20.11.2000: Nylig er resultatene fra Heart Outcomes Prevention Evaluation (HOPE)-studien publisert (1, 2). Resultatene vil ganske sikkert få betydning for klinisk praksis. Samtidig kan det være vanskelig å vite hvordan den nye viten skal implementeres. Ikke minst i forbindelse med hjerteinfarkt er det usikkerhet om hva som skal være rådende praksis. Hvilke pasienter skal ha ACE-hemmere, og på hvilket tidspunkt skal behandlingen settes inn? Hvilke doser skal brukes? Hvordan skal ACE-hemmere brukes sammen med andre sekundærprofylaktiske behandlingsprinsipper? I det følgende vil vi drøfte disse...

20.11.2000: Den første mer omfattende psykiatriske undersøkelse av flyktninger i Norge ble utført av Leo Eitinger i 1958, og resultatene tydet på en overhyppighet av psykoser blant flyktninger (1). Omtrent på samme tid startet Legekommisjonen av 1957 en undersøkelse av den fysiske og psykiske helsen til overlevende fra de tyske konsentrasjonsleirene (2). Denne undersøkelsen konkluderte med at de tidligere krigsfangene hadde betydelige psykiske og somatiske senfølger etter fangenskapet – det såkalte KZ-syndromet. Undersøkelsene av de tidligere KZ-fangene representerte starten på en mer omfattende...

10.11.2000: Kjønn er igjen blitt et aktuelt debattema, også innen helsevesenet. Interessen for kjønnsspørsmål er satt i sammenheng med en ny ”kvinnesaksbølge”, kombinert med en økende interesse for ulikheter i helse (1). I Norge har de sentrale myndighetene ønsket en kartlegging av behovet for et spesifikt kjønnsperspektiv på helse og sykdom. Dette ønsket har resultert i to utredninger: Sosial- og helsedepartementets NOU Kvinners helse i Norge og en rapport kalt Kvinners møte med helsetjenesten , som er laget av NOVA på oppdrag fra Statens helsetilsyn (2, 3). I begge utredningene vises det til manglende...

10.11.2000: Det er sterke haldepunkt for at astma og allergiske sjukdommar er blitt vanlegare i dei industrialiserte landa dei siste tiåra (1 – 5). Allergi og allergisk sjukdom var 2 – 3 gonger vanlegare i land som Vest-Tyskland og Sverige enn i gamle kommunistland som Aust-Tyskland, Polen og Estland tidleg i 1990-åra etter at jarnteppet hadde falle (6 – 8). Tyskland hadde i utgangspunktet ei etnisk lik befolkning i aust og vest, med like tilhøve i samfunnet. Den store forskjellen med omsyn til allergi som ein fann tidleg i 1990-åra, må ha utvikla seg etter 1950 – 60. I vår samanheng kan ein sjå på...

10.11.2000: I løpet av få år har tilgangen til Internett revolusjonert både folks måter å hente informasjon på og samfunnets infrastruktur når det gjelder kommunikasjon og informasjonsformidling. Helsevesenet er et samfunnsområde med stort behov for informasjonsinnhenting og kommunikasjon, og utviklingen av Internett-tjenester for helsepersonell, helseinstitusjoner og pasienter har vært nærmest eksplosiv. I USA anslås det at en firedel av alle Internett-brukere benytter en eller annen form for helserelatert nettjeneste minst én gang i måneden (1). Vi har fulgt norske legers tilknytning til og bruk av...

30.10.2000: Pyoderma gangrenosum er en kronisk inflammatorisk, ofte ulcererende hudsykdom. Tilstanden starter gjerne med en smertefull nodulus eller pustel som etter hvert utvikler seg til en ulcerasjon, ofte med underminerte sårkanter. Lesjonene er smertefulle. Ulcerasjonene kan være solitære eller man kan se flere lesjoner. Tilstanden er ikke sjelden assosiert med artritt, inflammatorisk tarmsykdom og myeloproliferative sykdommer (1). Pyoderma gangrenosum regnes for å være en manifestasjon av endret immunitet, men det er ikke påvist spesifikke immunologiske forstyrrelser. Både hyper- og...

20.10.2000: Problemene i helsevesenet er omfattende og mange. Ikke minst har krisen i sykehusvesenet, og da særlig ved regionsykehusene, fått stor oppmerksomhet den siste tiden. Sykehuskrisen synes å inneholde to hovedpunkter. For det første har sykehusene et betydelig pengebehov for å dekke opp for dagens faktiske drift, nesten samtlige sykehus går med store underskudd. I tillegg synes sykehusene også å ha et betydelig personellbehov, særlig leger og sykepleiere, både for å forsvarliggjøre dagens drift, men også for å kunne foreta nødvendige kapasitetsøkninger. Til dette kommer det faktum at vi i Norge...

20.10.2000: Det har vært en kraftig økning i øyeblikkelig hjelp-innleggelser i de vestlige land de siste årene (1). I Norge økte medisinske øyeblikkelig hjelp-innleggelser med over 22 % fra 1994 til 1998 (2). Utviklingen medfører store utfordringer for en helsetjeneste som opplever å ha begrensede ressurser for å nå sine mål. Derfor stilles spørsmål som: Kan noen av øyeblikkelig hjelp-innleggelsene unngås? Kan enkelte pasientgrupper behandles like godt, men med lavere ressursbruk – slik at ressurser frigjøres til behandling av andre pasienter? Omfanget av ”unødvendige” innleggelser har i internasjonal og...

20.10.2000: Sammenlikninger av effektiviteten ved sykehusene er et gjennomgående tema i industrialiserte land. Disse landene opplever en helsesektor i sterk vekst som tar en stadig større del av nasjonalbudsjettet. I Norge har andelen økt fra 3,3 % i 1960 til 9 % i 1998 (1). Den samme utviklingen ser vi i andre vestlige land (2, 3). Effektivitetsdebatten er et forsøk på å gripe inn i omkostningseksplosjonen i helsevesenet (4). Det primære målet er ikke nødvendigvis å redusere andelen av nasjonalbudsjettet som brukes på helse. Målet er snarere å sikre legitimitet og bevare en offentlig felles finansiering...

10.10.2000: I august 1987 ble landets leger, jordmødre og andre informert om at HIV-testing skulle tilbys rutinemessig til alle gravide i Norge (1). Tiltaket hadde dels individrettede formål, som forebygging av HIV-smitte fra mor til barn, og dels samfunnsrettede formål, som løpende epidemiologisk overvåking (2). En viktig forutsetning var at tilbudet skulle være frivillig og ledsaget av god informasjon, dvs. at testingen skulle baseres på kvinnenes informerte samtykke (1). En egen brosjyre til de gravide ble laget (3). Siden 1988 er over 95 % av gravide i Norge blitt testet for HIV-infeksjon under...

30.09.2000: Hodgkins sykdom har de senere år fått langt større medisinsk oppmerksomhet enn sykdommens utbredelse skulle tilsi. Det skyldes de mange utfordringer når det gjelder sykdommens etiologi, patogenese og biologi. Det kliniske sykdomsbildet med feber, nattesvette og lymfeknutesvulst som ofte opptrer hos unge ellers friske personer, støtter mistanken om en infeksiøs årsak. Den hyppige debut i lymfeknuter på halsen har gitt mistanke om at svelget er inngangsport. Sykdomsforløpet, som viser at sykdommen ubehandlet er 100 % dødelig, og det histopatologiske bildet taler for en malign sykdom. Klinisk...

20.09.2000: Norsk Selskap for Allmennmedisins referansegruppe for hypertensjon (forfatterne) har tidligere publisert to artikler (1, 2) som begrunner et primærmedisinsk perspektiv på preventiv kardiologi og klinisk håndtering av hypertensjon i allmennpraksis. Noen sentrale momenter er: – Massestrategien må være samfunnets hovedstrategi for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom i den generelle befolkning. – Befolkningsgruppen som skal behandles med individuell risikointervensjon, må ikke være større enn at arbeidet kan gis forsvarlig kvalitet når det skal utføres sammen med andre oppgaver i...

20.09.2000: En finsk forskergruppe publiserte i 1995 et kontrollert kostforsøk hvor plantesterolberiket margarin ble sammenliknet med en annen plantemargarin (1). Denne studien og flere senere studier har vist at inntak av plantesteroler er assosiert med reduksjon i total- og LDL-kolesterolnivået, og dermed også med redusert risiko for hjerte- og karsykdommer (1 – 11). Den hypokolesterolemiske effekten av plantesterol har vært kjent siden 1950-årene (12). Imidlertid var det først da det finske selskapet Raisio Group PLC klarte å inkorporere plantesteroler i spisefett at man kunne masseprodusere en...

20.09.2000: Rikshospitalet har en flerregional funksjon innen neonatalkirurgi, som omfatter kirurgi i de første fire leveuker eller innen utgangen av 44. svangerskapsuke (2). Pasientene er nyfødte med medfødte livstruende tilstander, som har behov for moderne høyteknologisk behandling. De stiller store krav til spisskompetanse både medisinsk og sykepleiefaglig, og de har pårørende med et spesielt oppfølgingsbehov. Med dagens kodepraksis vil de sortere under ulike medisinske fagområder og er således ikke definert som en ensartet gruppe. Hensikten med denne undersøkelsen var å analysere kostnad ved...

10.09.2000: Prostataspesifikt antigen (PSA) er et protein som skilles ut av normale og maligne celler i prostatakjertelen. Antigenet kan påvises i blod, og det brukes som en markør for prostatakreft i diagnostikk, utredning og oppfølging. Forhøyede verdier forekommer ikke bare ved prostatakreft, men også ved prostatitt eller benign prostatahyperplasi. Det er hevdet at populasjonsbasert screening ved hjelp av PSA-test med påfølgende tidlig diagnose og behandling av prostatakreft vil kunne redusere mortaliteten av sykdommen (1). Imidlertid mangler vitenskapelig dokumentasjon for denne påstanden, og de...

10.09.2000: Kreftbehandling med stråler og cytostatika hadde stor fremgang i 1960-årene. Nye høyvoltmaskiner gjorde det mulig å bestråle store felter og gi høye stråledoser med lite skade av friskt vev. Ved relativt begrenset sykdom kunne strålebehandling alene eller kombinert med cytostatika gi full tilbakegang av kreftsykdommen. Nye cytostatika ble prøvd ut, og pasienter med utbredt kreftsykdom kunne bli sykdomsfri etter behandling med en kombinasjon av 2 – 4 av de mest effektive stoffene gitt samtidig i kurer med noen ukers mellomrom. Sykdommer som akutt lymfatisk leukemi og Wilms tumor hos barn og...

30.08.2000: De siste årene er det blitt utviklet prediktive gentester for stadig nye sykdommer. Til nå har det dreid seg om sjeldne arvelige tilstander, men prediktive gentester for utbredte sykdommer som visse krefttyper, hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens er på trappene. Det betyr at stadig flere familier vil berøres av spørsmålet om de skal ta prediktiv gentest eller ikke, og mange flere leger vil bli direkte konfrontert med problemstillingene. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke holdninger allmennleger, nevrologer og psykiatere har til prediktive gentester, og de konsekvensene...

30.08.2000: Postoperativ kvalme og oppkast er et svært plagsomt problem for de pasientene som rammes, i tillegg til at det kan resultere i skader, komplikasjoner og økte kostnader (1). Det har de senere årene tilkommet økt kunnskap om forebyggende medikamenter som f.eks. nevroleptika og serotonin (5-HT3)- antagonister (1). Videre har man i flere studier kartlagt hvilke risikofaktorer som disponerer for slike plager, disse kan relateres til forhold ved pasienten, pasientens sykdom, det kirurgiske inngrep og valg av anestesimetode (1 – 5). I og med bruk av profylaktisk antiemetikum gir økte...

20.08.2000: Spørsmålet om aktiv dødshjelp har i den senere tid vært omfattet med betydelig interesse. Undersøkelser i den norske befolkning viser et flertall for og at flere og flere har en positiv holdning til aktiv dødshjelp ved terminal sykdom. I 1988 var 56 % for at legen skulle kunne gi aktiv dødshjelp i terminalfasen til en pasient med en smertefull, uhelbredelig og dødelig sykdom (1), i 1998 og 1999 var 62 % for (2, 3). I den siste undersøkelsen var det også for første gang flertall (52 %) for aktiv dødshjelp ved ikke-terminal sykdom. Tvilergruppen i disse undersøkelsene utgjorde ca. 15 %. I...

20.08.2000: Spesialiteten radiologi er i endring. Innføring av nye bildediagnostiske metoder som dels supplerer, dels erstatter konvensjonelle teknikker har endret kravene til opplæring av nye spesialister. I løpet av fire år skal kandidatene lære å utføre og tolke en rekke undersøkelser og prosedyrer, samt tilegne seg kunnskap om undersøkelsenes nytteverdi og adekvate utredningsalgoritmer. Innlæring av den økte kunnskapsmengden forutsetter et strukturert utdanningsopplegg med tilrettelegging av det praktiske arbeidet for læring, supervisjon, avsatt tid til fordypning og en målrettet internundervisning...

20.08.2000: Tester rekvireres hyppigst i forbindelse med diagnostikk og overvåking, men også som følge av nysgjerrighet, forskningsinteresse, vane, ønske om juridisk ryggdekning, som resultat av usikkerhet, påtrykk fra pasienten eller som ledd i behandling (1, 2). Resultatet fra testen inngår i en brukssammenheng eller, mer generelt, i en betydningssammenheng med øvrige tegn og symptomer. Ved dette dannes grunnlag for diagnose, behandling og prognose. Mens laboratoriedata bidrar til diagnostisering av mindre enn 10 % av sykdomstilfellene i allmennpraksis (3), hevdes det at laboratoriedata utgjør...

20.08.2000: Basert på prosjektoppgave som del av studiet Kvalitetsutvikling i helsetjenesten ved Senter for etter- og videreutdanning, Universitetet i Bergen, høsten 1999 Elektronisk meldingsformidling ved hjelp av standardiserte meldinger (EDI) er blitt en stadig viktigere del av de klinisk-kjemiske laboratorienes tilbud til primærhelsetjenesten (1, 2). Ved Haukeland Sykehus benytter Laboratorium for klinisk biokjemi og Laboratorium for biokjemisk endokrinologi seg av dette som et supplement til den skriftlige svarrapporteringen, som fortsatt defineres som laboratorienes offisielle svarrapport. Både...

10.08.2000: Å vurdere kvaliteten av det arbeidet som utføres i helsevesenet, og spesielt innen psykisk helsevern, er en av hovedutfordringene for både klinikere og sykehusledelsen. Kravene til effektivitet og produktivitet skjerpes stadig, ofte basert på kortsiktige økonomiske betraktninger. Kort liggetid, et høyt antall innleggelser og flere behandlede pasienter per tidsenhet og krone brukes ofte synonymt med høy effektivitet og produktivitet, mens det i liten grad blir lagt vekt på langsiktige kvalitetsmål. Det er få norske psykiatriske institusjoner der man har oversikt over kvaliteten på det arbeidet...

30.06.2000: Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig foreslått internasjonale definisjoner for normalvekt, overvekt og fedme (tab 1) (1). Rapporten viser at prevalensen av fedme øker raskt, i takt med bedringen av de sosioøkonomiske forhold i befolkningen. Denne utviklingen rammer ikke bare vestlige industriland, men også befolkninger som inntil nylig har fulgt et tradisjonelt levesett. For eksempel har svarte kvinner i Sør-Afrika en svært høy prevalens av fedme, opptil 44 % er overvektige (1). Etter at dødeligheten av hjerte- og karsykdommer de siste ti år er noe redusert i mange vestlige land, er det...

30.06.2000: Hensikten med screening for kreft er å oppdage sykdom på et tidligere stadium, eventuelt et premalignt stadium, slik at dødeligheten reduseres. Den enkleste form for screening er å innkalle alle individer som kan tenkes å utvikle sykdommen med regelmessige mellomrom, eventuelt bare én gang, til undersøkelse. Dette kalles organisert screening. Alternativet til organisert screening kalles ofte villscreening eller opportunistisk screening. Villscreening er en delvis misvisende betegnelse fordi det dekker en rekke ulike former for prosedyrer for hvem som skal undersøkes og hvor ofte. Villscreening...

30.06.2000: Fra Norge reiste over 1,2 millioner på ferie til utlandet i 1999 (1). Dette var en stigning på ca. 20 % fra 1996. En tredel fikk sannsynligvis ferien delvis spolert på grunn av sykdom, noen havnet i sykehus og andre ble hjemsendt i kiste. Nordmenn reiser i økende grad til fjernere og mer eksotiske destinasjoner og på mer risikofylte opplevelsesferier. Antall norske turister til Afrika og Thailand er fordoblet fra 1996 til 1999. Alder, funksjonshemning og kronisk sykdom er ikke lenger noen hindring for å reise. Antall pensjonister som tilbringer vinterhalvåret på sørlige breddegrader er...

30.06.2000: Overvekt er eit av dei største helseproblema i vestlege land, og problemet er aukande (1). Overvekt er dessutan eit kosmetisk, fysisk og sosialt problem for den einskilde pasient. Den generelle årsaka til overvekt er utan tvil for stort kaloriinntak i høve til behovet, kombinert med sedat livsstil (2). Overvekt på meir enn 30 % av normalvekt er definert som eit medisinsk problem. Kroppsmasseindeksen er kroppsvekt delt på kroppshøgd i 2. potens, og den ligg normalt på 20 – 25. Ein kroppsmasseindeks på mellom 25 og 30 blir kalla kosmetisk overvekt, mens medisinsk overvekt blir definert som ein...

20.06.2000: Diabetes mellitus er karakterisert av kronisk hyperglykemi. Hyperglykemi kan gi symptomer som tørst, polyuri, tretthet, men kan også være uten symptomer. Diagnosen må stilles ut fra blodsukkeranalyser. Internasjonale anbefalinger Definisjonen av kronisk hyperglykemi har variert opp gjennom årene. Nåværende kriterier ble først tatt i bruk i 1979 av National Diabetes Data Group i USA (1) og senere av WHO (2). Definisjonen baseres på en totimers kapillær blodglukose- eller plasmaglukoseverdi under peroral glukosebelastning ≥ 11,1 mmol/l ( ≥ 200 mg %). Man valgte denne grenseverdien siden høyere...

10.06.2000: Den såkalte Bærum-saken omhandler fenomenene ”aktiv dødshjelp” og ”terminal sedering”. I forbindelse med den oppmerksomhet denne saken har fått, hersker det uklarhet og noen ganger forvirring med hensyn til hva man skal forstå med aktiv dødshjelp og terminal sedering. For å kunne ha en meningsfull og fruktbar debatt om disse fenomenene og for å unngå at man snakker forbi hverandre, er det nødvendig med en nærmere avklaring av fenomenene. En forutsetning for å være uenig er som kjent at man er enig om hva det er man er uenig om; man må være enig for å kunne være uenig. Eutanasi Det har i...

30.05.2000: Det forekommer ca. 30 000 ikke planlagte svangerskap i året i Norge. Av disse ender halvparten med fødsel og halvparten med provosert abort (1). Blant de abortsøkende har knapt halvparten brukt prevensjon, og bare en av tre blant kvinner mellom 15 og 24 år (2). Det er derfor nærliggende å tenke seg at økt prevensjonsbruk, ikke minst blant de yngste, vil kunne gi lavere aborttall. Det er leger som først og fremst har ansvaret for veiledning og rådgivning med hensyn til prevensjon og abort. Derfor er det sannsynlig at en kvalitativ og kvantitativ økning av allmennlegens innsats på dette feltet...