Omfattende innhold
Tvilen står om ordet literacy. I engelskordboka blir det forklart som evnen til å til å lese og skrive. Motsatsen illiteracy betyr analfabetisme. Men dette er den snevre forståelsen (6). Ordet omfatter ifølge Store Norske Leksikon også «et sett av skriftspråklige ferdigheter som gjør at man kan forstå, skape, kommunisere, orientere seg og delta i samfunn som er i endring». Termen rommer et stort alvor: «FN definerer literacy som en menneskerett, fordi det er en forutsetning både for å ta til seg kunnskap og delta i demokratiet» (6).
Oxford English Dictionary forklarer literacy også som «competence or knowledge in a particular area» og nevner som eksempler computer literacy og cultural literacy. Sånn sett gir det mening å snakke om helse som et område man har kompetanse eller kunnskap om.
Den engelske termen rommer flere elementer. Skal man ha helsekompetanse, må man både skaffe, vurdere og forstå informasjon. Det er ikke for alle. Sårbare gruppers forutsetninger blir sjelden problematisert. Og sårbare er vi jo gjerne når vi er syke.
Det finnes flere definisjoner av health literacy (1, 5). Det er nå over 10 000 treff i PubMed på denne termen, så godt som alle siden 1995 (per 19.5.2020). Og flere vil det bli.
Når uttrykket skal brukes på norsk, kan det engelske settes i parentes bak første gang det nevnes i teksten, altså: helsekompetanse (engelsk: health literacy).