18.10.2007: Kunstterapi kan brukes i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser. Enkelte pasienter er for syke til å kunne gjennomføre slik terapi, men en del kommer inn i en fruktbar prosess hvor de får gitt uttrykk for opplevelser og følelser og oppnår økt bevissthet i forhold til disse. For to år siden startet vi med kunstterapi som del av vårt behandlingstilbud til pasienter ved Divisjon psykisk helsevern, Sanderud, Sykehuset Innlandet. Pasientene har psykotiske lidelser og en del har også et rusavhengighetssyndrom. Begge de aktuelle postene er åpne, og noen av pasientene er tvangsinnlagt...

20.09.2007: Operasjonsbeskriving på vers ser vi ikkje ofte. I den tyske litteraturen har vi likevel eit eksempel, signert den tyske lyrikaren Gottfried Benn. Gottfried Benn (1886 – 1956) var lyrikar og essayist (1, 2). Han gjorde teneste som militærlege i to verdskrigar. I det sivile livet var han praktiserande spesialist i hud- og kjønnssjukdomar i Berlin. Diktet er henta frå debutsamlinga Morgue, som kom ut i 1912 og vekte skandale på grunn av temaet (3). Usminka skildringar frå obduksjonssalar og sjukesalar var nytt og sjokkerande på den tida. I diktet har kirurgen tittelen «Geheimrat». Det var ein...

23.08.2007: Hvordan er det å bli eldre? Med alderen kommer naturlige forandringer i kroppen. Huden er ikke lenger spenstig og glatt. Enkelte skjems over aldringen. Alice Neels selvportrett er et tankevekkende uttrykk for at man også kan bære sine år med stolthet og verdiget. Et vanlig motiv i malerkunsten er en naken ung kvinne. På engelsk skjelner man gjerne mellom «nude», som er det kunstneriske begrepet, og «naked», som kun betyr fravær av klær og som oppfattes som mer avslørende. Vi har ikke tilsvarende nyanser på norsk, men uansett ordvalg er det sjelden å se et maleri som er så ærlig utført som Self...

28.06.2007: Gengangere, et av mesterverkene til Henrik Ibsen (1828 – 1906), ble utgitt i 1881 og ble svært dårlig mottatt. Striden sto om dikterens angrep på god moral og ikke minst om den unevnelige kjønnssykdommen. Dessuten kom det tidlig kritiske kommentarer om Ibsens medisinske kunnskap. Norske leger har hatt meninger om det (1) –  (3). I 1975 ble det hevdet i Tidsskriftet at nå kunne det være nok (4). Slik gikk det ikke. Osvalds sykdom diskuteres stadig i litterære fora med bidrag som konkluderer ulikt (5) –  (8). Striden gjelder ikke bare spørsmålet om sykdommen er medfødt eller ikke. I de seneste...

17.05.2007: Forfattaren Oskar Stein Bjørlykke har i diktsamlinga Hans Klure lagt kvardagsrefleksjonar i munnen på den enkle vismannen frå Sunnhordland Hans Klure. Han undrar seg over dei små, men likevel store spørsmåla i kvardagen – i livet. Lukko Lukko, hu kan no vera sjelden, hu. Men av og te når hu kjeme tuslande te meg på sokkaleisten, ein sånn heilt alminnelege dag, så seie eg da no òg: Har du kanskje vore her heila tido, du? Oskar Stein Bjørlykke – Hans Klure ( 1) Gjengjeve med løyve frå forfattaren Ord kan skape meining. Vanlege ord og utsegner frå folk rundt oss, vismenn og profetar. Eller...

19.04.2007: Diktet Lars Thalian Backer handler om legen av samme navn. Forfatteren er ingen ringere enn Johan Sebastian Welhaven (1807 – 73). I år er det 200 år siden Welhaven ble født. Det kan være et passende påskudd til å se nærmere på dette diktet. Hvem var denne Backer? Han kom fra den velstående Backer-familien i Holmestrand, og var onkel til de berømte søstrene maleren Harriet Backer og komponisten Agathe Backer Grøndahl. Han avla medisinsk embetseksamen i 1838, og tre år senere slo han seg ned som privatlege i hjembyen. I 1843 utførte han det første kjente keisersnitt i Norge (1). Mesteparten av...

29.03.2007: Forbildet for en naturtro fremstilling av det menneskelige legemet, har sitt utgangspunkt i klassisk gresk skulptur. Et spesielt trekk ved den tids kunstsyn var interessen for overflateanatomi. Den klassiske greske skulptur med sin tilnærmet korrekte anatomiske fremstilling ble en gullstandard i romersk tid og ble siden gjeninnført som ideal i renessansen. Presis kunnskap om human anatomi ble imidlertid først tilgjengelig på 1600-tallet, og det er derfor imponerende hvordan skulptører i det femte århundre f.Kr. mestret overflateanatomien uten å ha studert humane musklers og knoklers forløp...

15.02.2007: De islandske ættesagaene og Snorres kongesagaer er kjent for sine livlige og innsiktsfulle menneskeskildringer, men det er ofte lagt lite vekt på barndommen i fremstillingen. Egilssoga er ett viktig unntak hvor forfatteren viser forståelse for balansegangen mellom det å være for ettergivende og det å sette grenser for barn. «Då sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho stod fast i heilen. (…) Egil var då på sjuande året (…). Myramennene sprang då til våpen, og dei andre like eins. (…) Der fall det sju menner. (…) Skallagrim brydde seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit...

18.01.2007: Hvordan kan legen hjelpe pasienten på en god måte? Pasientautonomi og empati fremheves i dag som viktig, og de fleste innser at legers «Mere-Forstaaen» ikke alene kan avgjøre hva som er god hjelp for pasientene. Hva kan Søren Kierkegaards ord si oss om forutsetningen for god hjelpekunst i dagens helsevesen? «At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne...

14.12.2006: Om lag 200 mennesker i Norge lider av amyotrofisk lateral sklerose (ALS) (1). Det foreligger ingen kurativ behandling, og gjennomsnittlig levetid etter diagnose er rundt to år (2). Pasientene utvikler betydelige lammelser og funksjonstap, men trass i dette angir mange at de har god livskvalitet (3, 4). Ulla Carin Lindquist, som ble rammet av sykdommen, skrev følgende: «… jeg vil faktisk ikke være foruten denne delen av mitt liv! Jeg har en ytterst begrenset tid igjen her. Men det er først nå jeg føler meg nærværende. Døden fører meg nærmere livet» (5). Sitatet er hentet fra biografien Ro uten...

14.12.2006: I jubileumsåret 2006, hundre år etter Henrik Ibsens (1828 – 1906) død, spilles hans verker hver uke på mer enn 130 scener. Ibsen regnes som verdens fremste dramatiker, nest etter Shakespeare. Det er en rekke leger i Ibsens skuespill (1) –  (5). På slutten av 1800-tallet kom oppdagelser i mikrobiologi som forandret medisin fra naturfilosofisk humanisme til eksperimentell vitenskap. I kort rekkefølge kom Gengangere (1881) og En folkefiende (1882) som er to vidt forskjellige verk, men begge med medisinske overtoner. I disse stykkene bruker Ibsen temaer fra tidsaktuell debatt, som medfødt syfilis...

14.12.2006: Et dukkehjem (1879) er trolig verdens mest spilte scenedrama. Dette er det første av samtidsdramaene der Ibsen har plassert en lege med viktige funksjoner. Hva ville Ibsen med vår kollega her? «Han har tæring i ryggmargen, stakkar. Jeg skal si deg, hans far var et vemmelig menneske som holdt elskerinner og sånt noe, og derfor ble sønnen sykelig fra barndommen av, forstår du.» Nora om dr. Rank til fru Linde ( 1) «Min arme, uskyldige ryggrad må svi for min fars lystige løytnantsdager.» «Er det rettferdighet i dette?» «Og i hver eneste familie råder der på en eller annen måte en slik ubønnhørlig...

14.12.2006: «Bruk ikke det utenlandske ord: idealer. Vi har jo det gode norske ord: løgne.» Slik taler doktor Relling i Vildanden av Henrik Ibsen. Legens syrlige formulering oser av utbrenthet, bitre erfaringer og kynisme. Doktoren fremfører stykkets mest siterte replikk: « Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.» Ofte er legeskikkelsen tolket som Ibsens stemme i Vildanden. Jeg tror det er en feiltolkning. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på hjelperne i Vildanden, for om mulig å belyse universelle utfordringer i legens rolle. Jeg tror ikke kunstens...

14.12.2006: En vanlig oppfatning har vært at Henrik Ibsen (1828 – 1906) hadde planer om å studere medisin. Denne oppfatningen ble trolig første gang presentert i vennen Paul Botten-Hansens Ibsen-biografi i 1863, da dikteren var 35 år gammel. Siden er den gjentatt en rekke ganger, bl.a. i Henrik Jægers biografi i 1888 og noe senere i Norsk Forfatter-Lexikon. Ibsen leste korrektur på begge disse verkene, og endret ikke på det. Selv om kildegrunnlaget er spedt, er det ikke utelukket at Ibsen kan ha hatt et ønske om å studere medisin. Men vi vet ikke når han eventuelt fikk denne ideen, hvor lenge den varte...

06.04.2006: Elling M. Solheim (1905 – 71) var skogsarbeideren som ble dikter, som hadde «skogsus i sjela, kvae på nevene og dikt i hjertet». Han fikk diagnosen multippel sklerose i 1935, samme år som han slo igjennom som lyriker. Til tross for at han var fullstendig pleietrengende i mer enn 20 år, fortsatte Solheim å dikte, hjulpet av sin livsledsager og sykepleier som skrev ned alt han diktet. Solheim skrev om livet slik han kjente det. Forfatterskapet favner fra tømmerskogen til sykesengen. Sykdommen preget ham som dikter, og kjennskap til sykdommen er nødvendig for å forstå flere sentrale dikt. – Ynk...

15.12.2005: Det ser ut til å være en sammenheng mellom skapende evner og psykiske lidelser som bipolar stemningslidelse og schizofreni. Hva dette skyldes er lite kartlagt, men nevropsykologiske studier har bidratt til å belyse noen av mekanismene som kan ligge bak denne sammenhengen. Lars Hertervig (1830 – 1902) og Carl Fredrik Hill (1849 – 1911) er to kjente skandinaviske landskapsmalere fra slutten av 1800-tallet. De led begge av psykiske sykdommer. Artikkelen tar utgangspunkt i kunstutviklingen til de to malerne, og denne diskuteres i lys av en nevrobiologisk forståelse for hvordan ulike sykdommer i...

15.12.2005: I Alf Prøysens debutbok Dørstokken heme (1945) handler tre av novellene om mennesker som utvikler psykiske lidelser. Artikkelen tar for seg hvordan Prøysen beskriver de psykiske lidelsene hos de tre kvinnene. Med bakgrunn i psykodynamisk teori drøftes også hva som kan ha vært utløsende faktorer. De fleste i Norge har lest eller hørt noe som Alf Prøysen (1914 – 70) har skrevet. Best kjent er vel visene og fortellingene hans for barn. Mindre kjent er debutboken fra 1945, Dørstokken heme (1). Den viser en alvorligere side av forfatteren (2, 3). I disse novellene møter vi Prøysens oppvekstmiljø...

15.12.2005: Den franske legen Louis-Ferdinand Céline (1894 – 1961) hadde stor suksess med sine to mellomkrigsromaner og fikk ry som fornyer av det franske språket. I 1937 – 41 skrev han tre politiske pamfletter med antisemittisk innhold. Han rømte til Danmark i 1944, men ble arrestert i 1945. Han ble dømt i Frankrike in absentia, men fikk amnesti i 1951. Artikkelen gir noen biografiske opplysninger, omtaler en del av hans bøker og prøver å vise sammenhengen mellom liv og verk. Jeg savner fremdeles noen flere saker å hate. Jeg er sikker på at de finnes. Céline Legen Louis-Ferdinand Céline var en av de...

15.12.2005: Legen, og ikke minst den blivende psykiater, utfordres særlig av psykiatriens humanistiske dimensjon. Skjønnlitteraturen representerer de aller tidligste «dokumenter» vedrørende menneskets psyke og psykiske lidelser. Det ubevisste, det irrasjonelle og det gåtefulle ved den menneskelige eksistens og dens avveier er et felles anliggende for litteraturen og psykopatologien. Grenseområdene mellom sykt og normalt er ofte gjenstand for særlig interesse. Skjønnlitteraturen representerer en overskridende psykologi i forhold til de gjengse vitenskapelige kategorier og avgrensninger. Generelt innebærer...

15.12.2005: Helsearbeidere må forholde seg til de erfaringer og oppfatninger pasienten tilegner seg gjennom det vide spekteret av medietilbud. Sentralt står fjernsynets ulike sjangere. Siktemålet med denne artikkelen har vært å se på hvordan en spesifikk sjanger – den medisinske såpeopera – representerer gjeldende oppfatninger om helserelatert aktivitet og eventuelt former forventninger i møte med helsevesenet. Vi anvender litteraturteoretiske betraktninger på serien Akutten. Ved hjelp av tekstanalyse har vi i detalj gått igjennom én episode med henblikk på de sjangermessige manifestasjonene i en...

17.03.2005: Kunst kan gi migrenepasienter en måte å illustrere smerter, følelser, visuelle inntrykk og sosiale følger av anfall på. Begrepet «migraine art» ble innført i 1973 av Derek Robinson. Han var kurator for samlingen The Migraine Art Collection, som inneholder 562 bilder laget av migrenepasienter. Samlingen er i flere studier blitt brukt som visuelt bibliotek for migreneaura. Mennesker med migrene startet tidlig å bruke tegninger og bilder for å beskrive sykdomssymptomene. 5 – 10 % av befolkningen lider av migrene, men det er kun et fåtall av dem som har migrene med aura. Aurafenomener omfatter...

16.12.2004: I musikkterapeutiske fagmiljøer har man utviklet teknikker rettet spesifikt mot symptomer ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske lidelser. Rytmisk auditiv stimulering tar i bruk ekstern rytme fra sang, musikk eller metronom for å hjelpe pasienter å forbedre sin gangfunksjon og motoriske kontroll. Slik stimulering har dokumentert virkning på gangfunksjon ved kontrollerte studier, både i øyeblikket og ved trening over tid. Melodisk intonasjonsterapi og andre vokale teknikker kan bedre ekspressiv dysfasi og støtte kognitive funksjoner. Pasienter med nevrologiske sykdommer opplever et vidt...

01.04.2004: Hva har Leo Tolstoj og Alf Prøysen til felles? De kan gjøre leger til bedre leger. Det mener i alle fall forfatterne av boken På sykeleiet – sykdom og medisin i litteraturen. Gjennom skjønnlitteraturen kan leger få hjelp til å forstå pasientenes opplevelser og betydningen av lege-pasient-forholdet, mener Jan Frich og Edvin Schei. Sammen med litteraturprofessor Knut Stene-Johansen har de to legene samlet et utvalg skjønnlitterære tekster mellom to permer. – Litteraturen gir oss innsikt i hvordan sykdom kan erfares, og variasjonen i sykdomsopplevelsen. For sykdom kan oppleves på så mange måter...

18.12.2003: Ned gjennom historia finst det mange eksempel på at diktaren og legen kan vere to sider ved same person. Hippokrates, legekunstens far, er truleg den første. Namnet hans er knytt til nokre skrifter og ein medisinsk-historisk tradisjon som ligg i skjeringsfeltet mellom legevitskap, filosofi, retorikk og det ein seinare kom til å kalle essay. I dag har desse skriftene fått ein viktig plass i den greske antikkens litterære kanon under samletittelen Corpus hippocraticum. Hadde Hippokrates levd i dag, ville han publisert sine funn og observasjonar i internasjonale spesialtidsskrift. Men den greske...

18.12.2003: Arkitekten og forfatteren Odd Brochmann skrev og illustrerte flere barnebøker. Marianne på sykehus fra 1948 handler om vesle Marianne fra Svolvær (1) (fig 1). Hun har slukt mors brystnål sammen med plukkfisken, og må sendes med fly til Rikshospitalet i Oslo. Der blir hun røntgenfotografert, bedøvet og operert. Hun blir også kjent med andre syke barn og mange ansatte på Rikshospitalet, før hun til slutt kommer vel hjem til mor og far. Sammen med Anne Cath. Vestlys fortelling om Ole Aleksander på sykehus, tilhører Marianne på sykehus våre mest kjente litterære fremstillinger av barns møte med...

18.12.2003: «Torkildsens operasjon» er det begrep som har gitt norsk nevrokirurgi mest oppmerksomhet utover landets grenser. Operasjonen var kanskje den første vellykkede behandling av økt trykk i hjernens ventrikler og forløperen for de forskjellige shuntoperasjoner som senere er utviklet. Arne Torkildsen (1899 – 1968) ble tildelt en bejublet doktorgrad over sitt pionerarbeid ved Universitetet i København i 1950. Han ble senere professor i nevrokirurgi i Kairo før en hjernesykdom satte ham ut av funksjon. I Norge ble hans doktorarbeid underkjent, han ble ikke ansett kvalifisert som dosent i nevrokirurgi...

18.12.2003: Haukeland Universitetssykehus Magnus Haaland (1876 – 1935) er blant de store pionerene innenfor internasjonal kreftforskning og grunnlegger av norsk eksperimentell kreftforskning (1). For 100 år siden gjorde han oppdagelser som siden har vært sitert i verdenslitteraturen. Blant annet var han den første som viste direkte hvordan kreftceller spredte seg gjennom blodbanen hos mus. Han beskrev også for første gang retikuloser hos mus, en kreftform som er beslektet med Hodgkins sykdom hos mennesker. I tillegg var han en av de aller første som utførte varmebehandling av kreftsvulster, noe som i dag...

18.12.2003: Legen William Carlos Williams (1883 –  1963) var en av de store lyrikere i USA i det 20. århundre. Han ble født i industribyen Rutherford noen mil utenfor New York. Faren var engelskfødt, moren kom fra Martinique og hadde fransk, spansk og jødisk bakgrunn. Williams tok medisinsk embetseksamen i 1906 og spesialiserte seg i pediatri. Fra 1910 praktiserte han som huslege, barnelege og fødselslege i sin fødeby, der han ble boende til sin død. Han hevdet med stolthet at han var den eneste amerikaner som hadde hatt den samme adressen i femti år. Helt fra ungdommen hadde han en ambisjon om å bli...

18.12.2003: Peter Herman Barclay (fig 1) var sønn av tollkontrollør i Brevik Christen Carlsen Barclay og hustru Severine Gotfreda Bøhme (1, 2). Barclay-slekten stammer fra Skottland. Familiens motto er «aut agere aut mori» (enten handling eller død) (3). Artikkelforfatteren er en fjern slektning av Barclay, og artikkelen er vesentlig basert på et par artikler og en bok Barclay skrev om tiden i Vestindia. Da moren døde, kom den åtte år gamle Peter Herman (oftest bare kalt Herman) og den yngre søsteren Emerentze (1786 – 1868) (4, 5) (fig 2) til farmoren i Christiania. Hun var blitt enke i ung alder og hadde...

18.12.2003: Jeg besøkte Ulugbeks observatorium under en tur til Sentral-Asia sommeren 2002. Observatoriet er oppkalt etter Ulugbek Muhammad Taragai (1394 – 1449), som var Usbekistans hersker gjennom første halvdel av det 15. århundre og Sentral-Asias største astronom. Han laget stjernekart med posisjoner for 1 018 stjerner mer enn 100 år før Tycho Brahe og Johannes Kepler kom med sine observasjoner. Ulugbeks stjerneatlas eksisterer som et av klenodiene i British Museum i London. På portrettet er følgende avbildet, fra venstre til høyre: al Khorezmi Muhammad ben Musa (787 – 850), al Khwarizmi i latinske...