Jeg leste med interesse kommentaren (1) til Torkel Steen, «Tidsskriftet som innvandringspolitisk platform» (publisert 28. Februar), og må ærlig innrømme at jeg ikke hadde fått med meg kronikken han kritiserer. Derfor må jeg takke Dr. Steen for denne «heads up» til det jeg opplevde som en nøye dokumentert og innholdsrik situasjonsbeskrivelse av den humanitære krisen i Middelhavet, noe som har holdt på nå i snart ti år (2). At Hagas opplevelser gjorde inntrykk på ham, og at disse inntrykkene deles med leserne av Tidsskriftet, skulle bare mangle. Emosjonelt overladet er artikkelen ikke. Men, klart, det er ukomfortabelt å lese hvordan i denne situasjonen handlingene fra forskjellige Europeiske land spriker med internasjonale konvensjoner og havrett. Humanitært arbeid i Middelhavet vanskeliggjøres uten politisk tilrettelegging. Hagas kronikk treffer Tidsskriftets definisjon «kronikker i Tidsskriftet omhandler aktuelle medisinske og helsepolitiske emner, og er ofte mer populariserte enn tradisjonelle medisinskvitenskapelige artikler» (3).
Derimot unnlater kommentaren til Steen Tidsskriftets begjæring, nemlig at forfatteren «eventuelt kan dokumentere andre påstander i innlegget»(3). Dokumentasjon for påstander som «rettskafne, moralsk høyverdige leger som mener at Oslos nye befolkningssammensetning belaster helsevesenet på en lite bærekraftig måte», og «Europa kan ikke ta imot Afrikas befolkningsoverskudd uten at våre samfunn endrer seg i en retning få ønsker» kunne redaksjonen til Tidsskriftet etterlyst i forkant av publisering. Tidsskriftet må gjerne publisere «omfanget av knivstikk- og skuddskader i Oslo» så lenge teksten støttes av kvalifisert dokumentasjon. Dermed vil de som leser og deler Tidsskriftet, spre empirisk kunnskap og ikke bare polemiske personlig opinion (kommentaren til Steen dekkes i en Resett-artikkel 2. Februar) (4).
Jeg forstår ikke den avsporingen til «overvektige, diabetiske innvandrerkvinners bruk av helsetjenester». Så vidt jeg kan forstå fra Folkehelseinstituttet: «Generelt er innvandrere mindre syke og bruker helsetjenester i mindre grad enn befolkningen for øvrig» (5). Ifølge Folkehelseinstituttets 2019-rapport: levekårsundersøkelse blant innvandrere, spriker oddsrate for overvekt (KMI > 25kg/m2) blant innvandrerkvinner fra 0,24 -2,16, sammenlignet med kvinner i øvrig befolkning (justert for alder, utdanning og inntekt). For diabetes mellitus er oddsrate 0,39-3,46 (6). Innvandrerkvinner er mer heterogen enn den stereotypen som fremstilles i kommentaren til Steen.
Kommentar til Torkel Steens kommentar
Jeg leste med interesse kommentaren (1) til Torkel Steen, «Tidsskriftet som innvandringspolitisk platform» (publisert 28. Februar), og må ærlig innrømme at jeg ikke hadde fått med meg kronikken han kritiserer. Derfor må jeg takke Dr. Steen for denne «heads up» til det jeg opplevde som en nøye dokumentert og innholdsrik situasjonsbeskrivelse av den humanitære krisen i Middelhavet, noe som har holdt på nå i snart ti år (2). At Hagas opplevelser gjorde inntrykk på ham, og at disse inntrykkene deles med leserne av Tidsskriftet, skulle bare mangle. Emosjonelt overladet er artikkelen ikke. Men, klart, det er ukomfortabelt å lese hvordan i denne situasjonen handlingene fra forskjellige Europeiske land spriker med internasjonale konvensjoner og havrett. Humanitært arbeid i Middelhavet vanskeliggjøres uten politisk tilrettelegging. Hagas kronikk treffer Tidsskriftets definisjon «kronikker i Tidsskriftet omhandler aktuelle medisinske og helsepolitiske emner, og er ofte mer populariserte enn tradisjonelle medisinskvitenskapelige artikler» (3).
Derimot unnlater kommentaren til Steen Tidsskriftets begjæring, nemlig at forfatteren «eventuelt kan dokumentere andre påstander i innlegget»(3). Dokumentasjon for påstander som «rettskafne, moralsk høyverdige leger som mener at Oslos nye befolkningssammensetning belaster helsevesenet på en lite bærekraftig måte», og «Europa kan ikke ta imot Afrikas befolkningsoverskudd uten at våre samfunn endrer seg i en retning få ønsker» kunne redaksjonen til Tidsskriftet etterlyst i forkant av publisering. Tidsskriftet må gjerne publisere «omfanget av knivstikk- og skuddskader i Oslo» så lenge teksten støttes av kvalifisert dokumentasjon. Dermed vil de som leser og deler Tidsskriftet, spre empirisk kunnskap og ikke bare polemiske personlig opinion (kommentaren til Steen dekkes i en Resett-artikkel 2. Februar) (4).
Jeg forstår ikke den avsporingen til «overvektige, diabetiske innvandrerkvinners bruk av helsetjenester». Så vidt jeg kan forstå fra Folkehelseinstituttet: «Generelt er innvandrere mindre syke og bruker helsetjenester i mindre grad enn befolkningen for øvrig» (5). Ifølge Folkehelseinstituttets 2019-rapport: levekårsundersøkelse blant innvandrere, spriker oddsrate for overvekt (KMI > 25kg/m2) blant innvandrerkvinner fra 0,24 -2,16, sammenlignet med kvinner i øvrig befolkning (justert for alder, utdanning og inntekt). For diabetes mellitus er oddsrate 0,39-3,46 (6). Innvandrerkvinner er mer heterogen enn den stereotypen som fremstilles i kommentaren til Steen.
Litteratur:
1. Steen T. Tidsskriftet som innvandringspolitisk platform. Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi: 10.4045/tidsskr.22.0105
2. Haga JM. Norge – sjøfartsnasjonen som lar mennesker drukne. Tidsskr Nor Legeforen 2021; 141. doi: 10.4045/tidsskr.21.0568.
3. Tidsskriftets forfatterveiledning. https://tidsskriftet.no/annet/kommentarer-til-artikler Lest 9.3.2022.
4. Hammer E. Er migrantene i Middelhavet «sjøfolk»? Det debatteres i Legeforeningen. Resett. 2. Februar 2022. https://resett.no/2022/02/02/er-migrantene-i-middelhavet-sjofolk-det-debatteres-i-legeforeningen/ Lest 6.3.2022
5. Folkeinstituttet. Helse i innvandrerbefolkningen. https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/helse-i-innvandrerbefolkningen/ Lest 7. Mars 2022
6. Kjøllesdal M, Straiton ML, Øien-Ødegaard C, Aambø A, Holmboe O, Johansen R, Grewal NG, Indseth T. "Helse blant innvandrere i Norge" [Health among immigrants in Norway] 2019. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. https://www.fhi.no/publ/2019/helse-blant-innvandrere-i-norge-levekarsundersokelse-blant-innvandrere-2016/