23.09.2010: Bildediagnostikk er helt nødvendig for å kunne skille sikkert mellom hjerneblødning og hjerneinfarkt. Det viser en metaanalyse. Forskerne gjennomgikk 19 prospektive studier med til sammen 6 438 pasienter (1). Koma, nakkestivhet, krampeanfall, hodepine, oppkast og diastolisk blodtrykk > 110 mm Hg er alle faktorer som enkeltvis er assosiert med signifikant høyere sannsynlighet for hjerneblødning. Systematisk sammenstilling av slike symptomer og tegn vil likevel bare øke posttestsannsynligheten for at det foreligger hjerneblødning med 50 %. Interessant nok viser en av grunnlagsstudiene at den...

09.09.2010: Intravenøs IgG-behandling (IVIG) er behandling med høyrenset IgG fremstilt fra plasma fra flere tusen blodgivere. Preparatet brukes som lavdoseterapi, dvs. 300 – 500 mg/kg, til pasienter med primær eller sekundær immunsvikt. Som høydoseterapi, dvs. i dose 1 – 2 g/kg, har behandlingen antiinflammatorisk effekt ved en rekke nevrologiske, hematologiske, revmatologiske og dermatologiske tilstander (1). Det er tidligere utgitt europeiske retningslinjer for bruk av intravenøs IgG-behandling av nevrologiske sykdommer (2). Målet med denne artikkelen er å gi en kort oversikt over bruk av slik...

26.08.2010: Norske forskere har identifisert risikofaktorer for subaraknoidalblødning. Overraskende fant de at overvekt er en beskyttende faktor. Forskerne undersøkte sammenhenger mellom vanlige livsstilsfaktorer og risikoen for subaraknoidalblødning ved hjelp av data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) (1). De identifiserte alle som hadde fått subaraknoidalblødning i årene etter deltakelse i HUNT 1 (n = 132), og undersøkte hva som skilte disse fra dem som ikke fikk sykdommen. Hyppigheten av subaraknoidalblødning hos kvinner var nesten dobbelt så høy som hos menn. Sammenliknet med dem som aldri...

26.08.2010: Ny forskning har identifisert et proteinnettverk assosiert med aggressivitet i hjernesvulster. Høygradige gliomer, som glioblastom og anaplastisk astrocytom, er aggressive svulster i sentralnervesystemet, og de terapeutiske mulighetene er små. I tumorutviklingen konverteres nerveceller til celler som gir en mesenkymal fenotype, noe som gir tumorcellene evne til invasjon og angiogenese. Lite har vært kjent om mekanismene bak denne transformasjonen. Carro og medarbeidere har nå utført genomvide analyser av høygradige gliomer (1). Kopitallvariasjon alene kunne ikke forklare den mesenkymale...

26.08.2010: Thorleif Næss forsøker i sitt innlegg i Tidsskriftet nr. 12/2010 (1) nærmest å frata nevrologer autorisasjonen til å opptre som sakkyndige i nakkeslengsaker. Vi har ingen problemer med at Næss ikke liker resultatene av vår nakkeslengforskning. Vi kan imidlertid ikke akseptere at Næss gir et feilaktig bilde av de faktiske forhold. Hvis Næss hadde hatt vilje og evne til å studere resultatene av nyere forskning, inklusive studiene i Trondheim, Oslo og Bergen (2) –  (4), hadde han skjønt at det ikke finnes noe påviselig ledd- eller leddbåndskade etter vanlig nakkesleng. Problematikken dreier seg...

12.08.2010: Nevrodegenerative sykdommer hos barn er ofte autosomalt recessivt nedarvet. De fleste tilfellene er metabolske, der inngifte er en viktig risikofaktor. Diagnostikken kan være svært krevende. Tap av motoriske, kognitive og sosiale ferdigheter er vanlig. Det kreves stor innsats fra hjelpeapparatet – 15 – 30 fagpersoner kan være engasjert rundt én pasient. For et økende antall sykdommer finnes det nye og dyre behandlingsformer. Selv om nevrodegenerative sykdommer hos barn innebærer høy mortalitet og morbiditet, er de ikke lenger uhelbredelige, da kausalt rettet behandling etter hvert er blitt...

01.07.2010: Pasienter med Parkinsons sykdom har volumetriske forandringer i sideventriklene ved cerebral MR. Ved Alzheimers sykdom oppstår tidlige forandringer i hjernen i hippocampus og mediale temporallapp, noe som bl.a. bidrar til hukommelsessvikt. Ved Parkinsons sykdom, derimot, der den kognitive svikten ofte har en annen profil enn ved Alzheimers sykdom, er det ennå ikke etablert et mønster for hvilke hjerneforandringer som bidrar til den kognitive svikten. Vi har i tidligere studier ikke påvist noe entydig mønster mellom forandringer i hvit og grå substans og demens og kognitiv svikt. I en ny studie...

01.07.2010: Genetisk variasjon i mitokondriene bidrar til etiologien ved apopleksi og kan brukes til å identifisere personer med høy apopleksirisiko. Genetiske faktorer spiller en rolle i patogenesen ved iskemisk cerebralt infarkt. I en ny studie viser forskere at genetisk variasjon i den mitokondrielle DNA-subhaplogruppe K er en uavhengig determinant for apopleksirisiko (1). De hyppigste europeiske mitokondrielle haplogrupper ble identifisert i blodprøver fra 950 pasienter med transitorisk iskemisk attakk (TIA) og iskemisk apopleksi og ble sammenliknet med pasienter med akutt koronarsyndrom (n = 340) og...

01.07.2010: Bilkjøring stiller store krav til kognitive, sensoriske og motoriske funksjoner. Mange sykdommer som for eksempel demens, psykiatrisk sykdom, nedsatt syn og sekvele etter hjerneslag, innebærer svikt i disse funksjonene, og kan medføre risikofylt kjøring. Tidligere studier dokumenterer kun en lett til moderat forhøyet ulykkesrisiko for disse pasientgruppene (1). Det er likevel ingen tvil om at utfordringene for legene er store pga. det store antallet pasienter som må vurderes med tanke på om de er helsemessig skikket til å beholde førerkortet. Det finnes i dag om lag 70 000 personer med demens...

17.06.2010: De overflatiske grener av nervus radialis og distale del av vena cephalica og arteria radialis ligger i anatomisk nærhet til hverandre. V. cephalica krysser de overflatiske grenene av n. radialis like proksimalt for karporadialleddet (fig 1) mens a. radialis følger tett inntil nervegrenene. Med kun noen få millimetre mellom blodkar og nervegren er nervefibrene spesielt utsatt for stikkskader. Materiale og metode Vi refererer her fra egen praksis to pasienthistorier som viser potensielt alvorlige konsekvenser av kanyleringer av v. cephalica og a. radialis. Pasient 1 Før et elektivt kirurgisk...

17.06.2010: En ryggmargsskadet pasient pådrar seg som regel umiddelbart synlige lammelser, tap av sensibilitet og autonome forstyrrelser som rammer både de naturlige funksjoner (vannlating, tarmtømming og seksualfunksjon), blodtrykk og temperaturreguleringen. Akuttfasen preges av spinalt sjokk og den akutte traumeresponsen (1). Forventet levealder etter ryggmargsskade har økt markert gjennom de siste tiårene. Likevel finner man at ryggmargsskadede personer i Norge fortsatt har høyere dødelighet av bl.a. pneumoni (16 %) og urogenitale sykdommer (13 %), og de har en økt risiko for å utvikle hjerte- og...

03.06.2010: Kirurgisk endarterektomi gir lavere komplikasjonsrisiko enn stentbehandling ved carotisstenose. Flere tidligere studier har vist at kirurgisk endarterektomi reduserer risikoen for hjerneslag ved symptomgivende carotisstenose. De senere år har en rekke internasjonale sentre tatt i bruk stenting som alternativ til kirurgi, til tross for mangelfull dokumentasjon. Nå foreligger to artikler med foreløpige resultater fra en randomisert multisenterstudie der man sammenlikner kirurgi (n = 858) og stentbehandling (n = 855) ved carotisstenose (1, 2). Hovedstudiens primære endepunkt vil først kunne...

03.06.2010: Anfallsrelaterte skader er en av epilepsiens mange og kjedelige komplikasjoner. Epileptiske anfall kan gi direkte skader som følge av sterke muskelkontraksjoner under generaliserte toniske eller tonisk-kloniske anfall, eller føre til indirekte skader som følge av fall eller ulykker forårsaket av anfallet. En europeisk multisenterstudie viste at 25 % av alle uhell hos epilepsipasienter var anfallsrelaterte. De vanligste følgene var hodeskader, sårskader, brudd og hudavskrapninger – i den rekkefølgen (1). Nakken & Lossius rapporterte at 32 % av multifunksjonshemmede pasienter med epilepsi...

20.05.2010: En kvinne ble innlagt etter få ukers sykehistorie med episodiske nevrologiske symptomer. Hun hadde ved innleggelse afasi, ataksi og myoklonier, men CT caput og rutineblodprøver var normale. I en slik situasjon er en rekke differensialdiagoser aktuelle. Pasienten er en 66 år gammel kvinne, som tidligere stort sett har vært frisk. Hun har i en årrekke hatt svingende stoffskifteverdier. Ca. ett år før de aktuelle symptomene oppsto, fikk hun påvist behandlingstrengende hypotyreose. Ved en misforståelse ble planlagt substitusjonsbehandling igangsatt først ca. ti måneder senere. Ved senere kontroll...

20.05.2010: Denne kasuistikken illustrerer diagnostiske utfordringer ved subakutt encefalopati. Ved akutt innsettende afasi, kraftsvikt og ustøhet var innleggelsesdiagnosen hjerneslag rimelig. Flere forhold pekte imidlertid i en annen retning: Pasienten hadde hatt mental endring i ukene forut for innleggelsen, fokalnevrologiske utfall ble ikke påvist, og radiologisk diagnostikk viste verken blødning eller infarkt. Betydelig og økende innhold av protein og økt celletall i spinalvæsken pekte i retning av inflammatorisk sykdom. Encefalitt var derfor en nærliggende diagnose. Hva så når vanlig mikrobiologisk...

20.05.2010: Innvandrere fra Midtøsten som bor i Norge har en langt høyere forekomst av multippel sklerose enn innvandrere fra Asia og Afrika. Forekomsten er også langt høyere enn blant personer i hjemlandet deres. Cathrine Smestad har identifisert multippel sklerose-pasienter bosatt i Oslo med fokus på forekomst blant ikke-vestlige innvandrere. Det er første gang en slik studie er gjort, og funnene antyder at både genetikk og miljø har betydning for sykdomsrisiko. – Forekomst av multippel sklerose viser stor geografisk variasjon, og flytting mellom områder med ulik forekomst er forbundet med endret...

20.05.2010: En moderat reduksjon av saltinnholdet i befolkningens kosthold kan minske utgiftene til hjerte- og karsykdom og helseutgiftene betydelig. Det viser en ny studie. Saltinnholdet i maten anbefales å være < 5,8 g per dag, men amerikanske menn og kvinner får i seg henholdsvis 10,4 g og 7,3 g. Det høye saltinnholdet kommer særlig fra industribearbeidede matvarer. En amerikansk forskergruppe har nå estimert fordelene ved å redusere saltinnholdet i maten med 3 g/dag (1 200 mg natrium). Resultatene viste at man ved saltreduksjon kunne redusere antall nye tilfeller med hjerte- og karsykdom med 60 000 –...

06.05.2010: I en for øvrig utmerket artikkel om behandlingen av multippel sklerose (MS) skriver Kjell-Morten Myhr ved Nasjonalt kompetansesenter for MS at natalizumab er annenlinjebehandling som kun er indisert ved gjentatte attakker på tross av førstelinjebehandling (betainterferon og glatirameracetat) (1). Dette er imidlertid bare halve sannheten. I Norge er natalizumab godkjent også som førstelinjebehandling ved raskt utviklende alvorlig relapserende, remitterende mutippel sklerose. Dette er i tråd med European Medicines Agency og Food and Drug Administration, og er et viktig poeng som ikke bør...

06.05.2010: Takk til Holmøy og medarbeidere for viktige kommentarer og refleksjoner til artikkelen om medikamentell behandling av multippel sklerose (1). Indikasjon for natalizumabbehandling ved multippel sklerose i Norge er en av følgende (2): Attakkvis multippel sklerose som til tross for førstelinjebehandling gir minst to moderate til alvorlige attakker siste år, eller tre attakker siste to år, eller ett attakk siste år med vedvarende betydelig funksjonssvikt. Raskt utviklende attakkvis multippel sklerose med minst to moderate til alvorlige attakker med betydelig funksjonssvikt i løpet av ett år, med...

06.05.2010: Barn og ungdoms evne til å regulere sine følelser er avgjørende for god mental helse. Problemer med å regulere følelser er blitt beskrevet særlig hos pasienter med affektive lidelser og angstlidelser. Barn med AD/HD (attention-deficit/hyperactivity disorder) eller med atferdsforstyrrelser har imidlertid ofte også vansker med å kontrollere følelsene sine (1). Økt viten om slike tilleggsproblemer kan få betydning for behandlingstilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien og utvikling av terapiprogrammer og forebyggende tiltak som sikter inn mot å forbedre emosjonell regulering. Flere terapiformer...

06.05.2010: Elektrisk aktivitet som oppstår i relasjon til stimuli bør betegnes som «hendelsesrelaterte potensialer». Dette bør være den norske betegnelsen for både «evoked potentials» (EP) og «event-related potentials» (ERP). Marius Kalsås Worren har reist spørsmålet om hvilken norsk betegnelse som bør brukes for elektriske potensialer som oppstår i forbindelse med kognitiv prosessering av stimuli og som registreres på skallens overflate (1). På engelsk betegnes dette nevrofysiologiske fenomenet som «event-related potentials» (ERP) (2). Det engelske begrepet brukes også i norske publikasjoner (3, 4)...

22.04.2010: Åpent foramen ovale finnes hos omtrent 25 % av befolkningen (1, 2) og har vært antatt å kunne være en medvirkende årsak til trykkfallssyke. Symptomene på trykkfallssyke oppstår etter dykking og skyldes gassdanning i blod eller vev. De kan variere fra lette og uspesifikke til alvorlige. Det kan være hudforandringer, karakterisert ved kløende rødme med marmorering, og det kan forekomme smerter i ekstremiteter, brystsmerter, hoste og blodtrykksfall. De nevrologiske symptomene spenner fra nummenhet i ekstremitetene, progredierende sensoriske og motoriske utfall til bevissthetstap, som kommer få...

22.04.2010: Ved epilepsi benyttes benzodiazepinene hovedsakelig for å stoppe pågående anfall. Ved status epilepticus er intravenøs diazepam førstehåndsmidlet i sykehus. Utenfor sykehus er rektal diazepam i ferd med å bli erstattet av bukkal midazolam. Klonazepam, klobazam og nitrazepam (til barn) blir noe brukt som tilleggspreparat for å forebygge anfall. Benzodiazepiner er en samlebetegnelse på ca. 35 substanser med én eller to benzenringer og en sjukantet diazepinring. Sternbach utviklet dem i 1933 ut fra en gruppe heterosykliske substanser som hadde vært kjent siden 1891. De kom imidlertid ikke i...

25.03.2010: En gruppe norske forskere har vist hvordan et gen bestemmer størrelse på hjernebarken hos mennesker. For første gang er det vist at vanlige variasjoner i gener assosiert med mikrocephalus kan ha betydning for hjernestørrelse både hos friske individer og pasienter med nevrologiske og psykiatriske sykdommer (1). Menneskehjernen har vokst dramatisk gjennom evolusjonen og er nå tre ganger større enn normalt for et pattedyr på vår størrelse. Spesielt hjernebarkens overflateareal har økt voldsomt. Slike anatomiske endringer må ha basis i genetiske forandringer, men lite er foreløpig kjent om de...

25.03.2010: Et nylig oppdaget gammaretrovirus ble påvist hos amerikanske pasienter med kronisk utmattelsessyndrom, men dette kunne ikke bekreftes hos engelske pasienter. En rekke mikroorganismer er foreslått å kunne utløse kronisk utmattelsessyndrom. Både kronisk utmattelsessyndrom og en type prostatakreft positiv for et nyoppdaget gammaretrovirus, xenotropisk leukemi-virus (XMRV), har vært koblet til endringer i det antivirale enzymet RNase L. Amerikanske forskere har nå undersøkt om XMRV er til stede i perifere mononukleære blodceller fra pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (1). Hos 68 av 101...

25.03.2010: Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) er en prionsykdom med en insidens på kun rundt 1 – 2 per en million per år (1). Likevel har den fått mye oppmerksomhet fordi den potensielt kan være smittsom. Sykdommen er alltid dødelig, og døden inntreffer ofte i løpet av noen få måneder etter symptomdebut. Klinisk debuterer den ofte med symptomer som kan forveksles med depresjon. Humørsvingninger og hukommelsestap er også vanlig. Etter hvert får pasientene problemer med balanse og koordinasjon. Innen døden inntreffer, mister de evnen til å snakke og bevege seg. Vanlige dødsårsaker er hjertesvikt...

11.03.2010: Norske forskere har påvist genvarianter i immunsystemet som beskytter mot multippel sklerose. De viser at også gener utenfor HLA-komplekset bidrar til utvikling av sykdommen. Multippel sklerose er en betennelsessykdom som rammer sentralnervesystemet på den måten at immunsystemet går til angrep på nervevevet. Årsaken er ikke godt kjent, men både miljøfaktorer og genetiske faktorer er involvert, spesielt gener som uttrykkes på celler i immunforsvaret. Åslaug Rudjord Lorentzen og hennes samarbeidspartnere har påvist nye genvarianter som både beskytter og disponerer for multippel sklerose, og...

11.03.2010: Alfasynuklein har en rolle i utviklingen av Parkinsons sykdom. Nå har norske forskere bidratt til å kartlegge betydningen av dette proteinet. Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ tilstand som spesielt rammer dopaminerge nerveceller i substantia nigra. Sykdommen gir motoriske forstyrrelser. Karakteristisk for tilstanden er danning av intracellulære aggregater, såkalte lewylegemer, hvor enkelte proteiner akkumuleres. Alfasynuklein er et 14 kDa stort protein som hos friske er lokalisert i nerveterminaler og kjerner, men som anrikes i lewylegemer ved Parkinsons sykdom. Tre spesifikke...

11.03.2010: Det er forunderlig at anatomen Per Holck bruker en oversiktsartikkel om cervikalcolumnas anatomi til å spekulere omkring et organisk substrat for langtidsfølger etter nakkesleng (1). De fleste som har gjennomgått en trafikkulykke med nakkeslengsmekanisme, har kun vært utsatt for lavhastighetskollisjoner med belastninger på halsvirvelsøylen innenfor det man får ved dagligdagse aktiviteter. Holcks betraktninger blir av den grunn lite meningsfylt. Det er også vist at langtidssymptomer pga. nakkesleng praktisk talt ikke forekommer i land der det er minimale erstatningsmuligheter. Gjennom de...

11.03.2010: Multippel sklerose-attakker med signifikant funksjonssvikt skal behandles med metylprednisolon. Ved gjentatte attakker og ved alvorlig debuterende multippel sklerose er det indikasjon for forebyggende behandling med interferon-β/glatirameracetat (førstelinjebehandling), natalizumab (annenlinjebehandling) eller mitoksantron (tredjelinjebehandling). Multippel sklerose er en kronisk inflammatorisk demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet. Den rammer unge voksne. Diagnosen stilles ved påvisning av disseminert sykdom (attakker og/eller progrediering) både i tid og lokalisasjon, basert på...