Kommentarer
28.02.2022:
Vi takker Diana Hoff for hennes kommentar (1) til vår kronikk om Legeforeningens holdning til dødshjelp. Hun begrunner en positiv holdning til dødshjelp, et spørsmål som splitter leger, med et problem de fleste leger trolig er enige om: Vi strever med balansen mellom det å gi livsforlengende behandling til mennesker som ønsker og har nytte av det, og overbehandling av mennesker som ikke lenger har glede av å bli holdt i live. Norske pasienter har rett til å takke nei til livsforlengende behandling (2). Men denne rettigheten er til liten nytte for «de som ikke kan si nei»; pasienter som pga...
28.02.2022:
Vi har med interesse lest den utførlige historiske redegjørelsen for denne pasientgruppen fra transplantasjonskirurgiens pionertid. Forfatterne viser under resultater at de som har fått nyre fra levende donor har langt større overlevelse enn de som har fått fra død donor (1). Den første gruppen er imidlertid signifikant yngre enn den siste. Det blir så hevdet at «for pasienter innen samme femårige aldersgruppe ser medianoverlevelse ut til å være omtrent den samme enten donor var levende eller død (data ikke vist)». Dette gjentas i diskusjonen. Konklusjonen blir da at det er alder og ikke...
25.02.2022:
Takk til Robin Holtedahl for hans kommentar til Chaibi et als debattartikkel (1). Holtedahls kommentar gir redaksjonen anledning til å presisere våre rutiner for håndtering av interessekonflikter. I likhet med de fleste seriøse medisinske tidsskrifter verden over setter vi som krav at alle forfattere må fylle ut og sende inn interessekonfliktskjemaet fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) (2). Det er den enkelte forfatters ansvar å fylle ut dette skjemaet så komplett som overhodet mulig, ved å oppgi alle interessekonflikter som kan tenkes å være relevante for det...
24.02.2022:
Takk for fin artikkel. Tallenes tale er klar. Rike Norge "snylter" på andre nasjoners studiekapasitet, det har vært tilfellet i mange tiår. Burde ikke vi heller, i tillegg til å utdanne våre leger, utdanne leger for andre nasjoner, for eksempel fra den såkalt 3. verden, sånn som Danmark og andre gjør? Vi har råd! I Grimstadrapporten (1) ser man at Norge utdanner 47% av legene som trengs i Norge, og kun har 11 studieplasser/100 000 innbyggere. I Danmark, som utdanner 100% av sine leger og attpåtil utdanner Norske og andre, har de 24 studieplasser/100 000 innbyggere. I rapporten anbefales det at...
23.02.2022:
Takk for kommentaren. Kjønnsforskjeller er viktige på dette området da kvinner rapporterer mer smerte og bruker mer smertestillende legemidler generelt. I vår artikkel har vi sett på ulike pasientgrupper med vedvarende opioidbruk (1). Interessant nok fant vi ikke den typiske kjønnsforskjellen blant pasienter som fikk opioider på blå resept for langvarige smerter. Den største gruppen av vedvarende opioidbrukere var imidlertid de som fikk opioider på hvit resept og i denne gruppen var det eldre kvinner (70+) som dominerte. I denne artikkelen har vi ikke presentert disse kjønnsforskjellene og har...
22.02.2022:
Takk for fin artikkel. Store kjønnsforskjeller, men dette kommenteres eller diskuteres ikke. Skyldes det at kvinner lever noen år lengre, eller annet?
22.02.2022:
Dag O. Hessen hevder i Tidsskriftet nr. 12, 2021 (1) behovet for å revidere Hippokrates i forhold til de ufødte: «Vi trenger en hippokratisk ed for de ufødte». Den hippokratiske skole ser imidlertid ut til fra første stund å ha vært opptatt av etikken for de ufødte, ved at de ufødte skulle få overleve uten å gi dem giftstoffer, eller på engelsk gjerne oversatt slik: «I will give no sort of medicine to any pregnant woman, with a view to destroy the child.» (2). Biologen Hessen sitt anliggende er overlevelse for de ufødte i en verden med giftstoffer. Så lenge den klassiske hippokratiske ed...
22.02.2022:
Jeg har lest med interesse kronikken av Morten A. Horn og Siri Brelin om aktiv dødshjelp (1) og etterfølgende kommentar av Eivind Meland (2). Jeg er en pensjonert øyelege og en av de mange lesere som har en positiv holdning til eutanasi. Man kan føle seg litt fornærmet med å lese utrykk som "moralsk glideflukt" og "liberale likegyldighet", som gir inntrykk av at våre meninger er etisk mindreverdig. Jeg ville påstå tvert imot, at et ønske om innføring av eutanasi basert på en sterk følelse av at det vil hjelpe mennesker i nød er absolutt like høyverdig som andre meninger. Det er ingen tvil om...
22.02.2022:
Takk for kommentaren som tar opp et veldig viktig tema. Langvarige smertetilstander er sammensatte og ulike faktorer spiller inn som påvirker og opprettholder smertene. Det er derfor helt nødvendig med et behandlingstilbud som ikke bare omfatter bruk av opioider eller andre smertestillende medikamenter. Det behøves imidlertid mer forskning på effekten av de ulike formene for ikke-medikamentell behandling for pasienter med langvarig smerte. Det er også problematisk at ikke-medikamentelle behandlingsformer foreløpig er lite tilgjengelig. Pasienter med langvarige smerter er en heterogen gruppe og...
21.02.2022:
Tusen takk til Ditlev Jensen for hans kommentar om sjangeren Tidligere i Tidsskriftet (1). Han etterlyser mer informasjon om forfatterne som har skrevet de forskjellige sakene. Forfatterens navn er alltid inkludert dersom informasjonen finnes, enten det er under den originale tittelen, eller helt til slutt i saken. Det varierer basert på hvor det står i de originale artiklene. Begge de nevnte eksemplene inneholder forfatterens navn og by (1, 2). I flere av artiklene nevnes også navnet spesielt i innledningen (3, 4), og av og til gis kontekst om de involverte personene i selve artikkelen (5)...
21.02.2022:
I likhet med doktor Nils Opheim Lid, har også jeg en liten stabel hurtigarkiverte tidsskrifter (1). Nylig tok jeg øverst fra bunken det refererte nummeret, og etter å ha lest intervjuet, fant jeg raskt frem til teknisk redaktør Julie Didriksens interessante serie Tidligere i Tidsskriftet. Artikkelen fra 1919 bar tittelen Plasterkorsetbandage for underarm og haand. «Tipset» sies å være fra en Oslolege. Det har lenge undret meg at det ikke blir gitt mer informasjon om forfatterne. Derfor tok nysgjerrigheten overhånd. Forfatteren er Hans Ludvik Carl Huitfeldt (1876 - 1969) (2) som ble cand. med...
18.02.2022:
Fint med fokus på dette, men savner flere refleksjoner om hvorfor det er slik. Det er lett (og «politisk korrekt») å peke på at foreskriving kanskje bør strammes inn. Men hva er alternativet? Tilbys pasientene tilstrekkelig og tilgjengelig tilbud til psykiatrisk behandling/avrusning/smerteklinikker? Flott artikkel, men kunne godt belyst kompleksiteten på dette feltet med noen linjer i diskusjonen.
17.02.2022:
Både Ragnar Andersen (1) og Ole Peder Kjeldstadli (2) viser i sine kommentarer til pasientens selvbestemmelse som argument for å legalisere dødshjelp. Men ingen eksisterende eller foreslått dødshjelpslov gir pasienten selv makt til å bestemme at dødshjelp skal ytes. Alle lover plasserer avgjørelsen hos legen (eller i Canada: sykepleieren), uten mulighet til anke eller annenhåndsvurdering. Det er et godt argument: Den som lever livet, er selv best skikket til å avgjøre når det bør ta slutt. Men hvorfor og hvordan skal man da lage lover som avgrenser bruk av dødshjelp kun til de som oppfyller...
17.02.2022:
Takk for betimelig kommentar til samfunnets og ikke minst medias urealistiske forventninger til psykiatrien. Forventningen er at psykiatrien skal fjerne ubehaget i befolkningen uten å skape ubehag som for eksempel tvang og bruk av medikamenter med bivirkninger. I tillegg ligger det i vår medisinske utdanning en forventning om at vi alltid skal kunne hjelpe, og lite holdningsskapende arbeid om å stille krav til pasienters egeninnsats. I en kursrekke jeg hadde for leger om «den vanskelige pasient» ble det nærmest oppstandelse når jeg som rollefigur sa til «pasienten» jeg tror ikke jeg kan hjelpe...
17.02.2022:
Svært nødvendig tema å diskutere. Takk til forfatterne! Psykiatrien står i en umulig spagat mellom krav om pasientens rettigheter, mindre tvang og autoritær atferd - og samtidig krav om ivaretakelse, som grenser til å forutsette at pasientene ikke har ansvar for sine liv. Vi skal attpåtil ta vare på deres somatiske helse. Et annet problem som forfatterne ikke nevner er at grensene for hva som kan kalles sykdom, og dermed psykiatriens oppgave, er vage. Et eksempel er debatten DSM 5 skapte ved å fjerne sorg etter alvorlig tap som eksklusjonskriterie for depresjonsdiagnosen. Diagnosekriteriene...
17.02.2022:
Kronikken om Psykiatriens forventningskrise (1) er god og betimelig. Men forfatterne antyder at Norsk psykiatrisk forening (Npf) ikke har foreslått tiltak for å redusere overbehandling innen eget spesialfelt. De mener det er symptomatisk for et spesiale som mangler en ordentlig intern forventningsavklaring. Det er et utsagn som må modifiseres. Npf har gjennom de siste årene tatt opp og gitt anbefalinger om flere aktuelle, dels kontroversielle, temaer knyttet til behandling. Eksempelvis tvangsbehandling med antipsykotika, nedtrapping av antipsykotika; bruk av tvangsmidler og...
16.02.2022:
Vi takker Ragnar Andersen for hans kommentar (1) til vår kronikk om Legeforeningens holdning til dødshjelp. Vi er enig med Andersen i at Canada er et relevant eksempel – men med motsatt fortegn: Canada legaliserte i 2016 dødshjelp etter at Høyesterett året før hadde avgjort at totalforbudet mot dødshjelp var i strid med det kanadiske charteret. Dette skjedde etter at en rekke tidligere framstøt for legalisering hadde feilet. Vi mener at en avgjørende faktor for legaliseringen av dødshjelp i Canada var at legeforeningen (CMA) gikk bort fra opposisjon mot dødshjelp, til en posisjon der de ville...
15.02.2022:
Nylig publiserte Tidsskriftet artikkelen «Statiner gir sjelden bivirkninger» av John Munkhaugen og medarbeidere (1). Det er ingen tvil om at statiner reduserer risikoen for fremtidige kardiovaskulære hendelser hos pasienter med etablert hjerte- og karsykdom (2). Derimot er den forventede nytten ved primærforebygging ikke så godt dokumentert som ved sekundærforebygging, selv om det er indikasjonen for ca. 2/3 av statinbrukere (3). Samtidig vet vi at omtrent 1/4 av pasienter som starter med statiner, slutter å ta dem hovedsakelig på grunn av opplevde muskelplager (4). Munkhaugen og medarbeidere...
14.02.2022:
Under overskriften «Feilaktig om lindrende sedering og behandlingsbegrensning» skriver Morten Andreas Horn og Siri Brelin at Kjeldstadli benytter et utdatert begrep («passiv dødshjelp») om det som i dag omtales som «behandlingsbegrensning» (1). Mulig at dette begrepet er utdatert av norske leger, men i Tyskland benyttes det fremdeles juridisk og av helsevesenet. Jeg mener at det gir en riktig beskrivelse av hva som egentlig skjer. Forfatterne Geier og Thun skriver 3. februar i NDR at dødshjelp er et omstridt tema i Tyskland. Juristene skiller mellom assistert suicid så vel som aktiv, passiv og...
11.02.2022:
Hve tenker dere om betydningen av statinpanelet - farmakogenetisk analyse? Som fastlege bruker jeg det av og til.
10.02.2022:
Torgeir Fjermestad reagerer på forslaget til ny tvangslov hvor det anføres at behandlingsteamet på den kommunale institusjonen som behandler demens ikke lenger får bestemme nødvendig medisinering (antipsykotika) alene (1). Man må konsultere en psykiater selv om de fleste psykiatere ikke har sett en kommunal institusjon fra innsiden siden turnustjenesten. Fjermestad har rett i sin bekymring. Dessverre har forslaget til ny tvangslov flere andre underlige forslag knyttet til psykofarmaka. Prinsippet om at legen skal bruke det mest effektive legemiddelet og i en dose som er tilpasset den enkelte...
10.02.2022:
Jana Midelfart-Hoff og medarbeidere har en lærerik kasuistikk i Tidsskriftets nr. 2 i år, der de beskriver en pasient med epilepsi, som så fikk nærsynkoper og besvimelser som først ble tolket som forverring av epilepsien, men hvor det siste anfallet skyldtes forbigående hjertestans (1). Etter pacemakerimplantasjon ble hun anfallsfri. EKG-utskriften (deres Fig.2) og sykehistorien innbyr til noen kommentarer: Under 24-timers EKG-registrering besvimte hun. Rett forut var hjerterytmen normal. Så får P-bølgene litt lengre intervall (ca. 50/min), og det blir AV-blokk grad 2 (annenhver P-bølge...
08.02.2022:
Meland hevder at han har vanskelig for å forstå at det kan være skremmende og krenkende å hevde at vi har personlig moralsk ansvar for våre handlinger uavhengig av hva myndigheter vedtar (1), og viser til Nürnberg-dommene. Nürnbergprosessen fikk stor folkerettslig betydning ettersom dommene fastsatte rettsprinsipper for avstraffelse av krigsforbrytere og bidro til utvidelse av menneskerettighetsvernet (2). I en rettsstat er det likevel rimelig å anta at innbyggerne følger opp det som er av lover, også om du selv kan være uenig. Dessuten har vi en rett til å bestemme over eget liv. Ole Martin...
08.02.2022:
To ganger i januar, henholdsvis 3. og 21., har Eivind Meland inne en kommentar der han gir sin sterke støtte til artikkelen «Legeforeningen bør fortsatt si nei til aktiv dødshjelp» skrevet av Morten Horn og Siri Brelin 13. desember 2021 (1). I sin argumentasjon skriver han bl.a. «Vi har forpliktelser for fremtiden og for "flokken vår", som Per Fugelli ville ha sagt det» (2) , og henviser til minneord om Per Fugelli i Tidsskriftet 15.09.17 (3). Per Fugelli ble anerkjent blant annet for mange kloke ord, og i denne sammenheng synes jeg det kan være på sin plass å referere litt fra takketalen...
08.02.2022:
Vi er helt enige med Guttorm Brattebø når han i Tidsskriftet nr. 1, 2022 påpeker at det er en skandale at man i løpet av to pandmiår ikke har oppskalert intensivkapaisteten i norske sykehus (1). Det er imidlertid ikke overraskende, men en logisk følge av måten sykehusene styres på. Organisering i foretak, og finansiering basert på stykkpris, er markedsimiterende mekanismer. Sykehusene får store deler av sine inntekter bestemt av hvor mange pasienter de skriver ut og hvor dyre diagnoser de setter. Suksess for ledere på alle nivåer måles i hvor mange penger de sparer. Kraftige negative...
07.02.2022:
Jeg takker Torkel Steen for hans kommentar til min kronikk om den humanitære situasjonen i Middelhavet (1). Jeg er enig med Steen i at migrasjon reiser komplekse problemstillinger og utfordrer oss i et skjæringspunkt mellom medisin, etikk og politikk. Mitt mål med kronikken var å gi et innblikk i de menneskelige lidelsene i havområdene utenfor Libya, med utgangspunkt i mine erfaringer som skipslege. Det stemmer som Steen antyder at det tidligere har blitt lansert teorier om at sjøredning fungerer som en trekkfaktor på flyktninger til Middelhavet og bidrar til at flere mennesker legger ut på...
07.02.2022:
Horn og Brelin argumenterer i Tidsskriftet (1) for at Legeforeningen fortsatt bør si nei til dødshjelp. Sett fra legenes side er Legeforeningens etiske regler og Straffeloven §277 trygge kjøreregler. Det gir klare retningslinjer. Jeg har selv vært i den situasjon at jeg på dette grunnlag følte meg trygg, og lettet, med å kunne avslå å bidra til legeassistert livsavslutning. For noen leger vil en slik avgjørelse være en etisk selvfølge, for andre en ”enkel” utvei i et vanskelig dilemma. Selv har jeg etterpå hatt en vond følelse av at jeg sviktet pasienten. I noen situasjoner vil det helt klart...
02.02.2022:
Tidsskrift nr. 1/2022 har som hovedoppslag: «Hvor skal legene utdannes?» I flere artikler, inkludert leder (1), omtales ordningen med desentralisert utdanning av medisinstudenter med den hensikt å styrke rekrutteringen til stillinger i distriktene, i første rekke til primærhelsetjenesten. I lederartikkelen henvises det til erfaringer fra andre land som Nasjonalt senter for distriktsmedisin har samarbeidet med, bl.a. Sverige og Island. Samarbeidet har dreid seg om utviklingen av en strategisk modell for å rekruttere og beholde helsepersonell i distriktene. Modellen baserer seg på langsiktig...
01.02.2022:
Vi er enig med Einar Kinge i at pasienter med rastløse bein også burde utredes for venøs insuffisiens og for aterosklerose. Dette burde forfatterne av artikkelen «Rastløse bein - en studie fra allmennpraksis» [1] diskutert og derfor skrev vi vårt leserbrev. Vi er ikke enige med Einar Kinge i at «det er viktig å forstå at det dreier seg om to forskjellige tilstander med forskjellig patofysiologi og symptombilde.» For det første, det femte diagnosekriteriet om «andre åpenbare årsaker» er ikke så åpenbart. Selv erfarne klinikere kan miste en nevrovaskulær, venøs diagnose uten ultralyd. Jeg har...
Befrielse fra meningsløs lidelse