21.01.2019: Medfødte hjertefeil er definert som medfødte strukturelle forandringer i hjertet og/eller de store intratorakale karene med funksjonell eller potensielt funksjonell betydning (1). Hjertefeil er den vanligste medfødte misdannelsen og affiserer omtrent 1 av 100 levendefødte barn (2). De fleste medfødte hjertefeil har mindre klinisk betydning, men omtrent ¼ er alvorlige feil som krever tidlig identifisering og behandling (2, 3). Til tross for store fremskritt i diagnostikk og behandling, utgjør fremdeles medfødte hjertefeil en viktig årsak til sykdom og død i barnealder (3, 4). Mange alvorlige...

17.01.2019: En videoanalyse kaster nytt lys over patofysiologien ved akutt hjertestans i idrett. Blant ungdom som driver med regelmessig idrett, er plutselig hjertestans dessverre en ikke helt uvanlig årsak til dødsfall. I en nylig publisert studie var det 6,8 dødsfall per 100 000 idrettsutøvere, høyere enn for trafikkulykker, kreft og overdoser (1). Alexander Dale Oens død pga. koronarsykdom i 2012 og tidligere skiløper Ida Eides dødsfall under et mosjonsløp høsten 2018 er norske eksempler som skapte store medieoverskrifter . Årsaker til hjertestans hos idrettsutøvere er mangelfullt forstått. Det er...

17.01.2019: Infeksiøs endokarditt er en bakterie- eller soppinfeksjon som affiserer hjertets indre hinne (endokard) og hjerteklaffene (1). Medfødte hjertefeil affiserer omtrent 1 % av levendefødte barn og er i dag den viktigste risikofaktoren for endokarditt hos barn (2, 3). Forekomsten av endokarditt hos pasienter med hjertefeil har tidligere vært estimert til 15–140 ganger høyere enn hos befolkningen generelt (4), men det foreligger få populasjonsbaserte studier. Endokarditt er en sjelden, men alvorlig sykdom hos barn. Vi har nylig publisert nasjonale data som viste at 3 av 36 (8 %) barn med medfødt...

10.12.2018: Det ligger i tiden at hvert organ skal ha sin populærvitenskapelige bok med frodig tittel og en kunnskapsrik forfatter som med begeistring og innsikt skriver om sitt fag. Det krever mot å eksponere seg bredt faglig overfor en kritisk skare av kolleger (som ikke er målgruppen), og det er vanskelige avveininger når komplisert fag og fagspråk skal gjøres forståelig for legfolk. Nå er turen kommet til hjertet, og hele tre bøker kommer samtidig. Alle viser de fagets store fremskritt takket være god basal og klinisk forskning. De er skrevet klart, godt og med entusiasme, og rommer mye fakta. Alle...

20.11.2018: Behandling med statin reduserer ikke dødelighet hos friske eldre. Dokumentasjon for effekt av statinbehandling hos personer over 75 år uten hjerte- og karsykdom eller diabetes er svak. Norske retningslinjer anbefaler at slik behandling kun skal gis etter individuell vurdering. En retrospektiv kohortstudie som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, omfattet mer enn 46 000 personer over 74 år uten tegn til aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (1). Rundt 60 % var kvinner. Statinbehandling hadde ingen effekt på mortalitet eller forekomsten av hjerte- og karsykdom hos personer over 74 år uten type...

12.11.2018: Pasienter med venstresidig endokarditt som er stabile etter innledende behandling med intravenøs antibiotika, kan skifte til peroral antibiotika. Dette viser en dansk studie. Pasienter med infeksiøs endokarditt som rammer venstre hjertehalvdel, behandles vanligvis med intravenøs antibiotika i opptil seks uker. I en dansk multisenterstudie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, ble 400 pasienter med infeksiøs endokarditt randomisert til peroral eller intravenøs antibiotikabehandling etter å ha fått intravenøs antibiotikabehandling i minst ti dager (1). Gruppen som fikk...

01.11.2018: Det foreligger nå en oversikt over når laboratoriet umiddelbart bør varsle klinikeren om avvikende farmakologiske prøvesvar der pasientens helse og liv kan stå i fare. I enkelte tilfeller rekvireres analyser av legemidler eller andre kroppsfremmede stoffer, som metanol, hvor det viser seg at serumkonsentrasjonen hos pasienten er så avvikende at det er fare for liv og helse. I disse tilfellene bør laboratoriet så snart som mulig varsle behandlende lege per telefon. Disse grensene defineres som «varslingsgrenser». Stor variasjon mellom laboratorier og uttrykte ønsker fra enkeltpersoner i...

25.10.2018: Hadde tennis, squash eller badminton vært et medikament, burde leger forskrevet det til sine pasienter. Regelmessig fysisk aktivitet har positive effekter for folks helse (1). Studier peker i retning av at racketsport kan være assosiert med større mortalitetsreduserende effekter enn andre idretter (2, 3). Siden jeg er aktiv innen tennissporten, både som spiller og med lederverv, har jeg (uhildet) spurt meg selv om ikke racketsporter som tennis, squash og badminton kanskje er enda litt sunnere enn andre idretter? I en britisk kohortstudie som omfattet over 80 000 voksne, ble deltagerne spurt om...

12.10.2018: Myokardfibrose oppstår når hjertets fibroblaster produserer kollagenøst arrvev. Denne prosessen kan primært være reparerende, men får – over tid – ofte negative konsekvenser for pasienten i form av funksjonssvekkelse, sykelighet og dødelighet. Hjerte- og karsykdommer er fortsatt den dominerende dødsårsaken i den vestlige verden (1), og myokardfibrose oppstår i forløpet av mange hjertesykdommer. I denne oversiktsartikkelen presenteres først patofysiologi, klassifikasjon og metoder for påvisning av myokardfibrose. Deretter beskrives noen tilstander hvor myokardfibrose kan påvises, med særlig...

01.10.2018: Skifte av legemiddel på grunnlag av nye anbefalinger er ikke så enkelt som man skulle tro. Ofte går det mest ut over de eldste og skrøpeligste. Bruk av digitalispreparater har vært omtalt i Tidsskriftet ved flere anledninger de siste ti årene. Anbefalingene for terapeutiske serumkonsentrasjoner for digitoksin og digoksin ble endret i 2007 (1–3). Deretter ble det eneste registrerte digitoksinpreparatet i Norge avregistrert i desember 2011 (4). Digitoksin ble tatt av markedet på grunn av dårlig råvarekvalitet og derav produksjonsproblemer. Avregistreringen førte til at vel 20 000...

17.09.2018: Pasienter med alvorlig aortastenose har økt overlevelse, symptomlindring og bedret livskvalitet etter vellykket kirurgisk klaffeutskifting. I min avhandling undersøkte jeg overlevelse, symptomlindring og livskvalitet hos pasienter med alvorlig aortastenose henvist til Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet i perioden 2010–2013. I studien, som hadde prospektivt longitudinelt design, ble det undersøkt observasjonelle data for 351 pasienter henvist til operasjon og 91 pasienter henvist til konservativ medisinsk behandling. Det ble registrert kardiovaskulære hendelser som medførte...

03.09.2018: Ved bruk av avansert modellering kan pluripotente stamceller differensieres til hjertevev. Induserte pluripotente stamceller fra kardiomyocytter har lenge vært brukt til å differensiere hjertevev. Nå har forskere utviklet en forbedret cellemodell (1). For at hjertet skal kunne slå, utvikles det ultrastrukturer i hjertevevet postnatalt, der mitokondriene er plassert ved sarkomerer og kalsiumpumper for å øke ATP-diffusjon. Disse strukturene er viktig for transport av næring og metabolitter ved kontraksjon og for å optimalisere kraft og kalsiumkontroll. I studien ble celler hentet fra human donor...

21.08.2018: Alvorlige blødninger er de farligste bivirkningene ved bruk av direktevirkende perorale antikoagulantia. Dette viser bivirkningsmeldinger til regionale legemiddelinformasjonssentre. Siden introduksjonen av direktevirkende perorale antikoagulantia (DOAK) i 2012 har bruken stadig økt, og de nye medikamentene har nesten erstattet warfarin ved atrieflimmer og venøs tromboembolisme. Dette skyldes først og fremst at direktevirkende perorale antikoagulantia har raskt innsettende og stabil antikoagulasjonseffekt, at man ikke trenger å måle antikoagulasjonseffekten og at medikamentene har få...

26.06.2018: For mange er det et skrekkscenario med en slik melding over høyttaleren. Brått rives man ut av feriemodus og må melde seg til tjeneste. – Jeg har stor forståelse for at leger kan føle at en slik situasjon er ubehagelig. De har jo plikt til å hjelpe, men er i en ukjent situasjon, sier Marlene Sandberg, kabinsjef i Norwegian. Hun har på sin egen fridag bestemt seg for å hjelpe norske leger med et innblikk i hva som finnes av medisinsk utstyr i norske fly. Etter en real sikkerhetssjekk av mennesker, besøkskort og bil ruller vi ut til Norwegians egen hangar på Gardermoen, en av hovedbasene til det...

26.06.2018: En mann i 40-årene ble i løpet av få måneder innlagt gjentatte ganger med nye hjerneinfarkter og transitorisk iskemisk anfall (TIA). Utredningen identifiserte to tilstander som begge kan gi hjerneinfarkt. En tidligere frisk mann i 40-årene ble innlagt i lokalsykehus grunnet akutt innsettende dysartri og venstresidig sentral facialisparese, parese i arm og nedsatt sensibilitet. Symptomene hadde startet da han satt på toalettet. Allerede i akuttmottaket var det spontan bedring av krafttapet i armen. Det var normale funn på CT caput med perfusjon og angiografi av pre- og intracerebrale kar. EKG...

26.06.2018: Alkoholkonsum over ca. 100 g per uke er skadelig. Å drikke mindre enn dette påvirker ikke levealderen. Det viser en ny studie. Høyt alkoholbruk er skadelig, men hvor mye kan man drikke før det har effekt på forventet levealder? I en studie som nylig er publisert i The Lancet, ble data fra snaut 600 000 personer fra 19 høyinntektsland fra 83 prospektive studier analysert (1). Alle personene var vurdert som friske ved oppstart av de respektive studiene. Det var en klar sammenheng mellom inntak av alkohol og mortalitet, men bare over et visst alkoholkonsum. Ved et alkoholkonsum på 1–100 g per uke...

12.06.2018: En mann, tidlig i 70-årene, oppsøkte legevakten med frostanfall og nedsatt allmenntilstand. Temperaturen ble målt til 40,6 °C, og blodprøvene viste CRP på 115 mg/l (< 5) og leukocytter på 12,9 . 10 8 (4,1–9,8 . 10 8). To døgn før fikk han utført en elektrokonvertering grunnet et atrieflimmeranfall som hadde debutert fem dager før den aktuelle hendelsen. Denne tilstanden var kjent, men pasienten hadde vært uten symptomer etter en radiofrekvensablasjon for to år siden. På grunn av klinisk mistanke om pneumoni ble det tatt røntgen thorax (se røntgenbildet) som viste en fortetning i høyre...

28.05.2018: Sigurd Nitter-Hauge, red. Hjertemedisin Rikshospitalet Veien vi gikk – slik jeg så det. 147 s, ill. Oslo: Eget forlag, 2017. ISBN Sigurd Nitter-Hauge var avdelingssjef for Hjerteavdelingen ved Rikshospitalet til han ble pensjonist i 2003. Han har nå redigert en bok skrevet av og for avdelingens venner, med anekdoter og presentasjoner av avdelingens imponerende brede kardiologiske virksomhet – med hovedvekt på forskningen. Del I – En hjerteavdeling blir til – forteller historien helt fra den felles medisinske avdelingen fra Rikshospitalets begynnelse i 1826 og frem til Hjerteavdelingen i 2003...

08.05.2018: Thomas Boehmeke, Ralf Doliva Pocket atlas of echocardiography 225 s, tab, ill. Stuttgart: Thieme, 2017. Pris EUR 50 ISBN 978-3-13-241722-9 Pocket atlas of echocardiography er et lommeatlas hvor mer enn 400 bilder og 80 videoer introduserer leseren for ekkokardiografi. Målgruppen antas å være personer med liten erfaring med ekkokardiografi. Boken gir et godt innblikk i hvordan bildeopptakene gjøres, hvilke modaliteter man kan benytte, og de vanligste sykdomstilstandene hvor ekkokardiografi benyttes. Boken er bygd opp rundt bildene og inneholder lite tekst. De ulike projeksjonene gjennomgås på...

02.05.2018: En jente fikk diagnostisert epilepsi da hun var i tenårene. Hun ble anfallsfri etter behandling. Da hun var i 30-årene, fikk hun tilbakefall. Det skulle vise seg at revurdering av diagnosen ble avgjørende. En tenåringsjente hadde en episode der hun uten forvarsel plutselig fikk en generell tilstivning i kroppen, med påfølgende rykninger i alle ekstremiteter. Anfallet var ledsaget av munnfråde, bevissthetstap og påfølgende desorientering. Ved legevakten var det normale funn ved klinisk undersøkelse, og hun ble henvist til spesialist. Nevrolog ved poliklinikken vurderte tilfellet som et...

17.04.2018: Atrieflimmer er en vanlig tilstand, med en forekomst hos dem over 20 år på 3,2 % (1). Tilstanden er forbundet med økt morbiditet og mortalitet, og risikoen for hjerneslag er 4–5 ganger så høy ved atrieflimmer som ved sinusrytme (2). Nest etter hypertensjon er atrieflimmer den vanligste årsaken til hjerneslag og forårsaker 20–30 % av alle slag (3). Hjerneslag som skyldes atrieflimmer er forbundet med høy mortalitet og morbiditet (4). Ved atrieflimmer er det økt trombosetendens på grunn av stase og turbulens i atriene, endoteldysfunsjon og hyperkoagulabilitet, det vil si at alle kriteriene for...

19.03.2018: I en ny britisk observasjonsstudie fant man ingen sikker sammenheng mellom inntak av usunne matvarer og kardiovaskulær sykdom. Det britiske mattilsynet har utviklet en modell for matvarers sunnhetsprofil. En gruppe britiske forskere ønsket å kartlegge om matvarer merket med «mindre sunn» (less healthy) ga økt risiko for kardiovaskulær sykdom. De koblet sammen data om kostholdet til over 25 000 briter i perioden 1993–97 og sykehuskontakter og død som følge av kardiovaskulær sykdom frem til 2015. Etter justering for konfunderende faktorer var det ingen signifikant sammenheng mellom inntak av...

05.03.2018: Flertallet av norske koronarpasienter endrer ikke livsstil og når ikke behandlingsmålene for kolesterol og blodtrykk etter utskrivning fra sykehus. Koronar hjertesykdom er den viktigste årsaken til død i verden, og over 13 000 pasienter diagnostiseres årlig med akutt hjerteinfarkt i Norge (1). Selv om dødeligheten av hjerteinfarkt er betydelig redusert de senere årene, viser tall fra Sverige at én av fem infarktpasienter får en ny kardiovaskulær hendelse i løpet av det første året (2). Nedgangen i residivinfarkter i perioden 1994–2009 i Norge er hovedsakelig observert hos pasienter over 65 år...

05.03.2018: Forekomsten av diabetes i Norge er estimert til 4,7 % (1). Man regner med at over 60 % av alle med type 2-diabetes utvikler kardiovaskulær sykdom, og slik sykdom er viktigste dødsårsak hos personer med diabetes (2–5). I 2013 ble kjent diabetesdiagnose registrert ved hele 19 % av alle hjerteinfarkter i Norge (6). Type 2-diabetes kan være asymptomatisk hos voksne, og i om lag halvparten av tilfellene er sykdommen ikke diagnostisert (7). Personer med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse kan derfor gå ubehandlet i flere år, med betydelig risiko for å utvikle komplikasjoner. Både ikke-erkjent...

05.03.2018: Perkutan koronar intervensjonsbehandling gir ingen tilleggsgevinst ved optimalisert medikamentell behandling av stabil angina, ifølge en ny studie. I en studie, som nylig ble publisert i The Lancet, ble rundt 200 pasienter med stabil angina pectoris og minst 70 % stenose i ett koronarkar fulgt opp av kardiolog med 1–3 konsultasjoner i løpet av seks uker, der den medikamentelle behandlingen ble optimalisert (1). Pasientene ble så randomisert til enten perkutan koronar intervensjonsbehandling (PCI) med innsettelse av stent eller til narrebehandling uten innsetting av stent. Pasientenes fysiske...

05.03.2018: Vi kan fortsatt gjøre en bedre innsats for å forebygge koronarsykdom hos pasienter med diabetes. Sammenhengen mellom diabetes, nedsatt glukosetoleranse og kardiovaskulær sykdom er godt dokumentert, og felles europeiske retningslinjer for forebygging av diabetes hos pasienter med koronarsykdom er utarbeidet i samarbeid mellom kardiologer og diabetesspesialister (1). Utvikling av type 2-diabetes skjer vanligvis over flere år og begynner med nedsatt glukosetoleranse, insulinresistens og hyperinsulinemi. Dette bidrar til utvikling av makrovaskulær karsykdom i form av aterosklerose og påvirket...

19.02.2018: Sarkoidose kjennetegnes av granulomatøs betennelse i ett eller flere organer, blant annet hjertet. Kardial sarkoidose har uspesifikke symptomer, og diagnosen stilles derfor ofte sent. Tilstanden er assosiert med kardiomyopati og arytmi og kan være fatal. Sarkoidose er en immunmediert systemsykdom av ukjent etiologi som kjennetegnes av granulomatøs betennelse i ett eller flere organer (1). Organdysfunksjon kan oppstå som følge av granulomdanning og/eller ledsagende fibrose (1). Sykdommen rammer oftest lungene, men tilnærmet alle organer kan affiseres, og nær halvparten av pasientene har...

19.02.2018: Pasienter med mekanisk klaffeprotese lever lenger enn dem med biologisk klaffeprotese, viser en ny studie fra USA. Hjerteklaffer som lekker eller er trange, må noen ganger byttes ut. Valget står mellom en mekanisk eller en biologisk klaffeprotese. I en registerstudie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, undersøkte man langtidsoverlevelse hos om lag 25 000 pasienter som hadde fått byttet ut sin aortaklaff eller mitralklaff i perioden 1996–2013 (1). Mekanisk klaffeprotese hadde lavest dødelighet i de fleste aldersgruppene. Hos de eldste pasientene var det ingen forskjell...

13.02.2018: Hjertestans hos toppidrettsutøvere skyldes sjelden påvisbare hjertefeil. En registerstudie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, omhandler hjertestans hos kanadiske idrettsutøvere som deltok i organisert konkurranseidrett i årene 2009–14 (1). Det ble registrert 0,76 tilfeller av hjertestans per 100 000 idrettsutøvere per år. Påvisbar strukturell hjertefeil var årsak til hjertestans i kun få av tilfellene. Litt under halvparten av dem som fikk hjertestans overlevde. – Denne studien viser at strukturell hjertefeil sjelden er årsak til hjertestans hos idrettsutøvere, sier...

08.01.2018: En rekke genetiske skjelettmuskeldystrofier er assosiert med kardiomyopati med hjertesviktutvikling og risiko for plutselig død. Grad av kardial affeksjon er ikke nødvendigvis relatert til grad av skjelettmuskelaffeksjon, og plutselig hjertedød kan være første tegn på kardiomyopati. For å iverksette behandling og forebyggende tiltak mot livstruende kardiale hendelser er det nødvendig med økt oppmerksomhet blant allmennleger og spesialister. Kardiomyopati er en vanlig, men etter vår erfaring av og til oversett tilstand ved arvelige skjelettmuskeldystrofier. Vi ønsker å gi en oversikt over...