08.09.2015: En kvinne i 80-årene med transformert follikulært lymfom var under cellegiftbehandling med rituksimab, cyklofosfamid, doksorubicin og bleomycin med vekstfaktorstøtte. Hun ble innlagt i nøytropen fase med feber og sykehistorie på én dag, med utvikling av flere små sirkulære hudforandringer ventralt på begge legger. Lesjonene var velavgrensede og eleverte. De var mørke sentralt, mens det var rødme i periferien. De klødde ikke og var smertefrie i begynnelsen. Innleggelsesdagen økte omfanget betydelig – de målte mellom 0,5 cm og 5 cm i diameter. Senere oppsto hemoragiske bullae. Blodprøver ved...

25.08.2015: En gruppe anerkjente onkologer anbefaler aktiv overvåking fremfor adjuvant kjemoterapi til alle pasienter med stadium I-testikkelkreft. Vi mener en slik beslutning må tas individuelt. Pasienten bør selv, på et informert grunnlag, gis muligheten til å velge mellom adjuvant kjemoterapi eller aktiv overvåking. Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant norske menn under 45 år, og Norge er i verdenstoppen både hva gjelder insidens og overlevelse etter behandling. Om lag 75  % av norske menn som får testikkelkreft har ingen tegn til spredning etter orkiektomi (stadium I). Hos disse er fem...

16.06.2015: En mann i 60-årene ble utredet på bakgrunn av økende dyspné. Han hadde vært eksponert for asbest noen uker i 1970-årene, og hadde røykt fra 15 års alder. Det ble ikke funnet atypiske celler i pleuravæske. Diagnosen pleuralt mesoteliom ble fastsatt etter åpen pleurabiopsi. 18-fluorodeoksyglukose positronemisjonstomografi kombinert med computertomografi (18F-FDG PET/CT) ble rekvirert for å avklare om han kunne være kandidat for kirurgi. 18F-FDG tas opp i celler med høyt energibehov, som hjerte- og hjerneceller, betennelsesceller og maligne celler. Avbildning med PET/CT viser til venstre opptak i...

05.05.2015: Syklisk testosteronbehandling hos pasienter som ikke lenger svarer på kjemisk kastrasjon, kan senke nivåene av prostataspesifikt antigen og gjenopprette svulstens følsomhet for kastrasjon. Prostatakreft kan behandles med kjemisk kastrering, men effekten stopper opp, trolig fordi det dannes nye varianter av androgenreseptorer. En del kreftceller vil da fortsette å dele seg. I en nylig publisert studie hadde 16 asymptomatiske pasienter med metastatisk prostatakreft stigende nivåer av prostataspesifikt antigen (PSA) tross behandling med kjemisk kastrasjon og perorale ikke-steroidale...

05.05.2015: Psykologspesialist Knut Brandsborg forteller om sine erfaringer fra da han ble oppringt fra et sykehus etter en operasjon for prostatakreft. Hans historie illustrerer hvordan pasienter kan påføres unødvendige helseproblemer når kommunikasjonen er dårlig. En kreftoperasjon er ikke noen bagatell. Dette må man ta hensyn til når man skal informere pasienten om spredning eller komplikasjoner. I henhold til pasientens beskrivelse har sykehuset gjort uheldige valg ved å la en kontoransatt ringe og be ham komme sammen med pårørende – uten at lege på det tidspunkt er tilgjengelig for spørsmål...

21.04.2015: Et antistoff hos pasienter med paraneoplastisk cerebellar degenerering påvirker kalsiumbalansen i purkinjeceller i cerebellum. Dette viser en ny norsk studie. Paraneoplastiske nevrologiske sykdommer, ofte omtalt som nevrologiske fjerneffekter av kreft, er sjeldne og opptrer i under 1 % av alle kreftformer. Mange av pasientene får nevrologiske symptomer mens kreften ennå ikke er erkjent. I slike tilfeller kan påvisning av en paraneoplastisk nevrologisk sykdom føre til at kreften oppdages på et tidlig stadium. Ved paraneoplastisk cerebellar degenerering har pasientene oftest underliggende ovarie...

24.03.2015: Prostatakreft er den vanligst forekommende kreftsykdom hos menn i Norge, og i 2011 var det 4 978 som fikk diagnosen (1). Prostatektomi og strålebehandling er de to eneste behandlingsmodaliteter som internasjonalt anses å ha kurativt potensial ved lokalisert sykdom. Til tross for forbedringer både diagnostisk og behandlingsmessig er mortaliteten i Norge ikke tilsvarende redusert (2). Prognosen er relatert til flere kliniske faktorer: primærtumorens utbredelse (T-stadium), prostataspesifikt antigen (PSA) og tumors grad av differensiering og aggressivitet (Gleason-skår). Ut fra disse faktorene...

24.03.2015: Hemming av telomerase reduserte antall kreftceller hos mus med akutt myelogen leukemi og er et lovende angrepspunkt i behandlingen av kreft. Telomerer, som er nukleoproteinkomplekser i enden av kromosomene våre, forkortes ved hver celledeling, inntil de er så korte at cellen dør. I stamceller motvirkes denne forkortingen av telomerase, et enzym som inneholder en revers transkriptase og en RNA-komponent. Telomerasen hindrer at telomerene blir så korte at cellen stopper i cellesyklus og dør i apoptose. I en nylig publisert studie har man undersøkt effekten av å hemme telomerase ved akutt...

24.03.2015: Det medisinske fagmiljøet har gjennom flere tiår understøttet myten om at løsningen på «kreftgåten» ligger bak neste sving. Faktum er at dagens kreftepidemi ikke er et problem som moderne medisin er i ferd med å løse – den er et problem vi er i ferd med å skape. Det er derfor nødvendig å formidle en mer realistisk forståelse for kreft og kreftforskning. Lille julaften kunngjorde Trond Mohn at familien donerer formidable én milliard kroner til kreftforskning (1). Dette eksepsjonelle samfunnsengasjementet vil hjelpe svært mange mennesker og fortjener vår dypeste respekt. Det som imidlertid er...

10.03.2015: Etter en periode med fallende insidensrater har forekomsten av føflekkreft økt jevnt de siste ti årene. Det er derfor på tide å intensivere den forebyggende innsatsen. Overdreven soling bør unngås uansett alder, og solarium bør ikke brukes. Kreftregisteret presenterte sin årlige rapport 15. mai 2014. I den ble det uttrykt bekymring over den høye forekomsten av ondartet føflekkreft hos både menn og kvinner (1). Insidensratene er nesten 11 ganger høyere enn for 60 år siden hos menn og over ni ganger høyere hos kvinner (2). Etter en periode med fallende eller ikke-økende insidensrater i 1990...

10.03.2015: Seneffekter etter kreftbehandling av barn og ungdom er vanlig og forbundet med livslang økt dødelighet. I Norge er det ikke etablert helsetjenester som ivaretar pasientgruppen etter endt oppfølging ved barneavdelingene I våre dager blir de fleste norske barn med kreft helbredet – fire av fem som har gjennomgått kreftbehandling er langtidsoverlevere. Kreft hos barn under 15 år utgjør under 1 % av total kreftforekomst i Norge (1), og andelen av befolkningen som er helbredet for kreft i barne- og ungdomsårene er stadig økende. Ifølge Kreftregisteret var 4 112 nordmenn i live per 31.12. 2012 etter...

10.03.2015: Nylig ble det publisert en artikkel i Science der det ble satt spørsmålstegn ved nytten av forebyggende tiltak mot mange kreftformer. Etter vår vurdering er det ikke vitenskapelig grunnlag for å trekke en så pessimistisk konklusjon. I en artikkel i Science diskuterer Cristian Tomasetti & Bert Vogelstein fra Johns Hopkins University i USA hvorfor noen kreftformer oppstår oftere enn andre (1). De har evaluert sammenhengen mellom kreftrisiko og antall stamcelledelinger i det respektive organet for 31 kreftsykdommer. Risikoen for å få kreft gjennom livet, livstidsrisikoen, ble hentet fra...

10.03.2015: Kreftsyke barn som får cellegiftbehandling, har ofte betydelige bivirkninger og komplikasjoner relatert til både grunnsykdommen og behandlingen. Noen av disse bivirkningene er sjeldne, men diagnostisering er viktig for at adekvat behandling ikke skal bli forsinket. En 11 år gammel jente med nylig diagnostisert T-lymfoblastisk lymfom, behandlet etter protokoll EURO-LB02, ble innlagt for cellegiftkur svarende til behandlingsprotokollens dag 22 i induksjonsfasen. Medikamenter gitt frem til da inkluderte prednisolon, rasburikase, vinkristin, daunorubicin og PEG-asparaginase samt metotreksat...

10.03.2015: Behandlingsrefraktært sår hos barn kan ha mange årsaker. Tilstanden krever grundig utredning når de vanligste årsakene er utelukket. En gutt i starten av tenårene oppsøkte fastlegen på grunn av en vorteliknende forandring med fortykket hud distalt på høyre langfinger, der det etter hvert var blitt en blodfylt blemme. Pasienten hadde alltid vært frisk, var i god allmenntilstand og hadde verken feber, vekttap eller nattesvette. Hos fastlegen ble blemmen drenert, og det ble forsøkt sårbehandling med Flamazine-smokk. Da fingeren ikke ble bedre, ble han henvist til ortopedisk avdeling ved...

24.02.2015: Overlevelsen fem år etter å ha fått en kreftdiagnose varierer mye mellom land og verdensdeler. I en registerstudie med data fra 67 land fordelt på alle verdensdeler er femårsoverlevelsen for ulike kreftsykdommer estimert for perioden 1995 – 2009 (1). Tallene er justert for bakgrunnsdødeligheten i hvert land. Studien er basert på individuelle data for 25,7 millioner voksne pasienter og 75 000 barn. For pasienter med tykktarms- og endetarmskreft steg femårsoverlevelsen til minst 60 % i over 22 land i løpet av studieperioden. For brystkreft steg den til 85 % eller mer i 17 land. Pasienter med...

24.02.2015: Mer ressurser i norsk kreftforskning bør brukes på å optimalisere behandlingen av og omsorgen for pasientene og mindre på «å løse kreftgåten», mener Jon Håvard Loge. Uten å se seg bak skulderen eller senke stemmen, hevder han at den molekylærbiologiske forskningen tiltrekker seg uforholdsmessig mye penger og oppmerksomhet – til dels heiet frem av legemiddelindustrien – ved å overselge den kliniske relevansen av sine funn. Vi ble leger samtidig. Det var den gangen livsviktige debatter om de store spørsmål i verden ble ført på veggaviser – tusj på gråpapir – fra gulv til tak i kantina på...

10.02.2015: Det finnes i dag ingen helbredende behandling av follikulært non-Hodgkins lymfom. En ny norsk studie viser at det er mulig å stimulere immunforsvaret til å bekjempe sykdommen. Follikulært lymfom diagnostiseres vanligvis sent. Etter behandling vil de fleste pasientene få residiv og til slutt dø av sykdommen. Norske forskere har nå funnet en ny behandlingsmetode. Resultatene ble publisert i tidsskriftet Blood i januar 2015. (1). Metoden går ut på å aktivere pasientens immunceller slik at de oppfatter kreften som fremmed og dermed går til angrep på kreftcellene. Dette gjøres ved å skape...

27.01.2015: Ny kunnskap om livmorhalskreft og infeksjon med humant papillomvirus (HPV) tyder på at en vaksine mot ni HPV-typer kan gi en bedre beskyttende effekt enn dagens vaksine. Infeksjon med humant papillomvirus (HPV) er nødvendig for utvikling av livmorhalskreft. Viruset finnes i 150 typer, hvorav 12 av dem har vist seg å være kreftfremkallende. Dagens HPV-vaksiner beskytter mot HPV-type 16 og 18, som til sammen forårsaker rundt 50 % av preinvasive celleforandringer og 70 % av krefttilfellene. En internasjonal forskergruppe har nylig publisert en studie der de har undersøkt hvilken rolle ulike HPV...

09.12.2014: Lungekreft er, ut ifra dødsrate og tapte leveår, verdens viktigste kreftsykdom. Likevel er de store behandlingsgjennombruddene som vi har sett for andre krefttyper uteblitt. Det kan skyldes at lungekreft er vanskelig å forske på, men det forklarer ikke hvorfor det bevilges så lite penger til lungekreftforskning. Lungekreft er de store talls sykdom: Det er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge og den vestlige verden (etter iskemisk hjertesykdom og slag). 5 % av alle dødsfall i Norge i 2012 skyldtes lungekreft (1, 2). På verdensbasis døde anslagsvis 1,6 millioner mennesker av lungekreft i...

09.12.2014: Tre generasjoner leger. De har alle vært i tvil om yrkesvalget. Men Herrens veier er uransakelige. Nå deler de frykten for spørsmålet «Er det en lege om bord?» og den lattermilde oppgittheten over folk som vil ha en gratiskonsultasjon i hyggelig lag. Vi møter Audun Storaas i Norheimsund kyrkje. Han vil gjerne vise oss altertavlen han har laget. Et imponerende kunstverk i betong, stein, marmor og jern. 92 år gamle Audun er glad i å jobbe med stein. Kanskje fordi det er så mye av det der han bor, i postkortvakre Norheimsund i Hardanger. Han har lagt hver stein i forblendingsmuren rundt huset...

11.11.2014: Usystematisk prostatakreftscreening med prostataspesifikt antigen (PSA) forekommer hyppig i allmennpraksis, selv om studier viser at screening ikke har effekt på prostataspesifikk mortalitet eller totalmortalitet. I de norske retningslinjene anbefales kun screening for en svært liten høyrisikogruppe. Resten av befolkningen skal ikke screenes. Vi foreslår to enkle tiltak som kan hjelpe allmennlegene til å implementere kunnskapsbasert praksis for PSA-testing. Screening innebærer testing av asymptomatiske personer for sykdom eller risikofaktorer som kan medføre sykdom. Screeningen kan være...

28.10.2014: Etter primærbehandling av endetarmskreft vil 5 – 10 % av pasientene få lokalt og regionalt residiv. Ved progrediering etter residivbehandling med kirurgi og kjemoradiasjon er behandlingsmulighetene sparsomme. Som de første i Norge har vi behandlet to pasienter med progredierende bekkenresidiv av endetarmskreft etter konvensjonell multimodal residivbehandling med høydoserate brakyterapi. I 2010 fikk 3 872 nordmenn kolorektal cancer. Av disse var 34 % lokalisert i rectum (1). Innføring av multimodal behandling med samtidig kjemoterapi, ekstern strålebehandling og radikal kirurgi hos pasienter...

28.10.2014: I 2011 ble det i Norge diagnostisert 1 618 nye tilfeller av lungekreft hos menn og 1 224 tilfeller hos kvinner (1). Det er gjort flere studier av mulig sammenheng mellom lungekreft og påvirkning i arbeid (2) –  (9). Tobakksrøyking er den viktigste enkeltårsak til lungekreft, mens tilskrivbar fraksjon til yrke er ca. 20 % (2, 4). Den vanligste yrkesmessige årsaken til lungekreft antas fortsatt å være asbest (2). Bruk av asbest ble forbudt i Norge i 1980, men eksponering er fortsatt mulig, spesielt ved riving av asbestholdig materiale. Kreftutvikling skjer ofte mange år etter at eksponeringen er...

30.09.2014: Ett av tre tapte leveår i Norge skyldes kreft. De vanligste epidemiologiske termene som blir benyttet ved kreft er insidens (antall nye tilfeller) og dødelighet. For å få et bedre inntrykk av en sykdoms alvorlighetsgrad kan alder ved død, og dermed antall tapte leveår som sykdommen innebærer, være av interesse. Vi har beregnet antall tapte leveår i Norge forårsaket av de 18 hyppigste kreftsykdommene samt for kreft generelt for året 2012 (1). Beregningene er gjort ut fra Statistisk sentralbyrås tabeller over forventet gjenstående levealder per alderstrinn og fra dødsårsaksstatistikkens...

30.09.2014: Tungpustethet og nedsatt fysisk yteevne er vanlige symptomer ved sykehusinnleggelse. Oftest er årsaken til disse symptomene vanlige hjerte- eller lungesykdommer, men av og til ligger sjeldnere sykdommer bak, sykdommer som ikke alltid diagnostiseres ved vanlig utredning. En kvinne i 50-årene med kjent medikamentelt behandlet hypotyreose, fibromyalgi og revmatoid artritt ble innlagt i lokalsykehus etter fire ukers sykehistorie med tiltakende tungpustethet, generelt redusert fysisk yteevne, hoste, feberfølelse, nattesvette samt smerter i thorax og ut i venstre skulder. Hun hadde hatt tre...

30.09.2014: Det engelske uttrykket field cancerization betegner vev med genetisk avvikende celler i områder som er kronisk eksponert for et karsinogen. Det bør få en egnet norsk oversettelse. En malign tumor er ofte omgitt av vev med avvikende celler. Dette gjelder bl.a. plateepitelkarsinomer i svelg og øvre luftveier, der slike svulster ofte oppstår i slimhinneepitel med genetiske forandringer som tilsvarer kreftcellene i svulsten (1). Dette innebærer risiko for residiv og utvikling av nye sekundære primærtumorer i nærheten. Begrepet field cancerization ble introdusert i 1953 av Slaughter og medarbeidere...

19.08.2014: Kjeveosteonekrose er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til bisfosfonatbehandling og andre beinresorpsjonshemmere som denosumab. Forebyggende tannbehandling er det viktigste tiltaket for å unngå tilstanden, og retningslinjer for håndtering av tannproblemer ved adjuvant bisfosfonatbehandling mot brystkreft er nå tilgjengelig. Adjuvant bisfosfonatbehandling med intravenøs zoledronsyre motvirker tilbakefall av brystkreft, og ble tatt i bruk i Norge fra 2013, etter nasjonal anbefaling fra Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) (1). Behandlingen strekker seg over fem år og er aktuell for alle...

17.06.2014: De lovende resultatene for effekten av mammografiscreening fra 30 år gamle randomiserte studier kan ikke bekreftes når fasiten avleses i brystkreftdødelighet etter tiår med screening i flere vestlige befolkninger. Da det organiserte mammografiscreeningprogrammet ble utprøvd i Norge i 1990-årene var det uttalte målet at brystkreftdødeligheten skulle reduseres med 30 % (1). Dette anslaget ble ansett å være realistisk etter analysen av den første runden med screening i fylkene Oslo, Hordaland, Akershus og Rogaland i 1996 – 97 (2). Optimismen var påtakelig. Tiårsoppfølgingen av en svensk...

27.05.2014: Akutt promyelocyttleukemi (APL) blei truleg først omtala av den norske legen Lars K. Hillestad, som i 1957 skreiv om tre pasientar med akutt leukemi med progredierande utvikling, omfattande koagulasjonsdefekt og rask død (1). Tilstanden er i dag kjend som ei undergruppe av akutt myelogen leukemi (2, 3), men skil seg biologisk og klinisk frå andre tilfelle av denne sjukdomen (4) –  (6). Akutt promyelocyttleukemi er eit av dei få tilfella av maligne sjukdomar der såkalla skreddarsydd behandling retta mot det maligne onkoproteinet sterkt bidreg til ein kurativ effekt. I artikkelen blir biologiske...

13.05.2014: Tretthet er det hyppigste symptomet under kreftbehandling. Nesten alle vil oppleve akutt tretthet under behandlingen og rett etterpå (1). Det er ofte behandlingen og ikke kreftsykdommen som gir tretthetsfølelsen. Inflammasjon er for tiden i søkelyset som bindeledd mellom kreftbehandlingen og akutt tretthet. I tillegg kan en rekke andre biologiske forhold ha betydning (2). I mange studier har psykisk ubehag (psychological distress) vært forbundet med tretthet (3). De fleste vil oppleve at symptomet gradvis forsvinner i takt med at den fysiske og psykiske helsen bedres etter avsluttet behandling...