08.04.2010: Generell anestesi, eller «narkos» som det vanligen kallas, demonstrerades för första gången i Boston 1846, då Mr Gilbert Abbott befriades från en tumör på halsen (1). Under en lång följd av år var anestesi definitivt en konst, en balans mellan allt för djup anestesi som kunde leda till döden och allt för ytlig anestesi som omöjliggjorde kirurgi. Denna balansgång förenklades när curare introducerades 1942 och man kunde undvika störande reflexer under kirurgin utan att behöva tillföra anestesimedel i koncentrationer som låg nära gränsen för cirkulationskollaps. Emellertid innebar farmakologisk...

25.03.2010: Vi har i lengre tid fulgt TV-serien House på NRK. Her fremstilles legen Gregory House som en genial diagnostiker som behandler pasientene som objekter og kommunikasjon som en siste utvei, eventuelt som en kilde til underholdning. Og underholdende er det, men vi vil her forsøke å nyansere effektiviteten til Houses fremgangsmåter. Foreman: Isn’t treating patients why we became doctors? House: No, treating illnesses is why we became doctors. Treating patients is what makes most doctors miserable. Foreman: So you’re trying to eliminate the humanity from the practice of medicine? House: If we don’t...

25.03.2010: Thomas Mann (1875 – 1955) ga ut sin langnovelle Die Betrogene, som i norsk oversettelse fikk tittelen Den sorte svanen, i 1953. Det er en tragisk-ironisk fortelling om en illusjon som ender med døden. Thomas Mann tematiserer vekselvirkningen mellom kropp og sjel, et vanlig motiv hos ham. Nobelprisvinneren rådførte seg med egen lege for å få et solid faktagrunnlag for sitt forfatterskap. Thomas Mann skrev ofte og meget om sykdom og død (1). I omtrent halvparten av hans verker er sykdom eller sykdomsskjebner viktige elementer (2). Hele handlingen i Trolldomsfjellet (3) foregår i et sanatorium i...

14.01.2010: Illustrasjoner av bygninger kan være en måte å fremstille sinnsstemninger på. En tegning av et hus med lukket dør og mørke vinduer kan uttrykke bestemte følelser. Et annet eksempel på det samme er Giovanni Battista Piranesis fengsler. Giovanni Battista Piranesi (1720–78) ble født i Venezia hvor han tidlig utviklet interesse for teaterdekorasjoner og arkitektur. Da han var i 20-årene kom han for første gang til Roma, og her ble hans fantasi stimulert av byens gamle bygninger og ruiner. Han gikk i lære som grafiker og startet etter hvert sitt eget atelier. I løpet av kort tid begynte han å lage...

17.12.2009: Det er 200 år siden Edgar Allan Poe (1809–49) ble født. Denne skrekk- og detektivfortellingens første store mester var svært opptatt av muligheten for å bli levende begravd. Han utnyttet den uklare tilstanden «katalepsi» som eksempel på en tilstand som kunne forveksles med død. Andre forfattere har også brukt katalepsi for å mane frem dramatikk og uhygge. Det merkelige er at tilstanden ikke behandles i medisinske lærebøker lenger og nå bare eksisterer i medisinhistorien. Edgar Allan Poe ble født i Boston 19. januar 1809, og den litterært interesserte verden markerer i år 200-års jubileum for...

17.12.2009: Hamsun skrev ikke mye om legene, og det han skrev ga ikke et lystig bilde av vår profesjon. Legene blir karakterisert som strebere, pengegriske og slette diagnostikere. Hamsun er kjent over hele verden. I Norge har hans tyskvennlighet vært vanskelig å forstå. Rettssaken mot ham etter freden i 1945 vakte stor oppmerksomhet. Legene, særlig psykiaterne, har lagt ned mye arbeid for å finne ut av hans personlighet. Hamsuns oppvekst var preget av savn og nød. Foreldrene slet med å holde sulten fra døren. Han ble tidlig sendt vekk fra hjemmet for å hjelpe en onkel med kontorarbeid. Hamsun mislikte...

17.12.2009: I lægeuddannelsen har igennem århundreder det faglige indhold været baseret på forelæsninger, lærebøger og patientdemonstrationer. Men nu og da kan man opleve, at kunsten i form af digtet og romanen erobrer indlæringens nødvendige opmærksomhed, endog som konkurrent til den faglige pædagogik. Men at det kan være en historisk salmedigter, der står bag, og ens personlige første mødested med et konkret eksempel kan være om bord på et af Hurtigrutens skibe i rum sø, skete for mig for mange år siden. Kunstneren var salmedigteren Petter Dass (1647–1707) og digtsamlingen var hans Lejlighedsdigte...

19.11.2009: Det er et privilegium å få leve sammen med alle de andre livsformer på jorden. Vi har nærmest ufattelig mange og fascinerende medskapninger. Virkelig godt kjenner vi bare noen få. Menneskelig virketrang tar uheldigvis livet av stadig flere, samtidig som nye arter oppdages hver dag. Medisinfaget er en del av biologien, læren om livet. De fleste av de legemidler vi bruker skriver seg fra den levende natur, ofte planter, og de kunnskaper vi baserer vår virksomhet på, skyldes for en stor del studier av dyr. For eksempel ble detaljene om hvordan nerveimpulser oppstår oppdaget ved studier av...

22.10.2009: Bøker som skildrer erfaringer med sykdom, såkalte patografier, vitner om at pasienters og pårørendes liv kan ta en ny og dramatisk vending på grunn av sykdommen. Vi ønsket å studere hvordan pasienter og pårørende skildrer sine erfaringer og reaksjoner på møtet med helsetjenesten i norske patografier om kreft. Vi har studert fem beretninger skrevet av pasienter eller deres pårørende. Forfatterne ønsker seg leger som har tid og evne til å kommunisere, som kjenner sykdommen og er engasjert både faglig og menneskelig. Pasienters og pårørendes fortellinger om møtet med helsetjenesten preges av...

08.10.2009: Depresjon var et tilbakevendende tema i den amerikanske maleren Edward Hoppers (1882–1967) liv. Hopper er kjent som en av dem som i nyere tid mest overbevisende visuelt har formidlet melankolien. I artikkelen er hans originale malerkunst bakgrunn for en refleksjon om søvn, våkenhet og melankoli. Hopper bringer marerittene inn i lyset og dagen og søvnløsheten inn i den avslørende morgensolen. Edward Hoppers skikkelser er ensomme. Hans maleri Hotel room fra 1931 er ikonografisk for hans livsverk. Vi ser en delvis avkledd kvinne alene i et trangt hotellrom. Ansiktet er bokstavelig talt lagt i...

24.09.2009: Dorothy Parker (1893–1967) var amerikansk poet og forfatter, kjent for sine ondsinnede vittigheter, såre vers og skarpe blikk for svakhetene hos moderne urbane mennesker. Hun skriver om sin søvnløshet og om den tiden på døgnet der fortvilelsen er størst og selvfølelsen minst. Sigmund Freud (1856–1939) skrev 600 sider om å drømme, mens søvnløsheten ikke fikk så mye mer enn fotnoter. Søvnløsheten er desto grundigere tematisert i skjønnlitteraturen. Det litterære fellesskapet av rødøyde og slitne forfattere er påfallende stort. Charles Dickens (1812–70) var våken i London, Marcel Proust (1871...

10.09.2009: Martin Scorseses film Taxi Driver fra 1976 er et mesterverk innenfor filmkunsten. Hovedpersonen får ikke sove. Søvnløsheten skyldes både indre og ytre uro. Filmen viser oss nattens brutale New York sett gjennom en drosjesjåførs forskrudde sinn. «I can’t sleep nights.» Den 26 år gamle Vietnam-veteranen Travis Bickle, spilt av Robert De Niro (f. 1943), får ikke sove. Og han får ikke noe meningsfullt ut av dagene. Han har prøvd både piller og porno, men det hjelper ikke. Han søker jobb som drosjesjåfør på nattskift. Åpningsbildene i Taxi Driver, regi Martin Scorsese (f. 1942), er impresjonistisk...

27.08.2009: Lesing er uløselig knyttet til medisinfaget. Noen ganger kan det bli for mye av det gode, som ved innspurten i en eksamensperiode. Til andre tider kan vi ønske oss mer tid til faglig fordypning i en bok. Helt fra før Gutenbergs tid har lesende mennesker vært et vanlig motiv i bildekunsten. Tidligere var det et poeng å vise hvilke ord som ble lest, men det ble snart av større interesse for kunstnere å vise selve lesesituasjonen (1). Variasjonsmulighetene er mange. Noen lesere er oppslukt av teksten, mens andre lar sine tanker vandre selv med en oppslått bok i hendene. Det lesende menneske i...

25.06.2009: I 1929 utga den unge medisinstudenten Trygve Braatøy (1904 – 53) boken Livets cirkel. Bidrag til en analyse av Knut Hamsuns diktning. Det var den første psykoanalytiske studien i norsk litteratur. Sommeren 1929 sendte Braatøy manuskriptet til Hamsun. Han spurte om dikteren kunne anbefale det utgitt, ettersom forlaget ikke ville utgi det av hensyn til ham (1). Dette var Braatøys første bok (2). Han var 25 år gammel og sikkert spent på hva mesteren, som hadde programfestet nervediktning (3), ville uttale. Responsen var lite oppløftende: Hr. Braatøy De kunde ha sparet Dem selv og mig for at sende...

30.04.2009: Filmen som medium beveger seg i spenningsfeltet mellom kunst og kommersiell underholdning, og er slik sett en høyst relevant kilde for å fange opp kulturelle blikk på menneskelige fenomener. Eksempelvis har det vært beskrevet hvordan sjangeren skrekkfilm gjennom hundre års filmhistorie har vært en orkesterplass for å betrakte hva man kollektivt engster seg for i forskjellige kulturer og epoker (1). Det finnes en rekke andre eksempler på hvordan film og fjernsyn kan være interessante og relevante medier for faglige disipliner som psykiatri og psykologi. Det har særlig vært psykoanalytisk...

16.04.2009: Det står ikke mye om selvskadende atferd i verdenslitteraturen, men den er til stede. I det følgende presenteres noen eksempler som forhåpentligvis kan tydeliggjøre mangfoldet i selvskading som fenomen. Skjønnlitteraturens fortrinn er ofte at den skriver fra «innsiden», fra en dedikert subjektivitet, mens psykiatri som fag ofte forholder seg til ytre realiteter som symptomer og atferd. Det første litterære eksemplet i denne teksten er hentet fra den greske antikken, mens resten er fra moderne litteratur. Sofokles og skylden En av litteraturens urscener handler om å kveste seg selv. Kong...

26.03.2009: Thomas Eakins’ (1844 – 1916) maleri The Gross Clinic (1875) portretterer den betydningsfulle amerikanske legen Samuel David Gross (1805 – 84) i hans virke som kirurg og lærer (fig 1). Portrettet er et hovedverk i Eakins’ kunstnerskap og er et av de mest omtalte og studerte amerikanske malerier fra det 19. århundre. Det har ikke alltid hatt denne sentrale posisjonen. Det var først noen tiår etter Eakins’ død at bildet ble et yndet forskningsobjekt for både kunsthistorikere og medisinhistorikere. Bildets sentrale motiv – dr. Gross med skalpellen i en blodig hånd og den avkledde pasienten – møtte...

15.01.2009: Napoleon Bonaparte fremstilles ofte i karakteristisk positur, med hånden plassert på magen. Kan denne gesten skyldes at keiseren hadde magebesvær? Kunstneren Jacques-Louis David (1748 – 1825) var i flere år ansatt som hoffmaler hos Napoleon Bonaparte (1769 – 1821). I storstilte, nærmest pompøse tablåer forherliget David keiserregimets makt og prakt. Napoleon i studérkammeret fra 1812 er riktignok en forholdsvis beskjeden fremstilling, men maleriet er ikke desto mindre velkjent. Den vanlige oppfatningen om at Napoleon alltid holdt den ene hånden over øvre del av magen, tilskrives ofte dette...

18.12.2008: Paal-Helge Haugen (f. 1945) er utdannet lege, men først og fremst kjent som norsk dikter og dramatiker. Han debuterte under studietiden med diktsamlingen Blad frå ein austleg hage (1965). Sentrale utgivelser inkluderer bl.a. punktromanen Anne (1968), Meditasjonar over Georges de La Tour (1990) og årets fire diktsamlinger i Kvartett 2008. Hans tekster er oversatt til over 20 språk, og han har mottatt en rekke litterære priser i inn- og utland. I sommer fremførte han nyskrevne dikt på en konsert i Olavsdalen til tonesatte versjoner av Henrik Wergelands dikt i anledning 200-årsjubileet for...

18.12.2008: Han ble tidlig en viktig følgesvenn, gartneren fra Ulvik. Hans korthugde, presise formuleringer gikk rakt inn i en vestlandssjel. Vare og hudløse ordtegninger fikk magekontakt, ga gjenkjenning til det å være menneske. Etter år i lag vokste det frem et ønske om å møte ham. Hvorfor? Nærmest for å finne ut av om det var et menneske av kjøtt og blod bak glansbildet jeg levde med. Jeg ville knipe ham i armen, høre ham snakke. Ville han være like stutt, beint på og klok som i bokform? Man nærmer seg gjerne sine helter med en viss ærefrykt. Det kan vise seg at glasuren er krakelert når du kommer tett...

18.12.2008: Det er mye sykdom og død i Henrik Ibsens (1828 – 1906) verker, både hos barn og voksne. Selv når voksne er hovedpersoner, har barn og ungdom viktige roller. De to mest kjente barna som dør, er Hedvig i Vildanden (1884) og Eyolf i Lille Eyolf (1894). Litterater omtaler dette gjerne som «Kindermord». Det er et begrep som går igjen i Ibsen-forskning på flere språk og uttrykker at barn dør mer eller mindre direkte som følge av at foreldrene ikke strekker til (1) –  (6). Et innlysende svar på hvorfor dikteren tar barns liv, kan være at han utnytter en dramatisk effekt. Det er vanskeligere å forstå...

06.11.2008: Leonid Tsypkins roman bekrefter det vi verdsetter i litteraturen, i en prosa som dette er et sinn i stand til å hente nåde ut fra desperasjonen, sannhet fra løgner, og mest mirakuløst av alt, udødelighet fra en skrivebordsskuff. Marie Arana i Washington Post ( 1) Det finnes utallige beskrivelser av kunstneriske mesterverk som først oppdages etter opphavspersonens død. Slike beretninger kaster et romantisk og mytisk skjær over det kunstneriske arbeidet som for den avdøde kanskje først og fremst ble forbundet med hardt arbeid og indre nødvendighet. Et relativt nytt bidrag til mytologien om...

09.10.2008: Woodrow Wilson Guthrie (1912 – 67) – musiker, poet, sanger og avisspaltist – døde av Huntingtons sykdom. Hans betydning for senere generasjoner amerikanske musikere som Pete Seeger, Bruce Springsteen og fremfor alt Bob Dylan kan knapt overvurderes. Sangene han etterlot seg, er en del av den amerikanske musikalske arven. I 1952 kom legene endelig frem til forklaringen på Woodrow Guthries mange outrerte personlighetstrekk – Huntingtons sykdom. Det var et tungt slag for Guthrie, som hadde håpet at nervøsiteten, rykningene og det oppfarende humøret skyldtes alkoholisme. Sykdommen er autosomalt...

28.08.2008: Klockan halv nio är jag färdig med färgningen. Trettio klamydiaplattor staplade upp på varandra ligger och väntar på att bli mikroskoperade. Tre hela veckor skall det här vara min huvuduppgift på laboratoriet. I tre dagar har klamydiaorganismerna fått möjligheten att växa och föröka sig. Ympade på musceller i ett skåp med både värme och koldioxid. Där trivs de bäst. I traven med färgade plattor ligger prov från både onsdag, torsdag och fredag. Senast på förra veckans möte var det igen diskussion om eventuell avläsning på lördag, men det var som vanligt bara våran läkare som önskade det. Hans...

26.06.2008: Den fremmede som stiger av toget på jernbanestasjonen i Kristiania sent på kvelden 1. februar 1895, vekker ingen oppmerksomhet. Han har reist i fem dager, en uendelig reise fra Paris til Kristiania. Mannen er 55 år gammel og har lenge drømt om å få komme til Norge. Men han ønsker ikke noe oppstyr. Det er hemmelig at han kommer nettopp denne kvelden. Navnet er Claude Monet (1840 – 1926). Den store franske impresjonisten forlot landet nøyaktig to måneder senere, 1. april 1895. I løpet av denne tiden var det bare i de fem ukene han oppholdt seg på Bjørnegaard pensjonat i Sandvika utenfor Oslo, at...

26.06.2008: Henrik Wergeland var teolog, men ikke alle vet at han også studerte medisin og botanikk, som den gang var beslektede fag. Overgangen fra teologi til medisin virker lite målrettet i dag, men på Wergelands tid fungerte prestene som medisinske hjelpere i Norges avkroker, hvor få leger drev praksis. Kunnskaper i botanikk var nødvendig for å kunne fremstille de medisiner som trengtes. I 1833 var Wergeland 25 år, gammel nok til å få seg embete, og søkte – forgjeves – ledige prestestillinger over hele landet. Han hadde pådratt seg myndighetenes vrede ved å kritisere høyesterett etter domsnederlaget i...

13.03.2008: Vår interesse for dette maleriet går mange år tilbake i tid, fra da det ble omtalt i artikler om kirurgiske pionerer (1) –  (3). Siden vi er interessert i medisinsk og kirurgisk historie, har vi forsynt hverandre med litteratur om dette maleriet, som helt siden 1920-årene har vært gjenstand for debatt blant kirurger og anatomer om mulige feil i Rembrandts anatomiske strek (4) –  (12). Maleriet var da blitt verdensberømt etter at en amerikansk sigargrossist hadde brukt motivet som illustrasjon på sigaresker (Dutch Masters) (3). Det ble også brukt som tittelblad på flere av utgavene av den...

31.01.2008: Innholdsfortegnelsen i romanen Les bienveillantes av Jonathan Littell skiller seg lite fra dansesatsene i en suite av Bach, men i denne allemanden og sarabanden er det en annen dans. Teksten er tilegnet de døde, fortelleren er en blondetekstilfabrikant som ser tilbake på sin fortid der han som ung mann begeistret manøvrerte seg oppover i SS-hierarkiet i 1930-årene. Hovedpersonen i romanen deltar senere i nazifeltoget gjennom Ukraina og det sørlige Russland mot Stalingrad, med administrasjon av jødedrap som spesialoppgave. Hjemkommet som såret helt etter Stalingrad deltar han ved Eichmanns side...

13.12.2007: I folketradisjonen ble pesten fremstilt som en gammel, gråblek kjerring, Pesta, som gikk fra gård til gård med sopelime og rive. Der hun brukte sopelimen, døde alle. Der riven ble brukt, overlevde noen. Alle kjenner Theodor Kittelsens illustrasjoner til norske folkeeventyr fra 1880-årene. Tegningene er ofte humoristiske og i regel ikke skremmende, selv om de fortellingene som illustreres, kan være grusomme nok. Et ganske annet mørkt og deprimerende inntrykk gir Kittelsens tegninger fra 1890-årene som har norske folkesagn knyttet til svartedauden som inspirasjonskilde. Ett av bildene i denne...

15.11.2007: Den råbarkede manndraper, slagsbror, dikter og til sist dommer, Egil Skallagrimsson, mister i høy alder to av sine sønner, Gunnar og Bodvar. Han går inn i en reaktiv depresjon, nekter å ta til seg drikke og føde og legger seg til for å dø. «(Egil) fann liket av Bodvar (sonen) iland-reke. – (han) reid med det ut til Digranes til haugen åt Skallagrim. Då han kom heim, gjekk han straks til den sengekoven som han var van å sova i. Han la seg ned og skaut lóka fyre. Han låg då der dagen og natti etter. – tridje morgonen, straks det lyste (sende dei bod) og skulde segja Torgjerd (Egils dotter) alt...