Kommentarer

05.07.2023: Jeg leste med stor interesse kronikken Tarmflora og tarmsykdom-en edruelig formaning i siste Tidsskrift (1). Kronikken gjorde meg glad, og med over 60 års fartstid som aktiv tarmfloraforsker tillater jeg meg å komme med noen kommentarer (2). Bruk av fecestransplantasjon som behandling er gammel kunnskap. Det er velkjent at kineserne begynte med fecestransplantasjon for flere tusen år siden samt at beduinene lærte soldater i Afrika under andre verdenskrig å bruke peroralt inntak av fersk, varm kamelfeces som behandling av dysenteri. Kronikken er skrevet av unge forskere og professorer som maner...

03.07.2023: Spalten Noe å lære av ble lansert av daværende medisinsk redaktør i Tidsskriftet Pål Gulbrandsen i 1999 (1), og jeg fikk gleden av å relansere den da jeg hadde samme rolle i 2004 (2). Tillat meg derfor et lite host fra hornet på veggen når May Brit Lund nå stiller noen høyst berettigede spørsmål til verdien av kasuistikker (3). Ideen med Noe å lære av-spalten var fra starten at kasuistikkene først og fremst skulle tjene et pedagogisk formål, og det ubeskjedne forbildet var kasuistikkene i New England Journal of Medicine. Kasuistikkene bygges opp med dette for øye, og det er egentlig ikke et...

03.07.2023: Kjernen i saken om «En syk skinasjon» er om Dagbladet drev helseforskning, og dermed skulle søkt REK om å få lage artikkelserien. Ifølge helseforskningslovens § 4a er forskning definert som «virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom» Vårt svar: Vår hensikt var å problematisere kritikkverdige forhold i samfunnet og å stille idrettsledere til ansvar. For å kunne gjøre det, måtte vi dokumentere problemet. Brorparten av det vi drev med oppfylte heller ikke kriteriene for «vitenskapelig metodikk». Løsrevne sitater fra Dagbladets Skup...

03.07.2023: Jeg er enig med Kalchenko i at det ikke er lett for folk å forstå hva ultraprosessert mat er. Mitt faglige utgangspunkt fra risiko og helsekommunikasjon er at en ikke bør unngå å formidle et budskap fordi det er komplekst. En bør heller ikke forenkle kompliserte budskap ved å endre kjernebudskapet, men heller tilpasse måten budskapet kommuniseres på. Å eksempelvis kun kommunisere at folk bør velge fullkornsbrød fremfor fint brød, vil utelate sentral informasjon for at folk skal kunne ta informerte valg. Fullkornsbrød blir også laget ultraprosessert og kan være tilsatt ekstra gluten, søtning...

30.06.2023: Begrepet ultraprosessert mat defineres som: “… ready-to-eat/heat formulations whose manufacture involves several stages and various processing techniques and ingredients, mostly of exclusive industrial use…” i bakgrunnsdokumentet om ultraprosesert mat, i de nordiske kostrådene (Nordic Nutrition Recommendations; NNR 2023, 1). Jeg tror ikke at denne definisjonen er enkel å forstå for folk flest. Jeg ville valgt følgende formuleringer i stedet: Spis så lite bearbeidet kjøtt (for eksempel pølser) som mulig. Begrens inntaket av sukkerholdig brus, energidrikker, frityrstekte potetprodukter og...

30.06.2023: Takk til Thaulow og Klingenberg for en nyttig og viktig diskusjon rundt anbefalingen av fenoksymetylpenicillin (heretter kalt penicillin) som førstevalg ved antibiotikakrevende luftveisinfeksjoner hos små barn (1). Her er det mye å være enig i, men vi mener likevel at det er noen momenter å ta tak i. Det er et stadig press på norske antibiotikaretningslinjer (2), både på grunn av internasjonale føringer, mangelsituasjoner, spørsmål rundt behandlingseffekt og nå altså bekymring rundt etterlevelse hos små barn som følge av bitter smak. Samtidig ønsker andre land en «skandinavisering» av egne...

30.06.2023: Den prinsipielle forskjellen mellom journalistikk og forskning er stor, skriver redaksjonssjef i Dagbladet, Siri Gedde-Dahl, i sitt tilsvar til Tidsskriftet (1, 2). Påstanden er dekkende for forskjellen på journalistens og forskerens samfunnsoppdrag om henholdsvis å ta opp kritikkverdige forhold og samfunnsproblemer (1) og å fremskaffe ny kunnskap om helse og sykdom (3). Den praktiske forskjellen derimot kan være så vanskelig å få øye på at Helsetilsynet nå skal vurdere om Dagbladet har begått helseforskning (4). Når Dagbladet skriver at "Vi har brukt nye metoder som røntgenundersøkelser...

30.06.2023: Jeg lurer på hvor mange leger og forskere det er som fokuserer på kosthold og livsstilsendring for pasienter med type 2-diabetes, enten i tillegg til medikamenter eller i stedet for medikamentell behandling? Fokuset synes å jevnt over ligge på de ulike legemidlene man har tilgjengelig. Det gjelder ikke bare type 2-diabetes, men også andre kost- og livsstilssykdommer, for eksempel høyt kolesterol. Det er mange som kan få bukt med sykdommen(e) med relativt enkle kost- og livsstilsendringer heller enn livslang medisinering med dertil hørende risiko for bivirkninger av nevnte medikamenter.

29.06.2023: Protonpumphemmere (PPI) til barn. Helge L. Waldum, Professor, NTNU Helge.waldum@ntnu.no Jeg leste med interesse artikkelen om bruk av protonpumpehemmere til barn [1]. Basert på fysiologiske studier gjennom 40 år har vi advart mot slik bruk [2], særlig til barn som har en lang forventet livslengde foran seg. Forfatterne påpeker korrekt at det ikke er studier som viser noen effekt av protonpumpehemmere på oppgulping hos spedbarn [1]. Bruk av protonpumpehemmere kan på lang sikt ha skadelige konsekvenser på grunn av følgende to mekanismer som begge kan ha lang latenstid: For det første er...

28.06.2023: I Tidsskriftets redaksjonelle kommentar om Dagbladets artikkelserie «En syk skinasjon» anføres at serien «satte et viktig fokus på kvinnelige unge utøvere og mulige langtids effekter av lite næringsinntak i forhold til treningsmengde. … Det er utvilsomt en god artikkelserie, …» (1, 2). Tidsskriftet setter med dette et kvalitetsstempel på artikkelserien og karakteriserer idrettsledere og idrettsleger som unnfallende. Hverken idrettsledere eller idrettsleger har vist unnfallenhet. Det de har gjort er å ta vare på det de har kompetanse til å ta vare på. Unnfallenheten ligger hos andre, hos oss...

28.06.2023: Magnussen skriver i sin kommentar til vår artikkel om hvordan «finansieringssystemet kan innrettes for å gi befolkningen en best mulig helsetjeneste innen de rammer som fellesskapet stiller til rådighet» (1). Nordmenn har i økende grad privat helseforsikring. Det er i dag 1,4 millioner barn og voksne med slik forsikring (2). Samtidig som antall fastlegekonsultasjoner har økt fra 2,6 konsultasjoner per innbygger per år i 2016 til 3 i 2021 (3), har det også blitt flere private aktører. Disse rapporterer ikke inn antall konsultasjoner, så omfanget er umulig å anslå. Betydningen av å ha en...

28.06.2023: Bjerklund Johansen og Zahl omtalte nylig i Tidsskriftet den britiske Protect-studien (1, 2), der tre metoder (kirurgi, strålebehandling og aktiv overvåkning ( AO)) for behandling av prostatakreft ble sammenlignet og der man etter 15 års oppfølging ikke fant statistisk signifikant forskjell i dødelighet mellom gruppene. Vi hadde gleden av å være tilstede da professor Hamdy startet sin presentasjon av studien med å si at den ikke gjelder pasienter diagnostisert med aggressiv høyrisiko prostatakreft. Og dette er et viktig poeng: Protect-studien inkluderte primært pasienter med lavrisiko...

21.06.2023: Herlig, det var og er det som gjør medisinen så spennende; blir vi bare "i hodene" og glemmer sansene, blir vi, etter min mening, en dårlige lege-utgave av oss selv.

21.06.2023: På vegne av alle medforfattere ønsker vi takke for kommentar av Jan Martin Maltau og Pål Øian på vår artikkel «En gravid kvinne i 30-årene med magesmerter, kramper og blødningssjokk». Preeklampsisyndromet har mange ansikter, der forskjellige gravide kan ha ulike tegn på det omfattende kliniske syndrombildet. Proteinuri er ikke alltid til stede verken ved HELLP-syndrom, eklampsi eller preeklampsi. Dette er nå også godt reflektert i de kliniske definisjonene av preeklampsi i norske og internasjonale veilederne i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Vi merker oss kommentaren om at kasuistikken...

19.06.2023: Takk for en god og oppklarende artikkel om et viktig tema. Jeg har lenge lurt på den faktiske kostnadsforskjellen mellom å ansette en LIS1 vs en vikar/turnusventer. Lønnen er så og si lik. Hvorfor er det motvillighet til å opprette flere stillinger etter det faktiske behovet? Er det byråkratisk, logistisk eller økonomisk krevende? Eller er det resultatet av den da økte mengden LIS2 som en prøver å bremse?

19.06.2023: Fin artikkel, og en god påminnelse! Hilsen LIS1

19.06.2023: Dette var en flott og lyrisk tekst.

16.06.2023: Vi takker Laake og medarbeidere for deres debattartikkel (1), der de argumenterer mot redaksjonens oversettelse av en engelsk-språklig diagnosebetegnelse i Tidsskriftet (2). De mener at akutt hypoksisk respirasjonssvikt ved alvorlige infeksjoner bør betegnes acute respiratory distress syndrome og ARDS også på norsk, slik det gjøres i internasjonal faglitteratur (1). Tidsskriftet er et generelt medisinsk tidsskrift på norsk, og artiklene leses av norske leger i alle fagområder og spesialiteter. Derfor ønsker vi at våre forfattere i størst mulig grad bruker norske betegnelser på tilstander som...

15.06.2023: Dietrichs og medarbeidere nevner ikke ECT som alternativ under avansert behandling av motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom (1). Jeg kan heller ikke se at ECT er nevnt i terapianbefalingene som de viser til. I 2015 skrev Kellner og Kellner at New England Journal of Medicine nylig hadde publisert et perspektiv på dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom uten å nevne ECT (2). De påpekte at ECT er vist å ha effekt både på de motoriske kjernesymptomene og de hyppig ledsagende psykiatriske symptomene ved denne sykdommen. De mente at ECT og dyp hjernestimulering burde testes for å avgjøre...

13.06.2023: I allmennmedisin er det nødvendig både med tradisjonell klinisk forskning og med empirisk fagutvikling. Noen kolleger og jeg utga høsten 2021 en elementær innføring i begge (1) Litteratur: 1. Hem E, Kirkevold M, Friis S et al. Innføring i klinisk forskning og fagutvikling. Oslo: Universitetsforlaget, 2021.

06.06.2023: Takk for en interessant artikkel som belyser en viktig side av vår virksomhet i psykisk helsevern, nemlig dokumentasjonen. Jeg har i mitt virke som psykiater og fagsjef deltatt som fagrevisor i en rekke sammenhenger og har gjennomført journalrevisjoner ved flere virksomheter de siste 20 årene. Det er gjennomgående at det er svært få psykiatere og psykologer som har fått personlig veiledning på journalene sine. De vet ikke om de dokumenterer godt nok, i henhold til journalforskriften, men også dersom de blir involvert i en tilsynssak. Tidligere var mangelfull journalføring en av de vanligste...

01.06.2023: Vi takker for kommentar til vår korte rapport om hofteleddsdysplasi (HD) hos spedbarn, der vi blant annet skriver at det ikke finnes nasjonale, tverrfaglige retningslinjer for diagnostikk og behandling av tilstanden (1). Ifølge forfatterne foreligger det en nasjonal veileder for rutiner på nyfødt og barselavdelingen (2), men det er ingen tverrfaglig retningslinje der alle de aktuelle aktører (les barneleger, barneradiologer og barneortopeder) er involverte, ei heller fra flere sykehus i Norge. Dette gjenspeiles i våre resultater, som avdekket store variasjoner i diagnostikk, behandling og...

01.06.2023: «Eg heng stetoskopet på knaggen» fastslår kollega Magnus Valland med betydningen at det ikke lenger er behov for klinikere (1). Mange leger har gjort det, allerede. Fastlegen, fast av pasientene ofte uttalt med lang a som i engelsk og med den engelske betydningen, har ikke tid til slikt heft som kliniske undersøkelser. I samme Tidsskrift beretter Karl Ove Nakken om en yngre nevrologkollega som av administrasjonen ved sykehuset er pålagt å ikke bruke mer enn 15 minutter per konsultasjon (2). En kan forskrekkes og forarges over slike vanvittige pålegg, men faktum er at vi finner oss i det. Jeg...

01.06.2023: Ekspertutvalget som har gjennomgått allmennlegetjenesten har en grundig og balansert diskusjon av de ulike elementene i finansieringsordningen (1). Deres anbefaling er en økning i andelen basisfinansiering til over 50 %, og at risikojusteringen videreføres. Gjennomgående i ekspertutvalgets rapport er vurderinger av hvordan finansieringssystemet kan bidra til økt listeansvar, prioritering av fastlegenes tid på de viktigste oppgavene og de innbyggerne som har størst behov, og til å begrense omfanget av helsetjenester uten dokumentert nytte. Med andre ord; hvordan finansieringssystemet kan...

26.05.2023: Takk til Torgeir Bruun Wyller som skisserer flere viktige problemstillinger (1). Merforbruk/overforbruk av diagnostiske prosedyrer eller på et for tidlig stadium er et problem. Det er jeg enig i, men unge legers frykt for å bli hengt ut i media eller for å få kritikk for at det ikke tas nok prøver/gjøres nok undersøkelser, har nok like mye andre årsaker som ISF, NPM, LMI eller Helseforetaksmodellen. Jeg tror det var Olaf Gjerløw Aasland som for mange år skrev at alle leger må akseptere at de minst en gang i løpet av karrieren får medias søkelys på seg. Siden da har samfunnet blitt stadig mer...

26.05.2023: Flott og viktig innlegg om sykdomsgrupper der god diagnostikk kan være en stor utfordring. I tillegg til tekniske forbedringer i diagnostikken, er det den gode og detaljerte samtalen med en faglig oppdatert lege eller sykepleier som oftest avkler symptomene. Derfor også en liten advarsel om "logistisk" betinget "effektivisering av poliklinisk oppfølging" som synes å bre litt om seg. Mange pasienter med epilepsi (over 30%) trenger særlig god og samvittighetsfull poliklinisk oppfølging og omfattende utredning.

26.05.2023: Takk til Eigil Sørensen for en betimelig rettelse til Redaktørens hjørne nummer 48. Sørensen har selvsagt helt rett: Det var ikke FNs, men WHOs generalsekretær Tedros Adhanom Ghebreyesus som på vegne av WHO erklærte at Covid-19-pandemien ikke lenger er klassifisert som en såkalt Public health emergency of international concern (PHEIC). Jeg skrev om dette også for noe over ett år siden, den gang heldigvis ved å kreditere riktig organisasjon (1). Men denne gangen gikk det altså i ball. Feilen er rettet i den skriftlige omtalen av episoden. Jeg beklager, og er takknemlig for å ha oppmerksomme...

26.05.2023: Regjeringen kunngjorde 11. mai store endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen. Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet slås sammen. Helseregisterområdet inkl. Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets egne registre. Etter at dette ble kjent, har flere stemmer ønsket å definere Direktoratet for e-helse ettermæle. Redaktør i Tidsskriftet, Are Brean er en av dem. I en minileder hevder han at det har vært manglende kostnadskontroll i direktoratet og at vi konstant har vært i hardt vær (1). Direktoratet for e...

26.05.2023: I serien Noe å lære av har Kristoffersen og medarbeidere en bred og vel illustrert kasuistikk om HELLP syndrom (1). Betegnelsen HELLP henspeiler på de sentrale patofysiologiske elementene (Hemolysis), patologiske leverfunksjonsprøver (Elevated Liver enzymes) og trombocytopeni (Low Platelets). Tilstanden er sjelden, men er rapportert ved opptil 10% av alle tilfeller med preeklampsi (2), det vil si omtrent 150 tilfeller per år i Norge og klart hyppigere enn eklampsi. Som det fremgår av kasuistikken kan sykdommen progrediere svært raskt og være livstruende. Årvåkenhet og bred kjennskap til...

26.05.2023: Kjære kollega. Dette er en glimrende beskrivelse av tanker som treffer også erfarne leger tidvis. Det å lytte til pasienten og se bort fra standens algoritmer gjør sjelden skade, men kan gå ut over DRG inntjeningen og helseforetakets økonomi. Hilsen frafallen EBM soldat.