23.04.2013: For første gang er et genterapiprodukt godkjent for bruk i Europa. Sendrektig og omstendelig behandlingsprosess av reguleringsmyndighetene må ta sin del av ansvaret for at det tok så lang tid Genterapi venter på gjennombruddet var tittelen på et innlegg i Tidsskriftet i 2000 (1). Status og anbefalinger for genterapi i norsk medisin ble presentert allerede i 2001 (2). Men ikke før nå – mer enn ti år senere – er det første kommersielle genterapiproduktet godkjent for det europeiske markedet (3, 4). Glybera er utviklet for å behandle pasienter med lipoproteinlipasemangel. De som har denne meget...

19.03.2013: Norske forskere har utviklet en musemodell for myelomatose. En forskerlinjestudent er førsteforfatter. Myelomatose rammer rundt 350 mennesker årlig i Norge, og det finnes ingen kurativ behandling. Musemodeller er mye brukt for å studere hvordan kreft virker på kroppen og hvordan immunforsvaret responderer. Det finnes flere modeller for myelomatose, men de fleste av disse kommer til kort på ett eller flere områder, f.eks. fordi musestammer er vanskelig tilgjengelige, fordi man ikke kan følge tumorveksten underveis eller fordi sykdommen ikke likner myelomatose hos mennesker. En veletablert...

19.03.2013: For å hindre blødingar hos pasientar med akutt leukemi bør trombocyttransfusjon framleis bli gitt profylaktisk. Det viser ein tysk studie. Transfusjonar av trombocyttar kan redusere risikoen for alvorlege blødingar og død ved akutte leukemiar. Standardrutine har vore å gi trombocyttransfusjon til pasientar med låge trombocyttverdiar. Det har vore diskutert om den terapeutiske strategien med berre å gi trombocyttransfusjon til pasientar med klinisk verifisert bløding, er like effektiv. I ein multisenterstudie vart data frå 391 pasientar analyserte. Pasientar under intensiv kjemoterapi for akutt...

05.03.2013: Fire av fem som får fjernet prostata er impotente ett år etter operasjonen. Risikoen for ufullstendig fjerning av svulstvev er mindre når kirurgen utfører mange operasjoner årlig. Prostatakreft uten spredning behandles med operasjon (radikal prostatektomi) eller strålebehandling. Aktiv overvåking kan gi bedre livskvalitet, men det kan være vanskelig å avgjøre hva som er rett behandling for den enkelte. – Operasjon og strålebehandling gir en del bivirkninger, som impotens, urinlekkasje og tarmproblemer. Det er også en risiko for at ikke alt svulstvevet blir fjernet, sier Anders Svaboe Steinsvik...

05.03.2013: Pasienter som fikk påvist kreft klinisk i perioden mellom to screeningundersøkelser, hadde ikke dårligere prognose enn pasienter utenfor screeningprogrammet, ifølge ny norsk studie. Intervallkreft er kreft som oppdages klinisk i perioden mellom to screeningundersøkelser. Slik sykdom er enten oversett ved mammografiundersøkelse eller av en type som vokser raskt mellom to screeningrunder. Man har tidligere ment at intervallkreft har dårligere prognose enn andre brystkreftsvulster. I en ny artikkel publisert i BMJ har norske forskere nå avkreftet dette (1). Forskerne analyserte data for 7 116...

05.03.2013: Norske data antyder dette, og funnene åpner for videre forskning. Studier tyder på at betablokkere kan ha gunstig effekt ved visse kreftsykdommer. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus undersøkt om slike legemidler kan ha effekt på prostatakreft. Man koblet data fra ca. 6 500 deltakere i Oslo II-studien fra 2000 med tall fra Kreftregisteret og folkeregisteret (1). Ved inklusjon rapporterte ca. 12 % av mennene at de brukte betablokkere, og 3,3 % var allerede diagnostisert med prostatakreft. I løpet av en median oppfølgingstid på rundt ti år fikk 7,1 % av mennene påvist prostatakreft (n =...

05.03.2013: Hos pasienter med ny økning i PSA-nivå etter strålebehandling av prostatakreft gir intermitterende hormonbehandling samme overlevelse som kontinuerlig behandling, men med mindre bivirkninger. Dette viser en større kanadisk studie. Androgen suppresjonsbehandling brukes mye mot prostatakreft. Behandlingen gir imidlertid bivirkninger, bl.a. hetetokter, impotens og tretthet. Studien omfattet 1 386 pasienter med ny økning av PSA-nivå over 3 ng/ml etter gjennomgått strålebehandling ved prostatakreft (1). Pasientene ble randomisert til kontinuerlig eller intermitterende hormonbehandling med en LHRH...

05.03.2013: Lokalsykehusstrider er ofte steile – det kjempes om eksistens og faglig ære. På Sørlandet har en privat investor gitt en kirurgirobot som gave til sykehuset, med krav om hvor den skal plasseres og brukes. Det er etisk problematisk at sykehus tar imot gaver som styrer funksjonsfordelingen og prioriteringene. Det har i mange år vært strid mellom sykehusene i Arendal og Kristiansand. Tidlig i 2012 hadde ledelsen ved Sørlandet sykehus bestemt at behandling av prostatakreft og nyrekreft skulle skje ved sykehuset i Kristiansand. Ansatte ved sykehuset og beboere i Arendal har følt seg utsatt for en...

19.02.2013: Nær 60 % av kreftpasientane vert kurerte av kreftbehandlinga (1). Denne gruppa treng ikkje særskilte retningsliner med tanke på hjarte-lunge-redning (HLR) (2) ved eventuell hjartestans (3). For pasientar i ein palliativ fase av sjukdomen, derimot, vil spørsmålet om pasienten er kandidat for hjarte-lunge-redning bli tiltakande aktuelt når forventa levetid vert kortare (4). Om lag ein av fire som døyr her i landet er i denne gruppa (1), og alle får hjartestans til slutt. Når skal ein så la vere å gje hjarte-lunge-redning? Det er utarbeidd både norske og internasjonale retningsliner som omhandlar...

19.02.2013: Norske pasientinformasjonsskriv er blitt mer omfattende de siste årene. En ny studie viser at innholdet i skrivene ofte ikke er tilpasset pasientene. Pasientinformasjonsskriv om kliniske studier er regulert av internasjonale retningslinjer, og krav til innhold er omfattende og skal være i pasientenes interesse. Likevel er det tenkelig at mye av innholdet ikke er til nytte for leserne. – Man kan spørre seg om skriv som etterfølger alle kravene blir så kompliserte at det blir vanskelig for leserne å sortere ut hovedbudskapet, sier Kari Sand. Ved å intervjue lungekreftpasienter fant vi at...

19.02.2013: Immunterapi mot malignt melanom hos mus gir først respons, men senere resistensutvikling. Årsaken er en nyoppdaget mekanisme som kalles reversibel dedifferensiering. I en musemodell har man benyttet transplantasjon av cytotoksiske T-lymfocytter rettet mot kjemisk indusert malignt melanom for å studere utvikling av behandlingsresistens. Slik ble det avdekket en ny mekanisme for dette (1). T-lymfocyttene var gjort reaktive mot tumorantigenet gp 100 ved hjelp av transgenmetodikk. Når melanomcellene som ble immunresistente, ble transplantert til nye mus, ble de igjen mottakelige for immunterapi...

22.01.2013: Om lag 15 % av norske kvinner i fertil alder lider av jernmangel (ferritinnivå < 12 μg/l), og 3 % har manifest jernmangelanemi (1). Hos norske barn er det påvist jernmangelanemi hos 10 % av ettåringer (hemoglobinnivå < 11 g/100 ml, ferritinnivå < 15 μg/l) (2). Hos gravide er prevalensen av anemi på omkring 25 % (Hb < 11 g/100 ml) (3) i den vestlige verden, og over halvparten har jernmangel (4). Jernmangel og jernmangelanemi er et uttrykk for underliggende sykdom – inntil det motsatte er bevist. Det kan være tilstander som gir nedsatt absorpsjon av jern eller økt tap i form av blødning. Det er...

22.01.2013: Tynnfibernevropati affiserer enten selektivt eller i overveiende grad de tynne nervefibrene, dvs. de umyeliniserte C-fibrene og de tynne, myeliniserte A-deltafibrene. Nevropatien kan omfatte både efferente (autonome) og afferente tynnfibre, og klinisk ytringsform vil gjenspeile hvilke fibre som er affisert. En affeksjon av de tynne nervefibrene ses ikke kun ved tynnfibernevropati, men også ved nevropati generelt. Tynnfiberskaden er størst hos de pasientene som også har en tykkfibernevropati (1). Forekomst av tynnfibernevropati er ikke kjent (2). Dette skyldes hovedsakelig at diagnosen baseres...

11.12.2012: Uavhengig av om vi har en personlig tro på Jesus som Herre og Frelser, kan vi ha ham som rollemodell og følge hans eksempel i møte med pasienter og kolleger. Hvilke konsekvenser kan det ha dersom vi følger Jesu eksempel? Jesu omsorg for de syke kommer blant annet til uttrykk i det som ofte omtales som hans «programtale», der han blant sine oppgaver nevner at blinde skal få synet igjen (1). Ifølge Bibelen omtalte også Jesus to ganger seg selv som lege (2, 3). …forkynne ordet og helbrede syke Jesus var ikke bare opptatt av å forkynne. Jesus var også opptatt av å dekke menneskers behov her og nå...

27.11.2012: Norge er ikke lenger selvforsynt med plasmaprodukter. Underskuddet dekkes fra det kommersielle plasmamarkedet, der plasma fra betalte blodgivere inngår som kilde. Dette strider mot transfusjonstjenestens ideelle grunnlag. Det er fare for forsyningskrise også for celleholdige blodkomponenter. Langsiktig arbeid er nødvendig for å gjenskape balansen mellom produksjon og forbruk i transfusjonstjenesten. Norske blodgivere er frivillige, ubetalte og anonyme overfor pasientene, i samsvar med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO), Europarådet, Det internasjonale Røde Kors og International...

27.11.2012: Befolkningsstudier viser en forekomst av infertilitet på omtrent 9 %, og drøyt halvparten av disse parene vil oppsøke helsevesenet for utredning og behandling (1). Assistert befruktning med intrauterin inseminasjon (IUI) eller in vitro-fertilisering (IVF) benyttes ofte i behandling av infertile par. I den vestlige verden er 2,3 % av alle levende fødte barn unnfanget ved hjelp av assistert befruktning (2). I forbindelse med in vitro-fertilisering benyttes vanligvis en kombinasjon av hormoner slik som gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)-agonist eller -antagonist, gonadotropiner og progesteron...

27.11.2012: Da dr. O’Connor valgte å snakke om opphopning av kreft, fikk han svi: «They made me go through hell.» Men valget tok han ikke alene. Det ble til i et fellesskap. Han tok det som talsmann for et lokalsamfunn og representant for legeprofesjonen. Når alle drar i samme retning, kan man vokse seg «six feet tall». De utfordrende påstandene kommer fra John O’Connor i den kanadiske provinsen Alberta, etter år som lege i tjæresandindustriens midte. Jeg tror egentlig ikke han skryter av en David mot Goliat-erfaring, men tolker det som en inkluderende forklaring, samt noe i retning av: «Jeg er bare en...

12.11.2012: Ved hurtig nedfrysing av et tynt snitt fra prostatakjertelen kan vevsprøvene brukes til studier av genuttrykk og metabolisme. Prøver fra kreftsvulster undersøkes ikke lenger bare histologisk. Forskere studerer faktorer som gensammensetning, genuttrykk, proteinsammensetning og metabolitter fordi disse kan påvirke pasientens prognose. De tradisjonelle formalinfikserte parafinsnittene er ikke alltid egnet. – Det finnes per i dag ikke noen allmenn enighet om hvordan man kan best samle ferske vevsprøver for å kunne forstå sykdomsutviklingen hos enkeltpasienten, sier Helena Bertilsson. Hun har i sin...

12.11.2012: Persontilpasset kreftmedisin basert på svulstens mutasjonsprofil er på vei inn i den kliniske hverdagen. Ny DNA-sekvenseringsteknologi kan brukes til å teste kreftprøver for mutasjoner i ethvert gen av klinisk betydning, og på litt lengre sikt gir dette muligheter for individualisering av behandling vi tidligere knapt har kunnet drømme om. Det er grunn til å tro at kreftbehandlingen vil se helt annerledes ut om få år. Utvikling av en rekke nye legemidler rettet mot spesifikke molekylære signalveier, og påvisning av mutasjoner i disse med genomsekvensering, gir nye muligheter. Men dette er...

12.06.2012: Mange nordmenn har bestilt sol- og badeferie i Syden. Bruk av solarium som en del av forberedelsene til ferien anbefales ikke. Det er stor forskjell på soling i solarium og i naturlig sol. Ved bruk av solarium eksponeres nesten 100 % av huden – mot vanligvis bare rundt 50 % når man ligger på magen eller på ryggen i solen. Det er også stor forskjell i sammensetningen av de ultrafiolette strålene (UV-strålene) fra solarium og sol. Både sol og solarier gir UVB-stråling (bølgelengde 280 – 315 nm) og UVA-stråling (315 – 400 nm). Nylige målinger fra Statens strålevern av 194 solarier i 78 norske...

29.05.2012: Hvilke terapeutiske konsekvenser kan det få når primærtumoren og metastasene utvikler seg i ulike retninger? Medulloblastomer er studert i to musemodeller og i et klinisk materiale ved hjelp av avanserte molekylærbiologiske metoder (1). Mutasjoner i primærtumoren gjorde den heterogen, og det var en liten subklon av cellene som metastaserte via cerebrospinalvæsken til leptomeningene. Ytterligere mutasjoner kom til. De var forskjellige i primærtumoren og i metastasene, men metastasemutasjonene var for en stor del de samme i den enkelte mus/pasient. Dette kan bety at et medikamentelt terapeutisk...

15.05.2012: Ved høydoserate brakyterapi implanteres strålekilder med kort rekkevidde direkte inn i prostata. Kombinert med hormoner og ekstern strålebehandling oppnås god tumorkontroll og gode langtidsresultater hos pasienter med aggressiv sykdomsprofil. Prostatakreft er den hyppigste kreftsykdom i Norge, og dødeligheten er den høyeste i Europa. Ekstern strålebehandling og hormonbehandling tilbys oftest pasienter med høy risiko for spredning. Eskalering av stråledosen øker lokal tumorkontroll, sykdomsfritt intervall og kurasjonsraten. Imidlertid øker også risikoen for langtidsbivirkninger og forringet...

30.04.2012: Etter unilateral orkiektomi øker konsentrasjon av follikkelstimulerende hormon i plasma og spermieproduksjonen i gjenværende testikkel. Unilateral orkiektomi hos voksne dyr fører til kompensatorisk vekst og økt spermieproduksjon i gjenværende testikkel. Dette har også vært observert hos kreftpasienter der den affiserte testikkelen er fjernet. Italienske forskere har nå undersøkt denne kompensatoriske mekanismen hos testikkelkreftpasienter (1). Den prospektive studien omfattet 50 menn med testikkelkreft (seminom) og normal spermiekonsentrasjon på diagnosetidspunktet. Ingen hadde forhøyede...

30.04.2012: De som blir kurert for Hodgkins lymfom, har økt risiko for utvikling av sekundærkreft. Noen synes å være særlig genetisk disponert. Både kjemoterapi og strålebehandling gir økt risiko for sekundærkreft. De vanligste kreftformene oppstår i tidligere bestrålt område. I en ny studie har forskere identifisert tre enkeltbasevariasjoner (SNP) i kromosomregion 6q21 og 18q11.2 assosiert med utvikling av sekundærkreft hos disse pasientene (1). I forstudier hadde man funnet 665 313 interessante enkeltbasevariasjoner. Disse ble undersøkt hos 100 personer som tidligere var behandlet for Hodgkins lymfom og...

30.04.2012: Målrettet behandling ved metastaserende malignt melanom kan ha god effekt, men alle pasientene utvikler resistens. Nå har forskere identifisert en resistensmekanisme. Det finnes få effektive behandlingsstrategier ved metastaserende malignt melanom. BRAF-hemmeren vemurafenib har vist seg å være effektiv hvis svulsten har mutasjon i BRAF-genet og gir signifikant økt overlevelse sammenliknet med kjemoterapi. Dessverre utvikler alle pasientene før eller senere resistens, og i en ny studie har man nå identifisert en resistensmekanisme (1). Forskerne utviklet fem melanomcellekloner som var...

30.04.2012: Lungekreft rammer årlig over 2 500 personer i Norge (1). Flere enn 2 100 dør hvert år, hvilket gjør sykdommen til den vanligste årsaken til kreftrelaterte dødsfall. Ca. 80 % har ikke-småcellet lungekreft, og to av tre diagnostiseres i et stadium der kurativt rettet behandling ikke er mulig (2). Inntil nylig har aktuell behandling for disse vært palliativ strålebehandling eller cellegift, ev. i kombinasjon. Mest aktuell cellegiftbehandling har vært en kombinasjon av platinum og et såkalt tredjegenerasjons kjemoterapeutikum. I Norge har karboplatin sammen med vinorelbin vært mest brukt. Median...

17.04.2012: Der kreftpasientens immunsystem svikter, kan det være hjelp å få ved å overføre immunitet utenfra Tradisjonell kreftbehandling med kjemoterapi og stråling har god effekt ved en rekke kreftformer, men effekten er uselektiv. Forskning på immunsystemet har gitt oss innsikt i hvordan kroppen kvitter seg med infeksiøse agenser og virusinfiserte celler, ofte med minimal skade på friske vev. Lenge før man kjente til mekanismene, lyktes man med å utvikle vaksiner som beskytter mot en rekke vanlige og farlige infeksjoner. Molekylærbiologiske teknikker gjorde det senere mulig å kartlegge reseptorene på...

17.04.2012: 15 – 25 % av dem som fikk påvist brystkreft ved mammografiscreening, hadde ingen nytte av behandlingen. Dette viser ny norsk studie. Noen tilfeller av brystkreft som oppdages ved mammografiscreening ville aldri ført til symptomer eller død uten screening. Dette kalles overdiagnostikk. Problemet er lenge blitt ignorert, men det er nå en økende erkjennelse av at overdiagnostikk skjer ved mammografiscreening. Norske forskere har nå estimert graden av overdiagnostikk i det norske mammografiprogrammet (1). Insidens av brystkreft i norske fylker ble sammenliknet med og uten screeningprogram i...

17.04.2012: Økte nivåer av insulin og insulinliknende vekstfaktor-1 kan ligge bak økt risiko for kreft ved overvekt. Flere former for kreft, bl.a. brystkreft og kolorektal kreft, er hyppigere hos overvektige. Mulige mekanismer bak sammenhengen mellom overvekt og kreft er nylig oppsummert i tidsskriftet Science (1). Sentralt står fosfatidylinositol-3-kinase (PI3K), et viktig enzym i regulering av celleproliferasjon. Mutasjoner i PI3K-genet kan føre til økt aktivitet i PI3K-signalveien. Også insulin og insulinliknende vekstfaktor-1 (IGF-1) kan aktivere PI3K-enzymet. Denne aktiveringen øker...

17.04.2012: Musestudier tyder på at gliomer slipper ut glutamat, som forårsaker kramper. Mange pasienter med hjernesvulster utvikler plagsom epilepsi. Mekanismen har vært lite kjent. Omtrent en tredel av pasientene med gliom utvikler residiverende epileptiske anfall, og glutamat har vært implisert i flere krampetilstander. En amerikansk forskergruppe har undersøkt glutamats rolle i krampeutvikling hos mus (1). De implanterte gliomceller i immunkompromitterte mus. Musene utviklet epileptogene kramper, og hjernene til musene ble deretter undersøkt. Glutamatnivåene var signifikant forhøyet rundt svulsten...