Den prinsipielle forskjellen mellom journalistikk og forskning er stor, skriver redaksjonssjef i Dagbladet, Siri Gedde-Dahl, i sitt tilsvar til Tidsskriftet (1, 2). Påstanden er dekkende for forskjellen på journalistens og forskerens samfunnsoppdrag om henholdsvis å ta opp kritikkverdige forhold og samfunnsproblemer (1) og å fremskaffe ny kunnskap om helse og sykdom (3). Den praktiske forskjellen derimot kan være så vanskelig å få øye på at Helsetilsynet nå skal vurdere om Dagbladet har begått helseforskning (4). Når Dagbladet skriver at "Vi har brukt nye metoder som røntgenundersøkelser, psykologiske tester og svært avanserte hormonprøver for å dokumentere omfanget av problemet" (5), og problemet det vises til er spiseforstyrrelser og spiseforstyrret atferd, blir det vanskelig å ikke oppfatte dette som framskaffelse av ny kunnskap om helse og sykdom.
Dette er betimelig å diskutere, selv om Gedde-Dahl mener det er et paradoks for debatt om temaet siden "ingen har hevdet at noen etiske grenser er overtrådt" (1). For det er dette flere forskere, (nestor og) professor i medisinsk etikk Reidun Førde og vitenskapsombudet ved Universitetet i Oslo har sett et behov for å få avklart, med støtte fra NEM (4, 6).
Når man med forskerblikk leser Dagbladets egen fyldige SKUP-metoderapport, er debatten hverken paradoksal eller overraskende (5): "Det vi skulle gjøre lignet på et forskningsprosjekt. Og skal man forske må prosjektet søke godkjenning hos Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Dette er en omstendelig og tidkrevende affære. Av hensyn til (blant annet) nødvendig fremdrift vurderte vi det derfor slik at vi … burde unngå det". Videre kan man lese at " Vi valgte selv å definere alle våre undersøkelser som journalistikk, og ikke forskning. Vi valgte bort et forsker-samarbeid, som vi hadde vurdert.--- Samtidig ønsket vi å gjøre undersøkelsene så nært opp til forskningen som mulig. Derfor fulgte vi langt på vei både forskningsetiske verktøy og vitenskapelig metode".
At "pressens rett til informasjon" er hjemlet både i grunnloven og i den europeiske menneskerettskonvensjonen (1), betyr ikke nødvendigvis at hensynet til annet lovverk kan legges til side.
1. Journalistikk, ikke forskning | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
2. Likhet for helseforskningsloven | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
3. Helseforskning - Helsedirektoratet, lest 28.06.2023
4. Henstilling om videre behandling av Dagbladets artikkelserie EN SYK SKINASJON (2022-69) | Forskningsetikk, lest 28.06.2023
5. dagbladet-en-syk-skinasjon.pdf (skup.no), lest 28.06.2023
6. Dagbladets artikkelserie ettergås av etikk-komite (forskerforum.no), lest 28.06.2023
Tidsskriftet svarer redaksjonssjef Gedde-Dahl i Dagbladet
Den prinsipielle forskjellen mellom journalistikk og forskning er stor, skriver redaksjonssjef i Dagbladet, Siri Gedde-Dahl, i sitt tilsvar til Tidsskriftet (1, 2). Påstanden er dekkende for forskjellen på journalistens og forskerens samfunnsoppdrag om henholdsvis å ta opp kritikkverdige forhold og samfunnsproblemer (1) og å fremskaffe ny kunnskap om helse og sykdom (3). Den praktiske forskjellen derimot kan være så vanskelig å få øye på at Helsetilsynet nå skal vurdere om Dagbladet har begått helseforskning (4). Når Dagbladet skriver at "Vi har brukt nye metoder som røntgenundersøkelser, psykologiske tester og svært avanserte hormonprøver for å dokumentere omfanget av problemet" (5), og problemet det vises til er spiseforstyrrelser og spiseforstyrret atferd, blir det vanskelig å ikke oppfatte dette som framskaffelse av ny kunnskap om helse og sykdom.
Dette er betimelig å diskutere, selv om Gedde-Dahl mener det er et paradoks for debatt om temaet siden "ingen har hevdet at noen etiske grenser er overtrådt" (1). For det er dette flere forskere, (nestor og) professor i medisinsk etikk Reidun Førde og vitenskapsombudet ved Universitetet i Oslo har sett et behov for å få avklart, med støtte fra NEM (4, 6).
Når man med forskerblikk leser Dagbladets egen fyldige SKUP-metoderapport, er debatten hverken paradoksal eller overraskende (5): "Det vi skulle gjøre lignet på et forskningsprosjekt. Og skal man forske må prosjektet søke godkjenning hos Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Dette er en omstendelig og tidkrevende affære. Av hensyn til (blant annet) nødvendig fremdrift vurderte vi det derfor slik at vi … burde unngå det". Videre kan man lese at " Vi valgte selv å definere alle våre undersøkelser som journalistikk, og ikke forskning. Vi valgte bort et forsker-samarbeid, som vi hadde vurdert.--- Samtidig ønsket vi å gjøre undersøkelsene så nært opp til forskningen som mulig. Derfor fulgte vi langt på vei både forskningsetiske verktøy og vitenskapelig metode".
At "pressens rett til informasjon" er hjemlet både i grunnloven og i den europeiske menneskerettskonvensjonen (1), betyr ikke nødvendigvis at hensynet til annet lovverk kan legges til side.
1. Journalistikk, ikke forskning | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
2. Likhet for helseforskningsloven | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
3. Helseforskning - Helsedirektoratet, lest 28.06.2023
4. Henstilling om videre behandling av Dagbladets artikkelserie EN SYK SKINASJON (2022-69) | Forskningsetikk, lest 28.06.2023
5. dagbladet-en-syk-skinasjon.pdf (skup.no), lest 28.06.2023
6. Dagbladets artikkelserie ettergås av etikk-komite (forskerforum.no), lest 28.06.2023