Kommentarer

21.04.2022: Takk for spørsmål til vår artikkel om autisme hos førskolebarn i Sør-Trøndelag (1). Som beskrevet i artikkelen er studien gjort på bakgrunn av en retrospektiv journalgjennomgang, og vi har derfor valgt å undersøke få parametre, men samtidig parametre som var rapportert i nesten alle barnas journaler. Datagrunnlaget ble derfor begrenset. Noe av informasjonen som etterspørres er beskrevet i annen litteratur, som faktorer som kan påvirke forekomst av autisme. Vi håper denne første studien kan bidra til at det gjøres en større, prospektiv undersøkelse hvor vi kan be om mer utfyllende informasjon...

20.04.2022: Basert på Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk sine vurdereringer av resultatene til randomiserte kontrollerte studier fra legemiddelselskaper, prioriteringskriteriene alvorlighet, nytte og ressurser, samt innspill fra pasienter og faglig ledende leger, beslutter Beslutningsforum for nye metoder om et legemiddel skal brukes i sykehus og kjøpes med skattepenger fra legemiddelselskaper (1). Pfizers forfattere kritiserer Beslutningsforum for at pasienter og faglig ledende leger ikke får mer medvirkning og innflytelse på beslutningene som i andre land. De viser bl.a. til innlegg fra...

20.04.2022: I artikkelen «Norske leger som kriminalforfattere» (1) tok jeg heldigvis forbehold om at materialet ikke nødvendigvis var komplett. Etter publisering har jeg fått flere tips om mulige kandidater. To nålevende kolleger burde åpenbart vært inkludert: Dag Gundersen Storla (f. 1962) utga i 2018 kriminalromanen «Katharsis» (2). Det er en thriller der hovedtemaet er kamp mot organisert kriminalitet og narkotikaomsetning. Her er internasjonale bander og drap i overflod. Storla er spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer. Han har tidligere utgitt fire romaner og redigert en fagbok. Arne Ruset...

19.04.2022: Takk for eit balansert og godt innlegg om faslegetenesta (1). Eg har vore fastlege sidan 1984 og det har vore ein god jobb til no. Kan hende eg jobbar fem år til, men ikkje om det fortset som no. Næringsmodllen er nødvendig for å halde oppe produksjonen og mange klarer dette fint. Det er ei produktiv og rimeleg ordning for staten. Det er for mykje fokus på fastlønn og lite på den ordninga som har helde dette oppe i mange år. Begge deler må vera mogeleg. Då må staten gjera noko reelt med dette. Tida som går utarmer fastlegeordninga meir og meir. Det som har vore gjort til no er ingen reelle...

17.04.2022: Hvor gamle var mødrene når de fødte? Hvor mange barn hadde mor fått tidligere på tidspunktet barnet ble født? Hvor lang tid gikk det mellom siste fødsel og forrige fødsel? Finnes det data på ernæringsstatus ved fødsel? For eks. ved blodprøver e.l? Hva var status på jod for eks.?

11.04.2022: Jeg har med stor glede lest Magne Nylennas artikkel om Norske leger som kriminalforfattere (1). Det er både fordi jeg er en ivrig leser av kriminalromaner, og kanskje også fordi jeg skulle ønske jeg hadde klart å skrive en kriminalroman. Det er tatt forbehold om at det er vanskelig å søke på norske leger som har skrevet kriminalromaner, slik at forfatteren kan ha gått glipp av noen, når han har funnet fram til de ti som beskrives i artikkelen. Og, ja, det har nok skjedd, for jeg vet om en til: Dag Gundersen Storla som utga Katharsis i 2018 (2). Så det er altså minst 11 norske leger som har...

11.04.2022: Eva Gerdts har skrevet en leder i Tidsskriftet nr 5 sammen med to kvinnelige kolleger hvor vi får vite at betydningen av kjønn ikke er hensyntatt i gjeldende retningslinjer om forebygging av hjerte- og karsykdom (1). Det er en dryg påstand. I retningslinjearbeidet har det vært en kontrovers om i hvilken grad vi skal vektlegge den samlede absolutte risiko for hjerte- og karsykdom, eller om grenseverdier for blodtrykk, blodlipider og blodsukker skal ligge til grunn for anbefalinger om medikamentell behandling. Nåværende retningslinjer baserer seg på risikogrenser fra Norrisk2 (2). Ett og samme...

08.04.2022: Hei og takk for god kommentar som bringer inn et viktig perspektiv i debatten: Hvilken instans er best egnet til å vurdere kjøreferdigheter? Det er en viktig presisering at min intensjon med artikkelen (1) var å drøfte kunnskapsgrunnlaget og argumentasjonen stortingspolitikerne baserte seg på da flertallet vedtok å fjerne kravet om helseattest for de eldste sjåførene *uten å samtidig innføre et alternativt system for å avdekke (begynnende) kognitiv svikt.* Jeg tror at det i et eventuelt fravær av obligatorisk helseattest er naivt å tro og forvente at fastleger, gitt arbeidsbyrden, har...

07.04.2022: Takk for en interessant drøfting av behovet for at leger skal screene eldre bilførere for demens. Kognitive tester er surrogatmål for kjøreevne. Det er lett å forstå at eldre kan føle det nedverdigende å gjennomgå dem. Legen, og særlig fastlegen, har jo også et habilitetsproblem - i førerkortspørsmål som i andre «portvokter»-roller, pga. sitt forhold til pasienten. Dessuten har fastlegene mer enn nok av oppgaver. Hvorfor ikke gå over til å måle direkte det vi er interessert i, nemlig kjøreevnen? En kjøretest ved trafikkstasjonen vil gi en vesentlig mer sensitiv og spesifikk vurdering. Og...

06.04.2022: I en kommentar til min leder (1) skriver Bent Asgeir Larsen at SNOMED kanskje er «lite kjent, men likevel ikke uvesentlig». Han trekker frem noen vesentlige forventninger til SNOMED. Vi er godt kjent med en rivende medisinsk utvikling. Det kommer stadig nye idéer, det kommer stadig nye muligheter. Ofte representerer de fremskritt. Men ikke alltid. I medisin har vi lang tradisjon for evidens-basert tenking – forventninger må underbygges vitenskapelig før vi kan vurdere om de er innfridd. Hvis det etter lang tid ikke finnes evidens, konkluderer vi med at idéen kanskje ikke var så god likevel. Og...

05.04.2022: Barlind Taxus baccata er utbredt viltvoksende i et større område på Sør-Østlandet, Sørlandet og Vestlandet nord til Molde (1). Det er her vanlig at særlig hjort, men også rådyr og elg, beiter barlind, uten at det synes å gi noen forgiftning (2). Hjortedyr synes nok å være ganske motstandsdyktige mot giftstoffene i barlind, evt. etter tilvenning. Forgiftede hjortedyr er funnet nær eller i private hager, og veterinærinstituttet advarer mot planting av barlind i hager der det er hjortedyr (3). Det er derimot kjent en del forgiftningstilfeller hos hest (4). Kan det være at de plantete japanbarlind...

04.04.2022: Hei, denne er veldig "to the point", der de viktige forholdene som omslutter pasient og diagnose blir tatt med på en veldig balansert måte. Etter min vurdering god balanse mellom å gi empati uten å bli for engasjert. Fastleger behandler hele mennesker i tillegg til ganske avansert medisinsk behandling utenfor sykehus. Begge deler skal være med. Fastlegen må kanskje gi mye av seg selv. Faren er "compassion fatigue", som kanskje er en like stor faktor med tanke på utbrenthet enn alle PLO-meldinger, krav om NAV-erklæringer og annet overveldende papirarbeid.

31.03.2022: Det er interessante betraktninger i lederartikkelen (1), men konklusjonen fremstår uforståelig ut fra innholdet i teksten. Bakke skriver at årsaken til autisme er biologisk, og at variasjonen skyldes ulik biologi hos ulike personer. Imidlertid er det ingen av tekstene hun refererer til som underbygger en slik konklusjon. Hun forsøker å vise til en studie fra 1977 med 21 tvillingpar, hvor de eneggede hadde større sjanse for å begge ha autisme enn de toeggede. Men selv der var det kun 36% samsvar om autisme for de eneggede tvillingene (2). I artikkelen til Lord et. al står det at nevropatologi...

28.03.2022: Veldig imponerende innsats. Har dog et spørsmål - hva ble gjort med leukocytosen? Og hvorfor hadde hun så høy leukocytose?

25.03.2022: Veldig fin artikkel og imponerende innsats!

24.03.2022: Vi vil takke Hege Raastad for en god kommentar (1) til vår artikkel om kommuneoverlegers opplevelse av egen rolle (2). Vi er glad for at artikkelen har bidratt til debatt og refleksjon rundt kommuneoverlegerollen. Rollen kan inndeles på ulike måter. Raastad presenterer på en god måte i sin kommentar, inndeling av rollen etter lovpålagte oppgaver. Vi er enige med Raastad i at administrativt ansvar for fastlegeordningen er en oppgave kommunene har ansvar for, men som ikke pålegges kommunelegen direkte gjennom lovverket. Vår inndeling i tre hoveddeler med rådgiver, lokal helsemyndighet og...

24.03.2022: Fascinerende, imponerende!

23.03.2022: Takk til Nina F. Steinkopf og Øistein Jansen for deres kommentarer. Som Nina F. Steinkopf sier, er anstrengelsesutløst symptomforverring (PEM) et hovedkriterium for CFS/ME både i de kanadiske kriteriene og i flere andre nyere kriteriesett, og mange har de seinere år framholdt dette som selve kardinalsymptomet. Men bruk av PEM løser ikke dilemmaene i utredning av utmattelse. For det første har mange personer med annen sjukdom (f. eks. depresjon) ingen eller negativ effekt av fysisk trening (1). Og en del personer med utmattelse som ikke forverres av anstrengelse kan være mer plaget enn dem med...

22.03.2022: Nakkesmerter er svært vanlige i befolkningen og en hyppig årsak til redusert funksjonsevne (1). I en debattartikkel i Tidsskriftet nylig (2) beskrives en meta-analyse publisert av de samme forfatterne, som har studert effekten av spinal manipulasjon (SMT) ved akutte nakkesmerter basert på seks randomiserte studier (RCT) (3). Studiens primære målsetting var å undersøke effekten av spinal manipulasjon på akutte nakkesmerter (<6 ukers varighet), det vil si endringer tilkommet i behandlingsperioden (intra-gruppe analyse). Det sekundære formål var å kalkulere standardisert gjennomsnittlig forskjell...

21.03.2022: Det er gledelig å se at debattinnlegget «Manipulasjonsbehandling mot akutte nakkesmerter?» publisert 22. desember 2021 vekker interesse [1]. Hensikten var naturligvis å spre kunnskap omkring et prevalent muskel- og skjelettproblem som daglig behandles i primærhelsetjenesten, men dessverre savnes det overbevisende vitenskapelig evidens for denne [1]. Kliniske forskeres oppgave er å belyse vitenskapelige kunnskapshull og prøve å tette dem. Kommentaren fra Holtedahl, med den polemiske tittel «Manipulasjon av nakken eller av leseren?» gir inntrykk av en personlig holdning til aktuelt tema, men...

21.03.2022: Professor Brox underbygger holdningen til Holtedahl i sin kommentar "Placebomanipulasjon eller manipulasjon ved akutte nakkesmerter?" [1]. Han viser til at resultatene kan skyldes seleksjonsbias, manglende blinding og placeboeffekt? Her er vi helt enig med Brox, spesielt med en heterogenitet på >90% som vi fant og oversatt, betyr at alle studiene er tydelig ikke-uniform. Hvis Brox hadde lest vår publiserte meta-analyse [2] så hadde han sett at bare fire av de seks inkluderte studiene var med i Cochrane rapporten fra 2015 [3]. Meta-analysen var en sårt trengt oppdatering av kunnskapsgrunnlaget...

21.03.2022: Takk for interessant artikkel om studien om hvordan kommuneoverleger opplever sin egen rolle. Som veileder i samfunnsmedisin erfarer jeg at rolleforståelse som kommuneoverlege er et gjennomgående tema som vi arbeider mye med. En nøkkel til å forstå rollen og oppgavene er å bruke følgende utgangspunkt: 1) Hvilke roller og oppgaver har jeg i kraft av bestemmelser i regelverket, direkte eller delegert? 2) Hvilke (eventuelle) andre roller og oppgaver har jeg fastsatt i ansettelsesavtale med kommunen? Et eksempel: Kommunelegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen, jf. helse- og...

18.03.2022: Dette var det en usedvanlig "inkjevetta" artikkel; masse honnørord; ingenting konkret. Eksakt hva er det forfatterne mener at "fremtidens medisinere" skal gjøre med klimakrisen? Man kunne likegodt ha skrevet en artikkel om at nå må alle leger være greie med pasientene, kaste mindre mat, sykle mer til jobb eller lese bøker. At det finnes globale og politiske utfordringer som også leger må forholde seg til er innlysende; verken mer eller mindre. Det er ikke nok til å skrive en fagartikkel om. Jeg leser Tidsskriftet for å lære noe - få motivasjon eller repetere noe etc. Å lese denne artikkelen ga...

10.03.2022: Jeg leste med interesse kommentaren (1) til Torkel Steen, «Tidsskriftet som innvandringspolitisk platform» (publisert 28. Februar), og må ærlig innrømme at jeg ikke hadde fått med meg kronikken han kritiserer. Derfor må jeg takke Dr. Steen for denne «heads up» til det jeg opplevde som en nøye dokumentert og innholdsrik situasjonsbeskrivelse av den humanitære krisen i Middelhavet, noe som har holdt på nå i snart ti år (2). At Hagas opplevelser gjorde inntrykk på ham, og at disse inntrykkene deles med leserne av Tidsskriftet, skulle bare mangle. Emosjonelt overladet er artikkelen ikke. Men...

09.03.2022: Det stemmer dessverre som Anders Svare skriver at det ofte er tilfeldig hvem som ender opp med CFS/ME-diagnose. Det stemmer også at det er viktig hvilke symptomer personen har (1). Det er dog underlig at Svare diskuterer diagnostisering av ME uten å nevne kardinalsymptomet, som også Helsedirektoratets veileder beskriver (2); anstrengelsesutløst symptomforverring; Post-Exertional Malaise (PEM). PEM er et absolutt krav for å stille diagnosen både jfr. Canada-kriteriene (3), International Consensus criteria (4) og NICE (5). Felles for disse kriteriesettene er også at psykisk sykdom skal være...

09.03.2022: I Tidsskriftet nr. 4/2022 skriver Øystein Kalsnes Jørstad, Thora Elisabet Jonsdottir og Eva Meling Ødegaard om førerkortregelverket knyttet til synsfeltutfall (1). Forfatterne påpeker i innlegget at regelverket kan innebære en forskjellsbehandling av en- og toøyde. De skriver at «[n]år enøyde kan inneha vanlig førerkort, bør toøyde tillates å kjøre med et synsfeltutfall tilsvarende en fysiologisk blind flekk i størrelse og lokalisasjon». Grunntanken bak helsekravene til førerkort er at tilstander med lik risiko skal behandles likt. Uavhengig av om det gjelder tilstander med sammenlignbar...

09.03.2022: Siste setning i første avsnitt er ikke helt korrekt. Vi hadde en humanitær katastrofe til og med mye nærmere Sentral-Europa enn Ukraina fra 1991 til 1999, Bosnian war (1). Her var det omtrent 100.000 døde og mer enn 2 millioner flyktninger (2, 3). Dessuten flere massakrer av sivile som f.eks. Srebrenica massakren, og så beleiringen av Sarajevo. Så det blir litt feil å ikke nevne denne konflikten i Europa, hvor Vesten og FN hadde komplett bomma (4). Rart at folk allerede har glemt denne hendelsen. Litteratur 1. BBC. Balkan war: a brief guide. 18.3.2016. https://www.bbc.com/news/world-europe...

07.03.2022: Mekanismene som utløser fatigue er funnet i blod og ryggmargsvæske. Se arbeidet til Cato Brede og Roald Omdal (1). Litteratur 1) Aukland I, Lunde S. Slik beviste de at fatigue ikke er latskap. Stavanger universitetssjukehus 1.6.2021. https://helse-stavanger.no/om-oss/nyheter/slik-beviste-de-at-fatigue-ikke-er-latskap Lest 7.3.2022.

28.02.2022: Vi har med interesse lest den utførlige historiske redegjørelsen for denne pasientgruppen fra transplantasjonskirurgiens pionertid. Forfatterne viser under resultater at de som har fått nyre fra levende donor har langt større overlevelse enn de som har fått fra død donor (1). Den første gruppen er imidlertid signifikant yngre enn den siste. Det blir så hevdet at «for pasienter innen samme femårige aldersgruppe ser medianoverlevelse ut til å være omtrent den samme enten donor var levende eller død (data ikke vist)». Dette gjentas i diskusjonen. Konklusjonen blir da at det er alder og ikke...

28.02.2022: Lien og Malts kommentar gir oss anledning til å takke Norsk psykiatrisk forening (Npf) for at de ønsker å bidra til å realitetsjustere forventningene til psykiatrien ved å engasjere seg i kampanjen «Gjør kloke valg». Npfs innspill var ikke offentliggjort da vi sendte inn vår kronikk (1), og vi tar selvkritikk på at vi ikke gjorde nøyere undersøkelser rundt hvorvidt noe var i anmarsj. Dermed er vi også enige i at vår påstand om manglende intern forventningsavklaring i psykiatrien kan modifiseres noe. Det er også tillitsvekkende at Npf tar selvkritikk på sendrektigheten i sine forslag. Vi har...