11.10.2021: Forskning som ikke blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter, omtales på engelsk som stealth research. Hva skal vi kalle det på norsk? I 2003 startet Elizabeth Holmes, bare 19 år gammel, legemiddelselskapet Theranos – navnet var satt sammen av therapy og diagnosis (1). Firmaet tilbød en ny og revolusjonerende metode for å teste for en rekke sykdommer, ved hjelp av en dråpe blod og en maskin kalt Edison (2). Hun fikk med seg kjente navn i amerikansk politikk og samfunnsliv og ble USAs yngste selvgjorte kvinnelige milliardær. På det meste var Theranos verdsatt til ni milliarder dollar (3)...

15.09.2021: Uttrykkene loss of function-mutasjon og gain of function-mutasjon bør få norske avløserord. Vi foreslår henholdsvis funksjonstapsmutasjon og funksjonsøkningsmutasjon. Genetiske og andre biologiske fenomener kan av mange oppfattes som vanskelige å forklare og vanskelige å forstå. Engelske faguttrykk som betegner slike fenomener, kan stå i veien for god forskningsformidling på norsk, både når fagfolk og allmennhet er målgruppen (1). Mutasjoner i alle organismer, inkludert mennesker og mikroorganismer, kalles gjerne loss of function-mutasjoner eller gain of function-mutasjoner. Hva betyr disse...

26.07.2021: Norsk medisinsk fagspråk må styrkes. Vi trenger flere medisinske lærebøker på norsk. Mange spør seg om det spiller noen rolle om lærebøker er på norsk eller engelsk. Det finnes jo så mange flotte engelskspråklige lærebøker utgitt på forlag med ressurser som norske forlag bare kan drømme om. Gjennom 25 års arbeid med en norsk lærebok om sentralnervesystemet (Figur 1) (1) (som også foreligger på engelsk) (2), er jeg blitt mer og mer overbevist om behovet for lærebøker skrevet på norsk. Vi må utvikle og vedlikeholde vårt medisinske fagspråk ved å bruke norske ord der de finnes, og ved å fornorske...

21.06.2021: Forskere må være fortrolig med type I-feil og type II-feil. Det finnes andre ord som får bedre frem hva dette er. Termene type I-feil og type II-feil er forklart i en artikkel i artikkelserien Medisin og tall i dette nummeret av Tidsskriftet (1). Enkelt forklart er type I-feil en feil man gjør dersom man forkaster en sann nullhypotese. Tilsvarende er type II-feil å unnlate å forkaste en usann nullhypotese. Disse termene skal ha vært brukt for første gang av statistikerne Jerzy Neyman og Egon Pearson i 1933 (2). Finnes det andre ord enn type I-feil og type II-feil som får bedre frem hva...

07.06.2021: Progestagene hormoners terminologi er kompleks. Her er et forsøk på en avklaring. I faglitteraturen er omtalen av progestagene hormoner ofte upresis, og termene progesteron, progestagen, gestagen og progestin blandes ofte sammen. Det er ikke så rart at mange strever med terminologien på dette området, ettersom det ikke finnes noen sikker konsensus på hva som er korrekt nomenklatur. Dessuten er det krevende å orientere seg i det store mangfoldet av syntetiske progestagener av ulike generasjoner. Progestagener og progesteron Progestagener er en klasse steroidhormoner som har fått navn etter sine...

21.05.2021: Dermatitt er et videre begrep enn eksem. Likevel kan disse ordene i noen sammenhenger brukes som synonymer. Atopisk dermatitt er en kronisk hudsykdom, kjennetegnet av kløende rødt utslett og tørr hud (1). Sykdommen har gjennom årene hatt mange ulike navn, bl.a. prurigo Besnier, fleksuralt eksem, allergisk eksem, konstitusjonelt eksem, endogent eksem, barneeksem og nevrodermatitt (2). Debatten om hva sykdommen bør kalles, har versert i internasjonal dermatologi i mange tiår. Begrepet atopisk dermatitt ble lansert av Marion Sulzberger (1895–1983) og Fred Wise (1881–1950) i 1933, omtrent et tiår...

16.04.2021: Helsespråk er språklig kommunikasjon om helse og sykdom i en helsefaglig sammenheng. Et godt og klart helsespråk er nødvendig for både helsepersonell, pasienter, pårørende og publikum. Hver tredje person i Norge har mangelfull helsekompetanse, ifølge en fersk undersøkelse av 6 000 voksne personer (1). De har problemer med å finne, forstå og benytte seg av helseinformasjon (2). Nesten halvparten av befolkningen klarer ikke å vurdere informasjon de får om helsespørsmål. Det gjaldt også informasjon om den pågående koronapandemien (1). Forskerne studerte ikke språkbruk spesifikt, men...

07.04.2021: Steroider er en samlebetegnelse på kortikosteroider, kjønnshormoner og andre steroider. I faglige sammenhenger bør man stort sett unngå å bruke termen steroider. Antakelig skjønte de fleste av Tidsskriftets lesere hvilken behandling det dreide seg om i den korte kasuistikken «Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med steroider» (1). Tittelen er likevel ikke presis, for den åpner for at pasienten fikk alt fra D-vitamintilskudd til p-piller. I en annen kasuistikk er tittelen litt bedre: «Kortikosteroider til sykehjemspasienter med covid-19?» (2). Men heller ikke den er entydig. I dagligtalen...

22.03.2021: Uttrykket salvage therapy brukes om nytt forsøk på radikal behandling av kreft etter at første forsøk har sviktet. Men uttrykket kan også ha andre betydninger. Ved manglende lokal kontroll etter radikal kreftbehandling, bl.a. ved prostatakreft, kan nytt forsøk gjøres med en annen metode enn den som ble benyttet første gang. Slik behandling omtales i engelskspråklig faglitteratur som salvage therapy (1). Uttrykket har også vært brukt ved andre kreftformer, men med en noe annen betydning, slik som senere behandling med kurativ målsetning ved utbredt kreftsykdom (2). Noen ganger brukes uttrykket...

08.03.2021: Anfall som ligner epileptiske anfall, men som ikke er ledd i sykdommen epilepsi, bør kalles ikke-epileptiske anfall, selv om uttrykket ikke er helt dekkende. Det er mange typer anfall som til forveksling ligner epileptiske anfall, men som ikke er ledd i sykdommen epilepsi. Aller vanligst er anfall hvor man verken finner et EEG- eller hjerneorganisk korrelat, og der man mistenker bakenforliggende psykososiale årsaker. Hva skal man kalle slike anfall? Spørsmålet har vært diskutert i årevis. Mange foreslåtte termer På 1880-tallet introduserte den franske nevrologen Jean-Martin Charcot (1825–1893)...

09.02.2021: Biologiske legemidler med monoklonale antistoffer har lange generiske navn som kan virke kompliserte og forvirrende. Pasienter med inflammatorisk sykdom i tarm, ledd eller hud blir i økende grad behandlet med biologiske legemidler (1). Dette dreier seg i hovedsak om monoklonale antistoffer rettet mot sentrale punkter i inflammatoriske prosesser. Det finnes også monoklonale antistoffer mot kreft, infeksjoner og kardiovaskulære sykdommer. Monoklonale antistoffer er store og komplekse molekyler med affinitet til spesifikke molekylære strukturer, slik som tumornekrosefaktor, cytokiner eller...

01.02.2021: Journalspråket er fullt av feilbrukte eller meningsløse fraser og betegnelser. Noen kan være utilsiktet morsomme. Pasienter som innlegges med ST-elevasjonsinfarkt, behandles vanligvis med primær perkutan koronar intervensjon, ofte forkortet PCI. Prosedyren innebærer utblokking av den akutt okkluderte åren. Noen ganger påvises innsnevringer i andre koronarkar som skal behandles i en senere prosedyre. Når pasienten så skal henvises, finnes det flere alternativer for å beskrive denne supplerende prosedyren. På vårt sykehus brukes oftest kompletterende eller komplementerende perkutan koronar...

11.01.2021: Tidsskriftets språkspalte er til for å styrke norsk medisinsk fagspråk. Godt norsk fagspråk er viktig for å praktisere medisin, drive helseinformasjon og kommunisere med pasienter, pårørende og publikum. Sterk språklig bevissthet styrker tanken. Medisinsk språk har vært diskutert i Tidsskriftet i alle år, men det var først i 1990 at redaktør Magne Nylenna startet en egen spalte for medisinsk fagspråk (1). Hva er så status for språkspalten etter 30 år? Vi kan fastslå at aktiviteten har vært gledelig stor (2, 3). De siste ti årene har Tidsskriftet publisert 228 språkspalteartikler, 108 av dem i...

14.12.2020: De engelske begrepene mortality displacement og harvesting effect kan enkelt oversettes med dødelighetsforskyvning og høstingseffekt på norsk. Vi mener at dødelighetsforskyvning er det beste alternativet. Våren 2020 ble det rapportert om flere dødsfall enn vanlig i mange land, blant annet USA, Belgia og Brasil (1). Begrepet overdødelighet brukes gjerne om observasjonen at flere mennesker enn forventet dør i en gitt tidsperiode (2). Under koronavirusepidemien er særlig eldre personer blitt rammet (3). Noen epidemiologier mener overdødeligheten skyldes et fenomen kalt mortality displacement...

23.11.2020: Krysstabell er et godt norsk ord for den engelske termen contingency table. En kategorisk variabel er en variabel som bare kan anta et endelig antall verdier. Eksempler er behandlingsgruppe i en randomisert kontrollert studie, en sykdom som kan diagnostiseres som til stede eller ikke, og blodtype klassifisert som A, B, O eller AB. Tabell 1 viser antall observasjoner for hver kombinasjon av de to kategoriske variablene røyker og lungekreft, fra en artikkel publisert av Doll og Hill i British Medical Journal i 1950 (1). Forfatterne innhentet data fra 709 sykehuspasienter som hadde diagnosen...

09.11.2020: Ofte brukes betegnelsen antidepressiva for antidepressive legemidler, men denne skrivemåten er ikke i samsvar med norsk rettskrivning. Antidepressive legemidler kan omtales som antidepressiver, men ikke som antidepressiva (tabell 1) (1). Feilen er svært utbredt. Antidepressiva er til og med brukt som oppslagsord i både Store medisinske leksikon (2) og Norsk medisinsk ordbok (3). Hvorfor tar så mange feil? Tabell 1 Bøyning av antidepressiv i samsvar med gjeldende rettskrivning. Bøyningsskjema fra Bokmålsordboka ( 1). Entall Flertall Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form et...

26.10.2020: I ordbøkene finnes det ingen anbefalt forkortelse for øyeblikkelig hjelp. Det trenger vi. Uttrykket øyeblikkelig hjelp brukes mye i helsetjenesten, men det har ingen anbefalt eller normativ forkortelse. Helsepersonelloven § 7 definerer øyeblikkelig hjelp som helsehjelp som fremstår som påtrengende nødvendig (1), noe som i forarbeidene er beskrevet som «fare for liv eller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand» (2). I klinisk praksis snakkes det om øyeblikkelig hjelp-pasienter og øyeblikkelig hjelp-innleggelser hvor man ikke kan vente med å vurdere om det foreligger alvorlig sykdom...

12.10.2020: Medisinen er full av eponymer, det vil si ord som er laget etter navn på personer. Hvordan skal de skrives? I medisinen er en lang rekke sykdommer, symptomer, strukturer og operasjoner oppkalt etter personer (1). Ett eksempel er Downs syndrom, som har navn etter den britiske legen John Langdon Down (1828–96) (2). På norsk er riktig skrivemåte Downs syndrom, som følger regelen for genitivsform (3). Vi bruker altså genitiv-s etter navnet på personen som noe er oppkalt etter (3). Etter navn som ender på -s, -x og -z brukes apostrof i stedet for genitiv-s, slik som i Homans' tegn, etter kirurgen...

25.09.2020: I 78 forskningsartikler ble det engelskspråklige navnet for St. Olavs hospital skrevet på 13 ulike måter. Det offisielle navnet ble ikke brukt i det hele tatt. Navnet på St. Olavs hospital ble diskutert i Tidsskriftets språkspalte i 2017 (1, 2). Kort tid etter fattet sykehusledelsen vedtak om at ordet hospital fra da av skulle skrives med liten – og ikke stor – h, i tråd med vanlig normert skrivemåte. Det fulle navnet er St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset i Trondheim (3). På engelsk er den offisielle skrivemåten St. Olavs hospital, Trondheim University Hospital (3). Første ledd er...

07.09.2020: Termene antiepileptika, antikonvulsiva og refraktær epilepsi er upresise og bør erstattes av moderne betegnelser. Medisinsk fagterminologi endres i takt med økt viten (1). Månesyke som betegnelse på epilepsi er for lengst forlatt. Pasientene er ikke spesielt anfallsutsatte ved fullmåne. Betegnelsen fallesyke er også forlatt. Vi vet nå at under halvparten av epileptiske anfall er forbundet med fall (2). Internasjonal utvikling Fagtermene vi bruker, bør være mest mulig presise og speile dagens kunnskap. Legemidler brukt mot epilepsi har lenge vært kalt antiepileptika. Denne betegnelsen gir...

03.08.2020: Epidemi betegnet opprinnelig en økning i forekomsten av en smittsom sykdom. Nå brukes det om alle typer fenomener som brer seg raskt. Ordet epidemi er gammelt. Vi finner det allerede i de hippokratiske skriftene (1). På Hippokrates’ tid, omkring 400 år før vår tidsregning, begynte de greske byene å få en størrelse som krevde systematisk omtanke for både søppelkjøring, kloakk og vannforsyning (2). Byene måtte planlegges for å unngå epidemier og for å holde folk friske (2). Etymologi Det gammelgreske adjektivet epidemios betyr rett og slett ‘som er blant folk’ (3). Det tilhørende substantivet...

29.06.2020: Det engelske uttrykket health literacy har hittil manglet en norsk term. Kanskje helsekompetanse kan fungere. Helsekompetanse handler om å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon. Det skal gjøre pasienter i stand til å bruke helsetjenester på en fornuftig måte (1). Kanskje kan det bidra til mindre feilbruk, overdiagnostikk og overbehandling. Behovet for helsekompetanse er økende fordi moderne medisin blir stadig vanskeligere å orientere seg i (2, 3). Mange muligheter Våren 2019 lagde Helse- og omsorgsdepartementet en ny strategi på feltet og foreslo helsekompetanse som norsk betegnelse for...

15.06.2020: Noen ord oppstår ved en misforståelse, og noen er døgnfluer. I medisinen kjenner vi ordet fantom i flere sammenhenger. Det kan være fantomsvangerskap, et innbilt svangerskap, eller fantomsmerter, som er smerter som synes å komme fra en amputert kroppsdel. Fra undervisningen i fødselshjelp husker vi fantomet, ei dokke som ble brukt for å vise fosterets bevegelse gjennom bekkenkanalen (1). I ordboka står det at fantom kommer fra gresk fantasma 'drømmesyn', og at det er beslektet med ordet fantasi (1). Det er altså noe som ikke er helt virkelig. På samme måte har vi fantomord, som oppstår for...

25.05.2020: Redaksjonen mottok for en stund siden et manuskript med ordet lipothymi. Ingen av oss kjente det fra før. Det var en interessant historie. Vi gjettet på at det hadde noe med det greske lipos, ‘fett’, å gjøre. Men i sammenhengen var det vanskelig å forstå, siden det handlet om en pasient som mistet bevisstheten. Etter hvert fant vi ordet i en gammel fremmedordbok, som kort og godt ga forklaringen ‘besvimelse’ (1). Ettersom ingen moderne medisinske ordbøker var til hjelp, slo vi opp i et eldre engelsk verk. Også der sto det forklart som besvimelse, synkope, men i tillegg med opplysningen om det...