25.02.2010: I den vestlige verden er kardiovaskulær sykdom den ledende dødsårsak for begge kjønn. Manifestasjonen av disse sykdommene viser betydelige kjønnsforskjeller både epidemiologisk, biologisk og klinisk. I den senere tid er oppmerksomheten blitt rettet mot kjønnsforskjeller også i behandlingseffekt av disse lidelsene. Selv om begge kjønn deltar i de fleste legemiddelforsøk, er ofte andelen kvinner for lav til at kjønnsspesifikke analyser kan utføres. Fertile kvinner ble lenge aktivt ekskludert fra behandlingsstudier for å beskytte dem mot mulige skadelige effekter av klinisk forskning (1). Det er...

11.02.2010: Kronisk spenningshodepine er en svært vanlig lidelse i Norge. Mange av disse pasientene har et overforbruk av medikamenter som gjør vondt verre. Ragnhild Berling Grande har i sin avhandling Primary chronic headaches in the general population undersøkt prevalensen av kronisk hodepine hos et representativt utvalg av norske voksne i alderen 30–44 år. Deltakerne som i spørreskjema oppga at de hadde kronisk hodepine, ble i etterkant intervjuet og undersøkt av nevrolog. – Vi fant at kronisk spenningshodepine er den vanligste hodepinetypen og utgjør 95 % av de primære kroniske hodepinetypene. Av...

11.02.2010: Ulik fordeling av entusiaster kan forklare hvorfor det er store regionale forskjeller i det norske hjemmerespiratortilbudet. I Norge er det store regionale forskjeller i hjemmerespiratortilbudet. I en ny studie forsøkte vi å finne årsakene til dette (1). Data fra fokusgrupper med helsepersonell involvert i hjemmerespiratorbehandling ved fem norske sykehus ble analysert med forklaringsbasert teori (grounded theory). Fokusgruppene ble gjennomført på sykehus i fylker med behandlingsprevalens 24–58 av 100 000 innbyggere. Den nasjonale behandlingsprevalensen var 19,9/100 000 ved utgangen av 2007...

14.01.2010: I vår artikkel i Tidsskriftet nr. 22/2009 presenterte vi ABCD-skår som et redskap til å risikostratifisere TIA-pasienter, slik at lavrisikopasienter kan identifiseres og tilbys rask poliklinisk utredning og behandling og de med høy risiko innlegges direkte i sykehus (1). I artikkelen er skår ≥ 5 anført som beslutningsgrense mellom lav- og høyrisikopasienter. Dette kan innebære at enkelte med skår 4 ikke får rask nok vurdering, noe som best kan løses ved umiddelbar innleggelse i sykehus. Ved å benytte skår ≥ 4 som beslutningsgrense vil man kunne unngå dette. Det finnes internasjonale...

17.12.2009: Jan Frich har mange merkelapper – nevrolog, humanist, forsker og musiker. Først og fremst er han en lege som forsøker å kombinere det faglige og kreative i legerollen, og som er opptatt av det menneskelige møtet i medisinen. – «Utfordringen kan kanskje bli å lage et intervju som ikke likner for mye på en hyllest,» kommenterte en kollega. Jan C. Frich er kjent for å være dyktig og hyggelig. Han er lyttende, reflekterende og omtenksom, han går i dybden av faget, men favner samtidig bredt. Han evner å se en sak fra mange sider, og tar om nødvendig modige beslutninger. Som nevrolog er han opptatt...

03.12.2009: Mutasjoner i genet som koder for glukocerebrosidase er den viktigste risikofaktoren for Parkinsons sykdom. Det viser en ny studie der en norsk forsker står sentralt. Det har vært antydet at det foreligger økt forekomst av mutasjoner i genet for Gauchers sykdom, glukocerebrosidase, blant pasienter med Parkinsons sykdom. Nå foreligger resultatene fra en stor internasjonal studie som omfatter 16 sentre fra Amerika, Europa og Asia med rundt 5 000 pasienter og kontrollpersoner. Nærmere 10 % av deltakerne er fra Trondheim (1). – Artikkelen viser at det kreves at stort antall pasienter for å få frem...

03.12.2009: Forskergrupper trenger ikke være store for å være gode. Forskergruppen i Trondheim ledes av nevrolog Jan O. Aasly, som er overlege ved St. Olavs hospital og professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har arbeidet med denne problemstillingen siden 1997, sammen med blant andre professor Matthew J. Farrer ved Mayoklinikken i Jacksonville, Florida. Det startet med et samarbeid mellom klinikere og genetikere i Trondheim. I de senere år har det utviklet seg til et internasjonalt samarbeid der man spesielt har studert mekanismer som utløser Parkinsons sykdom, og man prøver å...

03.12.2009: Tønsaas og medarbeidere presenter sykehistorien til en 39 år gammel mann som brått utviklet en intens hodepine. Nevroradiologisk undersøkelse med CT cerebrum viste blod beliggende subaraknoidalt over hjernekonveksitetene. Ved intraarteriell cerebral angiografi fire dager senere fant man intet aneurisme, som primært mistenkt, men betydelige patologiske forandringer med segmentale forsnevringer på alle store hjernearterier. Fire uker senere var pasienten uten hodepine, og ny cerebral angiografi viste komplett normalisering. Utviklingen innen nevroradiologien har revolusjonert mulighetene for...

03.12.2009: En 39 år gammel mann ble innlagt med subaraknoidalblødning. Angiografi viste utbredt kaliberveksling i intracerebrale arterier, forenlig med cerebral vaskulitt. Kontrollangiografi fire uker senere viste imidlertid at pasienten hadde en annen lidelse. Pasienten var en 39 år gammel mann med multippel sklerose som tidligere hadde fått immunmodulerende behandling med interferon. Ved innkomst sto han på vitamin D 20 000 IE/uke og kalsium 500 mg/dag som ledd i en multippel sklerose-studie. Han hadde nylig vært gastro- og koloskopert grunnet gjentatte episoder med blodig avføring, men uten andre funn...

19.11.2009: De siste 30 årene har det vært tiltakende interesse for kommunikasjonen mellom lege og pasient, og en rekke studier har ført til at vi i dag har mye kunnskap om hva som er de viktigste elementene i god kommunikasjon (1). Systematisk videofilming av egne konsultasjoner til bruk i veiledningsgrupper for spesialiteten i allmennmedisin har vært brukt siden slutten av 1980-årene, og emnet omtales på grunnkursene i allmennmedisin. I den somatiske spesialisthelsetjenesten derimot, er det bare onkologene som har kommunikasjon som obligatorisk del av sitt videre- og etterutdanningsprogram. I det...

19.11.2009: Psykogene ikke-epileptiske anfall (psychogenic non-epileptic seizures, PNES) kan defineres som anfall av epilepsiliknende karakter som ikke har et hjerneoganisk korrelat. Anfallene antas å være forårsaket av psykiske prosesser. Kun hos et lite mindretall vil man etter grundig gjennomgang ikke være i stand til å finne psykiske årsaker som kan forklare anfallene (1). Karakteristisk for pasienter med slike anfall er deres vansker med å innse at stress eller emosjonelle faktorer kan være årsak til anfallene (2). Dette er ikke noe nytt fenomen. Det kan tenkes at årsakene til og utformingen av slike...

19.11.2009: Hjerneslag i forbindelse med carotisstenose kan ha sammenheng med hemodynamiske forhold, plakkruptur og trombosering eller emboli (1). Man regner med at inntil 20 % av hjerneinfarktene er forårsaket av en embolus fra arteria carotis (1, 2). I 1954 opererte Eastcott en kvinne med carotisstenose for gjentatte transitoriske iskemiske anfall (TIA), og hun ble symptomfri etter reseksjon av et stenotisk parti på a. carotis interna (3). Senere har carotisendarterektomi med fjerning av plakk og lukking av arterien med sutur eller lappeplastikk blitt den dominerende kirurgiske behandlingsmetoden (4)...

05.11.2009: Intravenøs trombolytisk behandling ved akutt hjerneinfarkt er effektivt, men gis i dag bare til et lite utvalg av slagpasientene. Hva må til for å gjøre denne behandlingen mer utbredt? Hver dag får 40 nordmenn hjerneslag. Hjerneslag er vår tredje hyppigste dødsårsak og den vanligste årsak til invaliditet hos eldre. Samleanalyser viser at intravenøs trombolytisk behandling med rekombinant human vevsplasminogenaktivator (alteplase) gitt innen tre timer etter symptomstart reduserer risikoen for å dø eller bli hjelpetrengende. For hver 1 000 behandlede pasient vil 140 færre dø eller bli avhengig...

05.11.2009: Hjerneslag rammer 12 000–14 000 mennesker i Norge hvert år. Sykdommen er ansvarlig for rundt 10 % av dødsfallene i industrielle land og er den nest vanligste dødsårsaken globalt (1). Omtrent 1/3 av de som overlever blir fysisk funksjonshemmet og avhengig av hjelpemidler lenger enn ett år (2). Intravenøs trombolyse med rekombinant vevsplasminogenaktivator (tPA; alteplase) er i dag den eneste dokumentert effektive medikamentelle behandlingen ved akutt hjerneinfarkt. Målet for trombolytisk behandling er å rekanalisere en okkludert arterie. Rekanalisering er raskere hos pasienter behandlet med...

05.11.2009: Arterielt hjerneinfarkt etter nyfødtperioden har en insidens på ca. 1–2/100 000 barn/år i Nord-Amerika, Europa og Australia (1, 2). Vi mangler data fra fattige og barnerike befolkningsgrupper i store deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika. Rike strøk i Asia, som f.eks. Hongkong, har samme insidens som i vestlige land etter nyfødtperioden, men en større andel blødninger (3). En studie fra Riyadh i Saudi-Arabia viser sigdcelleanemi, genetiske sykdommer, infeksjoner som brucellose og revmatisk feber samt dehydrering som årsaker til hjerneinfarkt hos barn (4), årsaker som er uvanlige i vestlige land...

05.11.2009: Hjerneslag er den vanligste årsaken til invaliditet og den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Insidensen øker med økende alder. 80 % er iskemiske slag, og 25–30 % av disse skyldes aterosklerose i precerebrale arterier (1, 2). Hver fjerde slagpasient har hatt transitorisk iskemisk anfall (TIA) som forvarsel, og ca. 40 % av disse skjedde de siste sju dager før slaget (3). Risiko for slag etter TIA er spesielt høy dersom etiologien er plakkembolier fra en signifikant stenose i arteria carotis (4). Slagforebyggende effekt av carotistrombendarterektomi er dokumentert i flere store randomiserte...

22.10.2009: Bruken av hjemmerespiratorbehandling varierer betydelig helseregionene imellom. Årsaken til disse forskjellene bør avklares slik at man kan enes om felles retningslinjer Hjemmerespiratorbehandling har vært brukt i mer enn 60 år (1). For noen grupper, særlig pasienter med langsomt progredierende nevrologiske sykdommer og andre relativt stabile ekstrapulmonale tilstander, er det en godt dokumentert effekt av slik behandling på overlevelse og livskvalitet. Mye tyder på at dette gjelder også andre pasientgrupper der holdningen har vært mer restriktiv, for eksempel amyotrofisk lateral sklerose (ALS...

22.10.2009: Hjemmerespiratorbehandling kan være et godt alternativ for pasienter med kronisk respirasjonssvikt på bakgrunn av hypoventilasjon. Utredning og iverksettelse av behandlingen gjøres av barneleger, lungeleger og anestesileger. Nevrologer er viktige samarbeidspartnere ved nevrologisk grunnlidelse. Utgiftene på helseforetaksnivå skriver seg fra sykehusopphold, utstyr og forbruksmateriell. Omfanget av hjemmerespiratorbehandling i Norge og i de fleste andre land har vært lite kjent. I to studier har man forsøkt å kartlegge prevalensen av slik behandling i en rekke europeiske land (1, 2)...

08.10.2009: Det redaksjonelle arbeidet i Tidsskriftet likner mye på det som gjøres i de store internasjonale tidsskriftene Tidsskrift for Den norske legeforening har som medlem i Committee on Publication Ethics (COPE) og International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE, den såkalte Vancouver-gruppen), tett kontakt med de store internasjonale medisinskvitenskapelige tidsskriftene (1). Som medisinsk redaktør i Tidsskriftet fikk undertegnede anledning til å arbeide som «editorial fellow» i New England Journal of Medicine (NEJM). Der har de i ca. fire år hatt en ordning med årsengasjement for en...

08.10.2009: Hos to pasienter med tilsynelatende samme epilepsiform kan den ene bli helt anfallsfri med det første forsøkte antiepileptikum, mens den andre kan få stadig tilbakevendende anfall til tross for flere terapiforsøk med antiepileptika i forskjellige doser og kombinasjoner. Denne siste pasientkategorien utgjør i dag en stor terapeutisk utfordring, først og fremst fordi vi ikke fullt ut forstår mekanismene som ligger til grunn for hvorfor noen pasienter er farmakosensitive og noen farmakoresistente. Andelen pasienter med epilepsi som er farmakoresistente, har de siste årene vært nokså konstant til...

08.10.2009: Narkolepsi er den best kjente årsak til økt søvntrang (hypersomni). De klassiske symptomene er anfall med innsovning på dagtid og unormal nattesøvn, katapleksi (tap av muskeltonus utløst av sinne, spøk eller glede), søvnparalyse (kortvarig muskellammelse etter oppvåkning) og hypnagoge/hypnopompe hallusinasjoner (drømmelik opplevelse i våken tilstand før innsovning/etter oppvåkning). De to sistnevnte symptomene i den klassiske tetraden forekommer ikke alltid, de kan oppleves hos friske og anses nå derfor som uspesifikke. Katapleksi forekommer heller ikke hos alle, og noen ganger kan narkolepsi...

08.10.2009: I klinisk arbeid med eldre og pasienter med rehabiliteringsbehov benyttes ofte standardiserte skåringsverktøy. Slike kan være nyttige for å evaluere, dokumentere og kommunisere pasienters funksjonsnivå. Vi vil gjøre oppmerksom på tre slike verktøy som nylig er revidert eller validert på norsk, og som kan være nyttige i spesialist- og primærhelsetjenesten. Alle er tilgjenglige fra nettsiden til Norsk geriatrisk forening ( www.legeforeningen.no/geriatri) under menypunktet Geriatrisk test- og undervisningsmateriell . Mini Mental Status Evaluering (MMSE) er den vanligst brukte screeningtesten i...

24.09.2009: Betegnelsen «restless legs syndrome» omtales i Norge også som urolige bein eller rastløse bein. Mange av pasientene har i tillegg periodiske beinbevegelser under søvn som kan forstyrre nattesøvnen. Periodiske beinbevegelser kan også forekomme uten dette syndromet. Dersom det hos pasienter med søvnproblemer og/eller trøtthet på dagtid uten rastløse bein eller andre kjente årsaker til søvnproblemer påvises periodiske beinbevegelser under søvn, kalles tilstanden på engelsk for «periodic limb movement disorder» (PLMD). Rastløse bein og periodiske beinbevegelser under søvn er vanlige årsaker til...

24.09.2009: – Voksesmerter. Det var forklaringen jeg fikk av legen på en helsekontroll på barneskolen. Jeg tror det var i 3. klasse, altså var jeg rundt ni år. Neste gang jeg tok opp problemet med en lege, var jeg 29. I alle disse årene har jeg undret meg over beina mine, hvorfor de er så vanskelige. På de mest ubeleilige tidspunkt blir de umulige å holde i ro, det strømmer, prikker, fosser der inne. Jeg bare må bevege dem, riste dem, eller helst reise meg og gå litt rundt. Det passet dårlig i klasserommet, det passer dårlig på kontoret og på kino, og det passer i alle fall dårlig når jeg skal sove. Og...

24.09.2009: Eline Feiring skriver i en fin og tankevekkende artikkel om sine erfaringer med å leve med en plagsom tilstand som fortsatt er lite kjent og antakelig underdiagnostisert. Hun merket plager allerede i niårsalderen med uro, parestesier og behov for å bevege beina. Symptomene ved denne tilstanden ble beskrevet av den engelske legen Thomas Willis (1621–75) allerede i 1672. Betegnelsen «restless legs syndrome» (RLS) ble først brukt av den svenske kirurgen Karl A. Ekbom (1907–77) i 1945. På norsk kalles tilstanden for rastløse bein (1). Søvnrelatert bevegelsesforstyrrelse Rastløse bein er nå...

10.09.2009: De fleste søvnlidelser kan behandles effektivt. Likevel lider 10–15% av alvorlige og langvarige søvnproblemer Søvnen er svært viktig for god helse. Alle som har opplevd en natt med dårlig søvn, vet hvordan det kan påvirke humør, konsentrasjon og yteevne neste dag. Tidsskriftet vil i dette og de neste to numrene dekke ulike aspekter ved fenomenet – fra basale søvnreguleringsmekanismer til utredning og behandling av de viktigste søvnsykdommene. Søvnsykdommer deles inn i seks hovedkategorier: insomni, søvnrelaterte pusteforstyrrelser (søvnapné m.fl.), døgnrytmeforstyrrelser, narkolepsi/andre...

10.09.2009: Både livskvalitet og helse påvirkes av søvn. Utilstrekkelig søvn kan påvirke dagliglivets prestasjoner og er ofte en faktor ved trafikkulykker og arbeids- og hjemmeulykker. Lite og dårlig søvn er assosiert med hjerte- og karsykdommer (1), type 2-diabetes og insulinresistens (2, 3). Lite søvn er også assosiert med høy kroppsmasseindeks (4). Søvnproblemer rammer mange mennesker, over 30% klager over dårlig søvn i perioder, 10% har langvarige søvnproblemer (5). Søvnvansker kan være forårsaket av en blanding av fysiologiske og psykologiske funksjonsendringer og kan være et spørsmål om livsstil mer...

27.08.2009: Professor i nevroanatomi Per Brodal foretrekker å tro det beste om pasienter, kolleger og studenter. På den måten innrømmer han å være romantiker. Blant studentene er han best kjent som en lynskarp akademiker med hjerte for læring og pedagogikk. På kontoret på Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo er det mange bokhyller, men ikke mange nok. Brodal liker å lese, og gjør grundig arbeid. Han peker på en haug med dokumenter. – Det er litteraturen for oppdatering av læreboken min, forklarer han. Litt lenger bak på hyllen skimter man et hjemmelaget diplom for beste lærer. Brodal har lenge...

13.08.2009: Nevrofibromatosene er en gruppe arvelige nevrokutane sykdommer kjennetegnet av multiple svulster som hovedsakelig utgår fra perifere nerver. Man kjenner i dag tre ulike former for nevrofibromatose: nevrofibromatose type 1 (NF1), nevrofibromatose type 2 (NF2) og schwannomatose. Ved nevrofibromatose type 1, som tidligere ble kalt von Recklinghausens sykdom, ses café-au-lait-flekker, perifere nevrofibromer og fregner i aksiller og lysker. Prevalensen er om lag 1 per 4 000 og skyldes inaktivering av tumorsuppressorgenet NF1 på kromosom 17 (1). Nevrofibromatose type 2 er en sjelden og alvorlig...

25.06.2009: Den greske sagnhelten Odyssevs manøvrerte sitt skip mellom Skylla og Kharybdis. Tilsvarende vil forhåpentligvis de nye retningslinjer for warfarinbehandling ved atrieflimmer hjelpe oss med å stake ut en trygg kurs mellom risikoen for embolisk hjerneslag og faren for iatrogene blødninger Hjerneslag er nest vanligste dødsårsak i verden, og sykelighet etterpå utgjør en betydelig del av verdens totale sykdomsbyrde (1). Tidsskriftet har tidligere satt søkelys på denne viktige sykdommen gjennom en egen temaserie (2). I Norge rammes om lag 15 000 mennesker hvert år, og 3 000 av disse dør i løpet av...