27.03.2012: Molekylære mekanismer spiller en sentral rolle ved terapisvikt og resistens mot cellegift i behandling av glioblastoma multiforme. Den primære hjernesvulsten glioblastoma multiforme har en alvorlig prognose. Det er den hyppigst forekommende og mest ondartede form for primær hjernesvulst hos voksne, og til tross for omfattende behandling har svulsten en tendens til å residivere. Pasientene lever i gjennomsnitt 12-15 måneder etter diagnosetidspunktet. Tor-Christian Aase Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vist at flere ulike molekylære mekanismer kan bidra til mangelfull effekt av cellegift...

06.03.2012: Svingninger i insidensen av brystkreft kan forklares av mammografiscreening og variasjoner i hormonbruk rundt overgangsalderen. Det viser ny norsk studie. Kreftregisteret startet registrering av alle norske brystkrefttilfeller i 1952. Frem til midten av 1990-årene var det en jevn økning i brystkreftinsidensen. Fra midten av 1990-årene økte insidensen sterkt, for deretter å flate ut tidlig i på 2000-tallet, og fra rundt 2006 har det vært et svakt fall i hyppigheten av brystkreft i Norge. I flere andre land har det vært et tilsvarende fall i hyppighet de siste årene. I tidligere studier har det...

06.03.2012: Everolimus, som hemmer en sentral signalvei i kreftceller, gir lengre progredieringsfri overlevelse ved brystkreft. Kreftceller har en rekke mangelfullt regulerte signalveier, og disse kan representere nye terapeutiske angrepspunkter. Proteinet mTOR (mammalian target of rapamycin) er et sentralt knutepunkt i en slik dysregulert signalvei, og mTOR-hemmere har dokumentert effekt mot flere kreftformer, bl.a. nyrekreft. Ved hormonreseptorpositiv brystkreft benyttes aromatasehemmere, som demper østrogennivåene. Selv pasienter som initialt responderer godt, kan imidlertid etter hvert utvikle...

06.03.2012: På tross av et vanskelig utgangspunkt er endringsprosesser i gang i helsetjenesten i Mongolia. I april 2011 fikk jeg studere etablering av lindrende behandling til kreftpasienter på nært hold. Mitt inntrykk er at tilgang til morfin og vektlegging av kommunikasjon har gitt kreftpasienter i livets sluttfase betydelig bedre livskvalitet. Samarbeid mellom myndighetene, det nasjonale fagmiljøet og internasjonale bistandsaktører er avgjørende. Mongolia var sterkt bundet til Sovjetunionen frem til 1990. De siste 20 årene har vært preget av postkommunistisk krise og korrupsjon, men også av...

21.02.2012: Nettutgaven til New Scientist publiserte 16.9. 2011 en artikkel skrevet av Charlotte Haug under tittelen «We need to talk about HPV vaccination – seriously» (1). Artikkelen er en oversikt over det Haug ser som ubesvarte spørsmål og potensielle faremomenter ved bruk av HPV-vaksinene. Man skal være kritisk og man skal stille spørsmål. Problemet oppstår når man får gode svar på disse spørsmålene og man likevel fortsetter å stille de samme spørsmål som om svarene ikke finnes. Haug eksemplifiserer dette problemet der hun gjengir spørsmål og påstander som hun burde kjenne svarene til, og som flere...

21.02.2012: Nylig er det blitt foreslått å endre kravene til HPV-tester. Dersom endringene blir innført, vil det medføre at en HPV-test som flere sykehus i Norge har gode erfaringer med, blir ekskludert. HPV-test brukes sammen med cytologisk prøve til oppfølging av kvinner med usikre (ASC-US) og lavgradige celleforandringer (LSIL), såkalt sekundærscreening. Disse kvinnene utgjør rundt 4 % av screeningpopulasjonen. Det er betydelig uenighet i fagmiljøet om hvilke egenskaper som er viktig for en HPV-test i sekundærscreening. Det er også uenighet om hvorvidt kvinner med gjentatte celleforandringer skal...

21.02.2012: Ved å gjøre liposomer ultralydsensitive og samtidig stabile i sirkulasjon kan man i kombinasjon med ultralyd oppnå mer målrettet kreftbehandling av solide svulster. Innkapsling av cellegift i liposomer kan redusere bivirkninger av kreftbehaendling og føre til at cllegiften akkumuleres bedre i tumorvev. I dag brukes liposomalt doksorubicin i behandlingen av flere krefttyper. Cand.med.vet. Eirik Hagtvet har i sin avhandling vist at liposomalt doksorubicin gitt sammen med ultralyd kan representere en ny form for målrettet behandling av kreftsvulster. Forsøksdyr med humane tumorxenotransplantater...

21.02.2012: Mange menn opplever erektil dysfunksjon etter behandling for kolorektalkreft. Likevel tar få leger opp temaet med pasientene. Mange menn med kolorektalkreft opplever erektil dysfunksjon etter behandling. Dette kan redusere livskvaliteten både hos mannen og hans partner. Det finnes en del studier av ereksjonssvikt etter prostatakreftbehandling, men lite forskning er gjort på dette området for kolorektal kreft. Britiske forskere har nå gjort en kvalitativ studie av menns erfaringer med erektil dysfunksjon etter operasjon for kolorektalkreft (1). 28 menn deltok i et semistrukturert, kvalitativt...

07.02.2012: Tilskudd av folsyre ser ut til å ha liten effekt på den totale forekomsten av kreft, men er forbundet med økt risiko for prostatakreft. Det viser en norsk metaanalyse. Epidemiologiske studier har gjennomgående vist assosiasjon mellom inntak av folsyre i kost og redusert risiko for kreftutvikling. Oppfølgingsdata fra de norske studiene NORVIT og WENBIT viste imidlertid at kreftrisikoen økte hos pasienter som fikk folsyretilskudd som sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt (1). Nå har Kunnskapssenteret gjort en systematisk kunnskapsoppsummering for å avklare om det er økt kreftrisiko ved bruk av...

07.02.2012: Morfin er ikke lenger det klare førstevalget ved opioidbehandling av smerter. Retningslinjer for opioidbehandling er basert på empiri og ekspertråd. Både Verdens helseorganisasjon og European Association for Palliative Care har de siste 15 år anbefalt morfin som førstevalg ved opioidbehandling av moderate til sterke smerter. Disse retningslinjene må endres, ifølge en fersk systematisk gjennomgang av forskningen i dette feltet (1). I en systematisk litteraturgjennomgang ble 17 randomiserte studier identifisert og lagt til grunn i en metaanalyse av spørsmålet om peroral morfin er bedre enn...

24.01.2012: Obduksjoner har helt fra antikkens tid vært viktige for vår forståelse av menneskekroppens bygning og hvordan den forandres ved sykdom. Fra Norge kjenner vi til at det ble utført obduksjoner i Christiania og Bergen allerede på 1700-tallet. Den første norske obduksjonsrapporten man vet om, gjaldt en obduksjon i Bergen i 1752 (2). Fra ca. 1955 til slutten av 1970-årene skjedde det en betydelig utvikling og utbygging av patologifaget i Norge (2), og i den perioden var det også stor obduksjonsaktivitet i Norge og i andre skandinaviske land. I Norge nådde obduksjonsvirksomheten en topp i 1985, da...

10.01.2012: I palliativ medisin er Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) det mest brukte skjemaet for kartlegging av symptomer. Det foreligger nå en ny, revidert versjon, ESAS-r, som anbefales innført i Norge. Lindring av plagsomme symptomer står sentralt i palliativ behandling. Symptomer er subjektive, og studier har vist at systematisk kartlegging av symptomer er en viktig forutsetning for optimal symptomlindring (1). Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) er et kartleggingsverktøy som ble utviklet for å kunne utføre gjentatte målinger av symptomintensitet med minimal belastning for pasienten (2)...

10.01.2012: En statistisk modell kan være til hjelp når ulike behandlingsmetoder for tidlig prostatakreft skal vurderes. Det finnes flere behandlingsformer for prostatakreft i tidlig fase: prostatektomi, ekstern strålebehandling og brakyterapi (intern, lokalisert strålebehandling). Alle kan føre til ereksjonssvikt. Hvordan kan man best forutse om en pasient vil få denne bivirkningen? I en amerikansk studie har man fulgt mer enn 1 000 menn med tidlig prostatakreft (1). De besvarte et spørreskjema før behandling og med jevne mellom i to år etterpå. Ereksjonssvikt forkom oftere etter kirurgisk inngrep enn...

13.12.2011: Bruk av spiral gir redusert risiko for endometriekreft. Nå viser en stor studie at det også beskytter mot livmorhalskreft. Studien bygger på data fra to store studier av humant papillomvirus (HPV) og livmorhalskreft (1). Den ene omfattet 2 200 kvinner med livmorhalskreft og like mange matchede kontrollpersoner fra ti pasient-kontroll-studier i åtte land, den andre over 15 000 friske kvinner fra 16 prevalensstudier om HPV-forekomst i 14 land. I motsetning til tidligere hypoteser om økt risiko ved spiralbruk fant man en beskyttende effekt av spiral mot livmorhalskreft (justert OR 0,55, 95 % KI 0...

29.11.2011: Kreftformer som utgår fra beinmargens celler, avspeiler som oftest sine normale opphav. Siden blodkreft nettopp følger blodet og vanligvis ikke bryter bestemte anatomiske grenser i sin vekst, er det funnet av monoklone celler som gir oss den endelige kreftdiagnosen. Ved lymfatiske maligniteter kan monoklonalitet påvises direkte ved genanalyse av T-cellereseptor eller i B-cellenes gen som koder for immunglobulin. Indirekte kan en monoklonal T-celle- eller B-cellesykdom påvises ved analyse av overflatemarkører (immunfenotype), og typisk for en del B-cellesykdommer er utskilling av paraproteiner...

01.11.2011: Selektiv hemming av androgenbiosyntesen øker overlevelsen ved kastrasjonsresistent sykdom. Abirateronacetat blokkerer enzymet cytokrom P450 c17 (CYP17) og hemmer selektivt den androgene biosyntesen som er sentral i danningen av testosteron. Det er tidligere vist at kjemoterapi med docetaxel øker overlevelsen ved kastrasjonsresistent prostatakreft. Nylig er en omfattende fase III-studie gjennomført for å se om abirateron øker overlevelsen ytterligere når sykdommen har progrediert etter kjemoterapi (1). Studien omfattet 1 195 pasienter, som fikk prednison 5 mg × 2 daglig og deretter ble...

01.11.2011: Et kosthold rikt på bær, frukt og grønnsaker beskytter mot kroniske sykdommer. En av årsakene kan være at de øker uttrykket av gener assosiert med forsvars- og reparasjonsprosesser i kroppen. Man har lenge visst at frukt og grønt beskytter mot kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft og Alzheimers sykdom, men man vet ikke hvordan de virker, om noen grønnsaker beskytter mer enn andre og hvordan de påvirker molekylære mekanismer i kroppen. Siv Kjølsrud Bøhn har i sin avhandling undersøkt noe av dette nærmere. – I to kliniske studier har jeg oppdaget at inntak av antioksidantrike...

01.11.2011: Blant røykere som mottok automatisk utsendte tekstmeldinger med motiverende innhold, var det flere som sluttet å røyke enn blant dem som ikke fikk slike meldinger. Røyking er fortsatt en av de viktigste forebyggbare årsakene til sykdom og død, og effektive virkemidler for å hjelpe røykere å slutte er derfor etterlengtet. Mobiltelefon er noe de fleste har og kan potensielt være et godt hjelpemiddel i denne sammenhengen. Engelske forskere har nå studert effekten av å sende tekstmeldinger til mobiltelefonen til røykere som ønsker å slutte (1). I studien inngikk totalt 5 800 røykere som ble...

04.10.2011: Antiresorptive medikamenter – bisfosfonater, østrogener og selektive østrogenreseptormodulatorer (SERM), som raloxifen – er oftest anvendt som behandling av osteoporose. Disse medikamentene gir redusert frakturrisiko og økt livskvalitet (1, 2). Det er vist at intravenøs zoledronatbehandling i tillegg til redusert frakturrisiko kan gi lavere mortalitet hos pasienter med tidligere hoftebrudd (3). Dagens osteoporosebehandling har imidlertid svakheter. Ofte fører bivirkninger og relativt komplekse doseringsregimer til lav pasientetterlevelse. Bisfosfonater til intravenøs bruk gir bedre...

06.09.2011: Varicella (vannkopper) er forårsaket av primærinfeksjon med varicella-zoster-virus. Hos friske personer er det vanligvis en mild, forbigående sykdom. Hos enkelte pasientgrupper, som immunkompromitterte pasienter, gravide, premature og nyfødte barn av mødre som får varicella perinatalt, er det økt risiko for å utvikle alvorlig og noen ganger fatalt forløp (1). Varicella har en inkubasjonstid på cirka 15 dager (variasjonsbredde 10 – 21 dager) (1, 2). Dette tidsintervallet kan gi rom for tiltak som kan hindre eller svekke utviklingen av klinisk sykdom (2). Pasienter er mest smittsomme 1 – 2 dager...

23.08.2011: Sarkomer er svulster i muskel, skjelett og bindevev. En kombinasjon av cellegifter kan være gunstig ved behandling av sarkomer med spredning, men det er behov for nye strategier. Sarkomer utgjør om lag 1% av kreftformene hos voksne, men er noe vanligere hos barn og unge (6–7% av kreftformene). Sarkomer deles gjerne i bløtvevssvulster og svulster i bein og brusk. Behandlingen er kirurgi, stråling og kjemoterapi. Stadig utvikling av nye teknikker gir gode resultater ved behandling av primærsvulster uten spredning. Utfordringen er å finne nye og bedre behandlingsmetoder for pasienter med...

23.08.2011: Skulderplager etter brystkreft er en viktig årsak til søvnproblemer. Hos brystkreftbehandlede kvinner er plager i arm/skulder i form av smerter, lymfødem og/eller nedsatt bevegelighet hyppige bivirkninger etter kirurgi og strålebehandling mot aksillen. Vi har gjort en studie med 337 kvinner behandlet for brystkreft stadium 2/3 ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Median oppfølgingstid var 3,9 år (1). 37% rapporterte at de hadde smerter, 21% hadde lymfødem og 15% redusert bevegelighet. 30% hadde søvnproblemer i form av innsovningsvansker og/eller tidlig oppvåkning. I et aldersmatchet...

23.08.2011: Masseundersøkelser mot kreft tar sikte på å oppdage kreftsykdom på et tidlig stadium for å bedre utfallet av sykdommen. En effektiv masseundersøkelse krever at sykdommen opptrer med en viss hyppighet, at det naturlige forløpet er kjent, at det finnes effektiv behandling mot sykdommen, at sykdommen er en betydelig dødsårsak og at undersøkelsesprosedyren er akseptabel for pasientene (1). I denne artikkelen ser vi på masseundersøkelser mot de tre vanligste formene for gynekologisk kreft: livmorlegemekreft (corpuscancer), eggstokkreft (ovarialcancer) og livmorhalskreft (cervixcancer). Andre former...

23.08.2011: Narkotika er det vi forskriver på A-resepter. Eller? Ordet narkotika (flertallsform av narkotikum) er avledet fra det greske ordet narce, som betyr bedøvelse. Et narkotikum er altså et bedøvende middel – eller, mer presist, et middel som kan indusere stupor, koma og analgesi (1). Hvis man tar utgangspunkt i denne definisjonen, hvilket man gjør både i engelskspråklig litteratur (« narcotics») og medisinskfaglig sammenheng, er begrepet synonymt med morfinliknende bedøvende midler (1). Med andre ord: Narkotika er det samme som opioider. Denne betydningen synes over tid å ha blitt erstattet av en...

09.08.2011: Effektiv kreftbehandling i Norge har gjennom flere tiår ført til økt pasientoverlevelse, men behandlingen kan medføre økt risiko for infertilitet (1). Fertilitetsbevaring er derfor viktig for unge kreftoverlevere, som alle ønsker å leve et fullverdig liv. Fremskritt innen reproduksjonsmedisinen har gitt oss flere fertilitetsbevarende metoder, og dette bør alltid vurderes i tillegg til selve kreftbehandlingen. Flere studier har vist at det å unnlate å diskutere negative effekter av kreftbehandling kan gi økt emosjonelt stress og nedsatt livskvalitet etter remisjon (2). De som skal gjennomgå...

09.08.2011: Flere gutter og menn som får kreft, overlever sykdommen og lever deretter verdifulle liv. Hos barn under 18 år er leukemi, lymfomer og tumorer i sentralnervesystemet de hyppigst forekommende kreftformer. I aldersgruppen 19 – 30 år utgjør tumorer i de mannlige kjønnsorganer om lag en firedel av alle krefttilfeller, etterfulgt av lymfomer, leukemi og tumorer i sentralnervesystemet (Tini van Dijk, Kreftregisteret, personlig meddelelse). Noen kreftbehandlinger medfører økt risiko for redusert fruktbarhet eller infertilitet, slik at unge menn i fertil alder risikerer ikke å kunne bli fedre når de...

01.07.2011: I både medisinsk og allmenn litteratur benyttes ordene opioid og opiat ofte vekselvis, som om de var synonyme begreper. Det er de ikke. Ordene «opioid» og «opiat» stammer fra ordet «opium». Opium er navnet på den melkehvite plantesaften (av gresk: opos = saft) som siver ut når man skjærer et snitt i en moden opiumsvalmue (fig 1). Hva er et opiat? Definisjonen på et opiat er et legemiddel fremstilt fra opium (1) –  (2). Vi skiller mellom naturlige og semisyntetiske opiater. De naturlige opiatene (morfin, kodein, tebain, noskapin og papaverin) er bestanddeler i plantesaften opium, mens de...

17.06.2011: En nyoppdaget enkeltbasevariant har beskyttende effekt på brystkreft og ovariekreft. Det viser ny norsk forskning. MDM2-proteinet binder seg til og hemmer aktiviteten til p53-proteinet, som er helt sentralt for cellens evne til å stoppe cellesyklus og/eller undergå apoptose. Amplifisering av MDM2-genet eller MDM2-hyperaktivitet forårsaket av andre mekanismer, er påvist i mange typer svulster. Det er antatt at dette fenomenet kan substituere for mutasjoner i TP53-genet (som koder for p53-proteinet) og forårsake en malign fenotype. I 2004 publiserte en amerikansk forskergruppe oppdagelsen og...

17.06.2011: Overlevende etter kreft er oftere arbeidsløse sammenliknet med den øvrige befolkningen. Det viser en ny Cochrane-analyse. Analysen omfattet randomiserte, kontrollerte studier (n = 14) og kontrollerte før- og-etter-studier (n = 4) med fokus på psykologiske, fysiske, medisinske eller multidisiplinære intervensjoner til kreftpasienter med henblikk på arbeidssituasjon. Det var i alt 1 652 deltakere (1). Eneste signifikante funn var at en multidisiplinær intervensjon med både fysiske og psykologiske komponenter førte til at en høyere andel kom tilbake til arbeid (OR 1,87; 95 % KI 1,07 – 3,27)...

03.06.2011: I cellemembranen sitter mange ulike typer pumper som har evnen til å transportere kroppsegne og kroppsfremmede stoffer inn og ut av cellene. ABC (ATP-bindende kassett)-transportører finnes i både eukaryote og prokaryote celler. Hos mennesket er det påvist 49 ABC-gener, som deles inn i sju subfamilier og angis med bokstavene A–G (1). En av disse subfamiliene (ABCA) er omtalt i Tidsskriftet tidligere (2). Den har en sentral rolle i cellulær lipidtransport. Pumpeproteiner i cellemembranen har også farmakologisk betydning. Denne artikkelen omhandler de ABC-transportører som vi i dag vet har slik...