09.10.2008: Fra det ble innført hjerteovervåkingsenheter i 1960-årene, har det skjedd store forbedringer i behandlingen av akutt myokardinfarkt. Systemisk trombolytisk behandling av akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon ble vanlig i 1990-årene og ga redusert sykelighet og dødelighet (1). Reperfusjonsbehandlingen minsket også forekomsten av arytmier, særlig av atrieflimmer (2). I de siste årene er primær perkutan koronar intervensjon (PCI) med kateterbasert åpning av lukket koronararterie (3) blitt standardbehandling ved akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon. Denne behandlingen gir redusert risiko for død...

11.09.2008: Stamcellebehandling ved hjerteinfarkt gir ingen tilleggseffekt av klinisk betydning og kan foreløpig ikke anbefales som standardbehandling. Moderne behandling av akutt hjerteinfarkt reduserer skaden på hjertet og fører til bedret overlevelse. Likevel utvikler mange pasienter hjertesvikt. Ketil Lunde og kolleger ved Avdeling for kardiologi, Rikshospitalet, har undersøkt om behandling med pasientens egne beinmargsceller (stamceller) bedrer hjertefunksjon etter akutt hjerteinfarkt. I en randomisert klinisk studie fikk alle de 100 pasientene standardbehandling, og 50 fikk i tillegg injisert...

11.09.2008: Det har ingen hensikt å gi vasopressin i tillegg til adrenalin ved hjertestans. Det viser en fransk studie. Adrenalin benyttes tradisjonelt som vasopressor ved hjertestans hvis pasienten ikke responderer på enkle tiltak som ventilasjon, kompresjon og defibrillering. Vasopressin har i noen dyreforsøk og kliniske subgruppeanalyser vist lovende tilleggseffekt. I en randomisert multisenterstudie ble adrenalin med eller uten tillegg av vasopressin undersøkt hos 2 800 pasienter over en toårsperiode (1). Utfallet var likt i begge grupper, der 20,7 % av pasientene som fikk adrenalin (1 mg) og...

14.08.2008: Diskusjonen om helseforholdene i Afrika sør for Sahara domineres av hiv, tuberkulose og malaria. Hjerte- og karsykdommer får mye mindre oppmerksomhet, og mange er nok ikke klar over hvilket problem disse sykdommene utgjør. I Afrika rammes unge pasienter i like stor grad som eldre av hjerte- og karsykdom, og sykdomsbildet er veldig forskjellig fra det man ser i den vestlige verden. Det er store utfordringer knyttet til diagnostikk, behandling og oppfølging av hjertesykdommer i disse landene, der helsetjenesten er svært dårlig utbygd. Jeg har de siste to årene arbeidet ved Princess Marina...

14.08.2008: Bruk av det rytmestabiliserende midlet dronedaron kan forverre en alvorlig hjertesvikt. Det viser en randomisert studie der norske leger står sentralt. Amiodaron er brukt i behandlingen av mange typer arytmier bl.a. ved atrieflimmer, men har betydelige og alvorlige bivirkninger. Det beslektede midlet dronedaron, ennå ikke på markedet i Norge, inneholder ikke jod og har derfor ikke jodrelaterte bivirkninger som bl.a. thyreoideadysfunksjon. Fordi preparatet har elektrofysiologiske egenskaper som er svært lik amiodaronets, kan det ha potensiell verdi hos pasienter med arytmier og alvorlig...

14.08.2008: Artikkelen er skrevet av forskere fra København, Århus, Glasgow, Marseille, Maastricht og Oslo. Studien ble planlagt i 2001, da studiegruppen hadde fått tilbud fra Sanofi om å delta i en mulig multisenterstudie for å vurdere indikasjoner for dronedaron. Preparatet ble testet på pasienter med hjertesvikt for å finne ut om det kunne ha en gunstig effekt på død av arytmi og på livslengde. Studien startet 12.6. 2002 og ble stoppet 16.1. 2003. Etter anmodning fra legemiddelfirmaet gikk styringskomiteen med på å vente i to år med å publisere data siden preparatet ikke var på markedet...

14.08.2008: Polyfarmasi er hverdagen for dagens hjertesviktpasienter. Mange legemidler som er aktuelle ved hjertesvikt, blir metabolisert via cytokrom P-450 (CYP)-enzymer. Dette er en gruppe enzymer der genetisk polymorfisme kan lede til store individuelle forskjeller i omsetningsevne. En 60 år gammel mann født i Kashmir ble lagt inn på Ullevål universitetssykehus med et akutt fremreveggs hjerteinfarkt (STEMI). Fra tidligere hadde han kjent diabetes type 2 og hyperkolesterolemi. Tid fra symptomer til koronar angiografi var ca. 150 minutter. Det ble påvist okkludert proksimal venstre kransåre (LAD) som ble...

14.08.2008: Denne kasuistikken illustrerer på en fortreffelig måte hvordan genetiske varianter i enzymer som metaboliserer legemidler, kan føre både til bivirkninger og til manglende legemiddeleffekt, med potensielt alvorlige konsekvenser. Selv om genotyping for å forutsi legemiddelrespons ikke er blitt den suksessen som mange trodde for 10 – 15 år siden, viser kasuistikken at genotyping noen ganger kan forklare og løse vanskelige kliniske problemstillinger. Ziaullah Kamal og medarbeideres artikkel er også et viktig bidrag i debatten om hvorvidt det for noen legemidler vil være formålstjenlig å ta i bruk...

12.06.2008: Rødvin reduserer fibrinogenmengden i blodet og gjør blodplasmaet mindre viskøst. Dette kan forklare hvorfor et moderat rødvinskonsum ser ut til å gi lavere risiko for hjerte- og karsykdom. Fibrinogen er nødvendig for at blodet skal koagulere, men et høyt fibrinogeninnhold i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Et moderat inntak av rødvin ser ut til å redusere denne risikoen. Torstein Jensen ved Hematologisk forskningslaboratorium, Ullevål universitetssykehus, har funnet en mulig forklaring. – Vi studerte fibrinogennivå og plasmaviskositet hos 92 friske ikke-røykere over...

12.06.2008: Å utplassere defibrillator hjemme hos infarktpasienter hadde ingen effekt på totaldødeligheten. Amerikanske forskere har undersøkt hvorvidt utplassering av defibrillator hjemme hos risikopasienter vil kunne gi redusert dødelighet (1). Av en gruppe på 7 000 personer som alle hadde gjennomgått fremreveggsinfarkt og som ikke var kandidater for implantering av defibrillator, ble halvparten randomisert til å få utplassert defibrillator i hjemmet. I løpet av en median oppfølgingstid på 37 måneder døde 450. Bare 36 % av dødsfallene ble vurdert til å skyldes mulig defibrillerbar rytmeforstyrrelse. 58...

29.05.2008: Bruk av det antifibrinolytiske midlet aprotinin er forbundet med økt dødelighet ved koronarkirurgi. Aprotinin (Trasylol) er et antifibrinolytisk legemiddel som er tilgjengelig på registreringsfritak i Norge, men det er økende mistanke om at midlet gir bivirkninger hos pasienter som gjennomgår hjertekirurgiske inngrep. Nå har amerikanske forskere vurdert mer enn 10 000 bypassoperasjoner ved ett enkelt senter (1). På operasjonsdagen fikk 67 % av pasientene aminokapronsyre og 13 % aprotinin, mens resten ikke fikk antifibrinolytisk behandling. Justert dødelighet var 64 % høyere (95 % KI 50 – 78 %)...

15.05.2008: Akutt myokarditt er en betennelse i hjertets muskelvev, som oftest forårsaket av infeksjon. Utbredelsen kan variere fra fokal til generalisert med affeksjon av hele myokard i fulminante tilfeller (fig 1). Den kliniske presentasjonen er variabel og reflekterer til en stor grad omfanget av myokardial affeksjon. Akutt myokarditt har ofte et subklinisk og selvbegrensende forløp, men kan også debutere med hjertesvikt, dilatert kardiomyopati, livstruende arytmier eller plutselig død (1) –  (3). Den reelle insidensen av myokarditt er ukjent, ettersom diagnosen er vanskelig å stille og fordi det...

15.05.2008: Arteriosklerotisk karsykdom hos unge mennesker har de fleste leger erfaring med. I 2004 døde 900 mennesker i alderen 25 – 64 år av hjerte- og karsykdommer i Norge. Mange er uvitende om at blodtrykk, kolesterol- eller blodsukkernivå er for høyt. Det er behov for et bedre system for å fange opp dem med høy risiko. Slik som i trafikken trenger vi nå en nullvisjon for arteriosklerotisk karsykdom hos yngre. Plutselig og uventet død er ofte forårsaket av arteriosklerotisk karsykdom. I 2004 døde 665 personer i alderen 25 – 64 år av iskemisk hjertesykdom. 117 av disse var kvinner (tab 1) (1)...

03.04.2008: Sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet kan redusere betennelsesreaksjoner i åreveggen som disponerer for aterosklerose. Det er et av funnene som Anne Hjelstuen presenterer i sin avhandling Effect of diet, exercise and statin therapy on markers of atherosclerosis: A study in subjects with sedentary lifestyle and elevated cardiovascular risk. Avhandlingen er basert på to kliniske studier av personer med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Målet med studiene var å øke innsikten i mekanismene bak aterosklerose og effekten av forebyggende tiltak i ulike risikogrupper. En kombinasjon av sunnere...

03.04.2008: Det var en klar økning av akutt koronarsykdom under fotball-VM i 2006. Det viser en tysk studie. Under fotball-VM i Tyskland sommeren 2006 ble forekomsten av akutt hjerteinfarkt i München og omegn registrert og sammenliknet med måneden rett før og rett etter mesterskapet samt tre tilsvarende måneder i 2003 og 2005 (1). Akutt koronarsykdom hos 4 279 pasienter ble vurdert, og på kampdager der Tyskland spilte, var forekomsten 2,7 ganger høyere enn i kontrollperiodene. Økningen var høysignifikant for begge kjønn, men klart høyest blant menn (RR 3,3 mot 1,8). Da Tyskland spilte, var insidensen...

28.02.2008: Pasienter som innlegges ute av stand til å redegjøre for egen sykehistorie og uten medfølgende innleggelsesskriv fra lege eller andre er ikke en uvanlig foreteelse ved medisinske avdelinger. Dette stiller store krav til undersøkelse og klinisk skjønn hos legen som undersøker pasienten i sykehusets akuttmottak. En 56 år gammel, uføretrygdet mann uten tidligere journal ved vårt sykehus ble innlagt med uklar sykehistorie og uten opplysninger fra lege eller pårørende. Ved innkomst ga han uttrykk for at han alltid hadde vært frisk, og kunne ikke forklare hvorfor han var uføretrygdet. Han røykte...

14.02.2008: Acetylsalisylsyre og tienopyridinar (klopidogrel og tiklopidin) blir brukt for å hindre trombotiske komplikasjonar etter perkutan koronar intervensjon (PCI) med innlegging av intrakoronar stent. Stenttrombose er mest vanleg dei første vekene, men det er nyleg vist at stenttrombose kan oppstå fleire år etter innsetting av medikamentstent (1, 2). Sjølvseponering av antitrombotiske medikament, eller for tidleg seponering i samband med kirurgi, tannbehandling eller mistanke om medikamentintoleranse, er vanlege årsaker til utløysing av stenttrombose (1). Antikoagulasjon med warfarin åleine gjev...

31.01.2008: I årene 1977 – 87 fikk 1 104 pasienter ved Rikshospitalet erstattet aortaklaffen med en norsk hjerteventil. 25-årsresultatene bekrefter at ventilen er svært slitesterk. I 25 år har et team ved Rikshospitalet fulgt opp 1 104 pasienter som i perioden 1977 – 87 fikk operert inn en Medtronic-Hall-hjerteventil ved Rikshospitalet. Den mekaniske ventilen, som er laget av titan med lokk av karbon, ble utviklet av daværende professor Karl Victor Hall i samarbeid med den amerikanske ingeniøren Bob Kaster og den norske industrilederen og fysikeren Arne Vøien. Etter laboratorietesting og dyreforsøk ved...

31.01.2008: Artikkelen i Circulation er skrevet av tre norske forskere. Ved Hjerte-lunge-klinikken ved Rikshospitalet er det omfattende aktivitet, og man har et stort pasientmateriale innen hjertekirurgi og kardiologi. Artikkelen springer ut fra dette miljøet, der man gjennom flere år har samarbeidet over spesialitetsgrensene.

17.01.2008: Strålebehandling og kjemoterapi kan gi komplikasjoner mange år etter at kreftsykdommen er kurert. Vi beskriver en ung kvinne som ble henvist til utredning på grunn av brystsmerter 15 år etter at hun ble behandlet for Hodgkins sykdom. En kvinne på 34 år ble henvist til kardiologisk utredning på grunn av brystsmerter. Smertene artet seg som et retrosternalt press som typisk kom ved aktivitet og som bedret seg i hvile. Smertene ble lettere utløst ved aktivitet etter måltid. Hun hadde fått påvist Hodgkins sykdom i 1991 og ble da behandlet med cellegift og senere konsoliderende stråleterapi...

17.01.2008: Diabetikere hadde mer utbredt koronarsykdom og dårligere prognose enn ikke-diabetikere etter første gangs invasiv utredning og behandling. Ved Feiringklinikken ble 13 511 pasienter uten tidligere revaskulariserende behandling undersøkt med koronar angiografi i perioden mars 1999-desember 2005 (1). 1 475 var diabetikere. Overlevelse inntil 31.5. 2006 ble fastslått via folkeregisteret. Diabetikere hadde mer uttalte symptomer og mer alvorlig koronarsykdom på henvisningstidspunktet enn ikke-diabetikere. Mer enn 40 % hadde trekarssykdom. Univariat overlevelsesanalyse med Kaplan-Meier-estimat viste...

17.01.2008: Koronar bypasskirurgi er bedre enn perkutan koronar intervensjon til å lindre anginasmerter og fører samtidig til færre revaskulariseringer. Det viser en ny oversiktsartikkel. Studien omfattet 23 randomiserte, kliniske undersøkelser, der man hadde sammenliknet bypasskirurgi med perkutan koronar intervensjon (PCI). Det var omtrent 5 000 pasienter i begge grupper (1). Fem år etter intervensjonen var lindringsrater for anginasmerter høyere etter en bypassoperasjon (84 % mot 79 %). Gjentatte revaskulariseringer etter fem år var også hyppigere etter perkutan koronar intervensjon, enten det gjaldt...

17.01.2008: Anders Hovland og medarbeidere omtaler en ung kvinne på 34 år som fikk påvist alvorlig koronarsykdom 15 år etter kurativ kjemoterapi og stråleterapi for Hodgkins lymfom. Overlevelsen ved Hodgkins lymfom har bedret seg dramatisk i løpet av de siste 20 – 30 årene. Ved tidlige stadier av sykdommen var det før vanlig å benytte tradisjonelt kappefelt som involverte bestråling mot alle lymfeknutestasjoner over diafragma. Hjertet var som regel inkludert og doser på 40 Gy eller mer ble benyttet. Forbedret prognose som følge av slik behandling viste seg dessverre å være ledsaget av langtidsbivirkninger...

17.01.2008: Hjerte- og karsykdom er fortsatt den hyppigste dødsårsak for kvinner i Norge, til tross for betydelig nedgang i hjerte- og kardødeligheten. Flere kvinner dør av hjerte- og karsykdom enn av alle kreftformer til sammen (1). Koronarsykdom er den vanligste formen for hjerte- og karsykdom, fulgt av hjerneslag. Kvinner rammes av koronarsykdom 10 – 15 år senere enn menn, først og fremst fra 60-års alder og oppover, og insidensen øker med alderen. Dødeligheten av koronarsykdom øker også med alder, slik at de fleste kvinner som dør av koronarsykdom, er over 75 år (1). Selv om insidensen og dødeligheten...

03.01.2008: Dødelighetsratene for hjerte- og karsykdommer (ramme 1) er mer enn halvert i Norge og andre skandinaviske land siden 1970 (1, 2). Dette kan skyldes en rekke faktorer som samlet sett kan ha bidratt til endringer ved at færre rammes (forebyggingseffekt) eller at færre dør (behandlingseffekt) (2). I Norge har vi imidlertid mangelfull kunnskap om sykeligheten av hjerte- og karsykdom (3, 4). Norge er det eneste landet i Norden som hittil ikke har registrert diagnoser fra sykehusopphold i nasjonale pasientregistre med personidentifikasjon. Dette er en alvorlig hindring for etiologisk forskning og...

03.01.2008: Wahba og medarbeidere minner oss i denne artikkelen på viktigheten av nøyaktig klinisk undersøkelse. En målrettet klinisk undersøkelse sparer tid og sikrer rask og riktig behandling. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Forfatterne presenterer en pasient med en alvorlig og vanskelig tilstand, nemlig ventrikkelseptumruptur oppstått etter et infarkt, og viser hvilke behandlingsmessige utfordringer en kirurgisk tilnærming har. Den kirurgiske behandlingen er teknisk vanskelig. Disse pasientene, ofte med store infarkter, er i akuttfasen ikke godt rustet til å gjennomgå større kirurgi...

03.01.2008: Gode kliniske rutiner er avgjørende for tidlig diagnostisering av sjeldne komplikasjoner ved akutt hjertesykdom. En nyoppstått bilyd etter et akutt hjerteinfarkt er et alvorlig funn, og sykehistorien illustrerer at en enkel undersøkelse som auskultasjon alltid skal gjøres ved akutt hjerteinfarkt. En 76 år gammel tidligere frisk mann ble innlagt i lokalsykehuset med et akutt fremreveggsinfarkt. Kvelden før innleggelsen hadde han moderate smerter midt i brystet som gikk over av seg selv. Innleggelsesdagen fikk pasienten på nytt kraftige brystsmerter, ble kaldsvett og uvel etter at han hadde...

03.01.2008: Blant pasienter med brystsmerter og panikklidelse hadde kun 18 % fått farmakologisk behandling og ingen kognitiv terapi i løpet av ni år. Christine Bringager fulgte opp 199 pasienter som var henvist til hjertemedisinsk poliklinikk for utredning av brystsmerter. Hun undersøkte forløp av panikklidelse blant disse og sammenhengen mellom panikklidelse og prognose. Ved første undersøkelse hadde 16 % koronar hjertesykdom og 38 % panikklidelse. Etter ett år hadde 78 % fortsatt brystsmerter, og for 57 % vedvarte smertene etter ni år. Av pasientene med panikklidelse hadde 75 % fortsatt lidelsen etter...

13.12.2007: Forskere fra 21 land har undersøkt effekten av statiner hos pasienter med hjertesvikt. Nordmenn har spilt en nøkkelrolle i studien. Studien omfattet 5 011 pasienter over 60 år med symptomatisk hjertesvikt forårsaket av koronarsykdom. Halvparten ble randomisert til rosuvastatin 10 mg daglig, de øvrige til en identisk utseende placebotablett. Gjennomsnittlig oppfølgingstid var 33 måneder. De to pasientgruppene var i utgangspunktet helt like – med gjennomsnittsalder 72 år og et LDL-kolesterolnivå på 3,5 mmol/l. Alle pasientene fikk optimal hjertesviktbehandling. Etter tre måneder sank LDL-nivået...

13.12.2007: Pasientene i CORONA-studien ble rekruttert fra 371 sykehus i 21 land i Europa og Sør-Afrika. Styringskomiteen for studien var bredt sammensatt, med representanter for alle deltakernasjonene. Den omfattet klinikere med spesiell interesse for hjertesvikt, epidemiologer og statistikere. Professor emeritus John Kjekshus (f. 1936) var leder for styringsgruppen, overlege Lars Gullestad (f. 1951) var vitenskapelig ansvarlig for de norske sentrene. Begge er tilknyttet Hjerteavdelingen ved Rikshospitalet.