24.05.2016: En jente i slutten av tenårene ble overflyttet til nevrologisk avdeling etter akutt innleggelse for et epilepsisuspekt anfall med generaliserte kramper og bevissthetstap. Hun hadde aldri tidligere hatt lignende anfall, men noen måneder i forkant hadde hun hatt to episoder med bevissthetstap tolket som synkoper. I forbindelse med dette ble hun utredet med 24-timers-EKG og 24-timers blodtrykksregistrering, som begge viste normale funn. Standard elektroencefalogram (EEG) tatt etter overflyttingen var normalt, men magnetresonansundersøkelse (MR) av hodet etter epilepsiprotokoll viste utbredte...

03.05.2016: En strøm av kalsiumioner inn i nervecellene kan være én av flere viktige årsaker til vevsskaden som oppstår ved hjerneslag. Ved iskemi i hjernen skades både nevroner og oligodendrocytter, som lager myelinskjeden rundt aksonene. Dermed forstyrres «trafikken» i nervenettverket i hjernen. I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Nature, ble oligodendrocytter i rottecerebellum som var blitt utsatt for oksygen- og glukosemangel, studert (1). En strøm av kalsiumioner inn i cellene virket toksisk, men oppsto annerledes enn i nevroner. Den ekstracellulære konsentrasjonen av transmitteren...

03.05.2016: En matematisk modell basert på pasientens eget genuttrykk kan predikere prognose og behandlingsforløp ved nevroblastom. Kan skreddersydd behandling av pasienter med denne tilstanden snart bli virkelighet? Pasienter med nevroblastom klassifiseres i risikogrupper basert på informasjon om sykdomsstadium, alder og status til biomarkøren MYNC. Oppregulering av MYNC hos pasienter med nevroblastom er assosiert med høy risiko. Men denne biomarkøren er lite presis. Man ønsket derfor å finne ut om JNK-signalering, en kinasekaskadesignalvei som påvirker celledød, kunne gi mer presis informasjon om...

19.04.2016: Forskjellig type trening gir ulik effekt på hjernen hos rotter. Hos voksne gnagere er det påvist at aerob trening øker nevrogenesen i hippocampus, men det er uklart om høyintensitetstrening og styrketrening har samme effekt. I en ny studie, publisert i tidsskriftet Journal of Physiology, forsøker forskere å besvare dette spørsmålet (1). I en rekke eksperimenter ble rotter, som allerede var selektert for å respondere forskjellig på trening, eksponert for forskjellige former for trening over en seks til åtte ukers periode. Rotter som sprang frivillig i et løpehjul, hadde større nevrogenese i...

19.04.2016: Studier med en musemodell med mutasjoner knyttet til bl.a. schizofreni hos mennesker viser aldersbetingede forandringer i hippocampus assosiert med svekket sosialt minne. Postmortale undersøkelser av pasienter med schizofreni har vist forandringer i et område i hippocampus som kalles CA2-området. Mus med en genetisk delesjon som er en kjent genetisk risikofaktor for å utvikle nevropsykiatriske sykdommer, deriblant schizofreni, hos mennesker, ble brukt for å undersøke dette området nærmere (1). Antallet inhiberende nevroner, pyramidale nevroner, i CA2-området var redusert sammenlignet med...

05.04.2016: I ungdomstiden sto hun alene på startpallen i svømmehallen. Hun hadde bare seg selv å stole på. Gikk det galt, kunne hun skylde seg selv – ikke en dårlig racket eller en lagkamerat som ga en dårlig pasning. Siden har hun aldri vært redd for å stikke seg frem, bli sett og si ifra. I et portrett forsøker jeg å komme under huden på folk. Jeg samler informasjon og forsøker å sammenfatte så godt jeg kan. Hva slags informasjon har kommet frem i undersøkelsen av Jana Midelfart Hoff? Høyreist. Tydelig. Positiv. En god selger. Moderlig retthaversk. En klassisk Høyre-dame. Hun kommer alltid for sent...

05.04.2016: Forløp ved alvorlig sykdom er vanskelig å forutse, selv for erfarne klinikere. I møte med alternativ behandling opplever pasienten tidvis en uforklarlig endring. Noen opplever en uventet positiv utvikling, mens andre opplever et uventet negativt forløp. Kan vitenskapelig kartlegging av pasienterfarte eksepsjonelle sykdomsforløp gi oss anvendbar kunnskap? Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har siden år 2002 registrert uvanlige sykdomsforløp knyttet til bruk av alternativ behandling (1) –  (2). Per...

15.03.2016: Det akuttmedisinske hjelpeapparatet er meget komplekst, uensartet og til dels uoversiktlig organisert. Vi presenterer her forslag til en bedre akuttmedisinsk tjeneste for pasienter med akutt sykdom og skade. Høsten 2013 ble det nedsatt et offentlig utvalg (Akuttutvalget) med mandat til å beskrive et helhetlig system som kan ivareta befolkningens behov for hjelp og trygghet ved akutt sykdom og skade. Mandatet munnet ut i rapporten Først og fremst – et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus (1). I utvalget satt det blant andre seks leger (forfatterne)...

15.03.2016: Hvilke forskningsteknikker vil være viktige det neste tiåret? To nye gjennombrudd muliggjør forskning på levende dyr, og begge benytter seg av et nokså grunnleggende forskningsverktøy – lys. Moderne medisin har flere viktige verktøy til bildeundersøkelser av levende pasienter, blant annet magnetisk resonanstomografi (MR), computertomografi (CT) og positronemisjonstomografi (PET). Dessverre mangler alle disse teknikkene oppløsning til å studere enkeltceller og subcellulære hendelser (1). Lys- og elektronmikroskopering har oppnådd høyere oppløselighet ved å bruke kortere bølgelengde, men det...

23.02.2016: I Norge bruker rundt 120 000 mennesker antiepileptika daglig. Bruken har økt de senere årene, delvis fordi disse legemidlene også benyttes ved psykiske lidelser, migrene og nevropatiske smerter. Behandlingen varer som regel mange år. Det er viktig å gjøre seg kjent med legemidlenes bivirkningsprofil, spesielt fordi langtidsbivirkningene gjerne kommer snikende og er lette å overse for både lege og pasient. Epilepsi kan ha svært forskjellig alvorlighetsgrad, men mange pasienter trenger medikamentell behandling over flere år. Derfor er det viktig å vite om medikamentene kan gi bivirkninger på...

09.02.2016: Kronisk utmattelse (fatigue) er en diagnostisk utfordring i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det er rapportert at 11,4 % av befolkningen er i en slik tilstand i over seks måneder (1). Utmattelse er et vanlig symptom ved nevrologiske lidelser (2) –  (4), hos kreftpasienter (5) og ved revmatiske (6) og endokrinologiske lidelser. Hos pasienter med påvist underliggende somatisk lidelse vil utmattelse anses som et ledsagende symptom til grunnlidelsen. Den rapporterte forekomsten av kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) ligger på 0,2 – 3 % (7) –  (9). I perioden 2008 – 12 var...

26.01.2016: I Norge behandles vitamin B 12-mangel nesten utelukkende med intramuskulære injeksjoner, på tross av at det flere ganger er vist at peroral behandling er like effektiv. I Sverige har vitamin B 12 i tablettform vært tilgjengelig siden 1965, og allerede i 2000 ble tabletter brukt av 73 % av dem som trengte B 12-behandling. Hva er grunnen til denne forskjellen? Døgnbehovet for vitamin B 12 er 1 – 2,5 μg (1). Normal absorbsjon skjer gjennom aktivt opptak, som fordrer saltsyre, pepsin og intrinsisk faktor i ventrikkelen, der vitaminet frigjøres og bindes til intrinsisk faktor. Komplekset absorberes...

26.01.2016: Pasienter med demens viser tidlig under sykdommen endret sans for humor. Humor er en sentral menneskelig egenskap og et viktig sosialt glidemiddel, men humor hos pasienter med demens er lite studert. I en ny studie har man forsøkt å belyse sammenhengen mellom endret sans for humor og demenssykdom (1). Dette ble vurdert ved hjelp av et spørreskjema hos en gruppe pasienter med demens (n = 48) og en kontrollgruppe med friske (n = 21). For de syke var det en nær bekjent som besvarte spørsmålene. Humor ble klassifisert i tre grupper: slapstick ( Mr. Bean), satirisk ( Yes, Minister) og absurd (...

26.01.2016: Det er et privilegium å jobbe med eldre, men for å kunne gjøre en god jobb, trenger sykehjemsleger et godt kollegialt samarbeid Sykehjemsansatte, det være seg leger eller annet helsepersonell, trenger generelt mer kompetanse. Legeforeningens landsstyre vedtok derfor i 2011 å opprette et kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin (1). Bakgrunnen var behovet for å sikre bedre helsetjenester for pasienter i sykehjem og vekke interessen for faget sykehjemsmedisin. Tatt i betraktning det store antall leger i alle landets kommuner som arbeider innen dette fagfeltet, er det lite inspirerende at...

26.01.2016: Anfallsrelaterte dødsfall ved epilepsi inntreffer ofte plutselig og uventet. Det er særlig unge voksne med lang sykdomsvarighet og hyppige anfall som rammes. Ofte inntreffer dødsfallene i relasjon til et nattlig generalisert tonisk-klonisk krampeanfall. I Norge antas at rundt 30 personer rammes hvert år. Optimalisering av epilepsibehandlingen vil trolig kunne forebygge noen av dødsfallene. Det er beregnet at ca. 50 millioner mennesker globalt har epilepsi. «Many of them suffer silently. Many of them suffer alone. Beyond the suffering and beyond the absence of care lie the frontiers of stigma...

26.01.2016: Ordet førlighet bør unngås i akuttmedisinsk sammenheng. Det kan misforstås. Førlighet betyr ifølge ordboken «evne til full bevegelighet» (1). Ordet kommer av adjektivet før, fra norrønt fǿrr = «i stand til å fare; dugelig; farbar», på norsk før = «framkommelig; skikket, i stand til, sprek» (2). Det gjenfinnes i uttrykk som arbeidsfør og skrivefør. I medisinen handler redusert førlighet om nedsatt bevegelsesevne (dvs. evne til å føre seg) som følge av kraftsvekkelse av en del av kroppen, typisk armer eller ben. Vanførhet eller uførhet vil si invaliditet, å ha dårlig funksjonsevne (3). I Norge...

12.01.2016: De fleste kvinner i fertil alder vil ha sikker prevensjon. Dette er særlig viktig hos kvinner med epilepsi, fordi noen antiepileptiske legemidler kan ha fosterskadelige effekter. Når man kombinerer hormonell antikonsepsjon med antiepileptiske midler, må man kjenne til at noen antiepileptika kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler – og omvendt, noe som kan resultere i nedsatt effekt av begge legemidlene. Ikke-hormonell prevensjon, som kobberspiral og barrieremetoder, kan imidlertid trygt brukes i denne pasientgruppen. Antiepileptika er blant legemiddelgruppene med flest...

12.01.2016: Feberkramper rammer 2 – 5 % av barn i alderen fra seks måneder til fem år. Krampene har vanligvis ingen negative konsekvenser for barnets utvikling, men kan i sjeldne tilfeller være debutsymptomet på epilepsi. Man antar at genetisk disponerte barn har en lavere anfallsterskel enn andre, og at enkelte miljøfaktorer kan senke terskelen ytterligere. Hensikten med denne artikkelen er å gi en kort oversikt over dagens kunnskap om årsaker til feberkramper. Feberkramper er den vanligste nevrologiske tilstanden hos spedbarn og barn, og oppstår ved feber som ikke skyldes en primær infeksjon i...

15.12.2015: Et to års treningsprogram blant eldre viste ingen effekt på demensutvikling. I en studie i USA ble rundt halvparten av 1 600 personer i alderen 70 – 89 år randomisert til å gjennomgå et strukturert treningsopplegg med turgåing, styrketrening og bevegelighetstrening, mens resten ikke fikk et slikt tilbud (1). Etter to år var det ingen forskjell i andelen personer som utviklet mild kognitiv svikt eller demens i de to gruppene (13 % versus 12 %; oddsratio 1,08; 95 % KI 0,80 – 1,46). – Det er skuffende at denne studien ikke viser en positiv effekt av fysisk aktivitet på global kognitiv funksjon...

15.12.2015: En frisk mann i 40-årene skulle ut for å handle julegaver. På kjøreturen hjemmefra merket han at han fikk problemer med hukommelsen. Gaver som han tidligere hadde kjøpt, kunne han ikke huske hvor han hadde gjort av. Han fortalte at han hadde stoppet bilen flere ganger for å søke på internett på smarttelefonen etter «hukommelsestap», uten at han i ettertid kunne huske søkeresultatet. Han kom hjem med minne om bare bruddstykker av handleturen og en innpakket julegave med uvisst innhold. Ved klinisk undersøkelse i akuttmottaket ble det, utover anterograd amnesi, ikke funnet aktuelle nevrologiske...

15.12.2015: Et spedbarn ble meldt til akuttmottaket med en vanlig problemstilling – prolongert icterus. Da han kom til sykehuset, var han uttalt ikterisk og respiratorisk ustabil. Selv om årsaken viste seg å være svært uvanlig, kan generelle trekk i historien overføres til mange andre hyperbilirubinemitilstander i nyfødtperioden. Et 14 dager gammelt spedbarn kom akutt til sykehus etter en sannsynlig kortvarig pustestopp der man hadde sett blålig misfarging på leppene. Guttens foreldre er ikke i slekt, og både foreldre og storesøster på fire år er friske. Svangerskapet hadde vært uten problemer og mor...

15.12.2015: Flere studier har i 2015 vist at trombektomi ved akutt hjerneinfarkt gir bedre gevinst enn trombolytisk behandling. Store internasjonale organisasjoner har endret sine anbefalinger i tråd med dette. Også i Norge jobbes det nå med implementering av metoden som standardbehandling for pasienter med påviste okklusjoner i hjernearteriene. «Tid er hjerne». Det er ingen tvil om at tidligst mulig rekanalisering av en okkludert arterie er grunnleggende for å redusere hjerneskaden ved akutt hjerneinfarkt (1). Intravenøs trombolytisk behandling med alteplase ble i 2003 godkjent som basal akuttbehandling...

01.12.2015: Norsk anestesiologisk forening har nylig kommet med et utkast til ny veileder for intensivvirksomhet i Norge. Det er kommet innvendinger mot de kvalifikasjonene for å lede intensivavdelinger som er foreslått der, siden veilederen i stor grad har et anestesiologisk perspektiv på definisjoner av kompetanse. En debatt om intensivmedisinske kvalifikasjoner bør hilses velkommen. Det er på tide at kravene til intensivmedisinsk kompetanse og utdanning formaliseres. Over 15 000 pasienter behandles i norske intensivavdelinger hvert år (1). Pasientene er ofte kritisk syke og har høy dødelighet...

01.12.2015: Landau-Kleffners syndrom er en sjelden epileptisk encefalopati med debut i barneårene. Man bør mistenke tilstanden dersom et normalt utviklet barn nokså plutselig mister etablerte språkferdigheter. Barna bør henvises til den regionale barneavdelingen eller til Spesialsykehuset for epilepsi for en bredt anlagt tverrfaglig utredning. En EEG-undersøkelse under våkenhet og søvn er avgjørende for å stille diagnosen. Landau-Kleffners syndrom er en epileptisk encefalopati som vanligvis oppstår hos normalt utviklede barn i 3 – 8 års alder (1). Hovedsymptomene er en akutt eller subakutt...

17.11.2015: Barn med mutasjon i PSEN1-genet hadde høy risiko for autosomal dominant Alzheimers sykdom, viser studie. Innbyggerne i Antioquia, Colombia, har høy forekomst av demens, og mange er bærere av mutasjon i PSEN1-E280A (presenilin) og utvikler autosomal dominant Alzheimers sykdom med tidlig debut. I en studie med 37 barn i alderen 9 – 17 år sammenliknet forskerne de som enten var bærere (n = 18) eller ikke-bærere (n = 19) av denne mutasjonen (1). Barn som var bærere av mutasjonen, hadde signifikant høyere plasmanivå av plasma Aβ1 – 42-protein enn dem uten mutasjonen – i snitt 18,8 pg/ml...

03.11.2015: Myoklonus bør ikke brukes som et prognostisk dårlig tegn etter hjertestans, viser ny studie. Myoklonus er korte, ufrivillige rykninger i muskulatur og er et vanlig tegn på nevrologisk skade etter hjertestans. Myoklonus, spesielt vedvarende myoklonus, etter gjenoppliving ved hjertestans har i tidligere studier vært assosiert med dårlig prognose. I en nylig publisert studie ble over 2 500 voksne overlevende etter hjertestans i Europa og USA inkludert, hvorav 88 % var behandlet med hypotermi (1). 471 (18 %) utviklet myoklonus. I denne gruppen hadde det sjeldnere vært bevitnet stans, den totale...

03.11.2015: Ny teknologi fører nå til banebrytende endringer i genetisk diagnostikk. Den nye DNA-sekvenseringsteknologien, omtalt som blant annet dypsekvensering, høykapasitetssekvensering og storskala DNA-sekvensering, brukes til å bestemme rekkefølgen av byggesteinene (nukleotidene) i DNA. Metoden gjør det mulig å sekvensere hele det menneskelige arvematerialet, helgenomsekvensering, men dette er av praktiske årsaker foreløpig lite utbredt. De fleste kjente sekvensvarianter som forårsaker monogene sykdommer eller tilstander, finnes i genenes kodende områder, eksonene (1). Derfor sekvenseres som oftest...

03.11.2015: DNA-sekvensering brukes til å lese nukleotidsekvensen i hele eller deler av arvematerialet til en organisme. Metoden dypsekvensering (next-generation sequencing) har revolusjonert DNA-sekvenseringens hastighet og kapasitet, slik at det humane genom nå kan sekvenseres i løpet av noen få dager, mens det med tradisjonell sekvenseringsmetodikk (Sanger-sekvensering) tok ti år (1, 2). Dypsekvensering er en omdiskutert metode. Den brukes allerede utstrakt i forskning, og innføres nå i klinisk genetisk diagnostikk. Det er i hovedsak to varianter som benyttes: eksomsekvensering, som innebærer...

03.11.2015: Motoriske baner fra cortex cerebri krysser i hjernestammen, og banene synapser så i ryggmargsnivå (kortikospinale baner). Deretter går nervesignalene ut i en perifer nerve. Det betyr at venstre hånd blir styrt av høyre hjernehalvdel og høyre hånd av venstre hjernehalvdel. Både normalt og ved flere nevrologiske sykdommer kan man se motorisk aktivitet i den ipsilaterale ekstremiteten i tillegg til de planlagte bevegelsene. Dette kalles speilbevegelser eller «mirror movements» på engelsk (1). Hos personer med arvelige speilbevegelser er det i studier funnet en større andel fibre i de...

03.11.2015: En kvinne i 60-årene ble innlagt med akutte smerter og kraftsvikt i begge beina. Klinisk undersøkelse viste alvorlig iskemi i underekstremitetene. CT-angiografi avslørte massive trombemasser i abdominalaorta, og det ble gjort akutt trombektomi. Den videre utredning avdekket en uvanlig årsak til trombosedanningen. En kvinne i 60-årene, med kjent seropositiv revmatoid artritt og tre tidligere innleggelser for akutt pankreatitt, ble innlagt med magesmerter. Amylase ved innleggelsen var 1 611 U/l (< 120 U/l) og CT abdomen viste forandringer forenlig med akutt pankreatitt. Hun ble raskt bedre etter...