirurgi (4). I de mest avanserte systemene får kirurgen se todimensjonale (2D) og tredimensjonale (3D) kart over pasientens anatomi, som styres ved å følge posisjonen til kirurgiske instrumenter utstyrt med...

19.02.2004: Rutinebehandlingen av dyp venetrombose er lavmolekylært heparin subkutant etterfulgt av behandling med vitamin K-antagonist. Behandlingen forebygger residiv av venøs tromboemboli, men forhindrer ikke utvikling av posttrombotisk syndrom. Systemisk trombolytisk behandling gir signifikant trombolyse hos knapt 50 % av behandlede pasienter (1). Selv om flere undersøkelser (2, 3) viser redusert forekomst av posttrombotisk syndrom etter trombolytisk behandling, brukes den lite pga. uforutsigbar effekt og risiko for blødning (4). Insidensen av posttrombotisk syndrom etter første gangs dyp venetrombose...

05.02.2004: Lungekreft forårsaker langt de fleste kreftrelaterte dødsfall, og fem års relativ overlevelse er under 12 % (1). Kirurgisk reseksjon bedrer overlevelsen betraktelig. De fleste rapporterer en femårsoverlevelse på 50 – 70 %, avhengig av tumors utbredelse på diagnosetidspunktet (2, 3). Det er imidlertid relativt høy komplikasjonsfrekvens og mortalitet etter operasjonen, avhengig av størrelsen på inngrepet og pasientens preoperative tilstand (4, 5). Langvarig tobakksforbruk med utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom medfører at mange lungekreftpasienter har nedsatt lungefunksjon. Dette...

22.01.2004: Ortopediske problemer hos barn med cerebral parese har vært analysert i mange studier fra de siste tiårene. Målet med behandlingen er å bedre funksjon, redusere muskelkontrakturer, korrigere feilstillinger samt eliminere smerter og andre plager. Hvis kirurgisk og annen behandling utføres adekvat under vekstperioden, skulle behovet for operativ behandling hos voksne være beskjedent, siden hjerneskaden er en ikke-progredierende tilstand. Imidlertid er det kommet rapporter som tyder på at voksne med cerebral parese får kroniske belastningsskader i bløtdeler og ledd tidligere enn befolkningen for...

22.01.2004: Downs syndrom er i dag den hyppigste årsak til mental retardasjon i vestlige land. Det er også den vanligste kromosomfeil hos levendefødte, med en insidens på omkring 1,5 av 1 000 fødsler (1). Det fødes ca. 90 barn med Downs syndrom i Norge hvert år. Disse barns livslengde og livskvalitet er i dag vesentlig økt i forhold til for noen tiår siden, og forventet levealder ved Downs syndrom er nå 50 – 60 år. Dette skyldes først og fremst store fremskritt innen hjertekirurgien, men også bedre resultater ved behandling av leukemi. HVPU-reformen tidlig i 1990-årene har ført til større grad av...

08.01.2004: Årsaken til utvikling av brytningsfeil i øyet er ikke kjent. Både arv og miljø spiller en viktig rolle (1). I de senere år er det gjennomført en rekke studier i ulike befolkningsgrupper som viser stor variasjon i prevalensen av brytningsfeil. Resultatene viser at myopi (nærsynthet) er relatert til etnisitet, utdanningsnivå, alder, kjønn og sosioøkonomisk status. Den høyeste prevalens av nærsynthet finnes i Øst-Asia og hyppigheten øker med økende utdanningsnivå i samfunnet (2). I Europa er det i den senere tid gjennomført kun sporadiske studier av brytningsfeil. Flere studier er gjort i...

08.01.2004: Til tross for at myndighetene innførte restriksjoner for røyking på offentlige arenaer i 1989, er det ingen lover som beskytter hjemmemiljøet, hvor barn må antas å være mest utsatt for passiv røyking. En landsrepresentativ undersøkelse fra 1995 blant foreldre med barn i treårsalderen viste at barna regelmessig ble utsatt for tobakksrøyk i 32 % av husstandene. I husstander hvor en eller begge foreldrene røykte, ble barn eksponert i 67 % av tilfellene, og en betydelig andel av foreldrene var uvitende om den helsefare passiv røyking kunne medføre for barn (1). Undersøkelsen fra 1995 indikerte at...

04.12.2003: Kvinner med osteoporose får først symptomer på sykdommen når det oppstår brudd. Brudd kan skje mange steder i skjelettet, bl.a. som kompresjonsbrudd i ryggvirvler. I et tilfeldig utvalg av befolkningen i Oslo mellom 50 og 80 år fant man at ca. 20 % av kvinnene hadde vertebrale deformiteter som kunne være forårsaket av brudd (1). Det er ikke uvanlig at liknende deformiteter oppdages tilfeldig hos kvinner som ikke har angitt ryggsmerter. I en studie fra USA fant man at bare om lag en tredel av kvinner med slike deformiteter søkte helsevesenet (2). Kvinner som får smerter etter ryggbrudd, kan...