20.05.2001: Lungekreft er den hyppigste årsak til kreftdød i den vestlige verden, med årlig vel en million dødsfall på verdensbasis. I USA, hvor denne sykdommen tar flere liv enn brystkreft, prostatakreft, tykktarms- og endetarmskreft til sammen, utgjør lungekreftdød 29 % av alle kreftdødsfall (1). I Norge diagnostiserer man årlig knapt 2 000 nye lungekrefttilfeller, og kun 10 % av disse pasientene vil være i live fem år etter diagnosen (2, 3). Den absolutt viktigste årsak til lungekreft er sigarettrøyking. Storrøykere har vel 20 ganger høyere risiko for utvikling av denne kreftsykdommen enn ikke-røykere...

20.05.2001: Sjokklunge (acute respiratory distress syndrome, ARDS) ble første gang beskrevet av Ashbaugh og medarbeidere i Lancet i 1967 (1). Det opprinnelige pasientmaterialet var ganske heterogent og omfattet i alt 12 pasienter med både medisinske og kirurgiske lidelser. Allerede på dette tidspunktet var det således klart at sjokklunge kan oppstå som en følge av en rekke forskjellige skadelige stimuli, pulmonale så vel som ekstrapulmonale. Et omfattende arbeid er lagt ned for å kartlegge de grunnleggende mekanismene bak utviklingen av sjokklunge, og det er etter hvert publisert mer enn 6 000 artikler om...

10.05.2001: Blodtapping er fortsatt vanlig behandling for enkelte sykdommer som for eksempel hemokromatose og polycytemi. Mange pasienter tappes ved hematologiske seksjoner/avdelinger, og basert på bruk av takst 107e ble det i 1999 utført ca. 2 600 tappinger i primærhelsetjenesten (T. Ulven, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Noen pasienter henvises til tapping i blodbanker. I 1999 tappet 43 av i alt 52 norske blodbanker til sammen ca. 5 900 poser blod fra pasienter (1). Disse posene ble kassert eller brukt til forskjellige tekniske formål. Både pasienter og pasientforeninger ønsker at det blodet...

30.04.2001: I løpet av de siste år har resultatene fra tre store studier, STONE (1), SYST-EUR (2) og SYST-CHINA (3), vist at behandling av hypertensjon med kalsiumantagonister (dihydropyridiner) reduserer kardiovaskulære komplikasjoner. Inntil nylig har det imidlertid manglet morbiditets- og mortalitetsstudier der man har sammenliknet effekten av ”nyere” medikamenter, som angiotensinkonverterende enzym (ACE)-hemmere, kalsiumantagonister og alfablokkere, med behandling med diuretika og betablokkere. De prospektive og randomiserte kliniske forsøkene CAPPP (4), STOP-2 (5), NORDIL (6), INSIGHT (7) og én arm...

30.04.2001: I svangerskapsomsorgen må leger og jordmødre som ikke har tilgang til ultralyd, bruke symfyse-fundus-mål til å estimere fostervekt og fostervekst. Et stort symfyse-fundus-mål kan være uttrykk for at fosteret er stort. Det kan også bety at det er rikelig mengde fostervann. Flerlingsvangerskap vil naturligvis føre til større symfyse-fundus-mål enn enkeltsvangerskap. Et symfyse-fundus-mål over normalområdet kan også skyldes feilmåling. Når et symfyse-fundus-mål er over normalområdet, ser man for seg et stort barn og eventuelt en komplisert fødsel med vanskelig skulderforløsning, som kan føre til...

20.04.2001: Rutinekontroller etter behandling for kreft har lang tradisjon for de fleste kreftformer (1). Argumentasjonen bak dette har vært at dersom et residiv oppdages tidlig, er det bedre mulighet for vellykket behandling. I tillegg har kontrollene vært viktige for innsamling av oppfølgingsdata med tanke på forskning og kvalitetskontroll. Et annet argument som fremholdes er at rutinekontrollene bidrar til at pasienten føler seg ivaretatt, og således representerer en viktig psykologisk støtte (2). Det er også dokumentert at en stor del av pasientene har betydelige plager etter og bivirkninger av...

20.04.2001: Akutt binyrebarksvikt eller addisonkrise er en livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling. Det betyr at behandling må startes på klinisk mistanke, før diagnosen kan bekreftes med laboratorieprøver. Selve behandlingen er enkel. Utfordringen er å være årvåken med henblikk på denne diagnosen hos kritisk syke pasienter. Spesielt skal uforklarlig sirkulasjonssjokk og en pasient som klinisk er mye dårligere enn den utløsende sykdommen skulle tilsi, lede tanken hen på muligheten for akutt binyrebarksvikt. Kortisol og aldosteron er livsviktige hormoner. Kortisol har effekter på de fleste...

30.03.2001: I Norge har få medisinsk-etiske spørsmål skapt så mye offentlig debatt som spørsmålet om leger bør ha anledning til å utføre eutanasi på pasienter som selv ber om å få dø. Christian Sandsdalen (1918 – 2000) er den eneste norske lege som er dømt for å ha brutt norsk lov ved å ha avsluttet livet til en pasient som bad om hjelp til å dø (1). I tillegg har en lege fått påtaleunnlatelse for å ha utført eutanasi på en døende og lidende pasient. Legeforeningens etiske regler slår fast at eutanasi og assistert suicid er etisk uakseptabelt (2). Norske leger synes å være mer konservative på dette...

30.03.2001: Til tross for at dødeligheten forårsaket av koronar hjertesykdom har gått ned i Norge i de seneste år, er forekomsten fortsatt høy. Pasienter i denne kategorien utgjør en betydelig gruppe i norsk helsevesen. Det er enighet om at kostbehandling skal prioriteres ved forebygging av koronar hjertesykdom (1). Det er imidlertid uttrykt bekymring for den plass slik behandling har i norsk helsevesen. I Stortingsmelding nr. 37 (1992 – 93) – Utfordringer i forebyggende og helsefremmende arbeid – heter det: ”Arbeidet for å bedre befolkningens kosthold har alltid vært en del av helsevesenets oppgave. Den...

30.03.2001: Spørsmålet om homoseksualitet bør inkluderes i listen over risikofaktorer for selvmord blant ungdom har vært gjenstand for faglig debatt over flere tiår (1). Å fastslå hvorvidt homoseksualitet var medvirkende årsak til et begått selvmord, er meget vanskelig. Forskning på utbredelse og årsaker til selvmordsforsøk gir derimot større muligheter for å avdekke potensielle risikofaktorer og sårbare grupper i befolkningen, samtidig som selvmordsforsøk er en av de sterkeste prediktorer for senere selvmordsforsøk (2). Er det å vokse opp som homofil en risikofaktor for dårlig mental helse og...

30.03.2001: Forskjellige tiltak for mennesker i følelsesmessig krise er blitt utviklet i de senere år. Krisetelefoner basert på innsats fra frivillige medarbeidere er blant disse (1). I Norge drives den eldste av Kirkens SOS, med 33 fast ansatte og 1 200 frivillige. Målsettingen med tjenesten er å forebygge selvmord. Antall henvendelser har økt fra 30 704 i 1984 til 125 000 i 1997 (fig 1). Flere telefontjenester av liknende karakter er etablert i perioden. Kirkens nattjeneste/Kirkens SOS har vel 40 års erfaringsgrunnlag med krisetelefoner (1, 2). Hos Samaritans skal alle samtaler inneholde spørsmål om...

20.03.2001: Basert på materiale publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica (14) Lofoten sykehus er lokalsykehus for de fire største kommunene i distriktet med til sammen drøyt 23 000 innbyggere. Sykehuset er det nest minste av sju somatiske sykehus i Nordland. Vaktansvaret ved fødeavdelingen har vært delt mellom en gynekolog og to kirurger. Begge kirurger har erfaring i fødselshjelp. Nordland sentralsykehus ligger i Bodø. For å reise dit må man enten bruke hurtigrute (en reise på knapt fire timer) eller fly (20 – 25 minutter). I de siste årene har det vært en økende bekymring for slike små...

10.03.2001: Problemet med nosokomiale infeksjoner er hittil som oftest blitt diskutert i sammenheng med sykehusinfeksjoner. Infeksjoner som oppstår i institusjoner for eldre har vært relativt lite påaktet, til tross for at disse institusjonene har fått en økende betydning i det moderne samfunn, og at infeksjonsratene har vist seg å være like høye som ved sykehusene (1). Dette temaet vanskeliggjøres gjennom variasjonen i type og betegnelse av disse institusjonene: rehabiliteringsinstitusjon, aldershjem, sykehjem, bo- og behandlingssenter eller liknende. Alle har likevel en sentral fellesnevner: De skal gi...

28.02.2001: Utgiftene til medikamentell blodtrykksbehandling har steget betydelig de siste årene. Antall solgte doser (DDD (definerte døgndoser)/1 000 innbyggere/døgn) av hjerte- og karmidler til behandling av hypertensjon, hjertesvikt og angina pectoris (ATC gruppene C 02, C 03, C 07, C 08 og C 09) økte i tidsrommet 1995 til 1999 fra 144,7 til 184,4 DDD/1 000 innbyggere/døgn (27,4 % økning) (1). På samme tid steg apotekenes utsalgspris for de samme gruppene fra ca. 950 millioner kroner til ca 1,3 milliarder kroner (36,5 % økning) (1). Også overgang til de nye og dyrere preparater (som...

20.02.2001: Allsidig kunnskap om legemidler er en forutsetning for å kunne bedrive rasjonell farmakoterapi. Siden det lanseres nye legemidler i stadig raskere takt, er det nødvendig å innhente betydelige mengder informasjon for å være oppdatert til enhver tid. Data fra utlandet tyder på at nesten all legemiddelinformasjon til leger kommer fra legemiddelindustrien (1), og inntrykket har vært at situasjonen er tilsvarende i Norge. Det er ikke mulig å få sikre opplysninger om hvor store ressurser legemiddelindustrien bruker til markedsføring rettet mot norske leger. I Sverige er det anslått at det fra...

20.02.2001: De alvorlige følgene av depresjoner har fått økende oppmerksomhet det siste tiåret. The Global Burden of Disease Study fant at alvorlig depresjon var den fjerde største årsak til funksjonsnedsettelse (DALY) på verdensbasis i 1990 (1), og predikerte at depresjon vil ligge på andreplass i år 2020, etter iskemisk hjertesykdom (2). Denne høye rangeringen gjenspeiler både lidelsens hyppighet og dens ødeleggende følger. En alvorlig konsekvens som i stigende grad vektlegges internasjonalt, er den betydelige økonomiske byrden som depressive lidelser representerer (3). En litteraturgjennomgang danner...

20.02.2001: Osteoporose assosieres ofte med gamle, krokete damer som blir mindre med årene, som har mye smerter i ryggen, og som sakte ”smuldrer bort”. Ved å måle beintettheten kan man få et bilde av hvor mye skjelett man har å tære på, og ved påvist lav beintetthet finnes det flere vel dokumenterte behandlingstyper som stopper beintapet eller øker beintettheten igjen. Lav beintetthet gir imidlertid i seg selv ingen plager, og derfor bør det være dokumentert at behandlingen kan forebygge beinbrudd. Den viktigste bruddtypen når det gjelder dødelighet, sykelighet, lidelse og kostnader er lårhalsbrudd (1)...

10.02.2001: Jern er et nødvendig næringsstoff. I kroppen er jernet bundet til forskjellige proteiner og har mange funksjoner. Slike forbindelser er f.eks. hemoglobin, jerntransportproteinet transferrin, jernlagringsproteinene ferritin og hemosiderin og diverse jernholdige enzymer. Jern kan imidlertid også virke toksisk. Normalt er alt jern proteinbundet, og kroppen er beskyttet mot jernets toksiske virkninger. Ved jernoverskudd kan proteinenes jernbindende kapasitet sprenges, vi får ”fritt jern”, dvs. jernioner som katalyserer danning av såkalte frie radikaler, som igjen fører til celleskader...

10.02.2001: I Norge blir ca. 85 % av all antibiotika forskrevet i allmennpraksis. Luftveisinfeksjoner, særlig bronkitt, er en hyppig årsak til denne antibiotikabruken (1), til tross for at de fleste akutte bronkitter er forårsaket av virus (2). Flere studier har vist at antibiotika ikke er mer effektivt enn placebo i behandling av akutt bronkitt (3 – 5). Likevel blir 60 – 90 % av pasienter med akutt bronkitt behandlet med antibiotika (2, 6). Akutt bronkitt er en vanlig sykdom som hovedsakelig behandles i allmennpraksis. Overforbruk av antibiotika i behandling av denne og andre luftveisinfeksjoner kan føre...

30.01.2001: Det er vel kjent at barn som sover for lite, blir irritable, uoppmerksomme og impulsive. Ungdommer forsover seg om morgenen, sovner i skoletiden og blir følelsesmessig labile. Data fra USA viser at skoleelever som bruker mye tid ved siden av skolen til arbeid og fritidsaktiviteter, sover færre timer og rapporterer at de ofte sovner mens de kjører bil (1). De røyker flere sigaretter, drikker mer alkohol og eksperimenterer mer med piller og andre stoffer enn andre (1). Søvnvaner utvikles og fester seg i barne- og ungdomsårene. Den gamle åtteårsregelen for sengetid sier at åtte år gamle barn skal...

20.01.2001: Post partum-depresjoner forekommer hos 10 – 20 % av barselkvinnene, og hos noen av disse blir tilstanden så alvorlig at kvinnen trenger antidepressiv behandling (1, 2). De aller fleste legemidler som tas av ammende, inklusive antidepressiver, gjenfinnes i morsmelken. Den mengden legemiddel som passerer over til morsmelk er avhengig av flere faktorer, hvorav den viktigste er morens plasmakonsentrasjon av legemidlet. Andre faktorer av betydning er legemidlets molekylstørrelse, syre-base-egenskaper, proteinbindingsgrad i plasma og lipidløselighet (3). Passasjen fra plasma til melk følger de...

20.01.2001: Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle betalaktamantibiotika inklusive penicillinasestabile penicilliner. Betalaktamantibiotika binder seg til de penicillinbindende proteiner (PBP) hos bakteriene for å utøve antibakteriell effekt. Resistensgenet, mecA, koder for et endret PBP2. Dermed bindes ikke betalaktamantibiotika til målorganet, og bakteriene blir resistente. Meticillin var det midlet det først ble påvist resistens mot, men oxacillin brukes i dag som indikator for denne formen for resistens. Meticillinresistente stafylokokker gir vanligvis ikke alvorligere...

10.01.2001: Ved intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (heretter kalt spermieinjeksjon) blir én spermie injisert direkte inn i oocyttens cytoplasma ved hjelp av en glasspipette. Metoden anvendes ved sterkt nedsatt sædkvalitet. De første barna som ble unnfanget med spermieinjeksjon, ble rapportert fra Belgia i 1992 (1). Metoden ble midlertidig tillatt i Norge fra 1.11. 1995 (2). Det er fra flere hold blitt stilt spørsmål ved hvorvidt denne invasive metoden induserer kromosomskade og dermed økt risiko for misdannelser i forhold til tradisjonell in vitro-fertilisering, der spermien selv trenger inn i oocytten...

10.01.2001: Kvinner med rusproblemer er lik andre kvinner. Å føde et barn er ofte den viktigste opplevelsen hun gjennomlever. Graviditeten kan bli et vendepunkt og er et uttrykk for normalitet og en bekreftelse på at kroppen hennes er fruktbar. Utvikling av en positiv kvinneidentitet har ofte fått dårlige vilkår gjennom rusing og et avvikende liv. Graviditeten kan gi håp om å komme ut av rusmisbruket og finne en ny start i livet (1). Flere forskere har vært opptatt av muligheten for rehabilitering for kvinner med rusproblemer gjennom svangerskap og barneomsorg (2 – 4). Man fant at kvinnene var mer...

10.01.2001: I 1999 døde 2,2 millioner mennesker i Afrika av AIDS (1). 25 millioner afrikanere er smittet med HIV, de fleste etter samleie mellom mann og kvinne. Kvinner utgjør litt over halvparten av de smittede, og en million barn er smittet av sin mor. Sør for Sahara er i gjennomsnitt 9 % av den voksne befolkningen (15 – 49 år) smittet. Utbredelsen er størst i det sørlige Afrika (Lesotho, Namibia, Swaziland, Sør-Afrika, Zambia og Zimbabwe), der 20 % eller mer av de voksne er smittet. Bistandsarbeidere og andre nordmenn oppholder seg flere måneder og år i noen av de landene som er hardest rammet av HIV...

10.12.2000: Denne studien ble gjennomført for å teste hypotesen om at det er flere pasienter som innlagt i sykehus når det er stygt vær. Vi ønsket også å undersøke om ukedag, måned eller andre meteorologiske faktorer spilte en rolle for antall innleggelser. Et par undersøkelser der man har sett på henholdsvis innleggelser for demens (1) og innleggelser i nevrologisk avdeling (2), kunne ikke påvise noen sikker sammenheng mellom været og antall innleggelser. Disse undersøkelsene hadde imidlertid få inkluderte pasienter og ingen studier har dreid seg om forholdene ved en generell medisinsk avdeling...

30.11.2000: Allmennlegen er portåpner til annenlinjetjenestene og den lege som hyppigst først møter kreftpasienten i sykdomsforløpet (1). I diagnostiseringsprosessen og i den primære tumorbekjempende behandling oppfatter leger, pårørende og pasienten selv kreft som en akuttmedisinsk tilstand med forrang til annen- og/eller tredjelinjetjenestenes utbud av teknologiske undersøkelser, operative intervensjoner o.l., og med selvsagt rett til ventelistegaranti. Potensialet for helbredelse ved hjelp av ny teknologi understrekes stadig i medieoppslag. Mange kreftpasienter mister kontakt med sin allmennlege i den...

20.11.2000: En lege skal være varsom, nøyaktig og objektiv ved utstedelse av legeattest (1). Det kan være vanskelig, særlig når korrekt konklusjon ikke er slik pasienten hadde ønsket. Helseattest for førerkort m.v. (blankett NA 202) har fra 1997 bestått av ja/nei-spørsmål for de tilstander som avgjør om førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt. Også konklusjonen gis ved avkrysning. Det er presisert på blanketten at konklusjonen skal være i samsvar med premissene og førerkortforskriftens krav, som er gjengitt på blanketten. Vi har undersøkt i hvilken grad legeattester i klagesaker har konklusjon i...

20.11.2000: Nylig er resultatene fra Heart Outcomes Prevention Evaluation (HOPE)-studien publisert (1, 2). Resultatene vil ganske sikkert få betydning for klinisk praksis. Samtidig kan det være vanskelig å vite hvordan den nye viten skal implementeres. Ikke minst i forbindelse med hjerteinfarkt er det usikkerhet om hva som skal være rådende praksis. Hvilke pasienter skal ha ACE-hemmere, og på hvilket tidspunkt skal behandlingen settes inn? Hvilke doser skal brukes? Hvordan skal ACE-hemmere brukes sammen med andre sekundærprofylaktiske behandlingsprinsipper? I det følgende vil vi drøfte disse...

20.11.2000: Den første mer omfattende psykiatriske undersøkelse av flyktninger i Norge ble utført av Leo Eitinger i 1958, og resultatene tydet på en overhyppighet av psykoser blant flyktninger (1). Omtrent på samme tid startet Legekommisjonen av 1957 en undersøkelse av den fysiske og psykiske helsen til overlevende fra de tyske konsentrasjonsleirene (2). Denne undersøkelsen konkluderte med at de tidligere krigsfangene hadde betydelige psykiske og somatiske senfølger etter fangenskapet – det såkalte KZ-syndromet. Undersøkelsene av de tidligere KZ-fangene representerte starten på en mer omfattende...