10.08.2006: Sanaker og medarbeideres kasuistikk omhandler sjeldne vaskulære tilstander, og er interessant på flere måter. God prognose ved spontane intraspinale blødninger er som regel avhengig av tidlig kirurgisk intervensjon (1, 2). Tilstedeværelsen av intraspinale blødninger kan som regel avsløres ved MR-undersøkelse av det aktuelle området, eller som her, ved myelografi. Et godt behandlingsresultat er derfor først og fremst avhengig av rask klinisk gjenkjennelse av tilstandene. Som diskutert i kasuistikken er det typiske ved anamnesen først og fremst akutt innsettende, kraftige smerter langs...

10.08.2006: En høyrehendt kvinne på 90 år hadde fått implantert en tokammer pacemaker åtte år tidligere pga. sinoatrielt blokk. Åtte måneder før det aktuelle var hun kortvarig innlagt for et mistenkt anginaanfall med negative hjertemarkører. Ved innleggelse var hennes faste medikasjon digitoksin 50 µgram x 1 og acetylsalisylsyre 160 mg x 1. Hun bodde alene i egen enebolig på to plan, var selvhjulpen i alle dagliglivets gjøremål (ADL), oppegående uten ganghjelpemidler inne og ute, deltok aktivt i gårdsdrift og mottok ingen offentlig hjelp. Dagen før innleggelse var hun i vanlig form. Innkomstdagen våknet...

22.06.2006: En tre dager gammel gutt ble overflyttet fra lokalsykehuset til Barnesenteret ved Ullevål universitetssykehus med spørsmål om nyfødtsepsis. Svangerskapet hadde vært ukomplisert, og barnet ble født til termin etter vakuumekstraksjon. Apgarskåre var 6 – 8 – 8. Barnet stønnet og presset initialt og fikk ekstra oksygen i kuvøse. Røntgen thorax samme dag viste funn forenlig med våt lunge (wet-lung), men infeksjon kunne ikke utelukkes. De to neste dagene hadde barnet fortsatt lett påskyndet respirasjon med frekvens 40 – 50 per minutt. Nivået av C-reaktivt protein (CRP) steg fra 8 mg/l til 171 mg/l...

22.06.2006: Ved nyfødtsepsis kan diagnostikken være vanskelig, og behandling med bredspektret antibiotika blir ofte startet før en infeksjon er verifisert når det foreligger klinisk mistanke. Symptomene er uspesifikke – det kan like gjerne være hypotermi som feber eller pustestopp (apné) som rask pust (takypné) – «Det er noe galt med denne ungen». I ettertid kan det vise seg at det i stedet for infeksjon foreligger for eksempel hjerneblødning. Påvisning av bakteremi hos disse barna begrenses av mengde blod og antall kulturer som det er mulig og forsvarlig å ta. Konvensjonell infeksjonsdiagnostikk, som...

08.06.2006: En 23 år gammel førstegangsgravid kvinne som fra tidligere stort sett var frisk, ble innlagt i lokalsykehus ved svangerskapslengde 22 uker + 2 dager, med en seks dagers sykehistorie med generell sykdomsfølelse, feber opptil 40 °C, kvalme, oppkast og anoreksi. I tillegg hadde hun fått økende ansiktsødemer, korsryggssmerter, hodepine og synsforstyrrelser. Svangerskapet hadde vært ukomplisert frem til det aktuelle. Hun var normotensiv. Blodprøvene viste kreatinin 236 µmol/l, karbamid 13 mmol/l, urat 410 µmol/l, leukocytter 15,0 · 10⁹/l, CRP 106 mg/l og trombocytter 86 · 10⁹/l. Leverprøvene var...

08.06.2006: Syke gravide blir innlagt på kvinneklinikken, selv om deres sykdom ikke har noe med graviditeten å gjøre. Gravide kan få akkurat de samme sykdommene som alle andre. Dette er det ikke alltid lett å huske når man har en høygravid kvinne foran seg. Diagnostikken blir særlig vanskelig når kvinnens symptomer kan forveksles med symptomer på svangerskapsindusert sykdom, som svangerskapsforgiftning og HELLP-syndrom. Dette illustreres godt i kasuistikkene fra Bodø. Fødselslegene fikk diagnostiske utfordringer. Nephropatia epidemica er ikke noen sykdom man møter på til daglig, selv ikke på en stor...

25.05.2006: En 61 år gammel mannlig anleggsarbeider med kronisk obstruktiv lungesykdom og mulig pulmonal vaskulitt fikk akutte smerter i venstre knehase da han beiset et gulv i knestående stilling. Pasientens fastlege henviste ham til ultralydundersøkelse. Det ble ikke påvist noen venøs trombose, men pasienten hadde aneurismer i arteria poplitea på begge sider. Man valgte å avvente situasjonen, men ved ny konsultasjon åtte dager etter symptomdebut hadde pasienten økende smerter og hevelse. Det ble derfor rekvirert venografi. Dyp venetrombose og Bakers cyste er de vanligste årsakene til hevelse i knehase...

25.05.2006: Selv om popliteaaneurismer er sjeldne, så er det de hyppigst forekommende arterielle aneurismene utenom aorta (1). Epidemiologien for tilstanden er mangelfullt undersøkt. Mer enn 90 % av dem med popliteaaneurismer er menn. Hos opp mot halvparten forekommer slike aneurismer bilateralt, og det synes å være en sammenheng med samtidig foreliggende abdominalt aortaaneurisme. Normalt har a. poplitea en diameter på litt under 1,0 cm. Grense for aneurismediagnosen settes vanligvis ved diameter på 1,5 – 2,0 cm. Indikasjon for behandling ligger på 2,0 – 3,0 cm, avhengig av pasientens alder og øvrige...

11.05.2006: Kardiale bivirkninger av legemidler er et betydelig problem. Bivirkningene kan skyldes direkte påvirkning av hjertet (QT-forlengelse, kardiomyopati, myokarditt, nedsatt pumpekraft eller økt tromboserisiko) eller det kan være indirekte årsaker (forverret svikt på grunn av væskeoverskudd, elektrolyttforstyrrelser på grunn av nyrepåvirkning). Meldinger om kardiomyopati eller myokarditt finnes for mange legemidler. I de fleste tilfeller er dette sjeldne hendelser. Årsakene til at et legemiddel gir kardiomyopati eller myokarditt kan deles i to hovedgrupper: toksisk virkning på hjertet og...

11.05.2006: En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. Ved ankomst sykehuset var han våken, klar og orientert, men motorisk urolig og engstelig. Han hadde uttalt taledyspné...

27.04.2006: En 44 år gammel kvinne ble innlagt i nevrologisk avdeling etter en tre dagers sykehistorie med personlighetsendring (ofte irrelevante svar og lang latenstid) og hodepine. Før det hadde hun hatt lette luftveissymptomer i 14 dager. Ved innkomst var hun våken og orientert, men svarte med lang latenstid. Høyre arm var lett paretisk. Pasienten var febril (38,4 °C) og respiratorisk og sirkulatorisk stabil. De mest aktuelle differensialdiagnosene var hjerneslag, sinusvenetrombose og encefalitt. MR av hjernen viste utbredte signalforandringer i både grå og hvit substans i begge hemisfærer, mest uttalt...

27.04.2006: Denne kasuistikken belyser viktige momenter ved håndteringen av pasienter med livstruende sykdom i hjernen. Dekomprimerende kraniektomi er aktuell behandling for flere pasientgrupper som i dag behandles innen spesialitetene indremedisin (bakteriell meningitt), nevrologi (hjerneslag og encefalitt) og nevrokirurgi (hjerneblødninger og hodeskader). Felles for disse tilstandene er faren for å utvikle herniering og i verste fall intrakranial sirkulasjonsstans og død. Evakuering av intrakraniale hematomer for å reversere herniering og forhindre intrakranial sirkulasjonsstans har vært og er den...

06.04.2006: En 24 år gammel kvinne, tidligere frisk, førstegangsgravid i uke 18, ble lagt inn på gynekologisk avdeling ved lokalsykehuset med nedsatt allmenntilstand og uttalt svimmelhet. Hun var utredet for barnløshet, hadde androgen overvekt og var blitt gravid etter hormonbehandling. De siste ukene før innleggelsen hadde hun kvalme, gjentatte brekninger og oppkast og hadde derfor fått i seg lite mat. Det siste døgnet var hun sengeliggende og svimmel. Ved ankomst var hun våken og orientert og klaget over diffuse magesmerter. Det ble påvist takykardi 150/minutt og hypoton muskulatur...

06.04.2006: Omtrent 80 % av alle gravide er plaget av kvalme og brekninger i svangerskapet, men bare ca. 0,5 % er så ille plaget at det kalles hyperemesis. Definisjonen av hyperemesis varierer, men mye brukt er kvalme og brekninger før 20. svangerskapsuke og som fører til mer enn 5 % vekttap, ketonuri og dehydrering samt væske- og elektrolyttforstyrrelser (1). Svangerskapskvalme kan være like intens som kvalmen ved kjemoterapi. I tillegg til kvalme og oppkast er symptomene ømfintlighet i abdominalmuskulaturen på grunn av oppkast, svimmelhet i oppreist stilling og symptomer på dehydrering. De viktigste...

23.03.2006: En pige på 3 960 g blev født på sygehuset i Stokmarknes. Apgar score var 9 – 10 – 10. Der var ingen arvelige dispositioner. Under opholdet på fødeafdelingen bemærkede moderen, at pigen havde en mere uregelmæssig respiration end de andre nyfødte, der lå på fødeafdelingen samtidigt. Hun fik den besked fra personalet, at det er naturligt, at nyfødte børn puster uregelmæssigt. Da pigen var 73 dage gammel, fik hun pludseligt pustestop. Hun lå og sov på ryggen i barnevogn på balkonen, hvor faderen fandt hende respirationsløs og livløs, grå i ansigtet og blå omkring læberne. Han kaldte på moderen...

23.03.2006: Historien om barnet med apné er lærerik på flere måter. Et av de viktigste generelle poengene favnes av ordene «autonom dysfunksjon». Det autonome nervesystemet har avgjørende betydning for korttidsregulering av organfunksjon. Afferente nevroner står i kontakt med reseptorer som registrerer forhold i kroppens indre, blant annet temperatur, arterielt blodtrykk og partialtrykket av blodgasser. Sanseinformasjonen formidles hovedsakelig til retikulærsubstansen og nærliggende områder i hjernestammen. Fra disse overordnede kontrollsentrene går det efferente nevroner til glatt muskulatur...

09.03.2006: Rasmussens syndrom er en progredierende, autoimmun, multifokal og nesten alltid unilateral encefalopati. Sykdommen er sjelden, prognosen dårlig og pasientene unge. Det er viktig å minne om sykdomsbildet fordi det foreligger nye erkjennelser om patogenese og behandling. Sykdomsprosessen etterlater en hemiatrofi av hjernen. Pasientene opplever økende nevrologiske utfall og vanligvis ukontrollerte epileptiske anfall som ofte utvikler seg til epilepsia partialis continua. Denne formen for status epilepticus består av langvarige fokalmotoriske anfall under våkenhet (1). Epilepsia partialis continua...

09.03.2006: En ti år gammel tidligere frisk gutt oppsøkte fastlegen på grunn av feilstilling av venstre fot. Moren hadde lagt merke til at han gikk nesten bare på lateralsiden av foten, og han kunne ha problemer med å få skoene av og på seg. Han hadde en påfallende gange, men ingen smerter. Undersøkelsen viste problemer med å trå ned og belaste hele venstre fotsåle. Det var redusert kraft for fleksjon i tærne og sterkt nedsatt dorsalfleksjon i ankelleddet, men ikke påfallende slitasje av støvlene. Han ble henvist til ortoped med spørsmål om for kort akillessene eller behov for innleggssåle. Sykdomsbildet...

23.02.2006: Vanlig variabel immunsvikt (common variable immunodeficiency) er den vanligste av de primære (medfødte) immunsviktsykdommene (1). Tilstanden ses omtrent like ofte hos menn som hos kvinner og kan debutere når som helst i livet etter to års alder. I Norge er prevalensen trolig et sted mellom 1: 20 000 og 1: 30 000. Årsaken til sykdommen er ikke avklart. I 15 – 20 % av tilfellene er det flere pasienter i samme familie. Klinisk er tilstanden kjennetegnet ved residiverende infeksjoner, særlig i øvre og nedre luftveier, med «ordinære» bakterier som Haemophilus influenzae og pneumokokker, men også...

23.02.2006: En 35 år gammel mann oppsøkte Avdeling for periodonti på grunn av vedvarende problemer med tenner og tannkjøtt. Den kliniske undersøkelsen avdekket foruten ulcerøse og nekrotiske periodontale lesjoner også at pasienten hadde et generelt stort støttevevstap rundt tennene og således en avansert periodontal sykdom (fig 1). Munnhygienen var god uten synlig dentalt plakk. Fra litteraturen er det kjent at immunsvikt ved HIV-infeksjon er forbundet med høyere forekomst av spesielle former for gingivale og periodontale sykdommer som sjelden opptrer hos systemisk friske personer: lineært gingivalt...

09.02.2006: Utredning og behandling av tarmblødning følger standardiserte prinsipper og handlingsprogrammer (fig 1). Blødning fra øvre gastrointestinaltractus representerer sjelden de største diagnostiske vanskene, men behandlingen kan være utfordrende. De fleste blødninger i tykktarmen skyldes polypper, kreft, divertikler og angiodysplasier. Strategien for håndtering av pasienter med de to første diagnosene er oftest grei, mens divertikkelblødning kan by på problemer med hensyn til lokalisasjon, og angiodysplasiene kan være vanskelige å finne. Tynntarmen er blødningsfokus i 3 – 5 % av tilfellene, og...

09.02.2006: En 71 år gammel mann ble innlagt i Medisinsk avdeling, Stokmarknes sykehus, i mai 1999. Han hadde de siste ukene merket økende slapphet og svimmelhet. Innleggelsesdagen følte han også trykk for brystet. Han fikk diagnostisert angina pectoris i 1983. I 1999 ble han behandlet med perkutan koronar intervensjon og innlegging av stent. Han hadde kronisk leddgikt, men var funksjonsmessig lite påvirket, til tross for mange års sykdom. Ved journalopptaket kom det frem at han i flere uker før innleggelsen hadde hatt svart avføring. Han hadde jernmangelanemi med Hb 7,1 g/100 ml. Avføringen var svart og...

26.01.2006: Kasuistikken fra Stokmarknes er rene kriminalgåten. I Sabistons Textbook of surgery fra 2003 (1) nevnes kun én mulighet for vandring av gallestein til tynntarmen, nemlig gjennom en biliodigestiv fistel som i de fleste tilfeller dannes mellom galleblære og duodenum. Dette er vel det mest sannsynlige, også siden man peroperativt fant spor av en fistelgang. Det er svært lite sannsynlig at en stor gallestein skulle ha blitt frigjort til abdominalhulen før eller under kolecystektomien og så arbeidet seg gjennom tarmveggen. En kritisk røst ville kanskje be om å få se den aktuelle steinen, er det 100...

26.01.2006: En 85 år gammel kvinne ble innlagt i Kirurgisk avdeling, Stokmarknes sykehus, i 2004. Hun hadde én ukes sykhistorie med kvalme og oppkast 3 – 4 timer etter måltidene, ledsaget av diffuse smerter i hele abdomen. De siste tre månedene hadde hun hatt et vekttap på 8 kg. I 1988 var hun blitt behandlet for cancer cervicis uteri, stadium IB, med hysterektomi og postoperativ strålebehandling, i 1993 ble det utført åpen kolecystektomi pga. gallesteiner, og i 1997 ble hun operert for en subhepatisk abscess og perforasjon av stråleskadet tynntarm. Ved innleggelsen i 2004 hadde hun et lett reponibelt...

12.01.2006: En 70 år gammel kvinne ble innlagt ved seksjon for alderspsykiatri med depressive symptomer, vrangforestillinger og personlighetsendring. Poliklinisk behandling over flere måneder med ulike psykofarmaka hadde ikke ført til bedring. Man hadde forsøkt ulike kombinasjoner av mianserin (Tolvon), perfenazin (Trilafon), citalopram (Cipramil), risperidon (Risperdal), mirtazapin (Remeron) og nitrazepam (Apodorm). Innleggelsen skjedde frivillig. Pasienten var tidligere frisk bortsett fra depressive symptomer i forbindelse med en skilsmisse mange år tilbake. Hun hadde vært i full jobb frem til...

01.12.2005: En formiddag i november 2003 ringte hjemmesykepleien til sykehuset i Mosjøen og fortalte om en 59 år gammel kvinne som var blitt dårlig og ikke kom seg opp av sengen. Pasienten hadde hatt et venstresidig hjerneinfarkt i mars 2001 med sekvele i form av lett dysartri og nedsatt kraft i høyre bein og arm. Hun kunne imidlertid stå og gå til vanlig. Turnuslegen som tok imot pasienten ved sykehuset, fant ved innkomst nedsatt kraft i armer og bein, mest uttalt på høyre side. Det var oppadvendte plantarreflekser bilateralt. Patellar-, akilles-, biceps-, triceps- og radialisrefleksene ble vurdert til +...

03.11.2005: En 59 år gammel kvinne ble i mars 2002 innlagt i lokalsykehuset etter synkope. Røntgen thorax tatt ved innkomst viste en skarpt avgrenset rundskygge med diameter 25 mm i høyre lunges overlapp. Tilsvarende røntgenundersøkelse fire måneder tidligere var den gang oppfattet som normal. Ny gransking av de gamle bildene viste imidlertid en forandring med diameter 10 mm med samme lokalisasjon. I likhet med de fleste pasienter som innlegges i medisinske avdelinger, ble det også hos denne pasienten utført rutinemessig røntgenundersøkelse av thorax. Den påviste forandringen må oppfattes som et bifunn i...

06.10.2005: Ein 53 år gammal mann hadde dei siste to åra vore plaga av hovudverk, konsentrasjonsvanskar og redusert yteevne. Han klaga over irritasjon i augo og hadde også lagt merke til at augo periodevis var raude. Han tok difor kontakt med fastlegen sin. Hovudverk og konsentrasjonsvanskar er uspesifikke symptom som kan ha samanheng med alt frå stress i ulike former til alvorleg intracerebral sjukdom. Nyoppstått hovudverk må alltid føre til at ein tar opp ei grundig sjukehistorie og gjer ei klinisk undersøking. Kvalme, brekning og variasjon gjennom døgnet er viktig å få fram. Finn ein spenning i...

08.09.2005: En fire år gammel gutt falt ned fra et tre under lek i barnehagen. Like etter fallet hadde han sutret en del, men personalet hadde ikke mistenkt at han hadde skadet seg alvorlig. Samme ettermiddag var han utilpass og spiste lite, og foreldrene brakte gutten til lege. Det ble funnet en mindre skade og blødning fortil i øregangen. Skaden ble oppfattet som bagatellmessig og gutten ble sendt hjem. Det kan være vanskelig å undersøke barn som har skadet seg. Smerter forsterker barnets skepsis, og undersøkende lege kan lett overse en behandlingstrengende skade eller et fremmedlegeme (1). En...

11.08.2005: En tre år gammel gutt ble innlagt i Barneavdelingen om morgenen. Han var bevisstløs og responderte ikke på smerte. Kroppen var stiv, han hadde kjevesperre og enkelte rykninger i ekstremitetene. I ambulansen på vei inn ble han oppfattet å ha respirasjonsstans og ble ventilert med maske. Ved ankomst i sykehuset hadde han spontan, men overflatisk respirasjon og normal oksygenmetning uten ekstra oksygentilskudd. Sirkulasjonen var stabil. Han var afebril, men rød i halsen og på den ene trommehinnen. Det var ikke tegn til luftveisobstruksjon. Tidligere var gutten ved 1/2 års alder innlagt med RS...