11.06.2009: I nær fremtid vil samfunnet og helsevesenet stå overfor store utfordringer når det gjelder å yte hjelp til stadig nye pasientgrupper der man på grunn av hurtig utvikling innen genteknologi kan bestemme genetisk overført sykdomsrisiko. Pasienter med medfødt lang QT-syndrom og deres familier er en gruppe hvor gentesting allerede har betydning for så vel diagnostikk som for forebygging og behandling. I Norge har vi siden 2001 hatt et tilbud om genetisk veiledning og medisinsk-genetisk utredning til disse pasientene og deres familier. Veiledning og oppfølging av pasienter med lang QT-syndrom...

28.05.2009: Manglende modning av venstre ventrikkel er rapportert å forekomme hos mindre enn 1 % av pasientene i forskjellige ekkokardiografiske materialer og kan foreligge som familiær disposisjon. Tilstanden er ganske nylig beskrevet som en årsak til dysfunksjon av venstre ventrikkel (1) –  (6) og skyldes feil i den endomyokardiale embryogenesen (1). Den kan både hos barn og voksne medføre hjertesvikt, systemiske embolier og/eller ventrikulære arytmier (1, 2, 7) –  (9). Diagnosen stilles ved todimensjonal ekkokardiografi eller MR av hjertet (5, 7, 9) –  (12). Typisk påvises venstre ventrikkels myokard...

14.05.2009: Hvilepulsen er en uavhengig prediktor for hjerteinfarkt og koronar død, men ikke for slag. For menn er det en tydelig sammenheng mellom hvilepuls og koronare hendelser, mens det ikke foreligger studier som viser dette like klart når det gjelder kvinner. Nå har amerikanske forskere undersøkt om hvilepulsen er en uavhengig prediktor for kardiovaskulær risiko også hos kvinner (1). 129 000 postmenopausale kvinner over 50 år ble fulgt i gjennomsnittlig 7,8 år (SD 1,6). 2 281 fikk hjerteinfarkt eller døde av koronarsykdom. Høy hvilepuls var assosiert med koronare hendelser etter justering for...

14.05.2009: Biopsi av hjertemuskelen kan bidra til sikrere diagnostikk av arytmogen høyre ventrikkel-kardiomyopati. Arytmogen høyre ventrikkel-kardiomyopati (ARVC) kan forårsake plutselig hjertedød i ung alder. På grunn av defekter i desmosomale proteiner brytes hjertemuskulaturen ned og erstattes med fett- og bindevev. Sykdommen er dominant arvelig, men fordi penetransen er lav, er det ofte vanskelig å stille diagnosen før pasienten har klare symptomer. Desmosomale proteiner – proteiner som binder myokardcellene sammen – antas å ha en betydning ved patogenesen. Resultatene fra en ny studie viser at dette...

30.04.2009: Akuttbehandling av hjerteinfarkt kan gi myokardskade. En ny studie antyder beskyttende effekt med kunstige fibrinfragmenter. Ved myokardinfarkt ønsker man å reetablere blodtilførselen til myokard hurtigst mulig. Paradoksalt nok kan slik akutt revaskularisering også medføre myokardskade, såkalt reperfusjonsskade. Å forhindre reperfusjonsskade i hjertet har vært et prioritert forskningsområde i 20 år, med mange lovende substanser i dyreforsøk, men det har vært vanskelig å påvise beskyttende effekter hos pasienter. Kunstige fibrinfragmenter, såkalte FX06, har vært utprøvd i forskjellige...

30.04.2009: Artikkelen er skrevet av en internasjonal forskergruppe med 14 forskere fra sju land. Gruppen ledes av Dan Atar, som er professor i kardiologi og avdelingsleder ved Hjerteavdelingen, Oslo universitetssykehus Aker. Atar har i nærmere 15 år interessert seg forskningsmessig for fenomenet reperfusjonsskade, først i dyremodeller av myokardial «stunning», og senere med økt vekt på translasjonsforskning. Ordforklaringer Akutt myokardinfarkt oppstår når en akutt trombotisk okklusjon av en koronararterie inntrer. Den optimale behandlingen sikter mot umiddelbart å gjenopprette blodtilførselen til...

30.04.2009: Nyere antipsykotika gir økt risiko for plutselig død som følge av hjertestans. Risikoen er doseavhengig, og omtrent den samme som ved de eldre medikamentene. Den nye generasjonen antipsykotiske legemidler øker i bruk. Disse skal være forbundet med færre bivirkninger enn de eldre. En retrospektiv kohortstudie viser imidlertid at risikoen for plutselig hjertedød er den samme ved nyere medikamenter som ved de tradisjonelle (1). Forskerne sammenliknet nesten 45 000 brukere av nyere antipsykotika med like mange pasienter som hadde fått de eldre, og nesten 200 000 kontrollpersoner. Risikoen for...

12.03.2009: Angiografisk påvist koronarsykdom er mindre utbredt hos kvinner og langtidsoverlevelsen er bedre enn hos menn. Det viser en ny norsk studie. Ved Feiringklinikken ble 18 767 pasienter utredet for koronarsykdom i perioden mars 1999 – 2006. Overlevelse frem til mai 2007 ble fastslått ved opplysninger fra Folkeregisteret. Målsettingen med studiet var å sammenlikne utbredelsen av koronarsykdom og den videre overlevelse etter første gangs invasiv undersøkelse hos kvinner og menn. Studien omfattet 18 767 pasienter, hvorav en tredel kvinner. Univariate analyser viste at kvinnene var litt eldre (64,8...

26.02.2009: Hjerteinfarktpasienter opplever sin egen helsetilstand som redusert også 2 – 3 år etter infarktet. En studie gjort blant 754 hjerteinfarktpasienter 2 – 3 år etter infarktet, viser at både kvinnelige og mannlige pasienter opplever svekket helse i forhold til jevnaldrende i den generelle befolkningen. Den opplevde reduksjonen var like stor hos begge kjønn. Det var først og fremst mål rettet mot fysisk helse pasientene opplevde som svekket, mens egenopplevd mental helse i mindre grad var påvirket, ifølge Kjell Ingar Pettersen. Hvert år innlegges tusenvis av pasienter i norske sykehus med akutt...

26.02.2009: Omega-3-fettsyrene DHA og EPA reduserer hjertedød, men effekt på arytmi eller totaldødelighet kan ikke påvises. Det har lenge vært antatt at fiskeolje kan redusere risiko for hjertedød. Imidlertid har systematiske oversikter ikke vist entydige resultater, og nylige studier har ikke vært inkludert. Den optimale sammensetningen av omega-3-fettsyrer, som dokosaheksaensyre (DHA) og eikosapentaensyre (EPA), for å forebygge hjerte- og karsykdom er heller ikke kjent. Nå har kanadiske forskere gått systematisk igjennom litteraturen for å undersøke effekter av fiskeolje på hjertedød og arytmier (1)...

12.02.2009: Radiofrekvensa blasjon av pasienter med takykardier ble klinisk tilgjengelig fra 1987 (1). Ved Haukeland universitetssykehus ble dette et behandlingstilbud fra 1991, og det har stadig økt i omfang. Hittil er mer enn 3 000 personer i alle aldersgrupper blitt behandlet. Den teknologiske utviklingen har gjort det mulig å tilby radiofrekvensablasjon til stadig nye pasientgrupper. Det har vært usikkerhet om hvorvidt barn og unge bør få slik behandling, blant annet på grunn av faren for komplikasjoner (2, 3). Hensikten med denne studien er å belyse våre behandlingsresultater for denne gruppen...

29.01.2009: Egen motivasjon er avgjørende for hvordan hjertepasienter greier å gjennomføre livsstilsendringer. Endringer i kosthold, mosjon og røykevaner er et viktig mål for rehabilitering av hjertepasienter. Det er ofte vanskelig å opprettholde endrede vaner over tid. Thomas Mildestvedt har sett på om forsterket oppfølging i rehabiliteringen kan gi en mer varig effekt. De 217 deltakerne fulgte et fire ukers rehabiliteringsopplegg ved Krokeidesenteret. Halvparten fikk forsterket oppfølging i form av to individuelle samtaler under selve rehabiliteringen, og telefonsamtaler seks og 24 måneder etter. – Alle...

29.01.2009: Karsinoid hjertesykdom er en komplikasjon til nevroendokrine svulster, særlig de som oppstår i tynntarmen. Pasienter med karsinoid hjertesykdom har ofte utbredte levermetastaser og samtidig det «karsinoide syndrom» forårsaket av tumorproduserte sirkulerende vasoaktive substanser som serotonin, takykiner og bradykiner (1). Karsinoid hjertesykdom oppstår hos 35 – 70 % av pasienter med karsinoid syndrom (2, 3), og er karakterisert av plakkliknende fibrotiske subendotellesjoner (1). Lesjonene fører til endokardial fortykkelse både i veggen og i klaffene, med retraksjon og fiksering av klaffene som...

29.01.2009: Utredning av tungpust er en vanlig, men av og til utfordrende problemstilling både i allmennpraksis og ved indremedisinske poliklinikker og avdelinger. Denne sykehistorien viser at utredningen kan være komplisert og at samarbeid mellom ulike spesialiteter er nyttig. En mann i 60-årene ble vurdert ved lungepoliklinikken på et lokalsykehus etter at han de siste to-tre måneder hadde hatt betydelig tungpust, både ved anstrengelse og i hvile. Grunnet tendens til ankelødemer hadde han brukt vanndrivende medisiner en tid forut for konsultasjonen. For øvrig brukte han ingen faste medisiner. Han var...

01.01.2009: Både hjertefeil og alvorlig lungesykdom hos nyfødte kan påvises ved screening med polysoksymetri. Det viser stor norsk studie. Kritiske hjertefeil overses ikke sjelden ved den kliniske rutinekontrollen av nyfødte. Barn sendes hjem med tilstanden udiagnostisert og blir senere innlagt med alvorlig hjertesvikt eller livstruende sirkulatorisk kollaps. Studier har vist at opptil en tredel av potensielt livstruende hjertefeil overses. I Norge kan dette dreie seg om omtrent ti barn per år. Ettersom mange av de kritiske hjertefeilene vil gi nedsatt arteriell oksygenmetning, vil en del av dem kunne...

01.01.2009: Artikkelen er skrevet av 14 norske barneleger. Initiativet til studien ble tatt av prosjektleder Alf Meberg i 2004. Da etablerte han et kontaktnett med klinisk aktive norske nyfødtmedisinere. Disse opprettet et screeningprogram ved barselavdelingen ved sine sykehus i henhold til protokoll for prosjektet. Barselpersonalet gjennomgikk nødvendig opplæring og sto for informasjonen til foreldrene og den praktiske testingen. Prosjektet ble gjennomført med stor entusiasme, og alle avdelingene som deltok, har trolig implementert pulsoksymetri som fast rutine. Ordforklaringer Pulsoksymetri: Et mål for...

01.01.2009: Hjertesviktpasienter med dyssynkronitet kan ha nytte av resynkroniseringsterapi i form av stimulering fra biventrikulær pacemaker. Resynkroniseringsterapi gjennomføres ved å plassere én elektrode i høyre atrium og én i høyre ventrikkel, der begge stimulerer endokard. Den tredje elektroden føres inn i koronar sinus over venstre ventrikkel og stimulerer venstre ventrikkels epikard til tidlig aktivering og dermed resynkronisering av septum samt venstre ventrikkels frie vegg. Resultatene av CARE-HF-studien (1, 2), med en oppfølgingstid på gjennomsnittlig 37,4 måneder, viser redusert risiko for...

18.12.2008: Langtidsoverlevelsen blant barn som er operert for medfødte hjertemisdannelser er dramatisk bedret siden tidlig i 1990-årene. Hvert år fødes det mer enn 500 barn med hjertemisdannelser i Norge. I sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo har barnelege Leif Torvald Eskedal studert overlevelse blant 1 753 barn operert ved Rikshospitalet i perioden 1990 – 2002, med en gjennomsnittlig oppfølgingstid på åtte år. Til forskjell fra de fleste andre land har Norge kontinuerlig overvåking av både kort- og langtidsoverlevelse. – Vi fant at blant barn operert for alvorlige hjertemisdannelser var...

18.12.2008: Langvarig og intensiv lipidsenkende behandling hadde ikke effekt på sykdomsforløpet hos pasienter med aortastenose. Mindre studier har vist lovende resultater med henblikk på redusert progrediering av aortastenose med statinbehandling, mens den første randomiserte studien ikke viste effekt av atorvastatin (1). I en ny randomisert, dobbeltblind klinisk studie har blant andre norske forskere fulgt opp 1 873 pasienter med mild til moderat aortastenose (2). De ble randomisert ved 173 sykehus og spesialistsentre i sju europeiske land i perioden 2003 – 04. Intervensjonen besto i simvastatin 40 mg +...

18.12.2008: Artikkelen er skrevet av 16 forskere, hvorav fem norske. SEAS-studien ble initiert av professor Terje R. Pedersen i 1997. Året etter ble protokollen for Simvastatin in Aortic Stenosis (SAS)-studien utarbeidet ved Aker universitetssykehus. Dette var en mindre studie med 196 pasienter som ble inkludert i 2001 – 02. Styringsgruppen besluttet deretter å legge til ezetimib som studiemedisin, samtidig som studien ble utvidet til å omfatte flere land, og sponsoren Merck og Schering-Plough tok da over den praktiske logistikken. Pasientene ble rekruttert fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Tyskland...

18.12.2008: Brugadas syndrom ble første gang beskrevet i 1992 og kjennetegnes ved atypisk høyre grenblokk med ST-elevasjon i de høyre prekordiale avledninger i elektrokardiogrammet (EKG), uten at det foreligger strukturell hjertesykdom (1). Til å begynne med ble det antatt å være en meget sjelden tilstand, men etter hvert har man oppdaget det i alle deler av verden, særlig synes forekomsten å være høy i Sørøst-Asia. Tilstanden oppfattes som en viktig årsak til plutselig hjertedød hos unge, åpenbart ellers friske individer (2). Det er derfor innlysende at det er av stor betydning at syndromet er kjent i...

04.12.2008: I en norsk referansepopulasjon angir 85 % plager fra muskel- og skjelettsystemet, 50 % plager fra nakke eller skulder og 20 % fra arm eller hånd siste år (1). Prevalensen for skuldersmerter er angitt fra 18 – 26 %. Den er noe lavere for nakke, albue og hånd (2). I en stor finsk studie av arbeidstakere i alderen 30 – 64 år hadde 12 % uspesifikke skuldersmerter, mens 2 % kvalifiserte for diagnosen kroniske subakromiale smerter etter klinisk undersøkelse (3). Ved klinisk undersøkelse av en blandet arbeidspopulasjon hadde 8 % subakromiale smerter og 2 % lateral epikondylalgi (4). Flere studier er...

20.11.2008: Mange pasienter med høyt blodtrykk bør ikke bare få medikamentell behandling som reduserer blodtrykket, men også behandling som blokkerer hormonenes virkemåte direkte på hjertemuskulaturen. – Ved riktig medikamentell behandling reduseres risikoen for blant annet hjerte- og karsykdom, sier Arne Strand. Strand og kolleger har gjort en oppfølgingsstudie over 20 år. 56 menn ble undersøkt i 1984 og igjen i 2004. I 2004 ble gruppen delt i tre: de med normalt blodtrykk, de med høyt blodtrykk og de som i løpet av oppfølgingsperioden utviklet høyt blodtrykk. – Vi har sett spesielt på den sistnevnte...

06.11.2008: Luftveisplager, spesielt tung pust og hoste, gir økt risiko for en for tidlig død av hjerte- og lungesykdommer. Luftveisplager, som piping i brystet, tung pust eller hoste kan være tegn på lunge- og luftveissykdom eller hjertesykdom. Anne Frostad har undersøkt om det er sammenheng mellom slike symptomer og dødelighet. Datagrunnlaget er befolkningsstudien i Oslo, som ble utført i juni 1972, hvor over 17 500 personer i alderen 15 – 70 år svarte på et spørreskjema. Halvparten oppga at de hadde luftveisplager. – Vi har undersøkt sammenhengen mellom luftveisplager og generell dødelighet, død på...

23.10.2008: Fiskeolje reduserer dødelighet og risiko for innleggelser av kardiovaskulære årsaker blant pasienter med symptomatisk hjertesvikt. Det viser en ny studie. Studien omfattet 7 000 pasienter med hjertesvikt i NYHA-klasse 2 – 4 (1). Pasientene var rekruttert fra 357 italienske sentre og var i gjennomsnitt 67 år gamle. Pasientene ble randomisert til enten placebo eller 1 g omega-3-flerumettede fettsyrer daglig. Etter om lag fire års oppfølging var mortaliteten lavere i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen (27 % mot 29 %; p = 0,04). Kardiovaskulær mortalitet eller innleggelser av...

23.10.2008: I 1998 definerte Verdens helseorganisasjon (WHO) begrepet metabolsk syndrom (2). Man estimerer prevalensen av metabolsk syndrom til å være 20 – 40 % blant befolkningen i verdens industrialiserte land (3, 4). Så mange som 80 % av personer med diabetes type 2 fyller kriteriene til metabolsk syndrom (5). WHOs definisjon av syndromet innebærer overvekt, forstyrrelse i glukosemetabolismen (type 2-diabetes, glukoseintoleranse eller nedsatt insulinsensitivitet), dyslipidemi og hypertensjon (2). Et problem med denne definisjonen er at den krever måling av insulinsensitivitet hos pasienter som ikke har...

09.10.2008: Fra det ble innført hjerteovervåkingsenheter i 1960-årene, har det skjedd store forbedringer i behandlingen av akutt myokardinfarkt. Systemisk trombolytisk behandling av akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon ble vanlig i 1990-årene og ga redusert sykelighet og dødelighet (1). Reperfusjonsbehandlingen minsket også forekomsten av arytmier, særlig av atrieflimmer (2). I de siste årene er primær perkutan koronar intervensjon (PCI) med kateterbasert åpning av lukket koronararterie (3) blitt standardbehandling ved akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon. Denne behandlingen gir redusert risiko for død...

09.10.2008: Tid fra hjertestans til første strømstøt er, ved siden av god hjerte-lunge-redning, av avgjørende betydning for å oppnå puls – og dermed for overlevelsen (1, 2). Tiden blir i mange tilfeller for lang, spesielt i strøk av landet der det er lang kjøretid for ambulanse og lege i vakt. Utplassering av halvautomatiske defibrillatorer ute i lokalsamfunn har vært anbefalt internasjonalt (3). Defibrillatorene kan betjenes av legfolk etter enkel opplæring. De kan utplasseres på steder der mange mennesker ferdes, blant annet flyplasser og togstasjoner (2, 4). Slik utplassering har funnet sted til tross...

09.10.2008: Referansemetoden for anatomisk diagnostikk av koronarsykdom er invasiv koronar angiografi, men undersøkelsen er ressurskrevende og utføres kun ved et fåtall større sykehus i Norge. Omkring 40 % av prosedyrene leder i dag til at man utelukker koronarsykdom eller til fortsatt råd om medisinsk behandling (personlig meddelelse, Per Mølstad, Feiringklinkken, 2006). Koronar CT-angiografi (CTA) er foreslått som et alternativ der det er symptomer, men moderat risiko for obstruktiv koronarsykdom (1). Metoden er ikke-invasiv, billigere og tilgjengelig også ved mindre sykehus. Erfaringer fra store...

09.10.2008: Invasiv koronar angiografi gir eit nøyaktig bilete av koronartreet og har lenge vore gullstandard for påvising og kvantitering av koronare stenosar. I 2005 blei det utført 28 031 invasive koronare angiografiar i Noreg (1). Undersøkinga blir gjort ved alle universitetssjukehusa og nokre få sentralsjukehus samt ved Feiringklinikken. Ved koronar angiografi er det ein liten, men ikkje uvesentleg risiko for alvorlege komplikasjonar, slik som bløding, karskade, cerebralt insult og hjarteinfarkt. I svært sjeldne tilfelle kan undersøkinga ende fatalt. Ny CT-teknologi har dei siste åra gitt høve til...