Det er prisverdig at forfatterne av artikkelen «Andregenerasjons innvandrere og kvinnehelse» ønsker å sette fokus på norskfødte med innvandrerforeldre sin reproduktive helse. Spesielt viktig er det at de ønsker å få frem helsepersonell sitt ansvar. Det må likevel settes spørsmål med noen av generaliseringene og om begrepsbruken bidrar til vår forståelse av helsebehov for denne «gruppen».
Som forfatterne selv skriver, er norskfødte med to innvandrerforeldre en heterogen gruppe og enda mer om en inkluderer norskfødte med en utenlandsfødt forelder (1). Forfatterne drar likevel frem eksempel som kun gjelder en liten andel kvinner. Ifølge Statistisk Sentralbyrå utgjør norskfødte med to innvandrerforeldre fra land med risiko for kvinnelig kjønnslemlestelse 15,2% og norskfødte med to innvandrerforeldre fra Pakistan utgjør 8,2% av alle norskfødte med to innvandrerforeldre i Norge (1). Innvandrere har historisk blitt trukket frem som en gruppe med problematisk kultur og helseatferd, uten å løfte blikket til underliggende årsaker og systemsvikt som ligger til grunn.
Det er noe evidens for at noe av «frisk immigrant»- effekten er arvelig. Noen innvandrergrupper har sterke sosiale nettverk med positive verdier og tradisjoner sammenlignet med befolkningen ellers. Det er likevel behov for å utfordre denne hypotesen og utforske hvordan ulike samfunnsforhold interagerer og påvirker helseutfall (2).
Når en ser på faktorer for lite bruk av svangerskapsomsorg, må en ta med om den er tilpasset kvinners behov (3). En nylig systematisk litteraturstudie fra Sverige fant at innvandrerkvinners erfaringer ble sterkt påvirket av hvordan de ble møtt av jordmor (4). Manglende sosial tilhørighet påvirket bruken negativt. Mangfoldet av gravide kvinner kan utfordre det norske helsesystemet som fremdeles er tilpasset en homogen befolkning. Det er derfor etter vår mening behov for at helsepersonell får opplæring i mangfoldskompetanse og tid til å jobbe for en personsentrert tilnærming (5).
Litteratur
1. Statistisk Sentralbyrå. Statistikk om Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre Oppdatert: 7. mars 2025. Lest 16.4.2025.
2. Agyemang C. Comfy zone hypotheses in migrant health research: time for a paradigm shift. Public Health 2019;172: 108–115. doi: 10.1016/j.puhe.2019.03.025.
3. Mehrara L, Gjernes TKO, et al. Immigrant women’s experiences with Norwegian maternal health services: implications for policy and practice. Int J Qual Stud Health Well-being 2022; 17. doi: 10.1080/17482631.2022.2066256.
4. Saidarab S, Krupic M, Sporisevic L, et al. Immigrant women's experiences of childbirth in Swedish maternity care: a systematic review of the qualitative and quantitative literature. Med Glas 2025; 22. doi: 10.17392/1799-22-01.
5. Haj-Younes J, Abildsnes E, Kumar B, et al. The road to equitable healthcare: A conceptual model developed from a qualitative study of Syrian refugees in Norway. Soc Sci Med 2022; 292. doi: 10.1016/j.socscimed.2021.114540.
«Andregenerasjons innvandrere» - hvor ligger problemet?
Det er prisverdig at forfatterne av artikkelen «Andregenerasjons innvandrere og kvinnehelse» ønsker å sette fokus på norskfødte med innvandrerforeldre sin reproduktive helse. Spesielt viktig er det at de ønsker å få frem helsepersonell sitt ansvar. Det må likevel settes spørsmål med noen av generaliseringene og om begrepsbruken bidrar til vår forståelse av helsebehov for denne «gruppen».
Som forfatterne selv skriver, er norskfødte med to innvandrerforeldre en heterogen gruppe og enda mer om en inkluderer norskfødte med en utenlandsfødt forelder (1). Forfatterne drar likevel frem eksempel som kun gjelder en liten andel kvinner. Ifølge Statistisk Sentralbyrå utgjør norskfødte med to innvandrerforeldre fra land med risiko for kvinnelig kjønnslemlestelse 15,2% og norskfødte med to innvandrerforeldre fra Pakistan utgjør 8,2% av alle norskfødte med to innvandrerforeldre i Norge (1). Innvandrere har historisk blitt trukket frem som en gruppe med problematisk kultur og helseatferd, uten å løfte blikket til underliggende årsaker og systemsvikt som ligger til grunn.
Det er noe evidens for at noe av «frisk immigrant»- effekten er arvelig. Noen innvandrergrupper har sterke sosiale nettverk med positive verdier og tradisjoner sammenlignet med befolkningen ellers. Det er likevel behov for å utfordre denne hypotesen og utforske hvordan ulike samfunnsforhold interagerer og påvirker helseutfall (2).
Når en ser på faktorer for lite bruk av svangerskapsomsorg, må en ta med om den er tilpasset kvinners behov (3). En nylig systematisk litteraturstudie fra Sverige fant at innvandrerkvinners erfaringer ble sterkt påvirket av hvordan de ble møtt av jordmor (4). Manglende sosial tilhørighet påvirket bruken negativt. Mangfoldet av gravide kvinner kan utfordre det norske helsesystemet som fremdeles er tilpasset en homogen befolkning. Det er derfor etter vår mening behov for at helsepersonell får opplæring i mangfoldskompetanse og tid til å jobbe for en personsentrert tilnærming (5).
Litteratur
1. Statistisk Sentralbyrå. Statistikk om Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre Oppdatert: 7. mars 2025. Lest 16.4.2025.
2. Agyemang C. Comfy zone hypotheses in migrant health research: time for a paradigm shift. Public Health 2019;172: 108–115. doi: 10.1016/j.puhe.2019.03.025.
3. Mehrara L, Gjernes TKO, et al. Immigrant women’s experiences with Norwegian maternal health services: implications for policy and practice. Int J Qual Stud Health Well-being 2022; 17. doi: 10.1080/17482631.2022.2066256.
4. Saidarab S, Krupic M, Sporisevic L, et al. Immigrant women's experiences of childbirth in Swedish maternity care: a systematic review of the qualitative and quantitative literature. Med Glas 2025; 22. doi: 10.17392/1799-22-01.
5. Haj-Younes J, Abildsnes E, Kumar B, et al. The road to equitable healthcare: A conceptual model developed from a qualitative study of Syrian refugees in Norway. Soc Sci Med 2022; 292. doi: 10.1016/j.socscimed.2021.114540.