18.12.2003: Legen William Carlos Williams (1883 –  1963) var en av de store lyrikere i USA i det 20. århundre. Han ble født i industribyen Rutherford noen mil utenfor New York. Faren var engelskfødt, moren kom fra Martinique og hadde fransk, spansk og jødisk bakgrunn. Williams tok medisinsk embetseksamen i 1906 og spesialiserte seg i pediatri. Fra 1910 praktiserte han som huslege, barnelege og fødselslege i sin fødeby, der han ble boende til sin død. Han hevdet med stolthet at han var den eneste amerikaner som hadde hatt den samme adressen i femti år. Helt fra ungdommen hadde han en ambisjon om å bli...

18.12.2003: Peter Herman Barclay (fig 1) var sønn av tollkontrollør i Brevik Christen Carlsen Barclay og hustru Severine Gotfreda Bøhme (1, 2). Barclay-slekten stammer fra Skottland. Familiens motto er «aut agere aut mori» (enten handling eller død) (3). Artikkelforfatteren er en fjern slektning av Barclay, og artikkelen er vesentlig basert på et par artikler og en bok Barclay skrev om tiden i Vestindia. Da moren døde, kom den åtte år gamle Peter Herman (oftest bare kalt Herman) og den yngre søsteren Emerentze (1786 – 1868) (4, 5) (fig 2) til farmoren i Christiania. Hun var blitt enke i ung alder og hadde...

18.12.2003: Jeg besøkte Ulugbeks observatorium under en tur til Sentral-Asia sommeren 2002. Observatoriet er oppkalt etter Ulugbek Muhammad Taragai (1394 – 1449), som var Usbekistans hersker gjennom første halvdel av det 15. århundre og Sentral-Asias største astronom. Han laget stjernekart med posisjoner for 1 018 stjerner mer enn 100 år før Tycho Brahe og Johannes Kepler kom med sine observasjoner. Ulugbeks stjerneatlas eksisterer som et av klenodiene i British Museum i London. På portrettet er følgende avbildet, fra venstre til høyre: al Khorezmi Muhammad ben Musa (787 – 850), al Khwarizmi i latinske...

18.12.2003: «Legekunst» kan fort bli en floskel som skjuler uklar tenkning eller manglende vilje til konkret analyse av beslutningsgrunnlaget. Begrepet er likevel viktig for å fastholde legearbeidets grunnlag i situasjonsbestemt skjønnsutøvelse, og det er stadig gjenstand for drøfting (1) –  (3). En nærmere analyse av hva legekunst er, støter imidlertid på vansker. Vi henvises til allmenne formuleringer som «dømmekraft», «situasjonsforståelse», evnen til «å møte» pasienten osv. Det er som om vi ikke kommer bak slike lett sjargongpregede formuleringer. Har vi kanskje mistet vesentlige forutsetninger for å...

18.12.2003: Sykdom er noe mer enn hva som lar seg karakterisere av kroppslige og mentale tilstander. Det handler også om identitet. Å ha en sykdom gir visse rettigheter, det fritar fra plikter og unnskylder avvikende atferd. Sykdommen bidrar til å forklare en vanskelig situasjon for den syke og for dennes omgivelser. Diagnosen kreft forklarer den unormale utviklingen av celler i visse deler av kroppen, det forklarer smertene, endringen i funksjonell status, og også angsten, mismotet, bekymringen og fortvilelsen. Sykdommen representerer ikke bare en kroppslig eller mental trussel, men også en...

11.09.2003: Skjønnlitteraturen er rik på skildringer av sykdomserfaringer og lidelse. Litterære tekster er en kilde til innsikt i oppfatninger om sykdom og helse, samtidig som forfattere ofte iscenesetter etablerte oppfatninger i et kritisk eller humoristisk lys. Dette gjør krysningen mellom litteratur og medisin interessant. Kan det tenkes en mer grunnleggende teoretisk kobling: Kan begreper innen litteraturvitenskap tenkes å ha relevans for medisinen? Kan det være fruktbart å betrakte medisin som en litterær virksomhet? Forfatteren belyser disse problemstillingene med utgangspunkt i egne kliniske...

28.08.2003: De siste tiår er medisinsk humaniora etablert som eget fagområde, dels som et svar på naturvitenskapens dominans i medisinsk teori, utdanning og praksis (2). Ett resultat av orienteringen mot humanistiske fag er interessen for å integrere kunst i den medisinske grunnutdanning (2) –  (4). I Storbritannia er det lansert en nasjonal strategi for kunst i medisinsk utdanning, noe som bl.a. gjenspeiles i opprettelsen av Centre for Arts and Humanities in Health and Medicine ved University of Durham. I flere land kan medisinstudenter velge elektive kurs under betegnelsen «medical arts». Ved...

26.06.2003: – Kunst kan gjøre tilværelsen mykere for menneskene, sier tekstilkunstner Else Marie Jakobsen. Med sitt minneteppe har hun hjulpet befolkningen på Sørlandet med sorgarbeid etter dobbeltdrapet i Baneheia. Else Marie Jakobsen ble bedt om å lage et minneteppe til Fagerholt skole hvor den ene av småjentene hadde vært elev. Hun visste med en gang at hun måtte spenne en håpets regnbue over Baneheias mørke og grå skyer. Men hun trengte noe mer. Hun tok kontakt med Lena Sløgedal Paulsens medelever og spurte dem om hjelp. Barna gav henne fargesterke tegninger av blomster og sommerfugler. Kaktusene...

09.01.2003: Absint er en sterk likør som består av alkohol og urter, først og fremst malurt. I slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre var kunstnermiljøet i Paris preget av absintbruken. I motsetning til etanol har absint psykomimetisk effekt og kan gi syns- og hørselshallusinasjoner, amblyopi, diplopi, ksantopsi og epileptiske anfall. Tujon, virkestoffet i absint, har en blokkerende effekt på GABA-reseptorer. I denne artikkelen illustreres dette ved eksempler fra Vincent van Goghs og Eduard Wiiralts liv og bildekunst, hvor man finner forandringer i det kunstneriske uttrykk som følge av...