02.06.2022: Utredning av feber hos immunsupprimerte kan være utfordrende. Raske og korrekte mikrobiologiske prøvesvar er en forutsetning for å styre utredningen i riktig retning. Vår pasient viste seg å ha en diagnose man mistenkte initialt, men der tiden til laboratoriebekreftet diagnose tok uvanlig lang tid. En kvinne i 60-årene ble på sensommeren innlagt ved medisinsk avdeling med høy feber og endret mental status. Feberen hadde vart i fire dager og var ledsaget av slitenhet, følelse av tungpustethet, kvalme og leddverk. Fra tidligere hadde hun aortainsuffisiens, systemisk lupus erythematosus...

23.05.2022: Kun 1,3 % av alle dødsfall ved sykehjem i 2020 kunne tilskrives covid-19. Infeksjonsovervåkning er en hovedsøyle i analyser av endemiske, epidemiske og pandemiske infeksjonssykdommer. I løpet av koronaviruspandemien har det vært et klart hovedfokus på covid-19, også blant sykehjemsbeboere. Danielsen og medarbeidere har beregnet forekomst av covid-19 samt antall sykehusinnleggelser og dødsfall relatert til sykdommen i den norske sykehjemspopulasjonen gjennom 2020 (1). Analysene utgår fra beredskapsregisteret Beredt C19. Av drøyt 80 000 inkluderte beboere testet 570 positivt for SARS-CoV-2 (0,69...

02.05.2022: Vaksinene som fikk mest oppmerksomhet i 2021, var naturligvis covid-19-vaksinene. Men fremover burde en annen vaksine få minst like stor oppmerksomhet. I oktober 2021 kunne Verdens helseorganisasjon (WHO) for første gang anbefale en malariavaksine for barn. Den banebrytende avgjørelsen ble tatt på grunnlag av en større pilotstudie koordinert av WHO i Ghana, Kenya og Malawi, hvor over 800 000 barn ble vaksinert fra 2019 til våren 2021 (1). Malariavaksinen (RTS,S/AS01) virker mot falciparummalaria, den mest alvorlige malariaparasitten. Fullvaksinering krever fire doser. Første dose skal gis når...

28.04.2022: Vaksinasjon er grunnleggande for å stagge covid-19-pandemien og forhindre sjukehusinnleggingar og død. Noreg sikra tilgang til vaksinar gjennom samarbeidsavtaler med EU og EØS og starta opp vaksinering ved årsskiftet 2020/2021. Tilgangen til vaksinar var i starten avgrensa og prioritert til eldre, medisinske risikogrupper og helsepersonell, og sidan kommunar og bydelar som hadde hatt vedvarande høg smitte. Frå juli og august 2021 vart vaksinane tilbodne og tilrådde alle over 18 år, inkludert gravide. I Noreg er covid-19-vaksinasjon frivillig og gratis gjennom koronavaksinasjonsprogrammet (1)...

07.02.2022: Musestudier, og også humane studier, viser god effekt av peroral behandling mot flere typer koronavirus ved å hemme en virusspesifikk proteinase. Koronavirus, som SARS-CoV-1-, MERS-CoV- og SARS-CoV-2-virus, har forårsaket flere farlige epidemier de siste 20 årene. Selv om SARS-CoV-2-vaksiner er effektive mot covid-19, dør mange uvaksinerte og pasienter som responderer dårlig på vaksinen. Mest frykter man at det skal oppstå nye virusmutanter som vaksiner ikke virker på. Medikamenter som er godkjent mot andre sykdommer, kan tenkes å virke mot covid-19, særlig de som er virksomme mot viruskodete...

18.01.2022: Bruk av antigenhurtigtester for påvisning av SARS-CoV-2-virus kan gi falsk trygghet og økt smittespredning. I desember 2021 holdt Norge på å gå tom for antigenhurtigtester for SARS-CoV-2-virus, til tross for at norske helsemyndigheter hadde kjøpt inn mer enn ti millioner enheter. Ettersom bruk av hurtigtester kanskje kan avlaste behovet for mer inngripende smittevernsregimer, ble det raskt inngått kjøpsavtaler om 15 millioner hurtigtester og ytterligere 50 millioner tester med leveranse tidlig i 2022 (1). Testene er angitt å koste 30 kroner per stykk (2), og så langt er 2,25 milliarder kroner...

22.11.2021: Og alle vet at det er forskjell på folk. I 2019, bare måneder før pandemien brøt ut, kom WHO med rapporten A World at Risk (1). Den beskriver hvordan verden bør «forberede seg på det verste: en pandemi med et dødelig luftveispatogen». Beskrivelsen av hva som kan skje, og hva som står på spill, er så presis at det gjør vondt å lese. To år og 17 millioner dødsfall senere har vi svaret på hvor godt verden var forberedt. Dommen er knusende: Verden er ødelagt (2). «Everybody knows the deal is rotten», sang Leonard Cohen i 1988 (3). Pandemien har forsterket allerede eksisterende ulikhet, skriver WHO...

11.10.2021: Kroniske inflammatoriske leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ledd og/eller ryggsøyle. Sykdommene som inkluderes, er blant annet revmatoid artritt, psoriasisartritt og spondyloartritter. Både sykdommene i seg selv og behandlingen, som ofte innebærer immunsuppresjon, kan medføre økt risiko for infeksjoner (1–3). Etter utbruddet av covid-19 har vi ved revmatologiske avdelinger opplevd stor pågang både fra pasienter og helsepersonell med spørsmål om eventuell risiko forbundet med bruk av immunsupprimerende medikamenter og om...

03.09.2021: Klofazimin, som kan brukes mot lepra, har god virkning på cellulært opptak og reproduksjon av SARS-CoV-2-virus i flere testsystemer, spesielt sammen med remdesivir. Virus bruker våre cellers maskineri til å mangfoldiggjøre seg. Denne prosessen har flere steg som er mer eller mindre virusspesifikke. Dette gjelder bl.a. opptak av virus og frigjøring av virus fra infiserte celler. Disse stegene kan være mål for antivirale legemidler, slik som ved infeksjon med hiv og herpesvirus. Spesifikk medikamentell terapi av covid-19 finnes ikke, men remdesivir, som er et uspesifikt antiviralt middel, har...

02.09.2021: Multiorgan inflammatorisk syndrom er en sjelden immunmediert senreaksjon på infeksjon med SARS-CoV-2 hos barn og ungdom. Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk. Målet for behandlingen er å sikre adekvat sirkulasjon og hindre senkomplikasjoner ved å gi antiinflammatorisk behandling. Barn med covid-19 har som regel milde symptomer (1). Fra april 2020 har det imidlertid vært økende oppmerksomhet rundt en sjelden, men potensielt alvorlig multiorgan inflammatorisk tilstand som rammer barn og ungdom 2–6 uker etter gjennomgått infeksjon...