25.02.2010: Mellom 16 og 18 millioner mennesker i Latin-Amerika og USA lider av Chagas’ sykdom. Vektorene som overfører sykdommen har ikke hatt noe norsk navn. Chagas’ sykdom overføres i forbindelse med at visse tegearter suger blod av mennesker om natten. Smitteagens, Trypanosoma cruzi, overføres ikke ved selve bittet, men skilles ut i tegenes avføring og kommer inn i verten gjennom slimhinner eller ekskoriasjoner (1). Det finnes ca. 40 000 arter av teger. Tegene som overfører Chagas’ sykdom hører til familien rovteger, underfamilie Triatominae – på norsk triatominer (med betoning på den siste i-en som i...

11.02.2010: I Tidsskriftet hadde vi i 1990-årene en lengre debatt om skrivemåtene AB0/ABO (hvorvidt null eller bokstaven O skulle brukes). Denne debatten tas nå opp igjen av Per Holck. Det kan være interessant som en repetisjon for våre lesere som fulgte den i Tidsskriftet den gang og ikke minst som en grundig innføring for nye lesere. I 1997 bestemte Tidsskriftet å gå inn for skrivemåten ABO etter anbefaling fra Europarådet og Helsetilsynets rådgivende utvalg for transfusjonsspørsmål, i tråd med standarden fra The International Society of Blood Transfusion (ISBT). ISBT 128-kodeverket ble i 1997 innført...

11.02.2010: På tross av den internasjonaliseringen av medisinen som datateknologien har ført til, finnes det fortsatt ord og begreper som på en merkelig måte lever sitt eget lokale liv. Det gjelder ikke minst innen nomenklaturen, der nasjonale former etter hvert fortrenger «originalene». Til slutt kan de få fotfeste i en slik grad at de blir umulig å utrydde. Det gjelder blant annet begrepet «blodgruppe 0». For et drøyt tiår siden var det en lengre, til dels opphetet, debatt i Tidsskriftet om hvorvidt blodgruppen som verken har antigenet A eller B skulle hete bokstaven O eller tallet 0 (1–3). Åpenbart var...

28.01.2010: Leger har medisinske kunnskaper og medisinsk ansvar, foretar medisinske vurderinger og utøver medisinsk ledelse. Å kalle dette medisinskfaglig er lite klargjørende og språklig uheldig. Jeg vet ikke når «medisinskfaglig» kom inn i det norske språk. Bruken synes i hvert fall å ha tatt av for noen år siden i forbindelse med forslaget om enhetlig todelt ledelse av norske sykehusavdelinger. Denne modellen innebar at en lege skulle ha det «medisinskfaglige ansvaret» og en sykepleier det «sykepleiefaglige ansvaret» ved avdelingen. Modellen ble etter hvert forlatt til fordel for kravet om én leder på...

14.01.2010: «Event-related potentials» er et mye brukt begrep i forskning og klinisk arbeid, men et fornorsket uttrykk er ikke oppført i Tidsskriftets ordliste. «Event-related potentials» (ERP) er spenningsforskjeller målt mellom elektroder på skallen; disse forskjellene oppstår i sammenheng med stimulus. De tolkes som elektriske manifestasjoner av hjernens prosessering av stimuli, og det finnes mange ulike typer som korreleres med ulike hjerneaktiviteter. Tidligere ble begrepet «evoked potentials» (EP) brukt for ERP, og noen bruker det riktignok fortsatt, men disse potensialene ble entydig tiltenkt å...

14.01.2010: Marius Kalsås Worren demonstrerer hvor vanskelig det kan være å finne gode norske oversettelser av engelske uttrykk. Han understreker også at utviklingen av ny fagkunnskap må avspeiles i ordbruken. Vi mottar gjerne synspunkter fra flere angående disse begrepene før vi tar noen beslutning om å endre praksis.

17.12.2009: Opprettelsen av store sykehusavdelinger med ansvar for forskjellige fagområder skaper mange problemer, også språklige. Hva skal slike avdelinger hete? Navnevalget har konsekvenser for avdelingens troverdighet og legitimitet. Da Oslo universitetssykehus ble dannet i januar 2009, sto man foran et omfattende arbeid med å etablere en helt ny organisasjonsstruktur. Det er nå bestemt at sykehuset fra 1.1. 2010 skal bestå av ti klinikker, hvorav Klinikk for spesialisert medisin og kirurgi skal ta seg av organtransplantasjon, nyremedisin, gastroenterologi, abdominalkirurgi, hematologi, hud- og...

17.12.2009: Skriftspråkene endres stadig slik at de i rimelig grad er i samsvar med det levende, muntlige dagligspråket. Et eksempel på dette er skiftet fra Lægeforeningen til Legeforeningen i 2007. Jeg vil her gi noen eksempler på hvordan trekk ved språkenes utvikling kan kaste lys over medisinsk nomenklatur. Inspirert av årets Darwin-jubileum vil jeg også kort peke på noen påfallende likheter mellom biologisk og språklig utvikling slik man forstår disse i dag. Homo sapiens utvandret fra Afrika for 50 000–100 000 år siden, kanskje før Toba-vulkanutbruddet for ca. 75 000 år siden (1, 2). Individene som...

03.12.2009: Begrepet «ulvetime» er gitt mange definisjoner. Fra svært gammelt av har ulvetimen vært når mørket faller på og man «ikke lenger kan skille en hund fra en ulv». I symbolsk forstand kan det tolkes som en overgang fra det trygge og greie (hund) til noe skummelt, stressende og truende (ulv). I Tidsskriftet nr. 18/2009 har Erlend Hem noen betraktninger om «ulvetimen». Med litt kjennskap til fransk fikk jeg lyst til å føye til noe om ulvetimen som siste del av natten (1). «Entre chien et loup» er et helt vanlig uttrykk på fransk (se under «loup» = ulv), og det betyr skumringstimen (2). Ved å google...

03.12.2009: «Paroksysme» betegner anfallsvis opptreden av symptomer. Men heter det paroksysmal takykardi eller paroksystisk takykardi? Til substantivet «paroksysme» er det dannet hele tre adjektiver: «paroksysmal», «paroksystisk» og «paroksysmisk». Det siste er lite brukt, og det blir helst anvendt om jordskjelv. Av de to andre kan man ved hjelp av nettversjonen av Kunnskapsforlagets Store norske leksikon finne at begge brukes sammen med «takykardi» (1). Det ser ikke ut til å være noen betydningsforskjell mellom dem. «Paroksystisk» er uregelrett dannet hvis det ikke er til «paroksyst» (en som lider av...

19.11.2009: Medisinske ordbøker både beskriver og former det medisinske fagspråket. I små språkområder, som det norske, har ordbøkene stor betydning for utviklingen av en nasjonal medisinsk terminologi. Det er tre hovedoppgaver i arbeidet med en medisinsk ordbok: å finne det rette ordutvalget, å bestemme skrivemåten av enkeltord og å gi en kort og korrekt forklaring på ordenes betydning. Målgrupper og bruksområder for en medisinsk ordbok er vide. Legfolk og helsepersonell under utdanning vil lete etter ordforklaringer, mens mer spesialiserte og erfarne grupper vil ha mest nytte av anbefalte skrivemåter....

05.11.2009: Rettskrivningsregler for deling av sammensatte ord bør også gjelde for spesialiteter og fagmedisinske foreninger. Norsk forening for fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin (!) har foreslått å endre navnet på spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering til Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin. Navneendringen, som for tiden er under høring i Legeforeningen, er grundig utredet, bl.a. av en gruppe i foreningen. Gruppen gjør i sin innstilling rede for fordeler og svakheter med dagens betegnelse og ulike alternativer, bl.a. ved bruk av et skåringssystem (1). Dagens navn får 24 poeng, mens det...

22.10.2009: I norsk psykiatri blander man ofte sammen begrepene «paranoia» og «paranoid». Jeg vil foreslå å sløyfe begrepet «paranoide psykoser» og bruke betegnelsen «vrangforestillingslidelser», slik man gjør i ICD-10 og i den engelske og svenske utgaven. «Paranoia» er et mer enn to tusen år gammelt begrep. Direkte oversatt betyr det «på siden av fornuften», og omfattet den gang galskap eller sinnssykdom i sin alminnelighet. Enkelte brukte synonymparet «insania» og «vesania» i samme betydning (1). Paranoia rommet altså svært mange av dagens mer enn 300 spesifiserte psykiatriske diagnoser. Emil Kraepelin...

08.10.2009: Seksjonsoverlege Ottar Rekkedal har dysleksi og er ein hardbarka nynorskforkjempar. No er han tildelt prisen Årets nynorskbrukar 2009. Prisen vert delt ut av Nynorsk kultursentrum, og gynekologen frå Lillehammer får prisen for viljen til å gjere nynorsk til eit alminneleg språk også i norsk helsevesen og for å vidareutvikle nynorsk som medisinsk fagspråk i bruken av moderne informasjonsteknologi. Rekkedal seier han har følt seg litt åleine i språkkampen mot norsk helsevesen, i det siste mot Helse Sør-Øst. – Det er ein kontinuerleg kamp. Ingenting er lagt til rette for å vere ein aktiv...

24.09.2009: Ulvetimen var opprinnelig betegnelsen på siste del av natten. Nå brukes det kanskje helst om tiden når hele familien vender hjem på ettermiddagen. Det er tid for konflikt. Finn Skårderud skriver i dette nummer av Tidsskriftet om nulltimen, som ifølge ham gjerne kalles ulvetimen, en tid på natten da det meste er vanskelig (1). «Ulvetimen» finnes imidlertid ikke i norske ordbøker – verken i Bokmålsordboka, Riksmålsordboken, Tanums store rettskrivningsordbok eller Store norske ordbok. Men det kommer nok. Ordet er i bruk på norsk: I mediearkivet Retriever er det registrert 19 ganger. Men stort...

10.09.2009: Tidsskriftet fører en restriktiv linje når det gjelder bruk av ord med opphav i engelsk eller andre fremmedspråk. Men nye ord har ikke nødvendigvis livets rett selv om de er genuint norske. En av Tidsskriftets viktige oppgaver er å holde i hevd et norsk medisinsk fagspråk. Derfor er redaksjonen med rette restriktiv når det gjelder å akseptere anglisismer og annen fremmedspråklig påvirkning, og forfatterne oppfordres til å unngå fagsjargong og slang. I mange tilfeller er det ønskelig å finne gode norske uttrykk når nye ord dukker opp i internasjonal faglitteratur. Et vellykket ekempel er...

27.08.2009: I Tidsskriftet, som i andre medier, ser vi oftere enn før at ord som naturlig hører sammen, blir skrevet i to ord. Her er noen språkråd om sammenskriving og bruk av bindestreker fra Tidsskriftets nettsider. Sammenskriving er hovedregelen på norsk (i motsetning til på engelsk), f.eks.: blodsparing (blood saving) polymerasekjedereaksjon (polymerase chain reaction) Bindestrek brukes Ved toleddede uttrykk av typen ikke-røyker serum-bilirubin, s-bilirubin plasma-glukose, p-glukose NB! Ønsker man å føye flere ledd til denne type uttrykk, brukes sammenskriving, f.eks.: ikke-røykerholdning ikke...

13.08.2009: Begrepene funksjonshemmet, handikappet og utviklingshemmet blir fortsatt ofte brukt. Man bør kanskje være litt forsiktig med det. «Karakteristikken funksjonshemma burde for lengst ha vorte avhenda på ein språkleg skraphaug gjerne på line med «vaskekjerringa», «negeren» og den «åndssvake»,» sto det nylig i et debattinnlegg i Aftenposten (1). Vi skal ha utviklet oss fra en biologisk-medisinsk forståelse av funksjonshemninger, der funksjonshemning regnes som en egenskap ved individet – et individuelt problem forårsaket av en skade eller sykdom – til en større forståelse der samfunnets uforming er...

25.06.2009: Begrepet «sammensatte lidelser» omfatter tilstander med betydelige somatiske symptomer der biopsykososiale faktorer er spesielt tett vevd sammen, og der ingen anerkjent diagnose fullt ut kan forklare symptomene. Eksempler på dette kan være generaliserte muskelsmerter og kronisk utmattelsessyndrom når man ikke kan påvise utløsende årsak. Begrepet, som ikke foreslås som en ny diagnose, fikk gjennomslag i 2000. Året etter ble Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser opprettet i Trondheim. Begrepet slik det benyttes her, ble første gang tatt i bruk i 1990-årene for å beskrive pasienter...

11.06.2009: Kronisk utmattelsessyndrom blir foretrukket term for «chronic fatigue syndrome» i Tidsskriftet. I 2002 gjorde jeg rede for hvorfor «chronic fatigue syndrome» burde oversettes med kronisk tretthetssyndrom på norsk (1). To år senere argumenterte Wyller & Wyller for at «fatigue» ikke burde oversettes med tretthet, men med utmattelse (2) –  (5). En viktig begrunnelse for at Tidsskriftet har brukt betegnelsen kronisk tretthetssyndrom, er at denne termen også brukes i de andre nordiske land (3) – på dansk «kronisk træthedssyndrom», på svensk «kroniskt trötthetssyndrom (1). Dette er fremdeles...

28.05.2009: Flere begreper er i bruk for depresjon som rammer kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel: svangerskapsdepresjon, fødselsdepresjon, barseldepresjon og postpartumdepresjon. Er alle uttrykk for det samme? Det er godt dokumentert at tiden etter en fødsel er en risikoperiode for kvinners psykiske helse (1). Resultatene fra en stor dansk registerstudie tyder på en mer enn dobbelt så stor risiko for å trenge psykisk helsehjelp de første tre månedene etter en fødsel enn et år senere og en omtrent tredoblet risiko for å rammes av depresjon i løpet av de første fem månedene etter fødselen (2)...

14.05.2009: Det mangler en god norsk oversettelse av «scavenger», et begrep som er mye brukt i biomedisinen. En dekkende betegnelse kan være «fjerner», men brukt om celler er muligens «rengjøringsceller» det beste uttrykket. «Scavenger» er et ord som stadig oftere dukker opp i biomedisinsk faglitteratur, gjerne i uttrykk som «NO scavenger», «scavenger cells» og «scavenger receptors». Selv om det mellom fagfolk kan falle naturlig å bruke de engelske uttrykkene også når man uttrykker seg på morsmålet, er det ønskelig å ha aksepterte og akseptable norske betegnelser. Mange velger å «fornorske» de engelske...

30.04.2009: Det er ikke behov for en egen betegnelse for skadelig bruk av opioider forårsaket av legebehandling. I et innlegg i språkspalten i Tidsskriftet nr. 22/2008 tar Olav Magnus Fredheim og medarbeidere til orde for å bytte ut begrepene «misbruk» og «avhengighet» med begrepene «problematisk opioidbruk», «addiksjon» og «iatrogent påført feilbruk» fordi disse er mer presise for pasienter som behandles med opioider (1). De ønsker en egen terminologi for vansker som oppstår etter forskrivning av opioide midler. Dette til tross for at forskningen viser grunnleggende nevrobiologiske fellestrekk ved ulike...

30.04.2009: Vi er glad for engasjementet til Jørgen G. Bramness og medarbeidere i forbindelse med vårt innlegg (1). Deres kommentarer viser til fulle at det er behov for de nye begrepene «iatrogent påført feilbruk», «problematisk opioidbruk» og «addiksjon» for å beskrive ulike varianter av «avvikende medisinrelatert oppførsel» (aberrant drug-related behavior) hos pasienter som behandles med opioider for smerte (2). Bramness og medarbeidere viser at kolleger med ekspertise innen rusbehandling ikke ser hvordan pasienter med alvorlige kroniske smertetilstander som bruker opioide analgetika på en uheldig måte...

16.04.2009: I Tidsskriftet nr. 3/2009 skriver Leiv M. Hove i en leder om «kannelerte skruer» (1). Jeg stusset litt over ordbruken og ønsker å komme med en liten kommentar. Vi forstår vel alle at det som menes, er en skrue som er gjennomhullet for å kunne tres over en ledepinne. På engelsk betegnes slike skruer som «cannulated» og det er mulig at forfatteren har fornorsket dette til «kannelerte». «Cannula» blir imidlertid oversatt til kanyle på norsk. Ordet kanyle er avledet av det latinske «canna» som betyr rør, eller lite rør. Definisjonen på en kanyle er ifølge Bokmålsordboka «1. Rørformet instrument...

16.04.2009: I sin leder brukte Leiv M. Hove betegnelsen «kannulerte» skruer. Det ble feilaktig rettet i redaksjonen til «kannelerte» skruer. Vi beklager dette. Det finnes kannelerte skruer, men det var altså ikke den typen det dreide seg om i dette tilfellet. «Kannulere» er en direkteoversettelse av det engelske «cannulate». Ordet står ikke oppført i norske generelle eller medisinske ordbøker. Når substantivet «cannula» er kanyle på norsk, er det naturlig at verbet «cannulate» blir kanylere på norsk. Dette verbet finner vi i Bokmålsordboka, som Eugen Eide anfører. Det er også oppført i Kunnskapsforlagets...

26.03.2009: Nylig var jeg i Bergen og passerte «Overlege Danielsens hus». Men det var noe som ikke stemte. Skrev ikke Danielssen seg med to s-er? Daniel Cornelius Danielssen (1815 – 94) er en av Bergens store sønner (fig 1) (1). Han var lege, naturforsker og politiker, og hans navn er blant annet knyttet til utforskning av leprasykdommen. Men hvordan skal navnet skrives? I flere kilder fremgår det at han skrev etternavnet med to s-er (1) –  (6). Jeg har informert Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Bergen om disse opplysningene, og de har lovet å sette opp et nytt skilt ved inngangen til «Overlege...

12.03.2009: Dette er begreper som blir benyttet for å betegne legemidlers virketid. Er det noen reell forskjell i meningsinnholdet mellom de to? En harmonisering av bruken i ulike fagmiljøer kan muligens la seg gjøre. Legemidlers virkningsprofil kan beskrives gjennom blant annet tid fra administrasjon til effekt og varighet av effekten. Tiden fra administrasjon til maksimal effekt avhenger for tabletter i hovedsak av hvor raskt virkestoffet frigjøres fra tabletten og tas opp i blodet (t max) og for legemidler med virkningsmekanisme i sentralnervesystemet også av hvor raskt legemidlet transporteres over...

26.02.2009: I Tidsskriftet ønsker vi å skrive mest mulig norsk, men denne språkholdningen er først og fremst en oppdemming mot engelsk i fagterminologien – ikke mot latin og gresk. Her er et utdrag om praksisen rundt latinske og greske ord fra Tidsskriftets veiledning på nett. Når latinske og greske former anvendes, som ved anatomiske betegnelser (f.eks. organnavn) og sykdomstilstander (f.eks. diagnoser), skrives de i sin klassiske form, f.eks.: thorax, oesophagus, asthma bronchiale. Den latinske/greske form er oppgitt i ordlisten med fornorsket form i parentes og brukes i latinske og greske uttrykk, f...

12.02.2009: Masse er, ifølge Helmut Ormestad i Store Norske Leksikon, tre egenskaper ved alle legemer – treg masse, tung masse og energi. Mennesket kommer i alle størrelser og fasonger. Ett mål for å kunne definere «ideell» eller «riktig» kroppsstørrelse er «kroppsmasseindeks» (Body Mass Index). Det er vekten i kilo dividert på kvadratet av høyden i meter – kg/m². I Tidsskriftet bruker vi helst begrepet skrevet fullt ut i løpende tekst, men vi har holdt fast ved den engelske (internasjonale) forkortelsen BMI. Andre eksempler på slike forkortelser er CK (kreatinkinase), BE (baseoverskudd), GRF...